Universitetsbiblioteket i Bergen

 

UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN

 

BUDSJETTFORSLAG 2002

 

 

                                                                                I N N H O L D

 

1.    sammendrag - FAGLIGE OPPGAVER OG UTFORDRINGER  …..……….....…    3

       1.1.    Prioriterte oppgaver ved UB i 2002 ………….…….………………………………….   3

       1.2.    Utbyggingsoppgaver mv. (bygninger/lokaler) ……..………………………………….   3

       1.3.    Omstillingstiltak ...…..............………………………………………………….……….   4

2.    BudsjettFORSLAG 2002   .....…........…….……………………………………...…..    4

       2.1.    Konsekvensjustering av budsjett 2001 ………………………………………………..   4

       2.2.    Budsjettforslag 2002 i hovedtall, basert på budsjettrammen i 2001 ….………...….    5

       2.3.    Behov for midler til flytting og til inventar/utstyr i forbindelse med
ombygginger mv.
…………………………………………………………………..…….    6

       2.4.    Drift - prioriterte oppgaver basert på budsjettrammen i 2001 …..………………….    6

                 2.4.1.    Opprettholdelse av service-/driftsnivået, inkl. åpningstidene   …..……………..….    6
                 2.4.2.    Anskaffelse av litteratur/tidsskrifter i elektronisk form   ……..………………..….    7
                 2.4.3.    UBs litteraturbudsjett basert på budsjettrammen i 2001   ………….…………..….    7
                 2.4.4.    Videre utbygging av elektroniske publikumstjenester mv.    …..….…………..…...    8
                 2.4.5.    Forskningsdokumentasjon/kortkonvertering   ………………….….……………....    8

       2.5.    Spesifisering av driftsutgifter, basert på budsjettrammen i 2001 …..……………….    8

                 2.5.1.    Spesifisering av litteraturbudsjett   …………………………..…….………….......    8
                 2.5.2.    Spesifisering av øvrige driftsutgifter  ………………………………..…….…..….    9

       2.6.    Utstyr/investeringer ………………………………..………………………...…….….   10

                 2.6.1.    Utskifting av foreldet/dårlig edb-utstyr  ……..……………….………………….    10
                 2.6.2.    Utskifting/fornyelse av annet utstyr  …………….……………….…………..….    10
                 2.6.3.    Spesifisering av utstyrsbehov  ……………….….……………………………….    10

       2.7.    Bygninger/lokaler/utbygginger mv. ………………………….…….……………….…   10

                 2.7.1.    Felles depotmagasin for hele UB med kompakthyller  …..…..….…………….….    11
                 2.7.2.    Samlokalisering av fellesfunksjoner mv. ved UB i BT-bygget   ….…..……….….    11
                 2.7.3.    Flytting av billedsamlingen og etablering av et senter for historisk fotografi   ....…    11
                 2.7.4.    Felles medisinsk fakultetsbibliotek i nytt BB-bygg   ………….…..……….……...    12
                 2.7.5.    Ombygging av Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek   …………………...….    12
                 2.7.6.    Ombygging/arealutvidelse ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek   .....    12
                 2.7.7.    Flytting av Griegakademiets bibliotek til Herman Fossgt. 6    …….…..…………..    12
                 2.7.8.    Flytting av EU-dokumentasjonssenter til Juss-bygget på Dragefjellet   …...…...…    13
                 2.7.9.    HMS-tiltak, sikringstiltak, mv.   …………………………………………..…...….    13
                 2.7.10.  Arealutvidelser ved andre fakultetsbibliotek  ……………..………………….…...    13

 3.    sPESIFIKASJON OG OPPFYLLING AV MÅLKrAV      ………..….…..………..….   14

       3.1.    Sentrale resultatmål/måltall som vil bli helt eller delvis oppfylt i 2001 …….……....   14

       3.2.    Resultatmål/måltall som en regner med ikke vil bli oppfylt i 2001 …..…….…….....  15

       3.3.    Planlagte resultatmål for 2002 ……………………….…….……………………….….   15

 

4.    SPESIELLE SATSINGER/PROSJEKTER PÅ GRUNNLAG AV SENTRALE

       AVSETNINGer   .…………………....…………………….................……………….....  16

       4.1.    Reell styrking av litteraturbudsjettet …….…………….……………………………..  16

       4.2.    Bedre integrering av bibliotek- og informasjons-tjenestene i undervisningen

                 ved fakultetene – etablering av læringssenter  ………………………………..……    16

       4.3.    Utbygging av elektroniske bibliotektjenester for fjernundervisnings-
                 studenter  mv.   ……………………….….........................….……………………..…    17

       4.4.    Styrking av bibliotektjenestene for satsingsområder innen realfag …..….…….…    17

       4.5.    Styrking av publikumstjenesten ved billedsamlingen ….…………………….……     17

5.    OMSTILLINGSTILTAK    …………………………….……...…………....………….    18

       5.1.    Innkjøp av elektroniske tidsskrifter, bøker, bibliografier, mv. ….….…..………..    18

       5.2.    Elektronisk publiseringstjeneste ………………….……………………………...…   18

       5.3.    Registrering og konvertering av billedsamlingens hovedsamlinger …………..…   19

       5.4.    Digitalisering/web-publisering av spesialsamlinger (manuskripter, kart, mv.) …..  19

       5.5.    Selvbetjent utlån/radiobrikker ………….…………………………………………….  19

       5.6.    Mobil opplæringstjeneste ………………..………………………………….……..….  20

       5.7.    Omklassifisering/omorganisering av samlinger …..……………….…………….….   20

       5.8.    Disponering av stillingsressurser/fremtidig stillingsstruktur ved UB …….…...….  20

6.    EKSTERNT FINANSIERT VIRKSOMHET     ……….……..…………....………….    21

 

Vedlegg:  Datagrunnlag for budsjettforslaget

 

 

1.   sammendrag - FAGLIGE OPPGAVER OG UTFORDRINGER

Hovedutfordringen for Universitetsbiblioteket er å tilfredsstille brukernes behov og ønsker best mulig. De senere år har det vært betydelige problemer med å finansiere virksomheten ved UB, og spesielt med å opprettholde nivået på litteratursamlingene. Det er et sørgelig faktum at selv om UB de senere år har fått ekstrabevilgninger pga. spesielt høy prisstigning på tidsskrifter, er realverdien av de tilgjengelige litteraturmidler gjennom flere år blitt redusert. I femårsperioden 1995-2000 sank realverdien av UBs litteraturmidler med mer enn 14 %. I løpet av samme periode har UB måttet si opp tidsskrift­abonnementer for over 3 mill. kr., først og fremst innen medisin og realfag. Dette utgjør et stort innhogg i UBs tidsskriftbestand, og har svært uheldige konsekvenser for forskningen og undervisningen ved UiB. UB Bergens andel av Universitetets total­budsjett har gjennom mange år vært lavere enn ved de andre universitetene i Norge. For at UB skal kunne bli en fullverdig og integrert del av læringsmiljøet ved UiB, er det helt nødvendig med en særskilt satsing fra Universitetets side for å oppnå en merkbar styrking av realverdien av UBs litteratur­budsjett. Samtidig fører utviklingen bl.a. av elektroniske bibliotektjenester til nye arbeids­oppgaver som må løses, spesielt når det gjelder opplæring/veiledning av brukerne i nye tjenester. UB vil på sin side prioritere litteratur enda sterkere enn før, ved at nesten all reell økning i budsjettildelingene vil gå til litteratur­formål, mens lønnsbudsjettet og driftsbudsjettet ellers vil bli holdt på tilnærmet samme nivå som i 2001. For å holde litteraturutgiftene så lave som mulig, vil det også bli satset på nasjonale løsninger/nasjonalt samarbeid, som det alt er tatt initiativ til på dette området, bl.a. gjennom Nasjonalt utvalg for universitets- og høgskolebibliotekene.

 

1.1.   Prioriterte oppgaver ved UB i 2002:

Universitetsbiblioteket prioriterer følgende hovedoppgaver i budsjettforslaget for 2002. Utbyggings-/ombyggingssaker mv. er oppført i eget pkt. 1.2. 

Ø      Styrking av litteraturbudsjettet

 

§         prioritering av litteraturmidler til satsingsområder/nye fagområder ved UiB

 

§         særskilt arbeid for at det settes av øremerkede midler fra oppdragsforskningen til litteratur for de fagområdene som skaffer oppdragsmidler

Ø      Satsing på elektroniske bibliotek- og informasjonstjenester, med særlig vekt på

 

§         abonnement på elektroniske tidsskrifter og elektroniske oppslagsverk i fulltekst

 

§         digitalisering og web-publisering av eldre materiale og kataloger, inkl. bilder, kart og manuskripter

 

§         videre utbygging av elektroniske publikumstjenester, herunder web-tjenester og tilgang til aktuelle informasjonstjenester og databaser

Ø      Utskifting av dårlig/foreldet utstyr, særlig edb-utstyr

Ø      Starte utredningsarbeid/planarbeid for etablering av læringssenter, med sikte på bedre integrering av bibliotekets tjenester i undervisningen ved fakultetene/instituttene

Ø      Utbygging av bibliotektjenester og støttefunksjoner for desentralisert undervisning og distanse­under­visning ved UiB

 1.2.   Utbyggingsoppgaver mv. (bygninger/lokaler)

Ø      Felles depotmagasin for hele UB med kompakthyller

Ø      Flytting/samlokalisering av fellesfunksjoner ved UB, avdeling for forskningsdokumentasjon og billedsamlingen i BT-bygget

Ø      Etablering av et senter for historisk fotografi i BT-bygget, i samarbeid med Hordaland fylke

Ø      Etablering av felles medisinsk fakultetsbibliotek i det nye BB-bygget ved Haukeland sykehus

Ø      Ombygging/arealutvidelse ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek

Ø      Flytting av Griegakademiets bibliotek til Herman Fossgt. 6

Ø      Ombygging av Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek

Ø      Flytting av EU-dokumentasjonssenter (EDC) til Juss-bygget på Dragefjellet

Ø      Ombygging/arealutvidelse ved øvrige fakultetsbibliotek

 

1.3.   Omstillingstiltak

Ø      Overgang til elektroniske tidsskrifter

Ø      Digitalisering av samlinger (bilder, manuskripter, kart mv.)

Ø      Elektronisk publisering

Ø      Selvbetjente utlån/radiobrikker

Ø      Mobil opplæringstjeneste

Ø      Omklassifisering/omorganisering av samlinger

 

 

2.   BUDSJETTFORSLAG 2002

I kap. 2 er det ført opp forslag/ressursbehov til drift basert på budsjettrammen for 2001 (med noen unntak som det er redegjort for i kap. 2.1), samt forslag til investeringer/utbygginger. Kap. 3 gir en oversikt over oppfylling av målkrav i 2001. I kap. 4 er det ført opp forslag til spesielle satsinger som forutsetter sentrale avsetninger utover nåværende budsjettramme. Dette gjelder primært behov for å øke realverdien av litteraturtildelingene, men også satsing på IKT/elektroniske bibliotektjenester, bl.a. en elektronisk publiseringstjeneste ved UiB og tjenester i tilknytning til fjernundervisning. I kap. 5 er det oppført forslag til omstillingstiltak, der det er forutsetningen at en etter en periode skal være tilbake på samme utgiftsnivå som før tiltakene ble satt i gang, enten ved at tiltakene gir effektiviseringsgevinster som på sikt dekker inn utgiftene til tiltakene, eller ved at tiltakene har karakter av tidsbegrensede prosjekter som vil bli avsluttet etter en viss periode.

 

2.1.   Konsekvensjustering av budsjett 2001

Driftsbudsjettet som er foreslått i pkt. 2.2 er i utgangspunktet basert på den tildelte budsjettramme for 2001, men det er likevel noen spesielle forhold som det må tas hensyn til i denne forbindelse:

1)      Prisstigningen på litteratur, særlig tidsskrifter, har gjennom flere år vært klart høyere enn den generelle prisstigningen i samfunnet. Fra 2001 til 2002 regner en med at denne ekstraordinære pris­stigningen på litteratur (utover ordinær prisstigning) vil bli på ca. 7 %, som for UB vil utgjøre ca. kr. 1,4 mill. kr. Det må gis en særskilt kompensasjon for å dekke den spesielt høye prisstigningen på litteratur. Hvis dette ikke blir gjort, vil UB få en klar realnedgang i tildelings­grunnlaget for neste års budsjett, selv om det blir gitt kompensasjon for den generelle prisstig­ningen.

 

2)      UB utfører bibliotektjenester for oppdragsforskningsmiljøene ved UiB, på lik linje med de øvrige forsknings­miljøene ved UiB. Noen av disse miljøene har store behov for avanserte bibliotek- og informasjons­tjenester. UB har ikke muligheter til å allokere tilstrekkelige ressurser til å kunne yte tilfredsstillende tjenester eller bygge opp nødvendige samlinger for disse miljøene. Det bør settes av like mye til litteraturformål pr. vitenskapelig oppdragsstilling som det gjøres pr. ordinær vitenskape­lig stiling ved UiB. På dette grunnlag bør minst 3 mill. kr. av tilbakeførte deknings­bidrag overføres til UB for at biblioteket skal kunne yte kvalitetstjenester til oppdragsforskningsmiljøene.

3)      UBs bidrag til felles BIBSYS driftsutgifter fastsettes av BIBSYS' styre etter en fordelingsnøkkel som Universitetet i Bergen er forpliktet til å følge i henhold til BIBSYS-avtalen. Disse utgiftene vil i henhold til de sist vedtatte BIBSYS-budsjetter stige fra kr. 2.592.000 i 2001 til kr. 2.827.000 i 2002, dvs. en økning på kr. 235.000 eller ca. 9 %. Fra 2000 til 2001 steg disse utgiftene med kr. 207.000. Tidligere år har UB fått en særskilt kompensasjon for slike økninger, men dette skjedde ikke i 2001. UB må i 2002 få en kompensasjon som dekker økningen både i 2001 og 2002, dvs. i alt kr. 442.000.

 

4)      UB har gjennom flere år fått en klart lavere andel av Universitetets totalbudsjett enn de øvrige norske universitetsbibliotekene. UB Oslo har laget en oversikt, basert på tall fra 1998 og 1999, som gir følgende tall for de fire universitetsbibliotekene: 

 

UB Bergen              (UiB):                    2,9 %

UB Oslo                  (UiO):                    3,6 %

UB Trondheim         (NTNU):               4,1 %

UB Tromsø             (UiTø):                  4,2 %

 

Det bør være et mål for UiB at UB Bergen får en minst like høy andel av universitetets totalbudsjett som de øvrige universitets­bibliotekene. Jf. også vedlegg, tabell 1.

 

2.2. Budsjettforslag 2002 i hovedtall, basert på budsjettrammen i 2001

  1.  BIBSYS driftsutgifter er utgifter som Universitetet i Bergen er forpliktet til å dekke i henhold til BIBSYS-avtalen. Fordelingen av disse utgiftene mellom institusjonene vedtas hvert år av BIBSYS' styre. Fra 2001 til 2002 vil det bli en økning i UBBs andel av de felles BIBSYS drifts­utgiftene på ca. 9 %. Det er derfor umulig for UB å holde seg innenfor budsjettrammen for 2001 på dette punktet.

  2.  For å kompensere for beregnet ekstraordinær prisstigning på litteratur på ca. 7 % utover den ordinære prisstigningen er budsjett­beløpet for litteraturutgifter i 2002 økt med 7 % i forhold til 2001.

 

2.3.   Behov for midler til flytting og til inventar/utstyr i forbindelse med ombygginger mv.

Det har i lengre tid vært arbeidet med planer for utbygging, ombygging og/eller flytting/sammenslåing av flere av UBs avdelinger. Flere av disse prosjektene vil bli helt eller delvis gjennomført i 2002. Selve bygge-/ombyggingskostnadene forutsettes dekket over Universitetets sentrale budsjetter. Det forutsettes også at alt brukbart inventar og utstyr ved avdelinger som skal flytte, tas med til de nye lokalene. Det vil likevel bli behov for en god del nytt inventar og utstyr ved de fleste avdelingene. Dette gjelder spesielt for depotmagasinene, der det bl.a. skal installeres kompaktusanlegg, og for billed­samlingen, som bl.a. vil få større og bedre magasiner enn i dag.

I tillegg vil det bli mye arbeid med forberedelser til og gjennomføring av selve flyttingen av avdelinger/samlinger. Det dreier seg om til dels store samlinger av bøker, tidsskrifter og annet materiale som skal flyttes. 

I oversikten nedenfor er det tatt med behov for nytt inventar og utstyr til avdelinger som skal flytte, og som ikke allerede er tatt med på de sentrale byggebudsjettene, samt behov for arbeidskraft til forberedelse og gjennomføring av flyttingene. Rene bygge-/ombyggingskostnader er ikke tatt med. Disse forutsettes dekket over Universitetets sentrale budsjetter.

 1)  Dekkes antakelig over sentralt byggebudsjett

I tillegg til det som er tatt med på denne oversikten er det også behov for arealutvidelser ved noen av de andre fakultetsbibliotekene, spesielt ved Det matematisk-naturvitenskapelige og Det odontologiske fakultetsbibliotek. Det foreligger imidlertid ikke konkrete løsninger for disse avdelingene som vil kunne gjennomføres i 2002. Disse avdelingene er derfor ikke ført opp med egne beløp i budsjettforslaget for 2002.

 

2.4.  Drift - prioriterte oppgaver basert på budsjettrammen i 2001

2.4.1.  Opprettholdelse av service-/driftsnivået, inkl. åpningstidene ved UBs avdelinger på samme nivå som i 2001

UB har de senere år måttet spare inn lønnsmidler tilsvarende ca. 4 stillinger på årsbasis. I 2001 er den nødvendige innsparing på lønnsbudsjettet beregnet til ca. 1,45 mill. kr. Dette har ført til at bemanningen ved mange avdelinger er på et absolutt minimumsnivå, slik at sykdom og andre fravær medfører proble­mer med å opprettholde et tilfredsstillende service-/driftsnivå. De siste årene har de fleste utlåns­avdelingene hatt åpningstid mandag-fredag kl. 9-18, og vært stengt på lørdager. Det er sterkt ønskelig å reetablere tidligere åpningstider, og spesielt på nytt å kunne holde åpent på lørdager, men dette anses ikke mulig innenfor nåværende budsjettrammer. Det er sterkt ønskelig å utvide åpningstidene for publikum ved Billedsamlingen når denne avdelingen flytter til BT-bygget og dermed blir lettere tilgjengelig for publikum. For øvrig satses det på å opprettholde omtrent samme service-/driftsnivå i 2002 som i inneværende år.

 

2.4.2.  Anskaffelse av litteratur/tidsskrifter i elektronisk form

UB prioriterer høyt å anskaffe mest mulig litteratur/tidsskrifter i elektronisk form (fulltekst), men det er begrenset hvor mye en kan klare innenfor eksisterende ressursrammer. Dersom en ønsker å ha både papirutgave og elektronisk utgave av samme tidsskrift, må det vanligvis betales et tillegg i abonnementsprisen for den elektroniske utgaven på ca. 10 %. Dersom en ønsker å abonnere bare på den elektroniske utgaven av et tidsskrift, har det nå dukket opp et nytt problem: Etter reglene for beregning av merverdiavgift ble endret med virkning fra 01.07. 2001, er det opplyst at det skal betales mva. av tidsskrifter i elektronisk form (dersom en ikke samtidig kjøper det samme tidsskriftet også i papirform). Hittil har det ikke vært betalt mva. for tidsskrifter i noen form. I 2001 vil UB kjøpe elektroniske tidsskrifter inkl. databaser for ca. 2,5 mill. kr. Etter planen vil dette beløpet bli økt i 2002. En regner derfor med at de nye mva.-reglene vil føre til en merutgift på UBs litteraturbudsjett i 2002 på anslagsvis kr. 800.000. Det arbeides bl.a. gjennom Nasjonalt utvalg for universitets- og høgskolebibliotekene for  å få til en kompensasjon på nasjonalt nivå for disse merutgiftene, men uansett hvordan dette finansieres, må UB få en kompensasjon for sine merutgifter pga. de nye mva.-reglene, dersom en vil unngå en enda sterkere reduksjon i realverdien av UBs litteraturmidler enn det som har vært tilfelle de siste årene.

På sikt vil det være uhensiktsmessig og svært ressurskrevende å opprettholde tidsskriftabonnementer i både papirform og elektronisk form. Ved å gå over til bare elektroniske utgaver vil en kunne spare både personalressurser og plass. UB regner derfor med at utviklingen vil gå denne veien. Men dette bør ikke skje før det er sikret at det fins papirutgaver av de aktuelle tidsskrifter iallfall ett sted i Norge, f.eks. i Nasjonalbiblioteket. Det må også lages ordninger som sikrer fremtidig tilgang til tidligere utgaver av elektroniske tidsskrifter. Det bør lages avtaler om disse viktige spørsmålene på nasjonalt nivå. Og som nevnt ovenfor må det gis kompensasjon for merutgifter pga. mva. på elektroniske tidsskrifter.

Det vises også til pkt. 5.1, der det søkes om omstillingsmidler for å få til en overgang til elektroniske tidsskrifter i større målestokk.

 

2.4.3.  UBs litteraturbudsjett basert på budsjettrammen i 2001

Tildelingene til litteratur ved UB har gjennom en årrekke vært for lave til å dekke den spesielt høye prisstigningen på litteratur, særlig tidsskrifter, slik at realverdien av UBs litteraturmidler er blitt stadig mindre. Fra 1995 til 2000 sank realverdien av UBs litteraturmidler med mer enn 14 %. I samme periode har UB måttet si opp tidsskriftabonnementer for over 3 mill. kr., i det alt vesentlige innen medisin og realfag. Innen flere fag har en også måttet redusere bokinnkjøpene. Selv om UB i 2001 fikk en ekstra styrking på 1,5 mill. kr. på grunnlag av høy prisstigning på litteratur, vil en ikke kunne unngå større tidsskriftoppsigelser uten at en stadig større del av betalingen for tidsskriftabonnementer endres fra forhåndsbetaling til betaling i det året abonnementene gjelder.

Det er etter UBs syn vesentlig at realverdien av UBs litteraturmidler opprettholdes. For å oppnå dette må det gis en særskilt kompensasjon for den spesielt høye prisstigningen på litteratur, som for år 2002 er anslått til ca. 7 % utover den ordinære prisstigningen på ca. 2,5-3 %. Denne ekstra prisstigningen på litteratur vil i 2002 utgjøre ca. 1,4 mill. kr. Dersom det ikke gis en særskilt kompensasjon for å dekke den spesielt høye prisstigningen på litteratur på vel 1,4 mill kr. i 2002, vil UB få en klar realnedgang i sin budsjettildeling for neste år, selv om det blir gitt kompensa­sjon for den generelle prisstigningen.

Selv med en slik særskilt kompensasjon vil en bare oppnå at realverdien av UBs litteraturbudsjett opprettholdes på samme nivå som i 2001. For at UBs litteraturbudsjett skal oppnå samme realverdi som for 5 år siden, må litteraturtildelingen økes med ca. 3 mill. kr. Hoveddelen av dette beløpet må øremerkes til de fagområdene som har måttet si opp tidsskriftabonnementer de siste årene, i det alt vesentlige realfag og medisin. For å få til en reell styrking som gir en merkbar effekt i forhold til nivået i 2001 må UBs litteratur­budsjett økes med i alt ca. 6,5 mill. kr. i 2002. Det vises til pkt. 4.1, der det er foreslått en reell styrking av UBs litteraturbudsjett utover det som er nødvendig for å dekke prisstigning på litteratur.

 

2.4.4.   Videre utbygging av elektroniske publikumstjenester, herunder web-tjenester, emneportaler og tilgang til aktuelle informasjonstjenester og databaser

Biblioteket må spille en sentral rolle på UiB i utnytting av moderne informasjons­teknologi til nye og forbedrede informasjons- og bibliotektjenester, med særlig vekt på fagrettede elektroniske informasjonstjenester (jf. UiBs IT-strategiplan 1999-2001, kap. 6.2). For å gjøre bibliotek­tjenestene så rasjonelle og effektive som mulig, bør de legges opp slik at brukerne i størst mulig grad blir selvhjulpne. UB vil særlig bygge ut og videreutvikle følgende elektroniske publikumstjenester:

Ø    Videreutvikle UBs web-tjenester for bibliotekets brukere, herunder

·       prioritere spesielt arbeid med å utvikle emneportaler, dvs. opplegg for systematisering, registrering og kvalitetssikring av relevant informasjon for akademisk bruk på Internett, til hjelp for brukerne til å skille nyttig fra mindre nyttig materiale i den stadig økende informa­sjonsflommen på Internett

·       sette opp flere og sterkere PC-er som er oppkoplet mot Internett ved publikums­avdelingene

·       oppdatere informasjons- og veiledningsmateriell for bruk av biblioteket og legge veiledning i bruk av elektroniske og andre tjenester inn på web på en enkel og brukervennlig måte

·       samarbeide med andre universitets- og høgskolebibliotek og med BIBSYS om bibliotekrelaterte web-tjenester 

Ø    Utvide tilbudet på og tilgangen til nasjonale og internasjonale informasjonstjenester og databaser online via nettet, på CD-ROM og på andre media, herunder sikre best mulig online tilgang til de maskinlesbare BIBSYS-modulene og andre databaser via Internett, bl.a. slik at disse i størst mulig grad kan nås fra forskernes egne arbeidsplasser

Ø    Starte arbeid med å innføre selvbetjent utlånssystem basert på radiobrikker

 

2.4.5.  Forskningsdokumentasjon/kortkonvertering

Arbeidet med forskningsdokumentasjon og konvertering av UBs kortkatalog til BIBSYS-databasen vil bli videreført på samme nivå som i 2001, bl.a. med videreutvikling av den nye lokale databasen Fdok. Bruken av FORSKDOK i BIBSYS opphører, men det tas sikte på å eksportere UiB-data dit regelmessig.

 

2.5.   Spesifisering av driftsutgifter, basert på budsjettrammen i 2001

2.5.1    Spesifisering av litteraturbudsjett

Hoveddelen av UBs litteraturbudsjett går til innkjøp av utenlandske bøker og tidsskrifter. UB mottar i henhold til Pliktavleveringsloven ett eksemplar av materiale publisert i Norge. Den største utgiftsposten er løpende abonnementer på utenlandske tids­skrifter. Også elektroniske tidsskrifter, databaser og bibliografier, og tilsvarende materiale på CD-ROM må dekkes over denne posten. I tillegg må UB over litteraturbudsjettet dekke bl.a. innbinding/restaurering av bøker og tidsskrifter, mikrofilm av norske aviser og annet aktuelt materiale, byttemateriale til bytteforbindelser, betaling for kopier fra andre bibliotek, og betaling for søking i eksterne databaser som ikke dekkes av fakultetene

Det foreslås følgende fordeling av litteraturutgifter, basert på budsjettrammen i 2001:

 Behov for litteraturmidler utover eksisterende ressursrammer er satt opp i kap. 4.1.

 

2.5.2.   Spesifisering av øvrige driftsutgifter

Øvrige driftsutgifter omfatter bl.a. BIBSYS driftsutgifter, internhusleie, kjøp og drift av inventar og mindre utstyr, kopieringsutgifter, kontorrekvisita, telefon, porto, transport, kompetanseheving/deltakelse i reiser, kurs, mv.

Det vil i 2002 bli satset på å opprettholde tildelingen til kompetanseheving/deltakelse i reiser, kurs, mv. på samme nivå som i 2001.

Det understrekes at det her bare er satt opp ordinære driftsutgifter basert på budsjettrammen i 2001. I tillegg er det også behov for driftsmidler til nye tiltak og til omstillingstiltak foreslått i kap. 4 og 5. Disse behovene er ført opp under de enkelte tiltak.

 1)      Jf. merknader om økning i felles driftsutgifter til BIBSYS i pkt. 2.1/2.2.

 

2.6.  Utstyr/investeringer 

2.6.1.  Utskifting av foreldet/dårlig edb-utstyr

De senere års sterke og raske utvikling på IT-fronten, også når det gjelder bibliotek- og informasjons­tjenester, har gjort det nødvendig med en omfattende utskifting og oppgradering av UBs edb-utstyr. Dette er en kontinuerlig prosess. For å kunne fungere som et moderne fagbibliotek med godt utbygde elektroniske tjenester, er det behov for å anskaffe et stort antall PC-er (anslagsvis 40 PC-er) som er kraftige nok til å håndtere web-baserte tjenester og programmer, både til bibliotekets egne ansatte og til bibliotekets brukere. Tilgang til elektroniske dokumenter i fulltekst via nettet krever bedre PC-tilbud. Det er også nødvendig med oppgradering av programvare mv. for et tilsvarende antall PC-er ved UB. For å klare å håndtere de stadig større datamengdene må UB også fortsette utbygging av egne servere, både til generell bruk og spesielt til behandling av billedmateriale og annet materiale i forbindelse med det elektroniske bibliotek. Det er derfor helt nødvendig å prioritere utskifting og oppgradering av edb-utstyr ved UB også i år 2002.

 

2.6.2. Utskifting/fornyelse av annet utstyr 

Ved flere av utlånsavdelingene er det behov for utskifting av store kopimaskiner for publikum. Ved UBBHF er det også nødvendig å skifte ut lese-/kopiapparater for mikrofilm/mikrofiche.

UBs varebil er mer enn 8 år gammel og er moden for utskifting. Økt transportvolum har også ført til behov for en større bil.

 

2.6.3.   Spesifisering av utstyrsbehov

 

2.7.  Bygninger/lokaler/utbygginger mv.

Det er satt i gang planarbeid for flere utbyggings-, ombyggings- og flytteprosjekter ved UB, som for en stor del vil bli igangsatt, og til dels også fullført i 2002. Selve bygge-/ombyggingskostnadene forutsettes dekket over Universitetets sentrale budsjetter. Det forutsettes også at alt brukbart inventar og utstyr ved avdelinger som skal flytte, tas med til de nye lokalene. Det vil likevel bli behov for en god del nytt inventar og utstyr ved de fleste avdelingene. Dette gjelder spesielt for depotmagasinene, der det bl.a. skal installeres kompaktusanlegg, og for billed­samlingen, som bl.a. vil få større og bedre magasiner enn i dag.

I tillegg vil det bli mye arbeid med forberedelser til og gjennomføring av selve flyttingen av avdelinger/samlinger. Det dreier seg om til dels store samlinger av bøker, tidsskrifter og annet materiale som skal flyttes. Samlingene må bl.a. omklassifiseres/omregistreres og få ny oppstillingssignatur. For så store samlinger som det her dreier seg om, er dette meget tidkrevende, og helt umulig å gjennomføre for det ordinære personalet. For å gjennomføre slike store flyttinger er det derfor helt nødvendig å engasjere ekstra arbeidskraft for en periode.

I oversiktene nedenfor er det tatt med behov for nytt inventar og utstyr til avdelinger som skal flytte, og som ikke allerede er tatt med på de sentrale byggebudsjettene, samt til arbeidskraft til forberedelse og gjennomføring av flyttingene. Rene bygge-/ombyggingskostnader er ikke tatt med. Disse forutsettes dekket over Universitetets sentrale budsjetter.

Følgende utbyggingsoppgaver mv. prioriteres i 2002:

2.7.1.  Felles depotmagasin for hele UB med kompakthyller 

Det er nå avklart at UB vil få to depotmagasin (fjernmagasin) til plassering av bl.a. mindre brukte deler av samlingene, ett i BT-bygget og ett i H. Fossgt. 6. Det trengs midler til kompaktusanlegg, andre hyller og en del annet utstyr og inventar til disse depotmagasinene, samt lønnsmidler til arbeidskraft til forberedelse og gjennomføring av flyttingen.

 

2.7.2.   Samlokalisering av fellesfunksjoner ved UB og av avdeling for forsknings­dokumentasjon i BT-bygget

UBs administrasjon, IT-avdeling, tilvekstavdeling, teknisk avdeling og avdeling for forskningsdokumentasjon vil etter planen flytte til BT-bygget i løpet av 2002. Alle disse avdelingene vil ta med seg det de har av brukbart utstyr og inventar der de nå er, men det er også nødvendig å anskaffe en del nytt utstyr og inventar i forbindelse med flyttingen. 

 

2.7.3.   Flytting av billedsamlingen og etablering av et senter for historisk fotografi i BT-bygget, i samarbeid med Hordaland fylke

Billedsamlingen har bl.a. en stor og svært verdifulle samling av eldre fotografier, som må ha optimale lagringsforhold når det gjelder temperatur, luftfuktighet mv. for å redusere så langt som mulig faren for at materialet blir ødelagt. Det må etableres spesielle magasiner bl.a. for dette formål, med kompaktusanlegg, paternosterhyller og andre skap og hyller. Det skal også etableres en egen publikumstjeneste, et senter for historisk fotografi, i samarbeid med Hordaland fylke. Også til dette trengs det en god del utstyr og inventar. I tillegg trengs det lønnsmidler til arbeidskraft til forberedelse og gjennomføring av flyttingen av billedsamlingen.

 

2.7.4.   Felles medisinsk fakultetsbibliotek i nytt BB-bygg

UB har fått tildelt lokaler til et felles medisinsk fakultetsbibliotek i det nye bygget for prekliniske fag (biologiske basalfag) på Haukeland sykehus' område, slik at UBs avdelinger ved PKI og Haukeland sykehus kan samles der. Innflytting vil etter planen skje i løpet av 2002. Etter det som er opplyst vil nødvendig inventar og utstyr her bli dekket av den sentrale byggebevilgningen. Men det trengs også her ekstra lønnsmidler til arbeidskraft til forberedelse og gjennomføring av sammenslåing og flytting av UBs to medisinske avdelinger.

 

2.7.5.  Ombygging av Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek

Det vil etter planen bli satt i gang ombyggingsarbeid av Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek på H. Sheteligs pl. 7 i 2002. Det vil gå en tid før bygget blir klart til innflytting, men en regner med at store deler av samlingene må flyttes midlertidig ut i løpet av 2002. Det dreier seg om store samlinger, og det trengs derfor lønnsmidler til arbeidskraft til forberedelse og gjennomføring av den midlertidige flyttingen av samlinger ved UBBHF.

 

2.7.6.   Ombygging/arealutvidelse ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek 

Det samfunns­vitenskapelige fakultetsbibliotek vil etter planen få en arealutvidelse i løpet av 2002. Det er behov for midler til hyller, utstyr og en del inventar, samt for lønnsmidler til arbeidskraft til forberedelse og gjennomføring av flyttingen. Det er opplyst at behov for nytt utstyr og inventar, inkl. hyller, vil bli dekket over det sentrale byggebudsjettet, men for oversiktens skyld settes overslag for alle utgiftene opp her.

 

2.7.7.   Flytting av Griegakademiets bibliotek til Herman Fossgt. 6

Griegakademiets bibliotek måtte i 2000 midlertidig flyttes fra sine lokaler i Nygårdsgt. 6 til Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek, Haakon Sheteligs plass 7. Biblioteket er nå tildelt plass i Herman Fossgt. 6, og vil etter planen flytte dit i løpet av 2002. Det er behov for midler til hyller og en del inventar og utstyr, samt for lønnsmidler til arbeidskraft til forberedelse og gjennomføring av flyttingen.

 

2.7.8.   Flytting av EU-dokumentasjonssenter til Juss-bygget på Dragefjellet

EU-dokumentasjonssenteret er et tverrfaglig senter, men storparten av samlingene er vesentlig av juridisk karakter, og de fleste brukerne kommer fra det juridiske miljø. Senteret er i dag plassert i Høyteknologisenteret, men bør flyttes til Jussbygget. En lokalisering i tilknytning til Det juridiske fakultetsbibliotek vil kunne gi en bedre utnyttelse både av senterets og av fakultetsbibliotekets ressurser. Det ville være en god løsning hvis Det juridiske fakultetsbibliotek kunne få overta Studias nåværende lokaler i Jussbygget til dette formål.

 

2.7.9.   HMS-tiltak, sikringstiltak, mindre bygningsmessige tilpasninger, renhold

UB fikk i 2001 en tildeling på kr. 300.000 til ovennevnte formål. Det er kontinuerlig behov for å gjennomføre en del HMS-tiltak, mindre sikringstiltak og mindre oppussings- og vedlikeholdsarbeid ved de fleste av UBs avdelinger, med sikte på å skaffe de ansatte og brukerne et tilfredsstillende arbeidsmiljø. Det er spesielt behov for bedre renhold i UBs store magasiner, da det her samler seg mye støv, som har ført til allergiproblemer særlig for ansatte ved UB, men også for biblioteksbrukerne. Det må budsjetteres med og utarbeides egne rutiner for renhold i denne typen lokaler.

 

2.7.10.   Arealutvidelser ved andre fakultetsbibliotek

Det ble gjennomført en mindre arealutvidelse ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek i 1999, men det er stadig behov for en større arealutvidelse for å kunne samle all aktuell realfagslitteratur både fra instituttsamlinger ved Det mat.-nat. fakultet og fra det tidligere hoved­biblio­teket i det felles fakultetsbiblioteket i Johs. Brunsgt. 12. Arealbehovet her er beregnet til ca. 1.100 m2

Det odonto­logiske fakultetsbibliotek har lenge hatt svært trange og lite funksjonelle lokaler, selv om en mindre utvidelse og omorganisering av biblioteket i 1996 gjorde situasjonen noe bedre. Det odonto­logiske fakultet har satt i gang planarbeid med sikte på å skaffe bedre/større lokaler til Odontologisk institutt og Odontologisk klinikk. Det må i denne forbindelse også settes av tilstrekkelige arealer til bibliotekformål.


 

3.     sPESIFIKASJON OG OPPFYLLING AV MÅLKrAV

Det settes ikke opp sentrale målkrav/resultatkrav for UB på samme måte som for fakultetene når det gjelder studenttall og avlagte eksamener og grader, da disse ikke inngår direkte i UBs primære virksomhet. Det er et overordnet mål for UB å gjøre informasjon og litteratur lettere tilgjengelig, og å øke bruken av bibliotekets samlinger og tjenester. Aktivitetsnivået ved UB har økt kraftig de siste 10 årene. De viktigste måltallene for UBs virksomhet er lånetallene. I perioden 1991-97 var det en sterk økning i låne­aktivi­teten på nesten 20 % pr. år i gjennomsnitt, mens lånetallene etter 1997 ser ut til å ha flatet ut til dels gått noe tilbake. Tall fra første halvår i år tyder på at låneaktiviteten i 2001 vil bli noe redusert i forhold til i 2000. Til gjengjeld ser det ut til å skje en klar økning i bruken av elektroniske tjenester, i form av besøk på UBs websider, nedlastinger av elektroniske tidsskrifter i fulltekst osv. Men her foreligger det ikke pålitelig statistikk for mer enn de siste to årene, slik at det foreløpig ikke kan sies noe sikkert om den mer langsiktige tendensen.

I årsplanen for 2001 har UB satt opp en rekke konkrete resultatmål/delmål for dette året. Mer langsiktige mål finnes i bibliotekets strategiske plan for 1997-2001. Nedenfor følger en oversikt over en del sentrale resultatmål/delmål for 2001 med angivelse av om en regner med at de vil bli oppfylt eller ikke dette året.

 

3.1.   Sentrale resultatmål/måltall som vil bli helt eller delvis oppfylt i 2001

·       En ekstra styrking av UBs budsjett med 1,5 mill. kr. først og fremst pga. spesielt høy prisstigning på tidsskrifter

·       Opprettholde servicenivået, inkl. åpningstidene ved publikumsavdelingene på omtrent samme nivå som i 2000

·       Gjennom fellesavtaler og lokale avtaler øke omfanget av abonnement på elektroniske referanse­databaser og på elektroniske tidsskrifter i fulltekst, og gjøre disse tilgjengelige på UiBs nett

·       Spare inn ca. kr. 1.450.000 på lønnsbudsjettet ved at ledige stillinger holdes ubesatt

·       Konvertere 50.000 poster ved Kortkonverteringsprosjektet i 2001

·       Videreføre arbeidet med forskningsdokumentasjon på omtrent samme nivå som i 2000

·       Starte opp støttetjeneste for elektronisk publisering ved UiB

·       Videreføre prosjekt for digitalisering og webpresentasjon av K. Knudsens klassiske fotosamling

·       Kjøpe nytt/skifte ut/oppgradere edb-utstyr for ca. 1,5 mill. kr.

·       Anskaffe/skifte ut kopimaskiner for kr. 300.000 kr. ved UBs avdelinger

·       Videreføre arbeid med omorganisering/omsystematisering/omkatalogisering av eldre samlinger ved fakultetsbibliotekene, bl.a. for å skaffe plass til ny tilvekst

·       Gjennomføre arbeid med å styrke lederfunksjonen på ulike nivåer ved UB, bl.a. ved hjelp av lederseminar

·       Ta i bruk nye rutiner i Oracle økonomisystem

·       Ta i bruk nytt opplegg for betaling for kopitjenester mv.

·       Gjennomføre medarbeidersamtaler på alle nivåer ved UB i løpet av 2001

·       Gjennomføre HMS-runder/HMS-møter ved UBs avdelinger i løpet av 2001

 

3.2.   Resultatmål/måltall som en regner med ikke vil bli oppfylt i 2001

·       Opprettholde realverdien av litteraturtildelingene til UB

·       Øke UBs andel av tildelingene fra oppdragsmidler

·       Etablere et felles depotbibliotek (fjernmagasin) for hele UB

·       Ombygging/arealutviding ved Det samfunnsvitskaplege fakultetsbibliotek

·       Tilfredsstillende solavskjerming mot vest på H. Sheteligs pl. 7

·       Flytting av EU-dokumentasjonssenteret fra Høyteknologisenteret til Jussbygget på Dragefjellet

 

3.3.   Planlagte resultatmål for 2002

Det er et overordnet mål for UB å oppnå en reell styrking av bibliotekets litteraturbudsjett.

For øvrig vil biblioteket arbeide for å oppfylle følgende resultatmål i 2002:

·       Opprettholde åpningstidene ved UB på samme nivå som i 2001, og om mulig øke dem, slik at de kommer tilbake på 1997-nivå

·      Arbeide særskilt for at UB skal få større tildelinger fra oppdragsmidler til oppbygging av litteratur­samlinger og tjenester for oppdragsmiljøene.

·       Opprette et felles depotmagasin for hele UB

·       Gjennomføre flytting/samlokalisering av fellesfunksjoner ved UB og av billedsamlingen og avdeling for forskningsdokumentasjon i BT-bygget i Nygårdsgaten

·       Etablerie felles medisinsk fakultetsbibliotek i det nye BB-bygget ved Haukeland sykehus

·       Starte ombyggingsarbeid ved Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek 

·       Starte ombyggingsarbeid med sikte på arealutvidelse ved SV-fakultetsbiblioteket

·       Forberede flytting av Griegakademiets bibliotek til Herman Fossgt. 6

·       Videreføre arbeid med digitalisering av spesialsamlinger

·       Videreføre arbeid med støttetjeneste for elektronisk publisering

·      Styrke brukeropplæringen for alle brukergrupper, og spesielt for studentene, særlig når det gjelder bruk av elektroniske bibliotektjenester, i nært samarbeid med de aktuelle fakulteter

·       Flytte EU-dokumentasjonssenteret fra Høyteknologisenteret til Jussbygget på Dragefjellet

·       Organisere (elektroniske) bibliotektjenester for fjernundervisningsstudentene ved UiB, i samarbeid med SEVU

 

4.   SPESIELLE SATSINGER/PROSJEKTER PÅ GRUNNLAG AV SENTRALE AVSETNINGER

 

4.1.   Reell styrking av litteraturbudsjettet

UB har tidligere påvist både i sine budsjettforslag og i sine årsmeldinger at realverdien av tildelingene til litteraturformål gjennom flere år er blitt redusert, fordi prisstigningen på litteratur (særlig tidsskrifter) i mange år har vært klart høyere enn den generelle prisstigningen i samfunnet. Fra 1995 til 2000 er realverdien av disse tildelingene redusert med mer enn 14 %. 

For at UBs litteraturbudsjett skal oppnå samme realverdi som for 5 år siden, må litteraturtildelingen økes med ca. 3 mill. kr. For å få til en reell styrking i forhold til nivået i 1995, må tildelingen økes ytterligere. Det er helt nødvendig med en reell styrking av litteraturbudsjettet for at det skal kunne skaffes nødvendig litteratur til nye fagområder/satsingsområder ved UiB, bl.a. innen medisin, psykologi, IT-fag, marine fag, miljøfag, klimaforskning, juss, mm. Likeledes trengs det en styrking av litteraturbudsjettet for at UB skal kunne yte tilfredsstillende bibliotektjenester overfor oppdragsmiljøene. Det bør settes av øremerkede midler fra oppdragsforskningen til litteratur for de fagområdene som skaffer oppdragsmidler. For å få til en reell styrking i forhold til nivået i 2001 må UBs litteratur­budsjett økes med 5 mill. kr. i år 2002, i tillegg til den økningen på ca. 1,4 mill. kr. som er nødvendig for å kompensere for prisstigningen på litteratur fra 2001 til 2002. Det er helt nødvendig med en økning i denne størrelsesorden for at UB både skal kunne tegne nye abonnement på mange av de tidsskriftene som har måttet sies opp de siste årene, for at det skal kunne skaffes noenlunde tilfredsstillende litteraturmidler til nye fagområder/satsings­områder og til oppdragsmiljøer, og for at det skal bli mulig å abonnere på elektroniske tidsskrifter gjennom fellesavtaler/pakketilbud i større omfang. 

 

4.2.   Bedre integrering av bibliotek- og informasjons­tjenestene i undervis­ningen ved fakultetene – etablering av læringssenter

Den meget raske utviklingen som for tiden finner sted innen informasjonsteknologi og elektroniske informasjons- og bibliotektjenester gjør det stadig viktigere å få til en best mulig integrasjon mellom bibliotek- og informasjonstjenestene ved UB og undervisningen ved fakultetene. For å oppnå dette bør det i samarbeid mellom UB og fakultetene/fagmiljøene etableres læringssentre, der en integrerer tradisjonelle bibliotektjenester med IT-tjenester (PC-arbeidsstasjoner med tilgang til Internett, fagdatabaser mv.), (multi)mediaproduksjonsenheter, og evt. pedagogiske tjenester (tilrettelegging og produksjon av undervisningsopplegg og undervisnings­materiale). Det foreslås at det i samarbeid med utdanningsutvalgene ved fakultetene nedsettes en arbeidsgruppe som får i oppdrag å utarbeide planer for etablering av læringssentre ved UB/UiB. Det er satt i gang arbeid med planlegging av slike sentre ved flere av UBs fakultetsbibliotek. Disse planene må det tas hensyn til når det gjelder arealdisponering i forbindelse med ombygginger/arealutvidelser ved UBs fakultetsbibliotek. I første omgang gjelder dette først og fremst Det historisk-filosofiske og Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek. Også ved Det psykologiske fakultetsbibliotek har en begynt konkret planlegging av læringssenter. I tillegg til de arealmessige behovene bør det i budsjettet for 2002 settes av midler til utstyr og inventar i denne forbindelse.

 

4.3.   Utbygging av elektroniske bibliotektjenester for fjernundervisningsstudenter og i forbindelse med etter- og videreutdanning

Fjernundervisning og spesielt etter- og videreutdanning er noen av de viktigste satsingsområdene for UiB i tiden framover. Dette må følges opp med gode og effektive bibliotek- og informasjonstjenester for disse studentgruppene. Det vises til innstillingen "Framlegg til retningslinjer vedr. fjernstudenter og bibliotek­tjenester ved UiB", utarbeidet av et utvalg med representanter for HF-fakultetet, SEVU og UB. Det er etter UBs vurdering best å satse mest mulig på elektroniske bibliotektjenester for disse brukergruppene. For å få til dette trengs det ekstra ressurser utover ordinære budsjettrammer. Det er behov for arbeidskraft, utstyr og driftsmidler. Arbeidet vil bli utført i et samarbeid mellom SEVU, UB og aktuelle fagmiljøer.

 

4.4.   Styrking av bibliotektjenestene for satsingsområder innen realfag

Universitetet i Bergen har de senere år satset sterkt på nye og strategisk viktige forskningsfelt innen realfag, særlig marine fag, miljøfag, klimaforskning og teknologi. UB har lenge hatt for liten fagreferentkapasitet innen realfagene generelt i forhold til disse fagenes størrelse og omfang. Det er spesielt store problemer med å dekke behovene innen de tunge satsingsområdene, inkl. oppdragsforskningen, som er nevnt ovenfor. Det foreslås derfor en halv stilling til dette formål.

 

4.5.   Styrking av publikumstjenesten ved billedsamlingen

UBs billedsamling vil i 2002 flytte til BT-bygget, der den vil få bedre og først og fremst mer publikums­vennlige lokaler enn i dag. Her vil det etter planen bli etablert et ”senter for historisk fotografi” i samarbeid med Hordaland fylke. Billedsamlingen har pr. i dag bare to faste stillinger (+ en del personale på ulike engasjementer), og har meget begrenset åpningstid for publikum. Det er grunn til å regne med en kraftig aktivitetsøkning ved flyttingen til BT-bygget. Det er derfor sterkt ønskelig å utvide åpningstidene for publikum. Avdelingen bør styrkes med en fast stilling.

 

 

5.   Omstillingstiltak

Det foreslås i alt 7 omstillingstiltak ved UB i 2002. For alle disse er det forutsetningen at en etter en periode skal være tilbake på samme utgiftsnivå som før tiltakene ble satt i gang. I tillegg gjelder det for alle disse tiltakene at de vil bidra til å gjøre UBs samlinger lettere tilgjengelige, og dermed vil gi en gevinst i form av økt bruk/formidling av samlingene. Omstilling til digitalt bibliotek og omlegging til stadig større bredde i de elektroniske tilbud fra UB krever i en overgangsfase ekstramidler. Dette gjelder særlig innkjøp av elektroniske tidsskrifter og digita­lisering og web-publisering av bilder, manuskripter, kart, mv.

 

5.1.   Innkjøp av elektroniske tidsskrifter, bøker, bibliografier, mv.

Som nevnt i kap. 2.4.2 prioriterer UB høyt å anskaffe mest mulig litteratur/tidsskrifter i elektronisk fulltekstformat. Foreløpig medfører det merutgifter å anskaffe elektroniske utgaver sammenlignet med de tilsvarende papirutgavene, men dette vil antakelig endre seg over tid. Det er behov for en ekstraordinær styrking av litteraturbudsjettet i en overgangsperiode på anslagsvis 1 mill. kr. for å få til en skikkelig satsing på elektroniske tidsskrifter. Etter hvert som en får bygd ut de elektroniske samlingene, regner en med å kunne si opp en god del abonnementer i papirformat. Dette vil medføre både lavere abonnementsutgifter, redusert plassbehov og mindre behov for personale til å behandle tidsskriftene i UB-systemet. Samlet regner en med at disse faktorene vil gi en innsparingsgevinst på minst 1 mill. kr. i løpet av en treårsperiode.

 

5.2.   Elektronisk publiseringstjeneste

UB har etter søknad fått tildelt kr. 383.000 av omstillingsmidler i 2001 til en prosjektstilling knyttet til elektronisk publisering ved UiB. I tildelingsbrevet opplyses det at Universitetsdirektøren er innstilt på å følge opp prosjektet i 2002 og 2003. Det er i denne forbindelse også aktuelt å samarbeide med ELINE (elektronisk informasjonstjeneste ved UiB) om en veiledningstjeneste for elektronisk publisering. I år 2002 er det behov for midler til én engasjementsstilling og nødvendige driftsmidler til videreføring av en støttetjeneste for elektronisk publisering.

 

5.3.   Registrering og konvertering av billedsamlingens hovedsamlinger

UBs billedsamling har de siste årene ved hjelp av både eksterne og interne prosjektbevilgninger gjennomført flere prosjekter for digitalisering og web-publisering av de eldste og mest verdifulle delene av UBs billedsamlinger (DIGIKNUD, jubelknud mv.). På dette grunnlag er hittil 20.000 bilder miniregistrert i base, mens 4.500 bilder er fullregistrert og gjort tilgjengelig på web. Det er sterkt ønskelig å digitalisere en størst mulig del av hele UBs billedsamling på ca. 200.000 bilder. Det er mer tidkrevende å konvertere bilder enn vanlige kataloginnførsler. Beregninger viser at en ved hjelp av ett årsverk vil kunne fullregistrere ca. 5.000 bilder. Det søkes i denne omgang om lønnsmidler til 2 stillinger og om nødvendige utstyrs- og driftsmidler.

 

5.4.   Digitalisering/web-publisering av spesialsamlinger (manuskripter, kart, mv.)

 Universitetsbiblioteket har store verdifulle samlinger av ulike typer eldre materiale utenom bøker, tidsskrifter og bilder, (særlig manuskripter og kart). Mye av dette er uerstattelig og til dels meget skjørt materiale som ikke bør utsettes for unødig bruk/slitasje. Både for å gjøre disse spesialsamlingene bedre tilgjengelig for publikum og for å bevare dem best mulig, er det viktig å digitalisere og web-publisere store deler av dem. UB har allerede gjort en del arbeid på dette området , men det gjenstår fremdeles mye. Det er sterkt behov for en ekstra innsats i en periode for å få digitalisert så mye som mulig av UBs verdifulle spesialsamlinger. Det søkes i denne omgang om lønnsmidler til 1,5 stillinger og om nødvendige utstyrs- og driftsmidler.

 

5.5.   Selvbetjent utlån/radiobrikker

Selvbetjent utlån vil rasjonalisere arbeidet i biblioteket, men vanlige utlånsautomater er dyre og kostnadseffektive kun for store utlånsvolum. Selvbetjente automater basert på radiobrikke vil også gi andre rasjonaliseringsgevinster, men radiobrikkene er ennå dyre. For at selvbetjent utlån skal fungere effektivt må bøkene merkes om for utlån og tyverisikring i samsvar med valgt løsning. Ut fra planene for ombygging av fakultetsbiblioteket HF bør en komme i gang med dette arbeidet neste år. Det vil i hovedsak dreie seg om personalutgifter, i tillegg til selve etikettløsningen. Eventuell bruk av radio­brikker for merking av bøker og tidsskrifter vil kreve et betydelig beløp til selve radiobrikkene, men dette samt personalkostnader og utstyrkostnader til ommerking og selvbetjente utlånsutstyr, vil måtte tas senere, og bør utredes nøyere i eget prosjekt. UB vil samtidig også vurdere selvbetjent utlån for andre avdelinger, da vi bør ha samme løsning for alle aktuelle avdelinger.

 

5.6.   Mobil opplæringstjeneste 

Utbygging av læresenter og videreutvikling av de elektroniske bibliotekstjenestene øker behovet for kurs og opplæring både internt på UB og for publikum. Behovet for egnede kurslokaler forventes å øke. Ved å benytte et sett bærbare PC-er med utstyrt for bruk i trådløst nett kan vi få en fleksibel mobil opplæringstjeneste, som enkelt kan brukes alle steder der det trådløse nettet bygges ut. Det foreslås at det anskaffes 8-10 bærbare PC med trådløst nett og 1 videoprosjektør.

 

5.7.   Omklassifisering/omorganisering av samlinger i forbindelse med flytting/ omorganisering av fakultetsbibliotek

I forbindelse med flytting/utbygging av fakultetsbibliotek er det bl.a. mye arbeid med omklassifisering og omorganise­ring av samlingene, inkl. integrering av instituttsamlinger. Dette er svært tidkrevende arbeid, som det er vanskelig å få utført innenfor rammen av de ansattes ordinære arbeidsplikter. Det er derfor nødvendig å engasjere ekstra personale for en periode for å få gjennomført slike oppgaver innen rimelig tid. I kommende år er det særlig behov for slik arbeidskraft i forbindelse med at det tidligere hovedbiblioteket skal ombygges til HF-fakultetsbibliotek, og i forbindelse med at bibliotekavdelingene ved Haukeland sykehus og PKI skal samles til et felles medisinsk fakultetsbibliotek i nybygg for biologiske basalfag (BB-bygget).

 

5.8.   Disponering av stillingsressurser/fremtidig stillingsstruktur ved UB

Det vil i perioden 2002-2006 bli relativt stor avgang pga. oppnådd aldersgrense ved UB. Slik en må regne med at budsjettsituasjonen vil bli også i kommende år, vil det bli nødvendig å spare inn en del av disse stillingsressursene. Men samlet dreier det seg om så mye avgang/ledighet ved UB at det også vil bli mulig å besette en god del av disse stillingene. Det er satt i gang arbeid med å gå gjennom og prioritere hvilke arbeidsoppgaver UB skal satse på i fremtiden, med sikte på å komme fram til en mest mulig effektiv disponering av UBs samlete disponible stillingsressurser.

 

 

6.   EKSTERNT FINANSIERT VIRKSOMHET

Universitetsbiblioteket har de siste 10 år fått tilskudd til driften av bibliotekets avdeling ved Haukeland sykehus. I 2001 er tilskuddet på 1,1 mill. kr. Vi regner med at dette vil bli videreført i årene fremover på omtrent samme nivå som nå. Utenom dette har ikke Universitetsbiblioteket hatt noen eksternt finansiert virksomhet innenfor Universitetet de senere år.

Antatt volum på eksternt finansiert virksomhet ved Universitetsbiblioteket i 2002:             1,2 mill. kr.

   

strekOffisiell side
Sist oppdatert 18.09.06 av jer.
til denne siden.