Universitetsbiblioteket i Bergen

 

MØTE I UNIVERSITETSBIBLIOTEKETS STYRE 26.09. 2002

SAK S 30/2002

 

 

UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN

 

BUDSJETTFORSLAG 2003

 

 I N N H O L D

 

1.    sammendrag - FAGLIGE OPPGAVER OG UTFORDRINGER     …..…………     3

       1.1.    Prioriterte oppgaver ved UB i 2003 ………….…….………………………………….   3

       1.2.    Utbyggingsoppgaver mv. (bygninger/lokaler) ……..………………………………….   4

       1.3.    Omstillingstiltak ...…..............………………………………………………………….    4

 

2.    BudsjettFORSLAG 2003     .....…........…….……………………………………….     5

       2.1.    Budsjettmessige virkninger/konsekvensjustering av budsjett 2002 …………..…    5

                 2.1.1.    Budsjettforslag 2003 i hovedtall, basert på budsjettrammen i 2002     ..………….     6

       2.2.    Behov for midler til flytting og til inventar/utstyr i forbindelse med
ombygginger mv.
……………………………………………………………………….     6

       2.3.    Drift - prioriterte oppgaver basert på budsjettrammen i 2002 …..………………….    7

                 2.3.1.    Opprettholdelse av service-/driftsnivået, inkl. åpningstidene   …..……………….     7
                 2.3.2.    UBs litteraturbudsjett basert på budsjettrammen i 2002   ………….…………….     7
                 2.3.3.    Anskaffelse av litteratur/tidsskrifter i elektronisk form   ……..………………….     8
                 2.3.4.    Videre utbygging av elektroniske publikumstjenester    ……….….…………..….     8
                 2.3.5.    Forskningsdokumentasjon/kortkonvertering   ………………….….……………..     9

       2.4.    Spesifisering av driftsutgifter, basert på budsjettrammen i 2002 ….……………….    9

                 2.4.1.    Litteraturbudsjettet  ..………………………………………..…….…………….     9
                 2.4.2.    Øvrige driftsutgifter  ……………….………………………………..…….…….    10

       2.5.    Utstyr/investeringer ………………………………..…………………………….…….   10

                 2.5.1.    Utskifting av foreldet/dårlig edb-utstyr  ……..……………….………………….    10
                 2.5.2.    Utskifting/fornyelse av annet utstyr  …………….……………….…………..….    10
                 2.5.3.    Spesifisering av utstyrsbehov  ……………….….……………………………….    11

       2.6.    Bygninger/lokaler/utbygginger mv. ………………………….…….……………….…  11

                 2.6.1.    Felles depotmagasin for UB i H. Fossgt. 6  …………………….……………….    11
                 2.6.2.    Flytting av billedsamlingen til Nygårdsgt. 5     …….………….…..……….……..    12
                 2.6.3.    Felles medisinsk fakultetsbibliotek i nytt BB-bygg   ………….…..……….……..    12
                 2.6.4.    Ombygging av Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek   …………………..….    12
                 2.6.5.    Ombygging/arealutvidelse ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek    ...    12
                 2.6.6.    Flytting av Griegakademiets bibliotek til H. Fossgt. 6    ………….…..………….    13
                 2.6.7.    Arealutvidelse/flytting av EU-dokumentasjonssenter til Juss-bygget    …...…..…    13
                 2.6.8.    Arealutvidelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek     .….    13
                 2.6.9.    HMS-tiltak, sikringstiltak mv.  .…………………………………………..…..….    13 

3.    MÅLKrAV OG OPPNÅDDE RESULTATER     ….……..………..….…..………….    14

       3.1.    Sentrale resultatmål/måltall som vil bli helt eller delvis oppfylt i 2002 ….………..    14

       3.2.    Resultatmål/måltall som en regner med ikke vil bli oppfylt i 2002 ..…….……..….   15

       3.3.    Planlagte resultatmål for 2003 ……………………….…….………………………….   15

 

4.    SPESIELLE SATSINGER/PROSJEKTER PÅ GRUNNLAG AV SENTRALE
AVSETNINGer   
...........……………………….…………………………………....….    16

       4.1.    Reell styrking av litteraturbudsjettet ..….…………….……………………………..    16

       4.2.    Oppfølging av kvalitetsreformen – etablering av læringssentre ……………………  17

       4.3.    Kompetanseoppbygging/utvikling av informasjonskompetanse …………………..    17

       4.4.    Utbygging av elektroniske bibliotektjenester for fjernundervisningsstudenter mv. 18

       4.5.    Styrking av bibliotektjenestene for satsingsområder innen realfag …..….…………. 18

       4.6.    Styrking av publikumstjenesten ved billedsamlingen ….…………………….……… 18

 

5.    OMSTILLINGSTILTAK OG REFORMARBEID     ………..…………....…….…….   19

       5.1.    Innkjøp av elektroniske tidsskrifter, bøker, bibliografier, mv. ….….…..……..…..   19

       5.2.    Støttetjeneste for elektronisk publisering ………..…...……………………….….…   20

       5.3.    Digitalisering av de mest verdifulle historiske primærkildene ved UB ……………  20

       5.4.    Sikringssystem/forberedelse til selvbetjent utlån ..………………………………….   21

 

6.    EKSTERNT FINANSIERT VIRKSOMHET     ……….……..…………....………….    22

 

Vedlegg:  Datagrunnlag for budsjettforslaget

 

 

1.      sammendrag - FAGLIGE OPPGAVER OG UTFORDRINGER 

I henhold til sin strategiplan for 2002-2006 har Universitetsbiblioteket som hovedmål ”å videreutvikle sine tjenester slik at biblioteket kan oppfylle de behov ansatte og studenter må ha tilfredsstilt for å kunne drive forskning, utdanning, læring og formidling på høyt internasjonalt nivå”. Kvalitetsreformen for høyere utdanning vil etter planen bli iverksatt ved Universitetet i Bergen fra 2003. Dette er en omfattende reform, som også vil få stor betydning for UBs virksomhet. I strategiplanen understrekes det at UB bør bidra aktivt til utviklingen av nye IKT-baserte lærings- og undervisningsformer, som utgjør sentrale elementer i utdanningsreformen. UB vil kunne yte vesentlige bidrag særlig på følgende områder:

a)      å gjøre aktuell informasjon i elektronisk form tilgjengelig for studenter og andre til bruk bl.a. i IKT-basert
      læring/undervisning, med særlig vekt på

  1)  å skaffe tilgang til flest mulig dokumenter, tidsskrifter, databaser osv. i elektronisk (fulltekst) format,

  2)  å digitalisere og gjøre tilgjengelig historiske primærkilder (dokumenter, bilder, manuskripter, kart, mv.
       fra bibliotekets egne samlinger og fra Universitetet ellers),

b)      å etablere læringssentre, der en i samarbeid med fakultetene integrerer bibliotektjenester og IT-tjenester
      (PC-arbeidsstasjoner med tilgang for studentene til Internett, fagdatabaser mv.), (multi)mediaproduksjons-
      enheter, og pedagogiske tjenester (tilrettelegging og produksjon av undervisningsopplegg og
      undervisningsmateriale).

 

Digitalisering og tilgjengeliggjøring av historiske primærkilder vil i tillegg til den betydning dette vil ha for IKT-basert læring/undervisning også kunne gi vesentlige bidrag til Universitetets formidlingsvirksomhet. 

De senere år har det vært betydelige problemer med å finansiere virksomheten ved UB, og spesielt med å opprettholde nivået på litteratursamlingene. Det er et sørgelig faktum at selv om UB de senere år har fått ekstrabevilgninger pga. spesielt høy prisstigning på tidsskrifter, er realverdien av de tilgjengelige litteraturmidler gjennom flere år blitt redusert. Situasjonen preges av følgende forhold:

·     en reduksjon i realverdien av UBs litteraturmidler på ca. 10 % fra 1996 til 2001

·     oppsigelse av tidsskriftabonnementer for over 3 mill. kr. 1996-2001, først og fremst innen medisin og realfag.

·     overføring av stadig flere tidsskriftabonnementer fra forhåndsbetaling til betaling i det året abonnementene gjelder

·     en innsparing på lønnsbudsjettet på ca. 5 % pr. år 1997-2001

·     UB Bergens andel av Universitetets totalbudsjett har gjennom mange år vært lavere enn ved de andre universitetene i Norge.

·     Innføring av merverdiavgift på tjenester, inkl. elektroniske bibliotektjenester, vil føre til merutgifter i 2003 på ca. 1 mill. kr.

På denne bakgrunn er det helt nødvendig med en særskilt satsing ved UB, spesielt med sikte på å oppnå en styrking av realverdien av UBs litteraturbudsjett. UB vil prioritere spesielt litteratur, inkl. elektroniske dokumenter og informasjonstjenester, mens lønnsbudsjettet og driftsbudsjettet ellers vil bli holdt på tilnærmet samme nivå som i 2002, inkl. en innsparing på lønnsbudsjettet på ca. 5 %.

Ved UB er det også i gang eller planlagt flere store utbyggings- og ombyggingsoppgaver, som det må arbeides videre med i 2003.

 

1.1.   Prioriterte oppgaver ved UB i 2003: 

Universitetsbiblioteket prioriterer følgende hovedoppgaver i budsjettforslaget for 2003. Utbyggings-/ ombyggingssaker mv. er oppført i eget pkt. 1.2.

Ø      Oppfølging av kvalitetsreformen for høyere utdanning, med særlig vekt på

 

§         etablering av læringssentre ved noen av fakultetsbibliotekene i samarbeid med fakultetene

 

§         videreutvikling av elektroniske bibliotek- og informasjonstjenester, inkl. abonnement på elektroniske tidsskrifter og elektroniske oppslagsverk i fulltekst

 

§         digitalisering og web-publisering av eldre materiale og kataloger, inkl. bilder, kart og manuskripter

 

§         videre utbygging av elektroniske publikumstjenester, herunder web-tjenester og tilgang til aktuelle informasjonstjenester og databaser

 

§         utbygging av bibliotektjenester og støttefunksjoner for desentralisert undervisning og distanseundervisning ved UiB

 

§         nødvendig oppbygging/heving av de ansattes kompetanse med sikte på å følge best mulig opp kvalitetsreformen, og nye (IKT-baserte) tjenester bl.a. i tilknytning til læringssentre

Ø      Styrking av litteraturbudsjettet

 

§         prioritering av litteraturmidler til satsingsområder/nye fagområder ved UiB

 

§         særskilt arbeid for at det settes av øremerkede midler fra oppdragsforskningen til litteratur for de fagområdene som skaffer oppdragsmidler

 

§         Kompensasjon for merutgifter pga. innføring av mva. på elektroniske tjenester/litteratur i elektronisk form

Ø      Personalpolitikk og arbeidsmiljø

 

§         gi de ansatte muligheter til å styrke og videreutvikle sin kompetanse

 

§         videreføre og styrke HMS-arbeidet

 

 

 

1.2.   Utbyggingsoppgaver mv. (bygninger/lokaler)

Ø      Felles depotmagasin for hele UB med kompakthyller

Ø      Ombygging/arealutvidelse ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek (UBBSV)

Ø      Flytting av Griegakademiets bibliotek til Herman Fossgt. 6

Ø      Ombygging av Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek (UBBHF)

Ø      Flytting av EU-dokumentasjonssenter (EDC) til Juss-bygget på Dragefjellet

Ø      Ombygging/arealutvidelse ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek (UBBRB)

 

1.3.   Omstillingstiltak

Ø      Etablering av læringssentre ved noen av fakultetsbibliotekene

Ø      Overgang til elektroniske tidsskrifter

Ø      Digitalisering av samlinger (bilder, manuskripter, kart mv.)

Ø      Elektronisk publisering

Ø      Sikringssystem/selvbetjent utlån

 

 

2.   BUDSJETTFORSLAG 2003 

I kap. 2 er det ført opp forslag/ressursbehov til drift basert på budsjettrammen for 2002, med de unntak som det er redegjort for i kap. 2.1, samt forslag til investeringer/utbygginger. Kap. 3 gir en oversikt over oppfylling av resultatkrav i 2002. I kap. 4 er det ført opp forslag til spesielle satsinger som forutsetter sentrale avsetninger utover nåværende budsjettramme. Dette gjelder primært behov for å øke realverdien av litteraturtildelingene og oppfølging av kvalitetsreformen, med satsing på læringssentre og IKT/elektroniske bibliotektjenester. I kap. 5 er det oppført forslag til omstillingstiltak.

 

2.1.   Budsjettmessige virkninger/konsekvensjustering av budsjett 2002 

Driftsbudsjettet som foreslås i dette kapitlet er i utgangspunktet basert på den tildelte budsjettramme for 2002, men det er likevel noen spesielle forhold som det må tas hensyn til i denne forbindelse:

1)      Prisstigningen på litteratur, særlig tidsskrifter, har gjennom flere år vært klart høyere enn den generelle prisstigningen i samfunnet. Fra 2002 til 2003 regner en med at denne ekstraordinære prisstigningen på litteratur (utover ordinær prisstigning) vil bli på ca. 6 %, som for UB vil utgjøre ca. kr. 1,25 mill. kr. Det må gis en særskilt kompensasjon for å dekke den spesielt høye prisstigningen på litteratur. Hvis dette ikke blir gjort, vil UB få en klar realnedgang i tildelingsgrunnlaget for neste års budsjett, selv om det blir gitt kompensasjon for den generelle prisstigningen.

 

2)      Det ble i 2001 innført merverdiavgift på tjenester i Norge. Dette førte umiddelbart til en del merutgifter for UB, bl.a. i form av økte portoutgifter. Når det gjelder elektroniske bibliotektjenester (abonnement på elektroniske tidsskrifter og databaser), spesielt de som kjøpes fra utlandet, har det fram til nå vært uklart hvordan de nye reglene ville slå ut. UB har de fleste av denne typen abonnementer gjennom felles konsortieavtaler som administreres av Riksbibliotektjenesten (RBT). RBT har hittil ikke beregnet mva. på disse abonnementene, men har nå opplyst at det fra og med 2003 må beregnes mva. på slike abonnementer. Dette vil føre til betydelige merutgifter for UB. Basert på dagens volum + beregnet prisstigning for disse abonnementene, vil mva. på UBs elektroniske tidsskrifter og databaser i 2003 utgjøre ca. 1 mill. kr. UB må få en særskilt kompensasjon for mva. på elektroniske tidsskrifter og databaser i 2003 på 1 mill. kr. For å øke tilgjengeligheten av informasjons- og vitenkilder har UB de senere år satset på å anskaffe stadig flere elektroniske tidsskriftabonnementer. En videreføring av denne satsingen vil føre til ytterligere merutgifter i form av økt merverdiavgift.
 

3)      UBs bidrag til felles BIBSYS driftsutgifter fastsettes av BIBSYS' styre etter en fordelingsnøkkel som Universitetet i Bergen er forpliktet til å følge i henhold til BIBSYS-avtalen. Disse utgiftene vil i henhold til de sist vedtatte BIBSYS-budsjettene stige fra kr. 2.814.000 i 2002 til kr. 2.837.000 i 2003, dvs. en økning på kr. 24.000. Fra 2000 til 2002 steg disse utgiftene med kr. 330.000. Tidligere år har UB fått en særskilt kompensasjon for slike økninger, men dette er ikke blitt fulgt opp etter 2000. UB må i 2003 få en kompensasjon som dekker økningen i hele perioden 2001-2003, dvs. i alt kr. 354.000.

Nedenfor følger ordinært budsjettforslag 2003 for UB, basert på budsjettrammen i 2002, men med følgende konsekvensjusteringer: Litteraturutgiftene er økt med 2,25 mill. kr. (1,25 mill. til ekstraordinær prisstigning + 1 mill. til momskompensasjon). BIBSYS driftsutgifter er økt med kr. 354.000.

 

 

2.2.   Behov for midler til flytting og til inventar/utstyr i forbindelse med ombygginger mv. 

Det er i gang arbeid med flere utbyggings-, ombyggings- og flytteprosjekter ved UB. Noen prosjekter regner vi med vil bli fullført i løpet av 2002-2003, mens andre prosjekter (særlig ombyggingen av UBBHF) vil strekke seg over flere år. Selve bygge-/ombyggingskostnadene forutsettes dekket over Universitetets sentrale budsjetter. Det forutsettes også som hovedregel at brukbart inventar og utstyr ved avdelinger som skal flytte, tas med til de nye lokalene. Det vil likevel bli behov for en del nytt inventar og utstyr ved de fleste avdelingene. Bl.a. bør det ved avdelinger som i dag ikke har sikrings-/ alarmsystemer, som også omfatter opplegg for selvbetjent utlån, installeres slike. Dette gjelder UBBHF og UBBSV.

Det må også settes av midler til å gjennomføre selve flyttingene. For UB vil det i tillegg til ordinære flytteutgifter, dvs. flytting av inventar og utstyr fra de ansattes kontorer mv., også bli betydelige utgifter i forbindelse med forberedelse til og gjennomføring av flytting av bibliotekets omfattende samlinger av bøker, tidsskrifter og annet materiale. Alle samlinger som skal flyttes må omorganiseres, merkes og pakkes skikkelig. Deler av samlingene må også rengjøres i forbindelse med flyttingene. Detaljerte oversikter over samlinger som skal flyttes og rengjøres er tidligere oversendt EIA. Selv om UBs ordinære personale vil delta så mye som mulig i slikt arbeid, er arbeidet så omfattende at det i tillegg trengs ekstra arbeidskraft.

I oversikten nedenfor er det tatt med behov for nytt inventar og utstyr til avdelinger som skal flytte, og til arbeidskraft til forberedelse og gjennomføring av flyttingene, inkl. rengjøring av samlinger. Rene bygge-/ ombyggingskostnader er ikke tatt med. Disse forutsettes dekket over Universitetets sentrale budsjetter.

I tillegg til det som er tatt med på denne oversikten er det også behov for arealutvidelser ved noen av de andre fakultetsbibliotekene, spesielt ved Det odontologiske fakultetsbibliotek. Det foreligger imidlertid ikke konkrete løsninger for denne avdelingen som vil kunne gjennomføres i 2003. Det er derfor ikke ført opp egne beløp til dette formål i budsjettforslaget for 2003.

 

2.3.  Drift - prioriterte oppgaver basert på budsjettrammen i 2002

2.3.1.  Opprettholdelse av service-/driftsnivået, inkl. åpningstidene ved UBs avdelinger på samme nivå som i 2002

UB har de senere år måttet spare inn lønnsmidler tilsvarende ca. 4-5 stillinger på årsbasis. I 2002 er den nødvendige innsparing på lønnsbudsjettet beregnet til ca. 1,7 mill. kr. Dette har ført til at bemanningen ved mange avdelinger er på et absolutt minimumsnivå, slik at sykdom og andre fravær medfører problemer med å opprettholde et tilfredsstillende service-/driftsnivå. De siste årene har de fleste utlåns­avdelingene hatt åpningstid mandag-fredag kl. 9-18, og vært stengt på lørdager. I tilknytning til kvalitetsreformen for høyere utdanning er det sterkt ønskelig å utvide åpningstidene, slik at de iallfall kommer opp igjen på samme nivå som for fem år siden, dvs. mandag-fredag kl. 9-20, og lørdag kl. 10-14. Det er også et særskilt behov for å utvide åpningstidene for publikum ved Billedsamlingen etter at denne avdelingen har flyttet til Nygårdsgt. 5 og dermed er blitt lettere tilgjengelig for publikum. Det anses ikke mulig å klare noen utvidelse av åpningstider innenfor nåværende budsjettrammer, På grunnlag av eksisterende budsjettrammer. satses det på å opprettholde samme åpningstider og omtrent samme service-/driftsnivå i 2003 som i inneværende år. Jf. kap. 4, der det foreslås utvidelse av åpningstider på grunnlag av sentrale avsetninger.

 

2.3.2.  UBs litteraturbudsjett basert på budsjettrammen i 2002

Det er et sørgelig faktum at selv om UB de senere år har fått ekstrabevilgninger pga. spesielt høy prisstigning på tidsskrifter, er realverdien av de tilgjengelige litteraturmidler gjennom flere år blitt redusert. I femårsperioden 1996-2001 sank realverdien av UBs litteraturmidler med ca. 10 %. I løpet av samme periode har UB måttet si opp tidsskriftabonnementer for over 3 mill. kr., først og fremst innen medisin og realfag. Dette utgjør et stort innhogg i UBs tidsskriftbestand, og har svært uheldige konsekvenser for forskningen og undervisningen ved UiB. Innen flere fag har en også måttet redusere bokinnkjøpene. For å unngå ytterligere oppsigelser av tidsskriftabonnementer har UB i tillegg de siste fire årene i stadig større omfang måttet gå over fra forhåndsbetaling av tidsskriftabonnementer til betaling i det året abonnementene gjelder. Fra 2001 til 2002 ble det gjennomført en slik betalings­forskyving for i alt 4,75 mill. kr., dvs. for nesten 1/3 av UBs samlete tidsskriftportefølje. Betalingsforskyvingen representerer i og for seg en ønsket endring i betalingsopplegget for UBs tidsskriftabonnementer, men innebærer samtidig at UB skyver en del av de økonomiske problemene foran seg.

Fra 2003 vil enda en faktor slå inn med full tyngde. I 2001 ble det innført merverdiavgift på tjenester. UB har Riksbibliotektjenesten (RBT) som hovedleverandør av elektroniske tjenester (elektroniske tidsskrifter og databaser). Hittil har RBT ikke beregnet merverdiavgift av disse tjenestene, men det er nå avklart at de fra og med 2003 vil måtte gjøre det. UB har i år en abonnementsportefølje for elektroniske medier på ca. 3,8 mill. kr. Med en beregnet prisstigning for denne typen materiale på ca. 10 % fra 2002 til 2003, vil UB basert på dagens volum få merutgifter til mva. på disse tjenestene i 2003 på ca. 1 mill. kr. UB startet før innføringen av mva. på tjenester en overgang til elektroniske bibliotektjenester, basert på at dette gir raskere og bedre tilgjengelighet og dermed bedre service til brukerne. Kvalitetsreformen for høyere utdanning gjør det viktig å fortsette og forsterke denne utviklingen. UB har lagt opp en strategi der det satses på å overføre i alt 80 % av bibliotekets papirabonnementer til elektronisk form i løpet av en fireårsperiode (2003-2006). En slik opptrappingsplan vil føre til ytterligere merutgifter til mva. på de elektroniske tjenestene på ca. kr. 800.000 i 2003, et beløp som pga. prisstigning vil øke hvert år i de følgende tre årene. Det er tidligere opplyst at det vil bli gitt kompensasjon for merutgiftene som følge av innføring av mva. på tjenester. For at UB skal kunne opprettholde sine elektroniske tjenester på dagens nivå, må biblioteket få en momskompensasjon på 1 mill. kr. i 2003. For at biblioteket også skal kunne følge opp sin satsing på overgang fra trykte til elektroniske tidsskrifter i et rimelig tempo, må det gis ytterligere ca. kr. 800.000 i momskompensasjon dette året (jf. kap. 5.1).

Det er helt vesentlig at realverdien av UBs litteraturmidler i utgangspunktet opprettholdes. For å oppnå dette må det gis en særskilt kompensasjon for den spesielt høye prisstigningen på litteratur, som for år 2003 er anslått til ca. 6 % utover den ordinære prisstigningen på ca. 2,5-3 %. Denne ekstra prisstigningen på litteratur vil i 2003 utgjøre ca. 1,25 mill. kr. Dersom det ikke gis en særskilt kompensasjon for å dekke den spesielt høye prisstigningen på litteratur på vel 1,25 mill. kr. i 2003, og en momskompensasjon på 1 mill. kr., vil UB få en klar realnedgang i sin budsjettildeling for neste år, selv om det blir gitt kompensa­sjon for den generelle prisstigningen.

Selv med disse kompensasjonene på i alt 2,25 mill. kr., vil en bare oppnå at realverdien av UBs litteraturbudsjett opprettholdes på samme nivå som i 2002. For at UBs litteraturbudsjett skal oppnå samme realverdi som for 5 år siden, må litteraturtildelingen økes med ytterligere 2,3 mill. kr. Det vises ellers til pkt. 4.1, der det foreslås en reell styrking av UBs litteraturbudsjett utover det som er nødvendig for å opprettholde litteraturtildelingen på dagens nivå.

 

2.3.3.  Anskaffelse av litteratur/tidsskrifter i elektronisk form

UB prioriterer høyt å anskaffe mest mulig litteratur/tidsskrifter i elektronisk form (fulltekst), som et viktig ledd i UBs oppfølging av kvalitetsreformen for høyere utdanning. Det er svært ressurskrevende å opprettholde tidsskriftabonnementer i både papirform og elektronisk form. Ved å gå over til bare elektroniske utgaver vil en på sikt kunne oppnå betydelige innsparinger både i personalressurser og når det gjelder arealbehov. Samtidig er det viktig at sikres at det fins en papirutgave av alle aktuelle tidsskrifter iallfall ett sted i Norge, f.eks. i Nasjonalbiblioteket. Det må også lages ordninger som sikrer fremtidig tilgang også til tidligere utgaver av elektroniske tidsskrifter.

UB vil videreføre sin politikk med å anskaffe så mye som mulig av litteratur i elektronisk form innenfor eksisterende budsjettrammer, men for å få til en mer omfattende satsing med bl.a. overgang til elektroniske tidsskrifter i større målestokk, er det helt nødvendig med ekstra midler, bl.a. for å dekke økte utgifter til merverdiavgift i denne forbindelse. Jf. kap. 5.1, der det fremmes forslag om omstillingsmidler til dette formål.

 

2.3.4.   Videre utbygging av elektroniske publikumstjenester

Kvalitetsreformen for høyere utdanning gjør det viktigere enn noen gang å videreutvikle og forbedre de elektroniske tjenestene for bibliotekets brukere. UB prioriterer høyt å videreføre dette arbeidet så langt som mulig innenfor eksisterende budsjettrammer, men for å få til en mer omfattende satsing spesielt når det gjelder etablering av læringssentre og, digitalisering av samlinger, er det helt nødvendig med ekstra midler. Jf. kap. 5.3-5.5, der det fremmes forslag om omstillingsmidler til disse formål.

Det må i tiden framover legges særlig vekt på fagrettede elektroniske informasjonstjenester. For å gjøre bibliotektjenestene så rasjonelle og effektive som mulig, bør de legges opp slik at brukerne i størst mulig grad blir selvhjulpne. Innenfor eksisterende ressursrammer vil UB særlig bygge ut og videreutvikle følgende elektroniske publikumstjenester: 

Ø    Videreutvikle UBs web-tjenester for bibliotekets brukere, herunder

·       videreutvikle emneportaler, dvs. opplegg for systematisering, registrering og kvalitetssikring av relevant informasjon for akademisk bruk på Internett, til hjelp for brukerne til å skille nyttig fra mindre nyttig materiale i den stadig økende informasjonsflommen på Internett

·       oppdatere og videreutvikle brukervennlige websider for UB, med sikte på å gjøre dem til et sentralt element i UBs (elektroniske) informasjonstjenester

·       sette opp flere og sterkere PC-er som er oppkoplet mot Internett ved publikums­avdelingene

·       oppdatere informasjons- og veiledningsmateriell for bruk av biblioteket og legge veiledning i bruk av elektroniske og andre tjenester inn på web på en enkel og brukervennlig måte

·       samarbeide med andre universitets- og høgskolebibliotek om bibliotekrelaterte web-tjenester
 

Ø    Utvide tilbudet på og online tilgang til aktuelle databaser og andre elektroniske informasjonstjenester, med særlig vekt på å gjøre tilgangen mest mulig brukervennlig

 

2.3.5.  Forskningsdokumentasjon/kortkonvertering

Arbeidet med forskningsdokumentasjon (Fdok) og konvertering av UBs kortkatalog til BIBSYS-databasen vil bli videreført i 2003. Gjennom Fdok dokumenteres både resultater av forskning, faglig og populærvitenskapelig formidling, årsmeldingsdata, samtidig som det tilbys skrive­verktøy for utarbeidelse av forskningsmeldinger. Dersom en skal gå videre med system­utviklings­arbeid knyttet til Fdok ved UB, er det nødvendig med en styrking av dette arbeidet med en stilling til systemutvikling og teknisk drift. En regner med at konverteringsprosjektet i sin nåværende form vil bli avsluttet i løpet av 2003. Når det gjelder elektronisk publisering, regner en med videreføring av dette prosjektet som et omstillingstiltak, jf. kap. 5.2.

Det er etter initiativ fra universitetsdirektøren nedsatt en gruppe med representanter fra IT-avdelingen, universitetsdirektørens kontor og UB som skal vurdere nærmere det fremtidige arbeid med forsknings­dokumentasjon ved UB.

 

2.4.   Spesifisering av driftsutgifter, basert på budsjettrammen i 2002 

2.4.1    Litteraturbudsjettet

Hoveddelen av UBs litteraturbudsjett går til innkjøp av utenlandske bøker og tidsskrifter. UB mottar i henhold til Pliktavleveringsloven ett eksemplar av materiale publisert i Norge. Den største utgifts­posten er løpende abonnementer på utenlandske tids­skrifter. Også elektroniske tidsskrifter, databaser og bibliografier, og tilsvarende materiale på CD-ROM må dekkes over denne posten. I tillegg må UB over litteraturbudsjettet dekke bl.a. innbinding/restaurering av bøker og tidsskrifter, mikrofilm av norske aviser og annet aktuelt materiale, byttemateriale til bytteforbindelser, betaling for kopier fra andre bibliotek, og betaling for søking i eksterne databaser.

Det tas sikte på følgende fordeling av litteraturutgifter, basert på budsjettrammen i 2002:

Behov for litteraturmidler utover eksisterende ressursrammer er satt opp i kap. 4.1.

 

2.4.2.   Øvrige driftsutgifter

Øvrige driftsutgifter omfatter bl.a. BIBSYS driftsutgifter, internhusleie, kjøp og drift av inventar og mindre utstyr, kopieringsutgifter, kontorrekvisita, telefon, porto, transport, kompetanseheving/deltakelse i reiser, kurs, mv. En del av disse utgiftene har økt en god del pga. innføring av mva. på tjenester (gjelder særlig porto). Det vil i 2003 bli satset på å opprettholde tildelingen til kompetanseheving/deltakelse i reiser, kurs, mv. på samme nivå som i 2002. Det understrekes at det her bare er satt opp ordinære driftsutgifter basert på budsjettrammen i 2002. I tillegg er det også behov for driftsmidler til nye tiltak og til omstillingstiltak foreslått i kap. 4 og 5. Disse behovene er ført opp under de enkelte tiltak.

1)      Jf. merknader om økning i felles driftsutgifter til BIBSYS i kap. 2.1, underpunkt 3.

 

2.5.  Utstyr/investeringer

2.5.1.  Utskifting av foreldet/dårlig edb-utstyr

De senere års sterke og raske utvikling på IT-fronten, også når det gjelder bibliotek- og informasjonstjenester, har gjort det nødvendig med en omfattende utskifting og oppgradering av UBs edb-utstyr. Dette er en kontinuerlig prosess. For å kunne fungere som et moderne fagbibliotek med godt utbygde elektroniske tjenester, er det behov for å anskaffe et stort antall PC-er (anslagsvis 40 PC-er) som er kraftige nok til å håndtere web-baserte tjenester og programmer, både til bibliotekets egne ansatte og til bibliotekets brukere. Tilgang til elektroniske dokumenter i fulltekst via nettet krever bedre PC-tilbud. Det er også nødvendig med oppgradering av programvare mv. for samtlige PC-er (over 200) ved UB. For å klare å håndtere de stadig større datamengdene må UB også fortsette utbygging av egne servere, både til generell bruk og spesielt til behandling av billedmateriale og annet materiale i forbindelse med det elektroniske bibliotek. Det er derfor helt nødvendig å prioritere utskifting og oppgradering av edb-utstyr ved UB også i år 2003.

 

2.5.2. Utskifting/fornyelse av annet utstyr

Ved flere av utlånsavdelingene er det behov for utskifting av store kopimaskiner for publikum samt for en del andre utstyrsenheter. Ved UBBHF/spesialsamlingene er det også nødvendig å skifte ut lese-/ kopiapparater for mikrofilm/ mikrofiche.

 

2.5.3.   Spesifisering av utstyrsbehov

 

2.6.  Bygninger/lokaler/utbygginger mv.

Det er i gang arbeid med flere utbyggings-, ombyggings- og flytteprosjekter ved UB. Noen prosjekter regner vi med vil bli fullført i løpet av 2002-2003, mens andre prosjekter (særlig ombyggingen av UBBHF) vil strekke seg over flere år. Utenom selve bygge-/ombyggingskostnadene som forutsettes dekket sentralt, vil det bli behov for en del nytt inventar og utstyr ved de fleste avdelingene, og det trengs arbeidskraft til forberedelse og gjennomføring av selve flyttingen av avdelinger/samlinger. Utgiftene til slik ekstra arbeidskraft for alle aktuelle flyttinger i 2003 er samlet beregnet til ca. 1,8 mill. kr.

I oversiktene nedenfor er det tatt med behov for nytt inventar og utstyr til avdelinger som skal flytte, og til arbeidskraft utenom UBs ordinære personale til forberedelse og gjennomføring av flyttingen.

Det er satt i gang arbeid med planlegging av læringssentre ved flere av UBs fakultetsbibliotek, der det i samarbeid mellom UB og aktuelle fakulteter/fagmiljøer tas sikte på å etablere læringssentre. Dette gjelder i første omgang dette først og fremst Det psykologiske fakultets­bibliotek, men det arbeides også med planer om læringssentre ved flere av de andre fakultetsbibliotekene. Disse planene må det tas hensyn til når det gjelder arealdisponering i forbindelse med ombygginger/arealutvidelser ved UBs fakultetsbibliotek.

Følgende utbyggingsoppgaver mv. prioriteres av UB i 2003:
 

2.6.1.  Felles depotmagasin for UB med kompakthyller i H. Fossgt. 6.

UB er tildelt to depotmagasiner (fjernmagasin) til plassering av lite brukte deler av samlingene, ett i Nygårdsgt. 5 og ett i H. Fossgt. 6. Magasinet i Nygårdsgt. 5 er snart ferdig innredet og tas i bruk høsten 2002. Det vil i 2003 bli behov for innredning til depotmagasinet i H. Fossgt. 6 (kompaktusanlegg, andre hyller og en del annet utstyr og inventar), samt lønnsmidler til arbeidskraft til forberedelse og gjennomføring av flyttingen.


 

2.6.2.  Flytting av billedsamlingen til Nygårdsgt. 5

UBs billedsamling har flyttet til nye lokaler i Nygårdsgt. 5. Under flytteprosessen har avdelingen påbegynt nødvendig arbeid med omplassering/ompakking og revisjoner i samlingene, men det dreier seg om så store samlinger at det bare har vært mulig å behandle en mindre del av samlingene. Det er helt nødvendig med ekstra arbeidskraft for å få gjennomført dette arbeidet innen rimelig tid.

 

2.6.3.  Felles medisinsk fakultetsbibliotek i nytt BB-bygg

UB har fått tildelt lokaler til et felles medisinsk fakultetsbibliotek i det nye bygget for prekliniske fag (biologiske basalfag) på Haukeland sykehus' område. Innflytting vil etter planen skje høsten 2002. Etter det som er opplyst vil det aller meste av nødvendig inventar og utstyr her bli dekket av den sentrale byggebevilgningen. Det bør likevel settes av et mindre beløp til enkelte utstyrs- og inventarenheter som en ikke kan regne med å få dekket av byggebevilgningen.

 

2.6.4.  Ombygging av Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek

Det vil etter planen bli satt i gang ombyggingsarbeid av Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek på H. Sheteligs pl. 7 i 2002. Ombyggings- og flyttearbeidet vil bli gjennomført i flere trinn/faser. I første omgang må store deler av samlingene flyttes midlertidig ut. Dette arbeidet vil starte høsten 2002, men også i 2003 vil det måtte gjennomføres flere midlertidig omflyttinger av litteratur mv. Det dreier seg om store samlinger, og selv om UBs ordinære personale vil delta så mye som mulig, trengs det lønnsmidler til ekstra arbeidskraft til forberedelse og gjennomføring av den midlertidige flyttingen av samlinger ved UBBHF. Arbeidet vil også omfatte merking av litteratur som ledd i innføring av sikringssystem/selvbetjent utlånssystem for litteraturen ved UBBHF. Det vises for øvrig til egne oversikter over ressursbehov i denne forbindelse som er utarbeidet og oversendt Eiendomsavdelingen tidligere.

 

2.6.5.  Ombygging/arealutvidelse ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek

Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek vil etter planen få en arealutvidelse i løpet av 2003. I tillegg til selve ombyggingskostnadene er det behov for midler til en del inventar og utstyr, for lønnsmidler til arbeidskraft til forberedelse og gjennomføring av flyttingen, samt til merking av litteratur som ledd i sikringssystem/selvbetjent utlånssystem for litteraturen ved UBBSV.

 

2.6.6.  Flytting av Griegakademiets bibliotek til Herman Fossgt. 6

Griegakademiets bibliotek måtte i 2000 midlertidig flyttes fra sine lokaler i Nygårdsgt. 6 til Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek, Haakon Sheteligs plass 7. Biblioteket er nå tildelt plass i Herman Fossgt. 6, og vil etter planen flytte dit i løpet av 2003. Det er behov for midler til hyller og en del inventar og utstyr, samt for lønnsmidler til arbeidskraft til forberedelse og gjennomføring av flyttingen.

 

2.6.7.  Arealutvidelse/flytting av EU-dokumentasjonssenter til Juss-bygget på Dragefjellet

EU-dokumentasjonssenteret er et tverrfaglig senter, men storparten av samlingene er vesentlig av juridisk karakter, og de fleste brukerne kommer fra det juridiske miljø. Senteret er i dag plassert i Høyteknologi­senteret, men bør flyttes til Jussbygget. En lokalisering i tilknytning til Det juridiske fakultetsbibliotek vil kunne gi en bedre utnyttelse både av senterets og av fakultetsbibliotekets ressurser. Det ville være en god løsning hvis Det juridiske fakultetsbibliotek kunne få overta Studias nåværende lokaler i Jussbygget til dette formål. Det planlegges også å etablere et læringssenter ved fakultets­biblioteket, noe som øker behovet ytterlige for mer areal ved avdelingen.

 

2.6.8.  Arealutvidelse ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek

Det ble gjennomført en mindre arealutvidelse ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek i 1999, men det er stadig behov for en større arealutvidelse for å kunne samle all aktuell realfagslitteratur både fra instituttsamlinger ved Det mat.-nat. fakultet og fra det tidligere hovedbiblioteket i det felles fakultetsbiblioteket i Johs. Brunsgt. 12. Arealbehovet her er beregnet til ca. 1.100 m2. En arealkomité ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet går inn for at fakultetsbiblioteket skal få overta arealer som etter planen vil bli ledige i 5. etasje i Johs. Bruns gt. 5 (C. Godskes hus). Det bør settes av midler til planlegging av en arealutvidelse ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek i 2003.

 

2.6.9.  HMS-tiltak, sikringstiltak, mindre bygningsmessige tilpasninger, renhold

UB fikk i 2002 en tildeling på kr. 300.000 til ovennevnte formål. Det er kontinuerlig behov for å gjennomføre en del HMS-tiltak, mindre sikringstiltak og mindre oppussings- og vedlikeholdsarbeid ved de fleste av UBs avdelinger, med sikte på å skaffe de ansatte og brukerne et tilfredsstillende arbeids­miljø. Det er spesielt behov for bedre renhold i UBs store magasiner, da det her samler seg mye støv, som har ført til allergiproblemer særlig for ansatte ved UB, men også for bibliotekbrukerne. Det må budsjetteres med og utarbeides egne rutiner for renhold i denne typen lokaler.

 

 

3.     MÅLKRAV OG OPPNÅDDE RESULTATEr

Det settes ikke opp sentrale resultatkrav/målkrav for UB på samme måte som for fakultetene når det gjelder studenttall og avlagte eksamener og grader, da disse ikke inngår direkte i UBs primære virksomhet. Det er et overordnet mål for UB å gjøre informasjon og litteratur lettere tilgjengelig, og å øke bruken av bibliotekets samlinger og tjenester. Aktivitetsnivået ved UB har økt kraftig de siste 10 årene. De viktigste måltallene for UBs virksomhet har lenge vært lånetallene. For å få et fullstendig bilde av aktivitetsnivået må disse de senere år suppleres med tall for bruk av elektroniske tjenester. I perioden 1991-97 var det en sterk økning i låneaktiviteten på nesten 20 % pr. år i gjennomsnitt, mens lånetallene deretter stagnerte, og de aller siste årene har gått noe tilbake. Til gjengjeld har det de siste årene skjedd en klar økning i bruken av elektroniske tjenester, i form av besøk på UBs websider, bruk av databaser, elektroniske tidsskrifter osv. Bl.a. har antallet nedlastinger av elektroniske tidsskrifter i fulltekst (som erstatter fysiske lån) økt atskillig mer enn nedgangen i fysiske lån, slik at det stadig er en klar økning i den samlete bruken av UBs tjenester.

I årsplanen for 2002 har UB satt opp en rekke konkrete resultatmål/delmål for dette året. Mer langsiktige mål finnes i bibliotekets strategiske plan for 2002-2006. Nedenfor følger en oversikt over en del sentrale resultatmål/delmål for 2002 som en regner med vil bli/ikke bli oppfylt dette året.

 

3.1.   Sentrale resultatmål/måltall som vil bli helt eller delvis oppfylt i 2002

·       Opprette felles depotmagasin for hele UB i Nygårdsgt. 5 og H. Fossgt. 6, og flytte HF instituttsamlinger og samlingene i HF-kjelleren til depotmagasin

·       Gjennomføre flytting/samlokalisering av fellesfunksjoner ved UB og av billedsamlingen og avdeling for forskningsdokumentasjon i BT-bygget i Nygårdsgt. 5

·       Etablere felles medisinsk fakultetsbibliotek i det nye BB-bygget ved Haukeland sykehus

·       Gjennomføre detaljplanlegging for ombygging av Haakon Sheteligs plass 7 til HF-fakultetsbibliotek, og starte ombyggingsarbeidet

·       Gjennomføre detaljplanlegging for ombygging/arealutvidelse ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek

·       En ekstra styrking av UBs budsjett med 1,5 mill. kr. først og fremst pga. spesielt høy prisstigning på tidsskrifter

·       Opprettholde servicenivået, inkl. åpningstidene ved publikumsavdelingene på omtrent samme nivå som i 2001

·       Gjennom fellesavtaler og lokale avtaler øke omfanget av abonnement på elektroniske referanse­databaser og på elektroniske tidsskrifter i fulltekst, og gjøre disse tilgjengelige på UiBs nett

·       Etablere læringssenter ved Det psykologiske fakultetsbibliotek som et pilotprosjekt i samarbeid med Det psykologiske fakultet

·       Spare inn ca. kr. 1.700.000 på lønnsbudsjettet ved at ledige stillinger holdes ubesatt

·       Videreføre arbeidet med å konvertere UBs kortkataloger til BIBSYS, med sikte på å konvertere 45.000 poster i 2002

·       Videreføre arbeidet med forskningsdokumentasjon på samme nivå som i 2001

·       Starte opp støttetjeneste for elektronisk publisering ved UiB

·       Videreføre prosjekt for digitalisering og webpresentasjon av K. Knudsens klassiske fotosamling

·       Kjøpe nytt/skifte ut/oppgradere edb-utstyr for ca. 1,5 mill. kr.

·       Gjennomføre arbeid med å styrke lederfunksjonen på ulike nivåer ved UB, bl.a. ved hjelp av lederseminar

·       Gjennomføre medarbeidersamtaler på alle nivåer ved UB i løpet av 2002

·       Gjennomføre HMS-runder/HMS-møter ved UBs avdelinger i løpet av 2002

 

3.2.   Resultatmål/måltall som en regner med ikke vil bli oppfylt i 2002

·       Opprettholde realverdien av litteraturtildelingene til UB

·       Øke UBs andel av tildelingene fra oppdragsmidler

·       Flytting av EU-dokumentasjonssenteret fra Høyteknologisenteret til Jussbygget på Dragefjellet

·       Videreføre prosjekt for digitalisering/web-presentasjon av UBs kartsamling.

·       Videreføre tiltak innen digitalisering av eldre kildemateriale, manuskripter mv.

 

3.3.   Planlagte resultatmål for 2003

Det er et overordnet mål for UB å oppnå en reell styrking av bibliotekets litteraturbudsjett. For øvrig vil biblioteket arbeide for å oppfylle følgende resultatmål i 2003:

·       Opprettholde åpningstidene ved UB på samme nivå som i 2002, og om mulig øke dem, slik at de kommer tilbake på 1997-nivå

·       Arbeide særskilt for at UB skal få større tildelinger fra oppdragsmidler til oppbygging av litteratursamlinger og tjenester for oppdragsmiljøene.

·       Gjennomføre ombyggingsarbeid/arealutvidelse ved SV-fakultetsbiblioteket

·       Forberede flytting av Griegakademiets bibliotek til Herman Fossgt. 6

·       Videreføre arbeid med sikte på å etablere læringssentre ved flere av fakultetsbibliotekene

·       styrke samarbeidet mellom UB og fagmiljøene/instituttene

·       Videreføre arbeid med sikte på økt tilgang til og økt bruk av elektroniske bibliotek- og informasjonstjenester

·       Videreføre arbeid med digitalisering av spesialsamlinger

·       Videreføre arbeid med støttetjeneste for elektronisk publisering

·       Styrke brukeropplæringen for alle brukergrupper, og spesielt for studentene, særlig når det gjelder bruk av elektroniske bibliotektjenester, i nært samarbeid med de aktuelle fakulteter

·       Flytte EU-dokumentasjonssenteret fra Høyteknologisenteret til Jussbygget på Dragefjellet

·       Organisere (elektroniske) bibliotektjenester for fjernundervisningsstudentene ved UiB, i samarbeid med SEVU

 

4.   SPESIELLE SATSINGER/PROSJEKTER PÅ GRUNNLAG AV SENTRALE AVSETNINGER

 

4.1.   Reell styrking av litteraturbudsjettet

UB har gjennom flere år fått en klart lavere andel av Universitetets totalbudsjett enn de øvrige norske universitetsbibliotekene. De siste årene har UB Bergens andel av Universitetets totalbudsjett ligget på 3-3,4 %, mens de andre universitetsbibliotekene har ligget mellom 3,5 og 4,5 %. UB har dermed ikke kunnet bygge opp så gode litteratursamlinger og bibliotektjenester som Universitetet i Bergens ambisjonsnivå skulle tilsi. Det bør være et mål for UiB at UB Bergen får en minst like høy andel av universitetets totalbudsjett som de øvrige universitetsbibliotekene.

UB har tidligere påvist både i sine budsjettforslag og i sine årsmeldinger at realverdien av tildelingene til litteraturformål gjennom flere år er blitt redusert, bl.a. fordi prisstigningen på litteratur (særlig tidsskrifter) i mange år har vært klart høyere enn den generelle prisstigningen i samfunnet. Fra 1996 til 2001 er realverdien av disse tildelingene redusert med ca. 10 %.

For at UBs litteraturbudsjett skal oppnå samme realverdi som for 5 år siden, må litteraturtildelingen økes med ca. 2,3 mill. kr. For at UB skal kunne følge opp sin satsing på overgang fra trykte til elektroniske tidsskrifter i et rimelig tempo, må det gis ytterligere ca 800.000 kr. i momskompensasjon i 2003. For å få til en reell styrking i forhold til nivået i 1996, må tildelingen økes ytterligere. Det er helt nødvendig med en reell styrking av litteraturbudsjettet både for å opprettholde nivået på eksisterende samlinger, og for at det skal kunne skaffes nødvendig litteratur til nye fagområder/satsingsområder ved UiB, bl.a. innen medisin, psykologi, IT-fag, marine fag, miljøfag, klimaforskning, juss mv.

UB utfører bibliotektjenester for oppdragsforskningsmiljøene ved UiB, på lik linje med de øvrige forskningsmiljøene ved UiB. Noen av disse miljøene har store behov for avanserte bibliotek- og informasjons­tjenester. UB har ikke muligheter til å allokere tilstrekkelige ressurser til å kunne yte tilfredsstillende tjenester eller bygge opp nødvendige samlinger for disse miljøene. Det bør settes av like mye til litteraturformål pr. vitenskapelig oppdragsstilling som det gjøres pr. ordinær vitenskapelig stiling ved UiB. På dette grunnlag bør 3 mill. kr. av tilbakeførte dekningsbidrag overføres til UB for at biblioteket skal kunne yte kvalitetstjenester til oppdragsforskningsmiljøene. Disse midler bør øremerkes for de fagområdene som skaffer oppdragsmidler.

For å få til en reell styrking av UBs litteraturbudsjett i forhold til nivået i 2002, som også omfatter en rimelig tildeling av oppdragsmidler, er det beregnet at UBs litteraturbudsjett må økes med 5 mill. kr. i 2003, i tillegg til den økningen på 2,25 mill. kr. som er nødvendig for å kompensere for særlig høy prisstigning på litteratur fra 2002 til 2003, samt for merutgifter som følge av innføring av mva. på tjenester. Det er helt nødvendig med en økning i denne størrelsesorden for at UB både skal kunne tegne nye abonnement på mange av de tidsskriftene som har måttet sies opp de siste årene, for at det skal kunne skaffes noenlunde tilfredsstillende litteraturmidler til nye fagområder/satsingsområder og til oppdragsmiljøer, og for at det skal bli mulig å gjennomføre den planlagte overgang fra trykte til elektroniske tidsskriftabonnementer.

 

4.2.   Oppfølging av kvalitetsreformen – etablering av læringssentre

UB har startet arbeid med sikte på etablering av læringssentre ved sine fakultetsbibliotek, og fikk i 2002 en tildeling på kr. 400.000 av sentrale avsetninger ved UiB til dette formål. Tildelingen er disponert til et prøveprosjekt ved Det psykologiske fakultetsbibliotek. Kvalitetsreformen for høyere utdanning gjør det aktuelt å satse enda mer enn hittil på dette området. Det er viktig å få til en best mulig integrasjon mellom bibliotek- og informasjonstjenestene ved UB og undervis­ningen ved fakultetene. For å oppnå dette bør UB og fakultetene/fagmiljøene samarbeide om å etablere læringssentre, der tradisjonelle bibliotektjenester integreres med IT-tjenester (PC-arbeidsstasjoner med tilgang til Internett, fagdatabaser mv.), (multi)mediaproduksjonsenheter, og pedagogiske tjenester (tilrettelegging og produksjon av undervisningsopplegg og undervisningsmateriale). Det er satt i gang konkret arbeid med planlegging av slike sentre ved fire av UBs fakultetsbibliotek. I tillegg til de arealmessige behovene bør det i budsjettet for 2003 settes av midler til utstyr, programvare og inventar i denne forbindelse.

 

4.3.   Kompetanseoppbygging/utvikling av informasjonskompetanse med sikte på utbygging av læringssenter

Formidling av informasjonskompetanse vil være et sentralt område for UB i forbindelse med kvalitetsreformen og utbyggingen av læringssentre. Personalet ved læringssentrene må kunne gi opplæring/veiledning i informasjonssøking og kildevurdering, og i bruk av referansehåndteringsverktøy mv. De må også kunne delta i utvikling og bruk av IKT-basert undervisningsopplegg, og de må kunne yte brukerstøtte mot læringssenter-PC-ene. Å få til gode opplegg på disse områdene vil kreve økt kompetanse i biblioteket, bl.a. praktisk-pedagogisk. Biblioteket tilbyr i dag vanlige kurs i litteratursøking, bl.a. for hovedfagsstudenter, som etter hvert blir gjort tilgjengelig på nettet. Det er ønskelig at UB kan tilby mer omfattende kurs innen informasjons­søking, kildevurdering, referansehåndtering mv. Spisskompetansen på dette området bør finnes på UB. Hoveddelen av et slikt kurs vil trolig være tverrfaglig, og bør utarbeides av en prosjektgruppe. Fakultetsbibliotekene kan utarbeide fagspesifikke deler i samarbeid med de aktuelle fagmiljøene. Kurset må utarbeides også i en engelsk versjon. Et slikt kurs vil være nyttig både på campus og for fjernstudenter. Arbeidet er omfattende, for å utarbeide kurset regner vi med at det trengs et årsverk. I tillegg trengs det midler til kompetanseoppbygging for personalet ved læringssentrene.

 

4.4.   Utbygging av elektroniske bibliotektjenester for fjernundervisningsstudenter og i forbindelse med etter- og videreutdanning

Fjernundervisning og spesielt etter- og videreutdanning er viktige satsingsområder for UiB. Dette må følges opp med gode og effektive bibliotek- og informasjonstjenester for disse studentgruppene. Det vises til innstillingen "Framlegg til retningslinjer vedr. fjernstudenter og bibliotektjenester ved UiB", utarbeidet av et utvalg med representanter for HF-fakultetet, SEVU og UB. Det er etter UBs vurdering best å satse mest mulig på elektroniske bibliotektjenester for disse brukergruppene. For å få til dette trengs det ekstra ressurser utover ordinære budsjettrammer. Det er behov både for arbeidskraft, utstyr og driftsmidler. Arbeidet vil bli utført i et samarbeid mellom SEVU, UB og aktuelle fagmiljøer.

 

4.5.   Styrking av bibliotektjenestene for satsingsområder innen realfag

Universitetet i Bergen har de senere år satset sterkt på nye og strategisk viktige forskningsfelt innen realfag, særlig marine fag, miljøfag, molekylærbiologi, klimaforskning og teknologi. To av de tre sentrene for fremragende forskning som UiB nå har fått, er også innen realfag. UB har lenge hatt for liten fagreferent­kapasitet i realfag, spesielt innen de biologiske fagene, i forhold til disse fagenes størrelse og omfang. Det er også store problemer med å dekke behovene innen de tunge satsings­områdene, inkl. oppdragsforskningen. Det foreslås å styrke fagreferentkapasiteten i realfag med én stilling.

 

4.6.   Styrking av publikumstjenesten ved billedsamlingen

UBs billedsamling flyttet i september 2002 til Nygårdsgt. 5, der den har fått bedre og først og fremst mer publikums­vennlige lokaler enn i dag. Bl.a. er det her innredet ny lesesal og ekspedisjon for publikum. Avdelingen har de senere år arbeidet aktivt med å digitalisere og dermed gjøre bedre tilgjengelig så store deler av sine verdifulle samlinger som mulig. Billedsamlingen har pga. små personalressurser hittil hatt meget begrenset åpningstid for publikum. Det er grunn til å regne med at begge de ovennevnte faktorene (flyttingen til Nygårdsgt. 5 og økt tilgjengelighet av samlingene pga. digitalisering) vil bidra til en kraftig aktivitetsøkning. Det er derfor sterkt ønskelig å utvide åpningstidene for publikum. For å klare dette må billedsamlingen styrkes med en ny stilling.


 

 

5.   OmstillingsTILTAK OG REFORMARBEID

Det foreslås i alt 7 omstillingstiltak ved UB i 2003. For disse er det forutsetningen at en etter en periode skal være tilbake på samme utgiftsnivå som før tiltakene ble satt i gang. I tillegg gjelder det for samtlige tiltak at de vil bidra til å gjøre UBs samlinger lettere tilgjengelige, og dermed vil gi en gevinst i form av økt bruk/formidling av samlingene. Omstilling til digitalt bibliotek og omlegging til stadig større bredde i de elektroniske tilbud fra UB krever i en overgangsfase ekstramidler. Dette gjelder særlig innkjøp av elektroniske tidsskrifter og digita­lisering og web-publisering av bilder, manuskripter, kart, mv.

 

5.1.   Innkjøp av elektroniske tidsskrifter, bøker, bibliografier, mv.

Både for å skaffe forskerne best mulig tilgang til aktuell litteratur/informasjon og for å følge opp kvalitetsreformen for høyere utdanning prioriterer UB høyt å anskaffe mest mulig litteratur/tidsskrifter i elektronisk fulltekstformat. Dette gjøres i stadig økende grad, men innenfor de ordinære budsjettrammer som UB har til disposisjon, er det umulig å få til en satsing som virkelig monner. Tilbudet av internasjonale vitenskapelige tidsskrifter og bøker aldri har vært større enn i dag. Tilgangen til en stadig voksende mengde elektroniske utgaver i fulltekst av disse publikasjonene har aldri vært lettere. Det virker paradoksalt at spriket mellom det som er teknisk mulig å få tilgang til og det som det er økonomisk mulig å bruke i forskningsarbeid, stadig blir større. Norsk forskning vil tape relevans og kvalitet dersom det ikke gis sikker og formålstjenlig tilgang til internasjonal forskningsinformasjon. Samtidig blir det ikke mulig å følge opp kvalitetsreformen for høyere utdanning slik som ønskelig, spesielt når det gjelder å kunne satse på IKT-baserte lærings- og undervisningsformer. Dermed blir studietilbudene til studentene klart dårligere enn de burde være.

UB har utarbeidet en plan for overgang til elektroniske tidsskrifter, som tar sikte på at 80 % av bibliotekets nåværende papirbaserte tidsskriftportefølje skal overføres til elektronisk form i løpet av en fireårsperiode (2003-2006). For å klare dette må 20 % av papirabonnementene skiftes ut med elektroniske abonnementer hvert av årene 2003-2006. UB har i dag papirabonnementer for ca. 12,5 mill. kr. 20 % av dette blir 2,5 mill. kr. Når en også tar hensyn til prisstigning på dette beløpet på ca. 10 %, vil merutgifter til mva. som følge av en slik overføring av 20 % av papirabonnementene til elektronisk form alene utgjøre kr. 660.000.

Samtidig er det også sterkt ønskelig å øke tilgangen på elektroniske bøker, bibliografier mv., og på informasjons- og referansedatabaser. For å få til en skikkelig satsing på elektroniske tjenester, som også dekker merutgifter til mva. i denne forbindelse, er det nødvendig med en ekstraordinær styrking av litteraturbudsjettet i 2003 på 1,2 mill kr. Ved en slik omfattende overgang til elektroniske utgaver vil en kunne oppnå betydelige innsparinger både i personalressurser og når det gjelder arealbehov. Samlet regner en med å kunne oppnå innsparinger som tilsvarer de merutgiftene som denne satsingen medfører i løpet av kommende fireårsperiode.

 

5.2.   Støttetjeneste for elektronisk publisering

UB har i 2001 og 2002 fått tildelt omstillingsmidler til en prosjektstilling knyttet til elektronisk publisering ved UiB. I 2002 var det tildelte beløp kr. 386.000. I det opprinnelige tildelingsbrevet opplyses det at Universitetsdirektøren er innstilt på å følge opp prosjektet i 2002 og 2003. Tiltaket inngår som en del av UBs satsing på å styrke utviklingen av faglige elektroniske informasjonstjenester ved UiB. Arbeidet så langt har bestått i kompetanseoppbygging, arrangement av orienteringsmøte og kurs, utvikling av informasjons- og veiledningstjenester og samarbeid med studenter om tilrettelegging av hovedfagsoppgaver på web. I 2003 er det behov for midler til én engasjementsstilling og nødvendige driftsmidler til videreføring av en støttetjeneste for elektronisk publisering med vekt på hovedfagsoppgaver.

 

5.3.   Digitalisering av de mest verdifulle historiske primærkildene ved UB

Universitetsbiblioteket har store verdifulle samlinger av ulike typer eldre materiale utenom bøker og tidsskrifter (særlig bilder, manuskripter og kart). Mye av dette er uerstattelig og til dels meget skjørt materiale som ikke bør utsettes for unødig bruk/slitasje. Både for å gjøre disse spesialsamlingene bedre tilgjengelig for publikum, bl.a. til bruk i IKT-basert undervisning, og for å bevare dem best mulig, er det viktig å digitalisere og web-publisere store deler av dem. UB har allerede gjort en del arbeid på dette området, for en stor del ved hjelp av eksterne og interne prosjektbevilgninger, men det gjenstår fremdeles mye, og det er derfor sterkt behov for en ekstra innsats i en periode for å få digitalisert så mye som mulig av UBs verdifulle spesialsamlinger. Den faglige bakgrunnen for dette arbeidet er i kort trekk:

·         Kildesamlingene har stor vitenskapelig og kulturhistorisk betydning

·         Formidling av dette kildematerialet i digital form bidrar til å fremheve UiBs betydning som et landsdelsuniversitet med store, lokale og regionale museale samlinger

·         Dette er samlinger som i sin natur er vanskelige å behandle med bibliotekenes vanlige verktøy, og som derfor krever store ressurser til tilgjengeliggjøring.

·         Mange kildesamlinger står i fare for å bli ødelagt gjennom kjemiske nedbrytningsprosesser og/eller stor manuell slitasje

·         Materialet er unikt og foreligger bare i ett eller få eksemplarer og må sikres for ettertiden ved hjelp av ny teknologi

·         Publikums tilgang til materialet er begrenset. Noen samlinger er i praksis ikke tilgjengelige for brukerne.

Nærmere opplysninger om dette arbeidet fins i eget prosjektforslag fra Solveig Greve, Jostein Helland Hauge og Susanne Mikki av 16.01. 2002, som ble oversendt Universitetsdirektøren som vedlegg til søknad fra UB av 24.01. 2002 om tildelinger av felles avsetninger i 2002.

UBs billedsamling har de siste årene ved hjelp av både eksterne og interne prosjektbevilgninger gjennomført flere prosjekter for digitalisering og web-publisering av de eldste og mest verdifulle delene av UBs billedsamlinger (DIGIKNUD, jubelknud mv.). På dette grunnlag er hittil mer enn 20.000 bilder miniregistrert i base, mens ca. 5.000 bilder er fullregistrert og gjort tilgjengelig på web. Det er sterkt ønskelig å digitalisere en størst mulig del av hele UBs billedsamling på ca. 200.000 bilder. Det er mer tidkrevende å konvertere bilder enn vanlige kataloginnførsler. De ulike samlingene vil bli prioritert etter deres kulturhistoriske verdi, bruksfrekvens og tilgjengelighet på lesesalen. Det satses i første omgang på å ferdiggjøre registreringen i database av opplysningene til bildene i Knud Knudsen-samlingen og fortsette med digitalisering, analysering og dataregistrering av K.Knudsen-atelierets industri- og næringslivs­samling fra Bergen, 1900 – 1940.

Universitetsbiblioteket har også store verdifulle samlinger av andre typer eldre materiale, bl.a. manuskripter, kart og eldre Bergensaviser, som en nå har begynt å digitalisere i begrenset omfang. Også dette arbeidet er det sterkt ønskelig å videreføre/ videreutvikle. Arbeidet vil bli konsentrert om følgende områder:

1.      Øke omfanget av digitalisering og tidsmessig bibliotekfaglig behandling av kart, manuskripter og eldre Bergens-aviser. Det vil bli lagt vekt på å velge samlinger til digitalisering som gir en faglig synergieffekt mellom mediene, dvs. der manuskripter, kart, aviser og bilder kan gi flere innganger til samme fag/problemområde.

2.      Opprette en interaktiv kartdatabase for gamle kart ved UB og gjennomføre en demonstrator i samarbeid med Digitalarkivet hvor rodekart suppleres med opplysninger fra folketellinger, adressebøker, slektsregistre og bilder.
 

3.      Videreutvikle databasen bygd på Johanne Martens' "Litteratur om Bergen fra de eldste tider til og med 1973", herunder

* kontrollere og rette opp det digitaliserte grunnlagsmaterialet

* legge til rette et system for registrering av nytt bibliografisk materiale fra kartotekkort

* dataregistrere ca 4.000 nye innførsler som dekker perioden fra 1973 til våre dager

* legge til rette datagrunnlaget for et supplementsbind og en komplett ny utgave i form av et dataopplegg for "trykking på forespørsel".
 

4.  Identifisere områder innen IKT-støttet undervisning hvor digitalisert materiale fra UB kan inngå og gjennomføre småskalaforsøk knyttet til faglige moduler av e-læring i samarbeid med utvalgte fagmiljøer.

Det foreslås følgende midler til dette prosjektet:

 

5.4.   Sikringssystem/forberedelse til selvbetjent utlån

Enkelte fakultetsbibliotek har ikke sikrings-/alarmsystem for samlingene. Dette gjelder UBBHF og UBBSV, som begge står foran ombygginger/arealutvidelser. Et slikt sikrings-/alarmsystem bør kombineres med et opplegg for selvbetjent utlån. UB har vurdert ulike systemer, og har kommet til at systemet RFID (Radio Frequency Identification) basert på radiobrikker egner seg best for vårt formål. Et slikt kombinert sikrings-/alarmsystem og selvbetjent utlånssystem vil redusere faren for svinn fra samlingene, samtidig som det vil rasjonalisere arbeidet i biblioteket. Dette vil derfor naturlig kunne ses som et omstillingstiltak. Størst rasjonaliseringseffekt vil kunne oppnås ved avdelinger med høyt bokutlån. UBBHF og UBBSV er de av UBs avdelinger som har høyt bokutlån. Det bør installeres sikrings-/alarmsystemer ved begge disse avdelingene i forbindelse med ombyggingene. På sikt bør systemet utbygges videre til å omfatte alle UBs avdelinger. Samlete kostnader til dette formål ved UBBHF og UBBSV i 2003 er beregnet til 3,75 mill. kr. Disse utgiftene er tatt med i kap. 2.6, Bygninger/lokaler/utbygginger mv. Dersom det ikke er mulig å dekke disse utgiftene over ombyggings­budsjettene, bør de finansieres som omstillingstiltak.

 

6.   EKSTERNT FINANSIERT VIRKSOMHET

Universitetsbiblioteket har de siste 10 år fått tilskudd til driften av bibliotekets avdeling ved Haukeland sykehus. I 2002er tilskuddet på 1,2 mill. kr. Vi regner med at dette vil bli videreført i årene fremover på omtrent samme nivå som nå. Utenom dette har ikke Universitetsbiblioteket hatt noen eksternt finansiert virksomhet innenfor Universitetet de senere år.

Antatt volum på eksternt finansiert virksomhet ved Universitetsbiblioteket i 2003:             1,3 mill. kr.

 

strekOffisiell side
Sist oppdatert 18.09.06 av jer.
til denne siden.