Universitetsbiblioteket i Bergen

 

MØTE I UNIVERSITETSBIBLIOTEKETS STYRE 23.09. 2004

SAK S 26/2004

Arkivkode: 11

                                                                                                                   Sak nr.  03/11153/A

  

 

PLAN FOR VIDERE UTBYGGING AV LÆRINGSSENTRE VED UB 2004

1  Bakgrunn 

Universitetsbiblioteket har fått en egen tildeling til videre utbygging av læringssentre (LS) ved UB på 4 mill. kr. i 2004. Plan for videre utbygging av læringssentre ved UB på grunnlag av denne tildeling en ble behandlet på møte i UBs styre 03.06. 2004 (sak S 17/2004). 

I 2002 og 2003 fikk UB egne tildelinger på i alt 2,4 mill. kr. av midler til kvalitets­reformen for høyere utdanning til etablering av læringssentre. På grunnlag av disse tildelingene er det etablert læringssentre ved fakultetsbibliotekene for HF, Mat.-nat., Juridisk og Psykologisk. Nærmere opplysninger om bakgrunn for saken, disponering av midlene i 2003 mv. fins i saksforelegget til styremøtet 03.06.04, samt i rapportene fra prosjektet Læringssenter 2003, som fulgte som vedlegg til saksforelegget. 

Styret fattet på møtet 03.06.04 følgende vedtak: 

1.       Bibliotekdirektøren får fullmakt til å oppnevne en styringsgruppe og evt. prosjektgrupper for det videre arbeidet med læringssentre ved UB.

2.       Det avsettes i denne omgang 1,3 mill. kr. til etablering av læringssentre ved Det medisinske og Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek, og til felles elektroniske ressurser, inkl. referansehåndteringsverktøy, med følgende fordeling: 

3.       Det legges på neste styremøte 23.09. 2004 fram en plan for den videre utbyggingen av læringssentre ved UB på grunnlag bl.a. av de foreliggende rapportene fra prosjektet Læringssenter 2003, og forslag til disponering av den resterende delen av tildelingen til læringssentre ved UB i 2004 på 2,7 mill. kr.

 

2  Plan for videre utbygging av læringssentre 

Det er etablert ett felles læringssenterprosjekt Videre utbygging av læringssentre ved UB, som videreføring av det tidligere prosjektet Læringssenter 2003. Prosjektet ledes av en prosjektgruppe med følgende sammensetning:

Førstebibliotekar Maria-Carme Torras i Calvo, Det hist.-fil. fakultetsbibliotek, leder

Førstebibliotekar Susanne Mikki, Det matematisk-naturvitensk. fakultetsbibliotek

Avdelingsbibliotekar Randi Bolstad, Det medisinske fakultetsbibliotek

Avdelingsbibliotekar Anne-Grete Utkilen, Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek

Universitetsbibliotekar Therese Skagen, Det psykologiske fakultetsbibliotek

Hovedbibliotekar Jørn W. Ruud, Det juridiske fakultetsbibliotek

Førstekonsulent Erik Arnesen, IT-avdelingen

En studentrepresentant 

Prosjektgruppen har ansvar for å koordinere arbeidet med videre utbygging av læringssentre ved UB, og for å initiere og gjennomføre felles tiltak innen dette området. 

I tillegg er det etablert en styringsgruppe som prosjektgruppen rapporterer til, og som skal påse at prosjektet følges opp i samsvar med de foreliggende planer, og at de tildelte budsjettrammer overholdes. Styringsgruppen har følgende sammensetning: 

Bibliotekdirektør Kari Garnes, leder

Fakultetsbibliotekar Ane Landøy, Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek

Fakultetsbibliotekar Anne Sissel V. Tonning, Det psykologiske fakultetsbibliotek 

De foreliggende rapportene fra prosjektet Læringssenter 2003 gir sammen med de innkomne søknadene om LS-midler i 2004 etter bibliotekdirektørens vurdering et godt grunnlag for å utarbeide en plan for videre utbygging av læringssentre ved UB. Det er i denne forbindelse naturlig å ta utgangspunkt i konklusjonen (kap. 6) i Anne Sissel V. Tonnings rapport Universitetsbiblioteket som læringssenter, der det bl.a. heter: 

UB er kommet et godt stykke på vei i utviklingen til læringssenter. Mange prosjekter er startet opp og er allerede i utvikling. Man er nå i en fase hvor man på flere områder må vurdere hvordan man på best mulig måte kan formidle sine tjenester og tilbud for at disse skal bli integrert som ressurser i studentenes læring og undervisning. 

Ut fra gjennomgått litteratur og erfaringsbasert kunnskap, anbefales det at følgende faktorer må vektlegges og videreutvikles for at læringssentermodellen skal lykkes:

·         Det fysiske biblioteket må tilrettelegges slik at man kan tilby studentene individuelle arbeidsplasser, med og uten PC-er; gruppearbeidsplasser, med og uten PC-er; kursrom med PC-er, videoprosjektør osv., eller tilgang til et slikt rom; mulighet for oppkobling av medbrakte PC-er; produksjonsfasiliteter (skanner, kamera, CD/DVD, osv.) eller tilgang til slike

·         Det digitale biblioteket må fortsette utviklingen av påbegynte tilbud og tjenester, og man må fortsette å være aktiv i den videre utvikling av tjenester.

·         Veilederen i biblioteket må skoleres i grunnleggende praktisk-pedagogiske kunnskaper for å undervise i informasjonskompetanse. Arbeidet med kompetanseutvikling innenfor dette sentrale tema må utarbeides i en handlingsplan som må følges opp.

·         Samarbeidet med fagmiljøene må systematiseres, planlegges og følges opp. Dette er grunnlaget for at læringssenteret som pedagogisk ressurs skal bli en suksess.

·         Brukerundersøkelser må tas i bruk for å få signaler til forbedring og utvikling av læringssenteret og våre tjenester.

·         UB bør organisere funksjoner/kjerneområder i forhold til målgruppen studenter, for å kunne bruke kompetanse på tvers av fakultetsavdelinger. Dette er nødvendig med flere små avdelinger som skal betjene mange studenter. 

Nedenfor følger forslag til plan for det videre arbeidet og til mandat for prosjektgruppen. Forslaget tar utgangspunkt i disse punktene i rapporten Universitetsbiblioteket som læringssenter. Det andre punktet i konklusjonen er riktignok et mer generelt og overordnet punkt, som går ut over rammene for læringssentre, og som vil bli tatt hånd om i andre deler av UBs organisasjon. Dette vil derfor ikke inngå direkte i prosjektgruppens arbeidsoppgaver. De fleste aktuelle tiltakene innenfor dette området vil imidlertid også ha stor betydning for den videre utviklingen av læringssentrene. Det er derfor aktuelt å disponere en del læringssentermidler til slike mer overordnete formålene. Jf. pkt. 2.1.5 nedenfor. 

2.1    Hovedmomenter i plan for videre utbygging av læringssentre ved UB/ mandat for prosjektgruppen 

2.1.1    Videre utbygging av det fysiske læringssenter med arbeidsplasser, PC-er, mv. ved UBs avdelinger.

Det er nå særlig viktig å få etablert læringssentre ved de avdelingene som ennå ikke har fått slike. Dette gjelder Det medisinske, Det odontologiske og Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek. På styremøte ved UB 03.06.04 ble det bevilget 1 mill. kr. til etablering av læringssentre ved Det medisinske og Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek, og disse er nå i gang med etablere sine sentre. Ved Det odontologiske fakultetsbibliotek anses det ikke mulig å få etablert et fullt utbygd læringssenter før nybygg for Det odontologiske fakultet blir ferdig, antakelig tidligst i 2008, men det er foretatt en del mindre tilpasninger og anskaffet noe utstyr og inventar som et første ledd i en utbygging av læringssenter ved denne avdelingen. I tillegg må det fysiske læringssenter utbygges videre ved de avdelingene der det er plass og muligheter for dette (gjelder særlig Det historisk-filosofiske og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek). Ved SV-biblioteket satses det i første omgang på omrokkeringer og en begrenset utbygging innenfor eksisterende lokaler. Ved HF-biblioteket er det satt av gode arealer til læringssenterformål i de lokalene som skal stå ferdig ombygd i 2005. Ved realfagbiblioteket vil det bli aktuelt med en videre utbygging av læringssenter i forbindelse med flytting av denne avdelingen til nye lokaler, men dette ligger noe lengre fram i tid.

2.1.2    Videreutvikling av de UB-ansattes kompetanse, med særlig vekt på pedagogisk kompetanse

For at UB skal kunne yte best mulig tjenester til brukerne også i fremtiden, må det satses spesielt på faglig oppdatering/kompetanseheving for UB-ansatte som har kontakt med brukerne. Som en følge av kvalitetsreformen og etablering av læringssentre vil det skje endringer i de ansattes arbeidsoppgaver, i retning av sterkere vekt på veiledning, opplæring, presentasjon mv. for brukerne. UBs personale vil få en sentral rolle som formidlere og veiledere i informasjonskompetanse, og må derfor ha grunnleggende praktisk-pedagogiske kunnskaper og ferdigheter i presentasjonsteknikk. I tillegg må de i økende grad kunne gi veiledning og brukerstøtte for IKT-baserte bibliotek- og informasjonstjenester, inkl. bruk av databaser, elektroniske bøker og tidsskrifter, referansehåndteringsverktøy, mv. Det må lages opplegg for kompetanseheving både med sikte på at de ansatte skal kunne gi brukerne undervisning i informasjonskompetanse og med sikte på at de skal kunne gi brukerne opplæring og veiledning i bruk av nye (elektroniske) tjenester. For å nå disse målene må to forutsetninger oppfylles: Det må etableres et nært og godt samarbeid med fagmiljøene, og det må settes av midler til kompetanseutvikling. Deltakelse i konferanser, faglige reiser, studiereiser mv, vil også være nødvendig. Implementering og bruk av den felles bibliotekportalen Metalib vil også inngå i dette konseptet.

2.1.3    Videreutvikling av påbegynte undervisningsopplegg i informasjonskompetanse for brukerne/studentene

Det er utviklet et kurs i informasjonskompetanse for lavere grads studenter ved UiB, basert på et opplegg fra Universitetsbiblioteket i Ålborg, kalt SWIM (Streaming Webbased Information Modules). Det planlegges å få laget en engelsk oversettelse av kurset, samt norsk tale til SWIM-modulene og SWIM-rollespillet. Det er også aktuelt med en videre utbygging av moduler for andre målgrupper, f.eks. høyere grads studenter. Det tas sikte på å samarbeide med Høgskolen i Bergen og med UB i Ålborg om disse oppgavene.

2.1.4    Samarbeid mellom bibliotek og fagmiljø

UB har nå fått utarbeidet et pedagogisk tilbud til en IKT-basert brukeropplæring i informasjons­kompetanse. UB som læringssenter og pedagogisk ressurs i studietilbudene ved UiB må synliggjøres og forankres på alle nivå i UiB-organisasjonen. Bibliotekdirektøren må fronte dette ut mot Universitetsstyret, Utdanningsutvalget og andre sentrale organ. Fakultetsbibliotekarene må formidle dette i faste møter med fakultetet, både administrasjonen og studieseksjonen, med instituttene og i møter med studieprogramstyrene. Det må også være tema på bibliotekutvalgenes møter. Fagreferentene må ha faste møter med fagansvarlig hvor integrering i studieprogrammene planlegges, før hver semesterstart, og må også være ansvarlig for oppfølging underveis i semesteret. UB må også ta del i etablerte fora rundt Studentportalen og studiestøttesystemene (LMS-ene) for å utveksle informasjon om aktuelle problemstillinger. UB bør utarbeide en skriftlig brukeropplærings­plan, som må formidles til fagmiljøene.

2.1.5    Generelt om digitale tjenester

UB arbeider generelt med oppbygging av det digitale bibliotek. I tillegg til de momentene som er nevnt ovenfor, og som går spesifikt på videreutvikling av læringssentre, er det flere andre av UBs satsinger i tilknytning til det digitale bibliotek, som også vil ha betydning for den videre utviklingen av læringssentrene. Disse satsingene vil ikke inngå i mandatet for prosjektgruppen for videre utbygging av læringssentre ved UB, men vil bli tatt hånd om i andre deler av UBs organsisajon/på overordnet nivå. Dette gjelder bl.a. følgende områder:

·         elektroniske databaser/oppslagsverk

·         elektroniske tidsskrifter

·         elektroniske bøker

·         elektronisk publisering/publiseringsarkiv

·         nettsider/fagsider

·         bibliotekportal og emneportal, tilrettelegging for studentportal og Intranett

·         referansehåndteringsverktøy

·         elektronisk brukeropplæring

·         elektronisk svartjeneste for bibliotekspørsmål 

Store deler av utgiftene til de fleste av disse formålene vil bli dekket over det ordinære budsjettet. Siden noen av områdene likevel har stor betydning for læringssentrene, foreslås det at noen av disse formålene får tildelinger fra læringssentermidler. Dette gjelder spesielt arbeid med etablering av et publiseringsarkiv for Universitetet i Bergen. UiB ønsker å delta i internasjonalt arbeid med sikte på å gi en mest mulig åpen tilgang til vitenskapelige resultater (”open access”), og ved UB er det utarbeidet et forslag om å etablere Bergen Open Research Archive (BORA), Publiseringsarkiv for Universitetet i Bergen. Et slikt arkiv, der gradsarbeider og publikasjoner fra vitenskapelig tilsatte ved UiB inngår, har stor betydning for innholdet i læringssentrene. I UBs budsjettforslag for 2005 forutsettes det at UB skal klare å øke innstasen på dette området neste år innenfor eksisterende budsjettrammer, men for å oppnå en best mulig fremdrift i dette arbeidet, foreslås det at det i 2004 benyttes 250.000 av midlene til læringssentre for å komme i gang med dette arbeidet.

 

3  Forslag til videre utbygging av læringssentre. 

UBs avdelinger har levert oppdaterte planer/budsjettforslag for videre utbygging av læringssentre ved sine avdelinger, og det er utarbeidet forslag til felles tiltak, både videreføring av allerede igangsatte tiltak og nye tiltak. I samsvar med de gitte retningslinjer er det også fremmet forslag om elektroniske ressurser/web-baserte tjenester/IKT-verktøy o.l., med tilknytning til læringssenterkonseptet. 

Det er kommet forslag til videre utbygging av læringssentre ved fakultetsbibliotekene og til felles tiltak med en samlet kostnadsramme på nær 5,9 mill. kr. i 2004.

3.1  Felles tiltak 

UBs avdelinger har fremmet forslag til følgende seks felles tiltak: 

De tre første tiltakene har mye til felles, ettersom de alle dreier seg om kompetanseutvikling, med særlig vekt på informasjonskompetanse. Vi ser det som naturlig å samle nr. 1 og 3 i ett tiltak, der alt som går på kompetanseutvikling for UBs ansatte tas med, mens det forslås at nr. 2 holdes atskilt, da dette er et tiltak rettet mot studentene/bibliotekets brukere. Også i noen av forslagene fra UBs avdelinger er det ført opp behov for midler til kompetanseheving/opplæring. Det foreslås at det utarbeides en samlet plan for opplæring/kompetanseheving for UBs personale som gjelder alle tiltak i tilknytning til den videre utbygging av læringssentre ved UB, og som dermed vil dekke både tiltak foreslått ved de enkelte avdelinger og tilsvarende felles behov ved UB som helhet. 

Det foreslås at det settes av et samlet beløp på kr. 700.000 til dette formål i 2004. Disse midlene skal dekke utgifter til deltakelse i kurs, (studie)reiser, kursholdere, og også i noen tilfeller lønnsutgifter, der dette er påkrevet. Det viktigste formålet vil være kompetanseutvikling i praktisk pedagogikk for informasjonskompetanse - kompetanseheving innen IK for UBs ansatte, men det vil også være aktuelt å bruke en del midler på andre tiltak, som kompetanseutvikling innen ”Usability” testing og opplæring i bruk av brukerundersøkelser.

De fleste avdelingene har også foreslått en del elektroniske ressurser (databaser, e-bøker, referanseverktøy mv.). Noen har i tillegg også foreslått trykte ressurser (referanse-/oppslagsverkverk, pensumbøker og annen støttelitteratur). Det foreslås at det settes av en felles pott til elektroniske ressurser inkl. referansehåndteringsverktøy, mens trykte (fagspesifikke) ressurser må dekkes innenfor ordinært litteraturbudsjett. Det ble på styremøtet 03.06.04 fordelt kr. 300.000 til felles elektroniske ressurser. Det foreslås at denne potten økes med kr. 150.000, slik at samlet tildeling til dette formål blir kr. 450.000.

Det foreslås følgende disponering av midler til felles tiltak i 2004:

 

3.2.  Forslag til videre utbygging ved avdelingene 

Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek

foreslår i alt ca. 1,4 mill. kr. til utstyr (PC-er mv.) med tanke på åpning av nytt HF-fakultetsbibliotek i 2005. Dette er midler som i utgangspunktet bør føres på budsjettforslaget for 2005, men siden det dreier seg om et stort beløp, og vi pr. i dag ikke vet noe om hvilke tildelinger vi vil få neste år, foreslås det at i underkant av halvparten av dette beløpet forskutteres av årets tildeling til læringssentre, dvs. at det settes av kr. 600.000 i år til innkjøp av PC-er mv. til læringssenter ved HF-biblioteket. Inventar til PC-arbeidsplasser er forutsatt dekket av budsjett for ombygging.

HF-biblioteket har også søkt om midler til prosjekt for digitalisering av middelalderfragmenter fra spesialsamlingene. Dette prosjektet har fått støtte fra andre kilder, og er derfor ikke aktuelt å ta med i denne sammenheng.

I tillegg har HF-biblioteket ført opp midler til elektroniske ressurser og til opplæring/kurs/ reiser mv., med tanke på både behov ved egen avdeling og felles behov. Det foreslås at alle disse utgiftene dekkes av felles avsetninger til henholdsvis elektroniske ressurser og kompetanseheving/opplæring mv.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek

har søkt om midler til i alt seks tiltak med en samlet kostnadsramme på kr. 834.000. En stor del gjelder videre utbygging av det fysiske læringssenter med arbeidsplasser, PC-er, mv., men det er også foreslått midler til et jubileumsseminar, til styrking av kursfaglig relevant litteratur for realfagene, og til kurs i informasjonskompetanse for dr.gradsstudenter. Innholdet i det foreslåtte jubileumsseminaret vil i stor grad bli dekket av møte i UB-forum i høstsemesteret. Elektroniske ressurser og utgifter til opplæring/kompetanseheving foreslås dekket av felles tildelinger til disse formål, mens det foreslås at det settes av kr. 400.000 til de øvrige formålene ved MN. 

Det medisinske fakultetsbibliotek

har søkt om kr. 500.000 til utbygging av det fysiske læringssenter med arbeidsplasser, PC-er, mv., og om kr. 100.000 til referanselitteratur/e-bøker. Styret vedtok på møtet 03.06.04 å sette av kr. 500.000 til utbygging av det fysiske læringssenter ved Det medisinske fakultetsbibliotek. Det har senere vist seg at anslaget for utgifter til kabling var satt en god del for lavt. Det foreslås at det settes av ytterligere kr. 150.000 til dette formål.

Elektroniske ressurser foreslås dekket av felles tildeling til dette formål med inntil kr. 50.000. 

Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek

har søkt om kr. 358.000 til utbygging av det fysiske læringssenter med arbeidsplasser, PC-er, mv., og om kr. 160.000 til utvikling av ”det virtuelle SV-biblioteket”. Styret vedtok på møtet 03.06.04 å fordele kr. 500.000 til disse formål. Det foreslås derfor ingen egen tildeling av læringssentermidler til Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek i denne omgang.

Det juridiske fakultetsbibliotek

har søkt om kr. 25.000 til en læringssenter-PC ved EDC, og om kr. 180.000 til elektroniske ressurser. Når det gjelder læringssenter-PC ved EDC, bør det avventes hva som blir den endelige løsning når det gjelder arbeidsplass(er) ved EDC. De elektroniske ressursene som er foreslått, er allerede dekket inn på det ordinære litteraturbudsjettet. Det foreslås derfor ingen tildeling av læringssentermidler til Det juridiske fakultetsbibliotek i denne omgang.

Det psykologiske fakultetsbibliotek

har søkt om kr. 61.000 til komplettering av det fysiske læringssenter, og om kr. 20.000 til arbeidskraft til flytting av hyller. Det foreslås en tildeling på kr. 50.000 til komplettering av det fysiske læringssenter ved Det psykologiske fakultetsbibliotek. 

På grunnlag av ovenstående foreslås følgende tildelinger til videre utbygging av læringssentre ved fakultetsbibliotekene i 2004 i tillegg til det som ble vedtatt på styremøtet 03.06.04:

Det bør også settes av en mindre reserve til uforutsette behov som erfaringsmessig dukker opp fra tid til annen. Det foreslås å sette av kr. 20.000 til dette formål.

Forslag til vedtak: 

Resterende del av tildeling til læringssentre ved UB i 2004 (2,7 mill. kr.) fordeles slik:

  

16.09. 2004.   Kari Garnes/JER.

strekOffisiell side
Sist oppdatert 18.09.06 av jer.
til denne siden.