Universitetsbiblioteket i Bergen

 

VEDLEGG:   Datagrunnlag for budsjettforslaget

 

UB Oslo har laget en oversikt over fordelingen av midler til og ved de fire norske Universitetsbibliotekene. Oversikten gjengis nedenfor sammen med en del av UB Oslos egne kommentarer til tallene:

Tabell 1 viser hvilken andel av totalrammen som brukes til bibliotek ved de fire norske universitetene og hvordan bibliotekenes utgifter fordeler seg på litteraturkjøp, lønn og drift[1]. Tabellen er beregnet på grunnlag av utgiftene i 1998 og 1999, eksklusive intern husleie.

Tabell 1: Universitetsbibliotekenes andel av institusjonens totalutgift og fordeling av utgifter.

Universitetsbibliotek

Andel universitet
til bibliotek

Andel bibliotek
til litteratur

Andel bibliotek
til lønn

Andel bibliotek
til drift

UbiT (NTNU)

4,1 %

26,4 %

59,3 %

14,3 %

UBB (UiB)

2,9 %

31,4 %

55,1 %

13,5 %

UBO (UiO)

3,6 %

32,9 %

55,3 %

11,8 %

UBTØ (UiTØ)

4,2 %

47,4 %

46,4 %

6,2 %

 UBO får en noe mindre andel enn UBiT og UBTØ, mens UBB får en vesentlig mindre andel. Egne inntekter (1999) dekket 2,8% av utgiftene ved UBO mot 5,4% ved UBiT, 4,4% ved UBTØ og 3,2% ved UBB. UBTØ, som er det minste og nyeste biblioteket, skiller seg ut med en vesentlig større andel til litteraturkjøp på bekostning av både lønn og drift. Bibliotekstyret[2] i Trondheim ønsker en mindre andel til lønn (det opplyses at den nå er redusert til 53%). For å styrke litteraturkjøpet, utredes en personalreduksjon på 34 stillinger eller 20%. 

 

 Fra 1991 til 2000 er låneaktiviteten ved UB nesten tredoblet, fra ca. 158.300 i 1991 til ca. 433.300 i 2000.

 

Fra 1991 til 2000 er utnyttingsgraden for UBs samlinger nesten doblet, fra 12,2 % i 1991 til 23,6 % i 2000. Utnyttings­graden beregnes ved å dele antall lån fra egne samlinger på samlet litteraturbestand.

 

 

Det foreligger ikke sammenlignbare tall for flere år ennå, men det er all grunn til å regne med en kraftig økning i bruken av elektroniske bibliotek- og informasjonstjenester i tiden fremover.

 

 

 

 

I figur 3-5 er det bare tatt med litteraturmidler fordelt på grunnlag av bevilgninger fra Universitetet sentralt, ikke midler bevilget fra andre kilder (fakulteter, Haukeland sykehus mv.). I nominelle beløp har tildelingene til litteratur steget kraftig fra 9 mill. kr. i 1991 til 16,4 mill. kr. i 2000, men realverdien av disse tildelingene er pga. den spesielt høye prisstigningen på litteratur redusert med 16,5 % fra 1991til 2000.

 

 

I nominelle beløp er tildelingene til litteratur pr. vitenskapelig stilling økt fra kr. 7.731 i 1991 til kr. 12.089 i 1999, men realverdien av disse tildelingene er i samme periode redusert fra kr. 7.731 til kr. 5.538 pr. vitenskapelig stilling, dvs. en reduksjon på 28,4 %.

 

 

I nominelle beløp er tildelingene til litteratur pr. student økt fra kr. 653 i 1991 til kr. 966 i 2000, men realverdien av disse tildelingene er i samme periode redusert fra kr. 653 til kr. 443 pr. student, dvs. en reduksjon på ca. 32 %.



[1] Universitetenes utgifter finnes i ”Regnskap totalt” i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Bibliotekutgiftene finnes i Riksbibliotek­tjenestens statistikk. Den om­fatter også utgifter til litteraturkjøp utenom tildelte rammer (innkjøp som dekkes direkte av instituttene).

[2] Universitetsavisa nr 7 2001, side 3

   

strekOffisiell side
Sist oppdatert 18.09.06 av jer.
til denne siden.