Universitetsbiblioteket i Bergen

 

MØTE I UNIVERSITETSBIBLIOTEKETS STYRE 17.12. 2002

SAK S 41/2002

 

 

BUDSJETT 2003. FORDELING AV BEVILGNINGER TIL UB

 

Regnskap 2002

 

Tallene for 2002 inkluderer kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2002 på kr. 1.534.000 samt en overskridelse på totalbudsjettet i 2001 på kr. 700.000 som gikk til fradrag i 2002, men omfatter ikke tilskudd fra fakulteter og Haukeland sykehus. I henhold til foreløpige regnskapstall for 2002 vil UB ha en del ubrukte midler igjen ved årets slutt, muligens i størrelsesorden 1,5 mill. kr. Det må likevel understrekes at regnskapstallene for 2002 er usikre, slik at det kan bli justeringer. Det er et sammenfall av flere faktorer som alle trekker i samme retning som til sammen bidrar til at UB i år vil ha relativt mye igjen av årets budsjett ved årsskiftet.

1.      UB fikk en vesentlig høyere kompensasjon for lønnsoppgjøret i år enn vanlig (vel 1,5 mill. kr. i 2002, mot kr. 377.000 i 2001).

2.      UB har normalt betalt en del store fakturaer til Riksbibliotektjenesten (RBT) for databaser og elektroniske tidsskriftpakker på slutten av året. Pga. at RBT fra 2003 skal omorganiseres (bli en del av ABM-utvikling), har de gitt melding om at de i år ikke kan sende ut tilsvarende fakturaer før etter nyttår. Vi må derfor overføre en del midler til dette formål fra 2002 til 2003 (i størrelsesorden 500.000).

3.   Det er en kraftig reduksjon i UBs utgifter til (artikkel)kopier fra andre bibliotek i forhold til tidligere år, noe som antakelig skyldes både økt bruk av elektroniske tjenester og større forsiktighet fra brukernes side når det gjelder å bestille kopier fra andre bibliotek etter at det ble innført betaling for slike kopier for alle interne brukere.

4.   Kursen på norske kroner har steget i forhold til de fleste andre valutaer, særlig dollar, slik at prisstigningen spesielt på utenlandske tidsskrifter har blitt lavere enn beregnet.

 

Tildelt budsjettramme

Kollegiet vil etter planen vedta budsjettfordeling til Universitetets enheter på møte 12.12. 2002. Universitetsdirektøren har i sitt saksframlegg foreslått at Universitetsbiblioteket skal få et ordinært totalbudsjett på kr. 78.213.000 for 2003. I rammen er det inkludert en utstyrsbevilgning på kr. 650.000 (uforandret fra 2002). Det forutsettes at UB skal benytte minst like mye til utstyr i 2003 som i 2002. Rammen omfatter også videreføring av omstillingsmidler til elektronisk publisering på samme nivå som i 2002. I tillegg er det budsjettert med kr. 786.000 til eksternt finansiert virksomhet, og det er foreslått at UB skal få en egen tildeling utenom den ordinære rammen på 2 mill. kr. til læringssentre som ledd i særskilte tiltak knyttet til kvalitetsreformen i 2003. Fra UBs side forutsettes det at egen tildeling til HMS-tiltak, sikringstiltak, flytting mv. gjennom Eiendomsavdelingen videreføres på samme nivå som i 2002, da den var på kr. 250.000. 

Kopi av de avsnittene i saksforelegget for Kollegiet som er mest relevante for UB følger vedlagt. Hele saksforelegget for Kollegiet er tilgjengelig på UiBs websider med adresse http://www.uib.no/kollegiet/saklister/2002/12-12/110.htm

Den ordinære tildelingen på kr. 78.213.000 til UB for 2003 fremkommer som følger:

 

Endringer i budsjettopplegget fra 2002 til 2003

Nytt finansieringssystem for høyere utdanning tas delvis i bruk ved UiB fra 2003, men får ingen direkte virkning for UB.

 

Fra 2000 ble det ved UiB innført et opplegg for fordeling av midler til drift og vedlikehold av bygninger (internhusleie) til enhetene. Men en har først fra 2003 kommet fram til en konkret fordeling av arealer, som er brukt som grunnlag for tildeling av midler til enhetene til internhusleie i 2003. Det er benyttet ulike satser for ulike typer areal (jf. Universitetsdirektørens saksframlegg, kap. 4.2.2.8).

 

På dette grunnlag vil UB få en økning i sin tildeling til internhusleie i 2003 på kr. 7.633.000, men dette innebærer i denne omgang ingen reell endring i budsjett­situasjonen, da UB vil bli belastet husleie til Eiendomsavdelingen med kr. 10.587.000, som omtrent tilsvarer den samlete tildelingen til internhusleie. Men i fremtiden vil justeringer i arealene få budsjettmessig effekt.

 

Mål og oppgaver

I henhold til sin strategiplan for 2002-2006 har Universitetsbiblioteket som hovedmål (visjon) ”å videreutvikle sine tjenester slik at biblioteket kan oppfylle de behov ansatte og studenter må ha tilfredsstilt for å kunne drive forskning, utdanning, læring og formidling på høyt internasjonalt nivå”. Kvalitetsreformen for høyere utdanning som etter planen vil bli iverksatt ved Universitetet i Bergen fra 2003, er en omfattende reform, som også vil få stor betydning for UBs virksomhet. I UBs strategiplan understrekes det at biblioteket bør bidra aktivt til utviklingen av nye IKT-baserte lærings- og undervisningsformer, som utgjør sentrale elementer i utdanningsreformen. I UBs budsjettforslag for 2003 påpekes det at UB vil kunne yte vesentlige bidrag særlig på følgende områder:

a)        å gjøre aktuell informasjon i elektronisk form tilgjengelig for studenter og andre til bruk bl.a. i IKT-basert læring/undervisning, med særlig vekt på

1)   å skaffe tilgang til flest mulig dokumenter, tidsskrifter, databaser osv. i elektronisk (fulltekst) format,

2)   å digitalisere og gjøre tilgjengelig historiske primærkilder (dokumenter, bilder, manuskripter, kart, mv. fra bibliotekets egne samlinger og fra Universitetet ellers),

b)        å etablere læringssentre, der en i samarbeid med fakultetene integrerer bibliotektjenester og IT-tjenester (PC-arbeidsstasjoner med tilgang for studentene til Internett, fagdatabaser mv.), (multi)mediaproduksjonsenheter, og pedagogiske tjenester (tilrettelegging og produksjon av undervisningsopplegg og undervisningsmateriale).

 

Digitalisering og tilgjengeliggjøring av historiske primærkilder vil i tillegg til den betydning dette vil ha for IKT-basert læring/undervisning også kunne gi vesentlige bidrag til Universitetets formidlingsvirksomhet.

 

På grunnlag av ovenstående prioriterte UB følgende hovedoppgaver i budsjettforslaget for 2003:
 

Ø      Oppfølging av kvalitetsreformen for høyere utdanning, med særlig vekt på

§         etablering av læringssentre ved noen av fakultetsbibliotekene i samarbeid med fakultetene

§         videreutvikling av elektroniske bibliotek- og informasjonstjenester, inkl. abonnement på elektroniske tidsskrifter og elektroniske oppslagsverk i fulltekst

§         digitalisering og web-publisering av eldre materiale og kataloger, inkl. bilder, kart og manuskripter

§         nødvendig oppbygging/heving av de ansattes kompetanse med sikte på å følge best mulig opp kvalitetsreformen, og nye (IKT-baserte) tjenester bl.a. i tilknytning til læringssentre

Ø      Styrking av litteraturbudsjettet

Ø      Personalpolitikk og arbeidsmiljø

Ø      videreføring av utbyggings- og ombyggingsoppgaver

Disse prioriteringene samt føringene i Universitetsdirektørens forslag til budsjett for UiB i 2003 er lagt til grunn for forslaget til fordeling av UBs budsjett i 2003.

De senere år har det vært betydelige problemer med å finansiere virksomheten ved UB, og spesielt med å opprettholde nivået på litteratursamlingene. Selv om UB de senere år har fått ekstrabevilgninger pga. spesielt høy prisstigning på tidsskrifter, er realverdien av de tilgjengelige litteraturmidler gjennom flere år blitt redusert. Situasjonen preges av følgende forhold:

·   en reduksjon i realverdien av UBs litteraturmidler på ca. 10 % fra 1996 til 2001,

·   oppsigelse av tidsskriftabonnementer for over 3 mill. kr. 1996-2001, først og fremst innen medisin og realfag,

·   overføring av stadig flere tidsskriftabonnementer fra forhåndsbetaling til betaling i det året abonnementene gjelder,

·   reduserte åpningstider i forhold til tidligere pga. en nødvendig innsparing på lønnsbudsjettet på ca. 5 % pr. år 1997-2001,

·   UB Bergens andel av Universitetets totalbudsjett har gjennom mange år vært lavere enn ved de andre universitetene i Norge.

·   Innføring av merverdiavgift på tjenester, inkl. elektroniske bibliotektjenester, vil føre til merutgifter i 2003 på ca. 1 mill. kr.

 

Budsjettfordeling 2003

Samlet tildeling til UB er på kr. 78.213.000 til internt finansiert virksomhet i 2003. Dette inkluderer en lønns- og priskompensasjon på 3,9 %, som i henhold til Universitetsdirektørens beregninger er en underdekning på 2 % i forhold til det reelle behovet dette året. I tillegg har staten varslet at universitetene vil bli tatt ut av ordningen med kompensasjon for lønnsoppgjøret i det kommende budsjettåret. 

For å få en reell sammenligning med fjorårets budsjett må spesielle styrkinger holdes utenom. Dette gjelder pensjonskompensasjon på 1.162.000, økning til internhusleie på 7.633.000, og momskompensasjon på 1 mill. kr. Dersom disse beløpene holdes utenom, vil UB i henhold til det foreliggende forslaget få en nominell økning på kr. 3.044.000, eller 4,65 % i forhold til opprinnelig tildelt budsjett i 2002 på kr. 65.374.000

Vi regner med følgende lønns- og prisstigning innenfor de viktigste utgiftspostene på UBs budsjett i 2002:

Generell lønns- og prisstigning:               3 %
Prisstigning for litteratur:                         8 %
 

Litteraturbudsjettet utgjør ca. 30 % av totalbudsjettet. Samlet lønns- og prisstigning for hele UBs budsjett kan dermed anslås til ca. 4,5 %. Dersom dette anslaget slår til, får UB en beskjeden økning i realverdien av disponible budsjettmidler fra 2002 til 2003 på ca. 0,25 %, eller ca. kr. 160.000.

Som det fremgår av oversikten ovenfor er det to tunge poster på UBs totalbudsjett, lønnsbudsjettet og litteraturbudsjettet. Disse to postene utgjør i 2002 henholdsvis 37,15 og 20,2 mill. av et totalbudsjett på ca. 66,26 mill. kr., dvs. ca. 56 og 30,45 %. Resten (ca. 8,94 mill. eller 13,5 %) utgjøres av drifts- og utstyrsmidler.

 

Lønn

Ordningen med stillingshjemler er opphevet ved UiB for flere år siden. Alle stillinger som blir ledige, blir i prinsippet nedlagt, og så vurderes det i hvert enkelt tilfelle hvordan midlene skal disponeres. UB disponerer dermed ikke lenger et bestemt antall stillinger, men det vedtas hvert år et lønnsbudsjett, som avgjør hvor mange personer som kan tilsettes/engasjeres. Etter bibliotekdirektørens vurdering må det tas utgangspunkt i hvor mye som ble brukt til lønn foregående år. Ut fra dette bør det prioriteres hvor mye som kan/bør settes av til lønn i forhold til andre behov (litteraturmidler, utstyr og øvrig drift), på bakgrunn av vedtatte strategier og planer.

UB måtte for noen år siden pga. stramme budsjetter redusere åpningstidene, slik at de store avdelingene i semestrene har åpent mandag – fredag kl. 9-18. Tidligere var åpningstidene stort sett mandag – fredag kl. 9-19 + lørdag kl. 10-14. I forbindelse med kvalitetsreformen for høyere utdanning vil undervisningssemestrene ved UiB bli økt med tre uker. Dette bør det tas hensyn til ved fastsetting av UBs åpningstider i 2003. Både generelt og spesielt forbindelse med kvalitetsreformen og etablering av læringssentre ved UB, er det absolutt ønskelig å utvide UBs åpningstider igjen, iallfall til samme nivå som tidligere. En utvidelse av åpningstidene til kl. 19 i semestrene, inkl. økningen av semesterlengden med tre uker, vil koste vel 100.000 kr. på årsbasis, dersom den ikke kan dekkes ved å omdisponere personalressurser fra andre oppgaver. Det har de siste årene vært en økende bruk av elektroniske tjenester, noe som bl.a. har bidratt til en klar nedgang i innlånsaktiviteten ved de fleste avdelinger. Det bør vurderes om det kan omdisponeres personalressurser fra bl.a. slikt arbeid til utvidelse av åpningstider. I den grad dette ikke er mulig, vil kostnadene til utvidete åpningstider medføre en tilsvarende reduksjon i midlene til litteraturformål. Styret må vurdere om det er ønskelig å prioritere en økning av åpningstidene i forhold til det som kan settes av til litteraturformål. Ettersom utdanningsreformen offisielt iverksettes fra høstsemesteret 2003, foreslås det at UBs åpningstider opprettholdes på nåværende nivå våren 2003, og at de eventuelt utvides med virkning fra høsten 2003. 

Lønnsbudsjettet utgjør som nevnt ovenfor en stor andel av UBs totalbudsjett (ca. 56 % i 2002). Denne andelen bør ikke økes, samtidig som servicenivået bør opprettholdes på minst samme nivå som nå. Det satses på å opprettholde lønnsbudsjettet på omtrent samme realnivå i 2003 som i 2002. Tildelt lønnsbudsjett i 2002, inkl kompensasjon for lønnsoppgjøret dette året var kr. 36.844.000. Økning i arbeidsgivers andel av pensjonspremien fører til at lønnsbudsjettet må økes med kr. 1.162.000 i 2003. Helårsvirkning for 2003 av lønnsoppgjøret i 2002 er beregnet til ca. kr. 300.000. Siden staten har varslet at universitetene blir tatt ut av ordningen med kompensasjon av lønnsoppgjøret fom. 2003  betyr det at UB selv må sette av midler i sitt budsjett til denne merkostnaden. Disse utgiftene anslås til kr. 700.000. Et lønnsbudsjett på samme realnivå som i 2002 vil dermed bli på 39 mill. kr.

I Universitetsdirektørens saksframlegg for Kollegiet er det nevnt en del områder for strategiske forskningssatsinger i 2003. Disse omfatter bl.a. flere realfagsområder: Marin forskning, petroleumsforskning, klimaforskning, informatikk. I UBs budsjettforslag for 2003 er det satt opp en del prioriteringer som også berører lønnsmidler. Bl.a. er det prioritert å styrke bibliotektjenestene for satsingsområder innen biologiske fag, å styrke publikumstjenesten ved billedsamlingen, og å styrke arbeidet med digitalisering av spesialsamlinger mv. Det vil så langt som mulig bli tatt hensyn til disse prioriteringene ved disponeringen av lønnsbudsjettet i 2003.

Ordningen med stillingshjemler er som nevnt opphørt for flere år siden. Fra 2003 inndras derfor det nødvendige antall ledige stillinger som ikke kan besettes innenfor rammen av vedtatt lønnsbudsjett. De resterende stillingene som da utgjør UBs totale stillingsramme foreslås fordelt som stillingsrammer på avdelingene. Det vil si at det er det spesifikke behovet på de enkelte avdelingene som skal legges til grunn for hvilken stillingsstruktur man har på de enkelte avdelinger. Stillingsstrukturen vurderes fortløpende. Når det ikke er ledige stillinger og behovet for en endring i stillingsstrukturen kan løses ved hjelp av flytting av besatte stillinger, må en slik løsning tilstrebes. Den foreslåtte stillingsrammen for 2003 er ikke ment som en statisk ramme som automatisk skal fylles opp ved ledighet. Rammen vurderes fortløpende ut fra endringer i rammebetingelsene og skiftende behov.

Total stillingsramme inkl. ledige stillinger pr. 31.12.2002 er 104,25 årsverk når 2,3 årsverk på Avdeling for forskningsdokumentasjon som skal flyttes ut av UB holdes utenfor. Stillingene som ettermiddagsvakt er holdt utenfor med unntak av den faste stillingen på HF. Stillingsrammen for 2003 foreslås redusert med 4,55 årsverk. Siden det er usikkert med kompensasjon for lønnsoppgjør de kommende år, er den foreslåtte stillingsrammen godt innenfor lønnsbudsjettet for 2003. Eventuelle ledige midler i 2003 skal da brukes til å styrke ulike prosjekter av midlertidig karakter.

Det foreslås at de resterende 99,7 årsverk fordeles på avdelingene som vist i tabellen nedenfor:
 

Avdeling

Årsverk før 2003 inkl. ledige still.

Reduksjon/styrking

Årsverk fom. 2003

HF

30,9

-0,2

30,7

MED/OD

12

-0,5

11,5

RB

11,8

+0,5

12,3

SV

8

-

8

JUR

6,5

+0,1

6,6

PS

5,5

-

5,5

BS

3

+2

5

Tilv.avd.

9,00

-1,5

7,5

Adm.

8,55

-1,55

7

Forsk.dok.

5*

-3,4

1,6*

IT-avd.

4

-

4

 

104,25

4,55

99,7

*2,3 årsverk som skal trekkes ut fra UB sitt budsjett er holdt utenfor.
 

Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek (HF)

Avdelingen er stor og har fra gammelt av hatt en stor stillingsramme i forhold til andre publikumsavdelinger ved UB. HF inkluderer spesialsamlingene som ble lagt inn under HF pr. 15.11.2002. Bibliotektjenesten ved instituttsamlingene i HF-bygget og musikksamlingene er også nå lokalisert på Haakon Sheteligs plass. Det er derfor rimelig å redusere bemanningen med flere årsverk her enn på de mindre avdelingene. HF med unntak av spesialsamlingene reduseres med 1,95 årsverk, mens digitalisering av spesialsamlingene styrkes med 1,75 årsverk iht. tidligere styrevedtak, se ovenfor. Samlet reduseres rammen for avdelingen med 0,2 årsverk. Inkl. i rammen er 1,5 årsverk som ikke lønnes over UBs budsjett.
 

Det medisinske og odontologiske fakultetsbibliotek (MED/OD)

Samlingene og tjenesten på PKI samlokaliseres med avdelingen på Haukeland i det nye BBB-bygget i 2003. Inkl. i rammen er 2 årsverk som ikke lønnes over UBs budsjett. Rammen for avdelingen reduseres med 0,5 årsverk.

 

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek (RB)  

I henhold til tidligere styrevedtak skal tjenesten for biologiske fag styrkes, se ovenfor. Samlet ramme for avdelingen styrkes derfor med 0,5 årsverk.

 

Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek (SV)    

Avdelingen har ikke ledige stillinger og rammen forblir derfor uendret.

 

Det juridiske fakultetsbibliotek (JUR)

Det har lenge vært prioritert en utvidelse av fagreferentressursene ved avdelingen. Avdelingen styrkes med 0,1 årsverk som gir rom for en utvidelse med 30 % til fagreferentstilling.

 

Det psykologiske fakultetsbibliotek (PS)

Avdelingen fikk utvidet sin stillingsramme i 1999 med 0,5 årsverk til fagreferent. Rammen forblir derfor uendret.

 

Billedsamlingen (BS)

I henhold til tidligere styrevedtak skal bl.a. publikumstjenesten for billedsamlingen styrkes. Rammen er i henhold til dette styrket med 2 årsverk. 1 årsverk er allerede overført fra Tilvekstavdelingen.

 

Tilvekstavdelingen (Tilv.avd.)

Avdelingen har over lengre tid effektivisert sine tjenester, og rammen reduseres derfor med 1,5 årsverk. Prosjektet for elektronisk publisering som har vært organisert under Forskningsadministrativ avdeling med 1 årsverk legges til Tilvekstavdelingen fra 01.01.2003.

 

Administrasjonen (Adm.)

Transporttjenesten ble lagt inn under Administrasjonen 21.02.2002. I rammen er også inkl. midler tilsv. 30% kontorstilling som adm. fikk tilført i 2002 for personaloppgaver delegert fra sentraladministrasjonen. Arbeidsoppgavene ved transporttjenesten er redusert. I tillegg skal det økte volumet med personalarbeidet fordeles på de eksisterende stillingene i administrasjonen. Rammen reduseres derfor med 1,55 årsverk.

 

Avdeling for forskningsdokumentasjon (Forsk.dok.)

Avd. for forskningsdokumentasjon opphører fra 01.01.2003. 2,3 årsverk overflyttes til avd. utenfor UB fra 01.01.03. Lønnsbudsjettet for UB reduseres tilsvarende. 1 årsverk flyttes til Tilv.avd. (elektronisk publisering), og 0,6 årsverk flyttes til Administrasjonen. Rammen reduseres tilsvarende 0,4 ledig årsverk. Konverteringsprosjektet fullfører sitt arbeid i 2003 og 3 årsverk overføres til annet arbeid ved UB i 2003.

 

IT-avdelingen (IT-avd.)

Avdelingen ble styrket med 1 årsverk i 1999 og rammen forblir derfor uendret.

 

Drift/utstyr

Denne posten skal dekke større utstyr på post 4, internhusleie, BIBSYS driftsutgifter, og øvrige ordinære driftsutgifter (annuum), inkl. mindre utstyrsenheter.

Tildelingene til utstyr bør ikke reduseres vesentlig i forhold til i 2002. Til utstyr (edb + ordinært) ble det i 2002 i alt satt av 1,5 mill. kr. (700.000 på post 4 Investeringer/større utstyr og 800.000 kr. på annuum). Det foreslås at det settes av 1,4 mill. kr. til disse formål i 2002, 700.000 på post 4 og 700.000 på post 6. I tillegg regner en med å kunne benytte deler av særskilt tildeling til læringssentre til utstyrsformål.

Utgiftene til internhusleie fastsettes i 2003 av Universitetet sentralt, og vil bli på kr. 10.587.000. Utgiftene til BIBSYS vil i henhold til de sist fremlagte budsjettall fra BIBSYS bli på kr. 2.738.000 i 2003. Dette er en økning på kr. 28.000 i forhold til i 2002, og er utgifter som UB/UiB er forpliktet til å betale i henhold til BIBSYS-avtalen.

Til øvrige driftsutgifter på annuum (utenom utstyr) regner en med at det i 2002 etter fradrag av inntekter vil bli brukt ca. 1,8 mill. kr. Det satses i 2003 på en særlig innsats med sikte på kompetanseoppbygging i forbindelse med etablering av læringssentre, slik at tildelingen til reiser og kurs bør økes i 2003. For øvrig regner en med å kunne holde øvrige driftsutgifter på omtrent samme nivå som i 2002. Det foreslås at det settes av kr. 1.950.000 til øvrige driftsutgifter på annuum i 2003.

 

Bokkonto

Utenom utgifter til bøker og tidsskrifter og innbinding, må bl.a. også mikrofilm av aviser, byttemateriale, betaling for kopier i stedet for lån, og litteratursøk dekkes over bokkonto. Mye av dette er mer eller mindre bundne utgifter. Disse utgiftene vil i 2002 beløpe seg til ca. kr. 800.000. Dette er en kraftig reduksjon i forhold til 2002, fordi utgiftene til kopier fra andre bibliotek er sterkt redusert. Det foreslås at det settes av kr. 800.000 til andre utgifter på bokkonto i 2003. I henhold til Universitetsdirektørens tildelingsforslag til Kollegiet vil UB få kr. 1.454.000 til elektroniske tidsskrifter. 2/3 av beløpet er mva-kompensasjon, og resten skal gå til å øke andelen elektroniske tidsskrifter slik at en på sikt kan redusere arealbruken. Til bøker og tidsskrifter foreslås det at det settes av kr. 21.738.000, noe som er vel 2 mill. kr. mer enn tildelt beløp i 2002, og vel 3 mill. mer enn det som var disponibelt på det justerte budsjettet i 2002. Som nevnt regner en med at UB vil ha en del ubrukte midler igjen på årets budsjett (muligens ca. 1,5 mill. kr.) En regner med at en del av dette (muligens omtrent halvparten) må gå til å dekke utgifter som egentlig skulle vært betalt i 2002, men der fakturaene av ulike grunner først vil komme i 2003. Selv etter disse overføringene vil det antakelig gjenstå en del ubrukte midler, muligens i størrelsesorden 800.000, som det tas sikte på primært å bruke til å styrke litteraturtildelingen. Det bør satses særskilt på videre overgang til elektroniske tidsskrifter. Et internt utvalg ved UB har tidligere foreslått at det gjennomføres en overgang fra papirabonnementer til bare elektroniske utgaver av ca. 80 % av de tidsskriftene UB pr. i dag har i papirutgave. Utvalget foreslo at dette gjøres gradvis over en fireårsperiode ved å skifte ut 20 % av papirabonnementene med elektroniske abonnementer pr. år. Det foreslås at styret slutter seg til dette forslaget, og at forslaget gjennomføres så langt det er økonomiske muligheter for det. Slik det ser ut pr. i dag, vil det bli mulig å gjennomføre en overgang til elektroniske abonnement for 20 % av papirabonnementene i 2003, selv om dette vil føre til økte utgifter til mva.

En regner med at opplegget med å forskyve en god del av UBs tidsskriftabonnementer fra forhåndsbetaling til betaling i samme år som abonnementene gjelder, må videreføres i 2003 på omtrent samme nivå som i 2002.

Forslag til vedtak:

Styret vedtar følgende hovedfordeling av UBs ordinære totalbudsjett i 2003:

 

Styret vedtar følgende disponering av UBs driftsbudsjett i 2003:

 

Styret vedtar følgende hoveddisponering av UBs bokkonto i 2003:

 

Tilskudd fra fakulteter og Haukeland sykehus på i alt ca. 1 mill. kr. er ikke inkludert i disse tallene.

 

Tildeling utenom ordinær ramme

UB fikk i 2002 en særskilt tildeling på kr.. 400.000 av midler til oppfølging av kvalitetsreformen til prøveprosjekt med etablering av læringssenter ved ett fakultetsbibliotek. Disse midlene ble tildelt Det psykologiske fakultetsbibliotek, som nå er i full gang med dette arbeidet.

Det er foreslått at UB skal få en tildeling av midler knyttet til kvalitetsreformen på 2 mill. kr. til etablering av læringssentre ved Universitetsbiblioteket i 2003. Denne tildelingen vil ikke inngå i UBs ordinære budsjettramme.

Det tas sikte på å legge fram et forslag til disponering av tildelingen til læringssentre ved UB i 2003 på neste styremøte.

 

 

 11.12. 2002.   KG/JER/MM.

strekOffisiell side
Sist oppdatert 18.09.06 av jer.
til denne siden.