arbeid & næring

 politikk & samfunn

 byutvikling

 kunst & kultur

 hendelser

 skattkammeret

 Søk

 

   
En Sydpolsfarer i Dikkedokken.

Av Susanne Bonge
"Godbit fra samlingene". Bergens Tidende 29.10.1977.

bildet av barken Samson i Dikkedokken i april 1928Våren 1975 kjøpte Universitetsbiblioteket fotograffirmaet K.Knudsen& Co’s arkiv som strekker seg over en periode på 110 år. Dette har siden vært under bearbeidelse for å gjøre det verdifulle billedmaterialet tilgjengelig for publikum. Under gjennomgåelsen dukker det stadig opp nye ”perler”, og mange av bildene kan fortelle historie. Så også dette bildet av barken Samson i Dikkedokken i april 1928.
Denne tørrdokken ble grunnlagt ved Georgernes Verft i 1870, og fikk øyeblikkelig på godt gammelt bergensk navnet Dikkedokken etter
lederen, den kjente bergenske foregangsmannen Ananias Dekke.
Ifølge firmaets bestillingsprotokoll var oppdragsgiveren til bildet Byrd-ekspedisjonen, og dette vakte vår nysgjerrighet. Bergens Sjøfartsmuseum kunne opplyse at ishavsskuten ble bygget i Arendal i 1886 og fikk da navnet Bellsund. Senere het den Jacobsen, og på det tidspunkt et bildet ble tatt het den altså Samson, og var underveis fra Tromsø til New York og Sydpolen. I Richard E.Byrds egen bok fra Sydpolekspedisjonen forteller han at han under planleggingen rådspurte Roald Amundsen om hvilket skip han skulle bruke, og fikk det råd å kjøpe Samson som i lang tid hadde fungert som isbryter for selfangerne nord for Spitsbergen og som hadde vist seg å være glimrende i isen.
Gruppebilde ombord på barken SamsonByrd fulgte rådet, kjøpte skuten usett av eierne i Tromsø pr. telegram, og beordret den seilt til New York. Det ser derfor litt underlig ut at den, bare få måneder før ekspedisjonen skulle starte fra New York, lå i tørrdokk i Bergen. Grunnen var muligens at skuten ikke var så førsteklasses som Amundsen trodde, og at Byrd gjerne ville ha den grundig undersøkt før den ble seilt over Atlanteren. Han skriver i sin bok ikke noe om når skuten kom til New York, men han beklager seg over forskjellige mangler, som måtte utbedres. Det største aberet var at den hadde meget liten maskinkapasitet, og Byrd hadde ikke råd til å sette inn en ny maskin. Men ha skriver også at den var kjempemessig sterkt bygget, helt gjennom av solid tre. Skipssiden var 34 tommer tykk for å kunne motstå trykket fra isen, og kjølplankene var 41 tommer tykke. Den var det av ekspedisjonens skip som trengte lengst sørover. Ved siden av dette fartøyet brukte Byrd også tre andre: Eleanor Bolling (ex Chelsea), hvalbåten C.A.Larsenog Sir James Clark Ross, som var hans forsyningsskip.
bildet av barken Samson i Dikkedokken i april 1928Samson, som ble omdøpt til City of New York, ble admiral Byrds viktigste skip på denne ferden. Høsten 1928 dro han selv med den til Hvalbukta, hvor hovedbasen ble opprettet. I februar 1929 dro skuten nordover igjen, mens Byrd ble tilbake i Little America med 42 mann. Den kom av sted i siste liten, og holdt på å fryse fast i isen. I Januar 19130 dro den sørover igjen for å hente ekspedisjonen etter at Byrd hadde fløyet over Sydpolen. Denne gangen ble den møtt av den ene stormen etter den andre og hadde store vanskeligheter med å komme seg gjennom pakkisen. Det gikk heldigvis godt til slutt, og den fikk lykkelig og vel brakt ekspedisjonen ut av isødet.
Om City of New Yorks videre skjebne vet vi lite, bortsett fra at den ble eiet av den amerikanske stat, som solgte den i 1943.
Året 1928 er jo ikke så forferdelig langt tilbake, og det ville være morsomt å få vite om det ennå lever noen som var med og arbeidet med denne sydpolsfareren i Dikkedokken, og som kan fortelle om dette.

Flere bilder