Universitetsbiblioteket i Bergen

 

MØTE I UNIVERSITETSBIBLIOTEKETS RÅD 14.12. 2000

SAK R 36/2000

 

BUDSJETT 2001. FORDELING AV BEVILGNINGER TIL UB

 

Kollegiet vil etter planen vedta budsjettfordeling til Universitetets enheter på møte 14.12. 2000. Det er sendt ut et forslag til budsjettfordeling fra Universitetsdirektøren. I henhold til dette forslaget vil Universitetsbiblioteket få et ordinært totalbudsjett på kr. 60.323.000 for 2001. I tillegg er det budsjettert med kr. 1.498.000 til eksternt finansiert virksomhet, basert på erfaringstall fra 2000. Kopi av de avsnittene i saksforelegget for Kollegiet som er mest relevante for UB følger vedlagt. Hele saksforelegget for Kollegiet er tilgjengelig på UiBs websider med adresse    http://www.uib.no/kollegiet/saklister/2000/12-14/172.html

 På grunnlag av budsjettforliket i Stortinget har universitetsdirektøren lagt til grunn for budsjett­fordelingen i 2001 en samlet budsjettramme på 1.359,2 mill. kroner. Dette innebærer en videreføring av aktiviteten ved Universitetet i Bergen på om lag samme nivå som i 2000. Budsjettforslaget for 2001 viderefører en trend som har vært tydelig siste halvdel av 90-årene: Grunnbudsjettene til institusjonene strammes til; utdanningskapasiteten reduseres; og stadig større deler av tildelingene kommer i form av øremerkede midler til omstillingstiltak eller til forskningsvirksomhet på prioriterte områder, og da etter konkurranse om midlene. 

Endringer i budsjettopplegget fra 2000 til 2001

Fra 2001 går universitetene over fra å være bruttobudsjettert til å bli nettobudsjettert. Endringen medfører at Stortinget og departementet ikke lenger budsjetterer UiBs inntekter og utgifter. UiB blir kun tilført et nettobeløp som tilsvarer differansen mellom det tidligere inntekts- og utgifts­budsjettet. Universitetet må nå selv fatte vedtak om budsjettrammer for inntekter og kostnader for ordinær virksomhet og oppdragsvirksomhet.

Bevilgingen fra KUF blir ikke lenger stilt til rådighet som en budsjettramme ved årets begynnelse. I stedet får universitetet tildelt midlene som en månedlig inntekt. En svært synlig endring blir derfor at UiB får inntekter fra KUF som tilsvarer nettobevilgningen, og det stilles nye krav til månedlig oppfølging av universitetets likviditet og dermed strengere krav til økonomistyringen.

Overgangen til nettobudsjettering medfører også at UiB får hele sitt budsjett tildelt på én post, post 50. Tildelinger til investeringer/vitenskapelig utstyr blir ikke lenger skilt ut i en egen post, men det forutsettes at det benyttes minst like mye til disse formål i 2001 som i 2000. Dette prinsipp videreføres i tildelingene til enhetene ved UiB.

Fra 2001 skal universitetene selv regnskapsføre kostnader til pensjonsinnskudd. Dette har tidligere vært utgiftsført i Administrasjonsdepartementet. Budsjettet er styrket med 83 mill. kroner til dette formålet. Disse midlene er ikke tatt med i hovedfordelingen til fakultetene/ enhetene, da den endelige fordelingen av budsjettet for pensjonsinnskudd først vil bli foretatt etter Stortingets behandling av Revidert Nasjonalbudsjett 2001. Men for at enhetene skal få en så god oversikt som mulig over sitt totalbudsjett i 2001, foreslås det at Kollegiet fordeler et ”proforma” budsjett av pensjonsinnskuddet til den enkelte enhet. Disse midlene er ikke tatt med i forslaget til fordeling av UBs totalbudsjett som følger nedenfor.

Med nettobudsjettering følger også en generell inntektsfullmakt. Dette innebærer at enhetene selv kan øke sitt interne budsjett ved å øke sine instituttinntekter. En slik økning av inntektene kan følges av en like stor økning av utgiftene. Tilsvarende gis det en fullmakt til å kunne øke oppdragsutgifter tilsvarende økningen på oppdragsinntekter.

Fra og med 2000 ble midler til drift og vedlikehold av bygninger (kalt internhusleie) fordelt ut på enhetene. Dette året var dette en rent teknisk endring, idet enhetene ble trukket for nøyaktig samme beløp som de ble tildelt til internhusleie, slik at det ikke innebar noen reell endring i budsjettsituasjonen. Men det ble samtidig opplyst at en fra 2001 tok sikte på å bruke dette som et insentiv til å se arealbruken i forhold til annen ressursbruk. Internhusleien skal i utgangs­punktet fordeles etter hvor mange m2 enhetene disponerer. Når dette er avklart, vil det etter planen bli slik at enheter som finner ut at de kan frigjøre arealer, vil få redusert sin internhusleie, mens enheter som trenger mer arealer, også må betale mer i internhusleie. Det viser seg nå at utredningsarbeidet på dette punkt ikke er kommet langt nok, slik at ordningen som ble innført i 2000 vil bli videreført i 2001, mens en tar sikte på å innføre et nytt system fra 2002.

Tildelt budsjettramme

Nedenfor følger en oversikt over hovedpostene i UBs totalbudsjett i 2000 og 2001:

 

Tallene for 2000 inkluderer kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2000 på kr. 708.000 samt en mindre overskridelse på totalbudsjettet i 1999 på kr. 120.000 som gikk til fradrag i 2000, men omfatter ikke tilskudd fra fakulteter og Haukeland sykehus. I henhold til foreløpige regnskapstall for 2000 regner en med at lønnsbudsjettet dette året vil gå omtrent i balanse, driftsutgiftene vil bli noe lavere enn budsjettert, mens det vil bli en relativt stor overskridelse på litteraturbudsjettet på omtrent kr. 800.000. Samlet sett regner med en overskridelse på UBs totalbudsjett i 2000 på i størrelsesorden kr. 500.000. Det må likevel understrekes at regnskapstallene for 2000 er høyst foreløpige, slik at det kan bli justeringer her. I realiteten er situasjonen dystrere enn dette. Fordi det ikke er flere midler igjen på budsjettet på slutten av året, og pga. omlegginger i rutinene hos en av UBs største tidsskriftleverandører, må UB i utgangspunktet betale tidsskrift­regninger for ca. 1,7 mill. kr. to ganger i 2001, til dekning av abonnementer både i 2001 og 2002. I så fall er det i realiteten er en underdekning på budsjettet i 2001 på over 2 mill. kr. For eventuelt å få endret denne situasjonen, må UB reforhandle sine avtaler med noen av de største tidsskriftleverandørene. Dette må sees i sammenheng med hvilke lisensavtaler UB skal inngå direkte med forlag utenom tidsskriftagentene.

I Universitetsdirektørens forslag til budsjettildeling til UB i 2001 er det tatt utgangspunkt i tildelte beløp for 2000. Det er gitt en generell lønns- og pris­kompensasjon til alle enheter på 1,5 %, som for UB utgjør kr. 865.000. Dette gir ikke full dekning for den generelle lønns- og prisstigningen, som anslås til ca. 2,5 %. På grunnlag av budsjettforliket i Stortinget foreslås det i 2001 ikke generelle kutt, slik det har vært vanlig de siste årene. I tildelingsforslaget er det ført opp en spesiell styrking av UB på 1,5 mill. kr med følgende begrunnelse:

Universitetsbiblioteket har hatt behov for en særskilt styrking over en periode. Priser på tidsskrifter og annen faglitteratur har steget langt over den gjennomsnittlige prisstig­ningen. Universitetsdirektøren foreslår at Universitetsbiblioteket får tilført 1,5 mill. kroner som en særskilt styrking i 2001.

Det foreslås også at UB får økt sin budsjettramme med kr. 350.000 som følge av en ”oppgavejustering”. Dette er ingen reell økning, men en tilbakeføring til UB av én stilling, som i 1998 ble overført fra UB til ELINE. I 2000 fikk UB kr. 250.000 til dekning av økt driftsbidrag til BIBSYS. Det er ikke foreslått noen slik styrking i 2001, til tross for at det vil bli en like stor økning i driftsbidraget i 2001 som i 2000. Dette er midler som UiB er forpliktet til å dekke i henhold til avtale med BIBSYS. (Disse økte utgiftene til BIBSYS-drift er i 2001 inkludert i den særskilte styrkingen til UB på 1,5 mill. kr.)

Det er altså foreslått en samlet tildeling til UB på kr. 60.323.000 for 2001. I forhold til opprin­ne­lig tildelt budsjett for 2000 utgjør dette en nominell økning på kr. 2.715.000, eller 4,7 %. Men som nevnt ovenfor utgjør kr. 350.000 av denne tildelingen ingen reell styrking, men en tilbake­føring fra ELINE til UB av én stilling. Dersom dette beløpet holdes utenom, vil UB i forhold til opprinnelig tildelt budsjett for 2000 få en nominell økning på kr. 2.365.000, eller 4,1 %.

Hvis en sammenlikner med reelt forbruk i 2000, dreier det seg om en nominell økning i UBs totalbudsjett fra 2000 til 2001 på ca.. 1,36 mill. kr., dvs. 2,3 %. Hvis en også tar hensyn til at overskridelsen på budsjettet i 2000 på anslagsvis 500.000 kr vil gå til fradrag på budsjettet i 2001, vil den nominelle økningen i reelt disponible budsjettmidler i 2001 antakelig bare bli ca. kr. 860.000, dvs. ca. 1,5 %

Vi regner med følgende lønns- og prisstigning innenfor de viktigste utgiftspostene på UBs budsjett i 2001:

Generell lønns- og prisstigning:                2,5 %
Prisstigning for litteratur:                         8 %

Litteraturbudsjettet utgjør ca. 31,5 % av totalbudsjettet. Samlet lønns- og prisstigning for hele UBs budsjett kan dermed anslås til vel 4,2 %. På dette grunnlag må en til tross for en relativt stor nominell økning, regne med at det vil bli en reduksjon i realverdien av UBs disponible budsjettmidler fra 2000 til 2001 på ca. 2,7 %, eller ca. 1,6 mill. kr.

Som det fremgår av oversikten ovenfor er det to virkelig tunge poster på UBs totalbudsjett, lønnsbudsjettet og litteraturbudsjettet. Disse to postene utgjør vel 49 mill. av et totalbudsjett på ca. 58,5 mill. kr. i 2000, dvs. ca. 83,8 %. Resten (ca. 9,5 mill.) utgjøres av drifts- og utstyrsmidler. Det er ønskelig å opprettholde servicenivået og dermed bemanningen på iallfall samme nivå i 2001 som i 2000. Lønnsbudsjettet må i så fall holdes på omtrent samme realnivå som i 1999/2000, dvs. at lønnsbudsjettet må settes til ca. 31,1 mill. kr. Dette vil innebære en innsparing av ledige stillinger på omtrent samme nivå som i 1999 og 2000, dvs. tilsvarende ca. 5 årsverk (ca. 1,45 mill. kr). Fra 2001 gis det ikke egne tildelinger til investeringer/større utstyr, disse er inkludert i de ordinære driftsmidlene. UB har de siste par årene økt tildelingene til utstyr ved å bruke en større del av driftsmidlene til dette formål, etter at disse tildelingene gjennom flere år hadde vært uforsvarlig lave. Tildelingene til utstyr i 2001 bør etter Bibliotekdirektørens vurdering ikke reduseres særlig i forhold til i 2000. En regner med at det vil være mulig å holde øvrige driftsutgifter utenom litteraturutgifter på omtrent samme nivå i 2001 som i 2000. Pga. endringer som følge av at det innføres et system for fakturering og avregning av fjernlånsutgifter mellom bibliotekene i Norge, og pga. at det innføres (nye) priser for (kopi)tjenester til interne brukere ved UBB, regner en med en inntektsøkning i 2001 på anslagsvis 0,5 mill. kr. På dette grunnlag regner en med at det kan settes av 8,56 mill. kr. til drift og utstyr uten at dette fører til noen realnedgang i midlene til disse formål. Det blir dermed disponibelt 20,8 mill. kr. til litteraturmidler. Dette er en økning på 1,5 mill. kr. i forhold til opprinnelig tildeling i 2000, eller på vel 2,5 mill. kr. i forhold til reelt disponibelt beløp i 2000, og er dermed i samsvar med at Universitetsdirektørens forslag om en ekstra styrking av UBs budsjett med 1,5 mill. kr. hovedsakelig er begrunnet med sterk prisstigning på litteratur, særlig tidsskrifter. Samtidig må det presiseres at en tildeling til lønnsbudsjettet på samme nivå i realverdi i 2001 som i 2000 innebærer en innsparing på lønnsbudsjettet på ca. 5 årsverk (ca. 1,45 mill. kr.).

Lønn

For å dekke lønn til alle nåværende stillinger ved UB må det i utgangspunktet settes av ca. kr. 32.490.000, inkl. arbeidsgiveravgift, til dette formål i 2001. Dette inkluderer tilbakeført stilling fra ELINE og stilling som fotograf ved billedsamlingen. I tillegg må det på lønnsbudsjettet settes av et mindre beløp til lønnsøkninger. Det foreslås kr. 60.000 til dette formål. 

I 2000 vil samlet innsparing på lønnsbudsjettet etter de siste beregninger bli ca. 1,4 mill. kr., når en også tar hensyn refusjon av sykelønn ved langvarige sykefravær (over 16 dager). Det foreslås en innsparing på UBs lønnsbudsjett i 2001 inkl. refusjon av sykelønn ved langvarige sykefravær på 1,45 mill. kr., tilsvarende ca. 5 årsverk. På dette grunnlag regner en med at UB kan videreføre åpningstider og servicenivå ellers på samme nivå som i 2000.

Det er absolutt ønskelig å kunne holde biblioteket åpent på lørdager, men en kan ikke se at det er økonomisk grunnlag for å gjøre dette i 2001. I år ble periodene med ettermiddagsåpent kortet noe inn i forhold til før, til 38 uker på årsbasis, mot tidligere 42 uker. Det foreslås at dette opplegget videreføres i 2001, slik at periodene med ettermiddagsåpent i 2001 som hovedregel vil bli 15.01.-31.05. og 28.08.-08.12.

Drift inkl. bokkonto

Denne posten skal dekke internhusleie, BIBSYS driftsutgifter, litteraturutgifter (bokkonto), og øvrige ordinære drifts­utgifter (annuum).

Utgiftene til internhusleie er for 2001 beregnet til kr. 3.035.000 (dette beløpet fastsettes av Universitetet sentralt). UBs bidrag til BIBSYS vil i henhold til de sist fremlagte budsjettall fra BIBSYS bli på kr. 2.622.000 i 2001. Dette er en økning på kr. 237.000 i forhold til i 2000, og er utgifter som UB/UiB er forpliktet til å betale i henhold til BIBSYS-avtalen. 

Til utstyr (edb + ordinært) ble det i 2000 i alt satt av 1,75 mill. kr. (650.000 på post 4 Investeringer/større utstyr og 1,1 mill. kr. på annuum). Det foreslås at det settes av 1,5 mill. kr. til disse formål i 2001.

 Til øvrige driftsutgifter på annuum (utenom utstyr) regner en med at det i 2000 etter fradrag av inntekter vil bli brukt ca. 1,8 mill. kr. På grunnlag av forventet økning i inntekter på ca. 500.000 regner vi med å kunne sette øvrige driftsutgifter på annuum i 2001 til kr. 1.353.000.

Utgiftene på bokkonto utenom bøker og tidsskrifter er i stor grad bundne eller faste utgifter. Som det tidligere er påpekt mange ganger, bl.a. i UBs budsjettforslag, er det sterkt behov for en realøkning på UBs bokkonto. Spesielt er det nå viktig å prioritere innkjøp av elektroniske tidsskrifter. I 2000 ble det opprinnelig satt av i alt 19,3 mill. kr. på bokkonto. Men pga. overskridelser på litteraturbudsjettet i 1999 ble reelt disponibelt beløp på bokkonto i 2000 18,33 mill. kr. Det foreslås at det settes av 20,8 mill kr. på bokkonto i 2001, dvs. en nominell økning på 1,5 mill. kr. i forhold til opprinnelig tildeling i 2000, eller på vel 2,5 mill. kr. i forhold til reelt disponibelt beløp i 2000. Pga. de forhold som er omtalt ovenfor, med en overskridelse på litteraturbudsjettet i 2000 på ca. 800.000, og i lys av at tidsskriftregninger for ca. 1,7 mill. kr. muligens må ”dobbeltbetales” i 2001, blir det likevel i realiteten ingen reell økning i de tilgjengelige litteraturmidler i 2001. Det er derfor fare for at det vil bli nødvendig med omfattende oppsigelser av tidsskriftabonnementer i 2001. For å unngå dette, eller iallfall redusere omfanget av slike oppsigelser, må det antakelig satses både på å reforhandle UBs avtaler med noen av de største tidsskriftleverandørene når det gjelder leveringsbetingelser, og på å få til flere gunstige fellesavtaler og overgang i større omfang til elektroniske tidsskrift­abonne­menter uten å dublere dette med papirutgaver.

 Budsjettfordeling 2001

Alle forslag til vedtak er satt opp med forbehold om at det utsendte forslag til budsjettfordeling 2001 ved UiB blir vedtatt av Kollegiet 14.12.2000.

Forslag til vedtak:

Rådet vedtar følgende hovedfordeling av UBs totalbudsjett i 2001: 

Rådet vedtar følgende disponering av UBs lønnsbudsjett i 2001:

Rådet vedtar følgende disponering av UBs driftsbudsjett i 2001:

 

Utenom utgifter til bøker og tidsskrifter og innbinding, må bl.a. også mikrofilm av aviser, byttemateriale, betaling for kopier i stedet for lån, og datasøk dekkes over bokkonto. Mye av dette er mer eller mindre bundne utgifter. Utgiftene til fjernlån/kopier fra andre bibliotek ventes å stige i 2001, om enn noe mindre enn de tilsvarende inntekter som føres på annuum. Utgifter til kopiering ved billedsamlingen er tidligere ført her. I 2000 ble det foreløpig som et prøve­prosjekt for to år ansatt egen fotograf ved billedsamlingen. Lønn til denne dekkes over det ordinære lønnsbudsjettet. På litteraturbudsjettet føres det for 2001 opp stipulerte inntekter fra salg av kopier ved billedsamlingen. På dette grunnlag foreslås det at det settes av kr. 2.080.000 til andre utgifter på bokkonto, mens det opprinnelig ble satt av 2,1 mill. kr. til disse formål i 2000. Til bøker og tidsskrifter foreslås det at det settes av kr. 18.720.000, mens det opprinnelig ble tildelt 17.200.000 til disse formål i 2000.

Forslag til vedtak:

Rådet vedtar følgende hoveddisponering av UBs bokkonto i 2001:

 Regnskapstallene for bøker og tidsskrifter i 2000 inkluderer som nevnt ovenfor en overskridelse på bokkonto for ca. kr. 800.000. En god del av dette beløpet vil måtte gå til fradrag i 2001. Tilskudd fra fakulteter og Haukeland sykehus på i alt. kr. 990.000. er ikke inkludert i disse tallene.

Forslag om videre fordeling av bokkonto på fag/fakulteter vil bli lagt fram på neste rådsmøte.

 

12.12. 2000.   KG/JER

 

strekOffisiell side
Sist oppdatert 18.09.06 av jer.
til denne siden.