Nordahl Grieg 1902-1943
Han tilhører legenden på et underlig vis; menneskekjær, stridende og ensom, varm
og stormende på samme tid – en vestlandsk vår! [...] Dessuten var han påfallende
av utseende: meget høy, noe slengete, med et usedvanlig varmt blikk i et edelt,
buet ansikt [...] Nordahl Grieg var pågående
heftig og øm, overbevisende, meget
talende og slagferdig. (Johan Borgen 1945)
En av de fagreste menn jeg har sett [...] en sjarm og en hjertelighet uten
sidestykke, en 'Gudernes yngling'! [...] Han skrev om Henrik Wergeland og var
selv en Wergeland.
Nordahl er udødelig for nasjonen! (Johan Falkberget 1962)
| 1902 | (Johan) Nordahl (Brun) Grieg blir født 1. november i Bergen |
| 1915 | Får trykt sitt første dikt i Bergens Tidende |
| 1920 1921 |
Reiser til sjøs som lettmatros i 8 månader Journalist i Tidens Tegn etter at broren Harald i Gyldendal hadde gått god for han |
| 1922 | Student ved Universitetet. Gjev ut diktsamlinga
Rundt Kap
det gode Haab Fottur frå Hamburg til Roma med Nils Lie. Skriv reisebrev i Tidens Tegn |
| 1923 | Skriv kriminalromanen Bergenstoget plyndret i natt! saman
med Nils Lie, under psevdonymet Jonathan Jerv. Første reise til Finnmark, med skip. Opphald i Oxford |
| 1924 | Gjev ut romanen Skibet gaar videre |
| 1924-25 | Journalist og teatermeldar i Oslo Aftenavis |
| 1925 | Gjev ut diktsamlinga Stene i strømmen Student i Oxford. Cand. philol. Engelsk hovudfag, geografi og historie bifag. Hovudoppgåva Rudyard Kipling and the British Empire, trykt i Edda 1927 |
| 1926 | Bur ca 1 år i Frankrike og Italia. På reise i Hellas. Reisebrev blir trykt i Oslo Aftenavis (kom i samla utgåve i 1952). |
| 1927 | Skriv skodespelet En ung mands kjærlighet, uroppført ved
DNS 28.10. Regi: Thomas Thomassen. Scenografi: Rahe Raheny. I Kina, som (borgerkrigs)korrespondent for tre aviser. Skriv essayet Kinesiske dage. Skriv skodespelet Barrabas, uroppført ved Nationaltheatret 26.10. Regi: Johanne Dybwad. Scenografi: Oliver Neerland. |
| 1929 | Gjev ut diksamlinga Norge i våre hjerter |
| 1930 | Omsett Joseph Conrads roman Taifun. Reiser til Island |
| 1931 | Skriv skodespelet Atlanterhavet, uroppført ved
Nationaltheatret 23.1.1932. Regi: Halfdan Christensen. Scenografi: O. Neerland. |
| 1932 | Skriv på komedien Fridtjof, som aldri blei heilt fullført
– etter råd frå Nils Lie og Odd Hølås som las utkastet. NG innrømmer: "Et
alvorlig stykke kan man stå inde for, men et stykke som man skal le av, og man
ikke ler av, det er døden." Martin Nag hevdar i 1978: "Fridtjof er et ufortjent
'glemt' skuespill; det bør snarest bli trykt og oppført." Gjev ut Digte i utvalg Gjev ut De unge døde – seks essay om like mange engelske lyrikarar: dei tre klassikarane Keats, Shelley og Lord Byron, og tre som døydde under andre verdskrig:Rupert Brooke, Charles Sorley og Wilfred Owen. Boka kan lesast som eit slags sjølvportrett. |
| 1933 | Fekk førespurnad om han ville bli instruktør, evt. teatersjef ved DNS. Sa nei. |
| 1933-34 | Opphald i Moskva for å studere teater, finansiert m.a. ved omsetjing av seks romanar av Jack London (noko han gjer munnleg medan ein sekretær skriv det ned på maskin). |
| 1935 | Skriv skodespelet Vår ære og vår makt, uroppført ved DNS 4. mai etter hard kamp med styret. Regi: Hans Jacob Nilsen. Scenografi: Per Schwab. Striden var god reklame og gav fulle hus: 60 framsyningar sett av over 30 000. |
| 1936 | Skriv skodespelet Men imorgen - , uroppført ved DNS 8. mai. Regi: Hans Jacob Nielsen. Scenografi: Per Schwab. |
| 1936-37 | Redaktør for tidsskriftet Veien frem |
| 1937 | Skriv skodespelet Nederlaget, uroppført ved
Nationaltheatret 25. mars. Regi: Agnes Mowinckel. Scenografi: Alexey Zaitzov. Reiser som korrespondent til (borgarkrigen i) Spania. Skriv essayet Spansk sommer |
| 1938 |
Planlegg å lage filmen Hoa om fuglelivet på Fugløy i
Nord-Troms, og ein film om Amalie Skrams Hellemyrsfolket. Vil òg skrive eit
drama om Kong Sverre. |
| 1939-40 |
Skriv Svaneskriket, eit skodespel om Wergeland. Hans
Jakob Stykket skulle setjast opp på Universitetsplassen av Hans Jakob Nilsen, og
publikum skulle plasserast på ein tribune over Carl Johans gate. Nils Lie:
"...noe av det løfterikeste jeg har lest." |
| 1940 |
NG tek aktivt del i motstanden mot den tyske invasjonen og
er med og smugler gullet i Norges Bank nordover. Dreg til England, utdannar seg
til offiser og er med som krigskorrespondent i fleire flytokt |
| 1940-41 | Skriv to filmmanus på engelsk: Greater Wars og Edvard Grieg. Funne att i 1989. Året etter blei Større kriger oppført på Nationaltheatret. |
| 1941-42 | Skriv dagbok, som er bevart, men upublisert |
| 1943 1945 |
Skoten ned over Berlin 2. desember. NG er ikkje redd for å
dø (snarare tvertimot), og ber innstendig Utanriksdepartementet om lov til å
fly: "Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly
på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin." Diktsamlinga Friheten blei utgjeven posthumt. |
"Da han fall ned med flyet over Berlin, fekk han realisisert seg sjølv til siste rest. ... Det fallande fly over Berlin, som ein brennande fakkel, ei sigersfane, eit symbol på menneskeåndi som sigrar og lyser gjenom myrkret. Hans sorti var hans største siger som altid vil lyse for oss." (Tore Ørjasæter 1962)
Bare to ganger før i vår nyere historie – hos Wergeland og hos Bjørnson – har vi sett en slik lykkelig forening av evnen til diktning og evnen til handling. (Sigurd Hoel 1944)
Jan Olav Gatland
Diverse om Nordahl Grieg: Bøker og
bilete
Materiale om Nordahl Grieg er utstilt ved
Det historisk-filosofiske
fakultetsbibliotek hausten 2002.
