[../../../css/ny-marg.htm]

Universitetet i Bergen : Universitetsbiblioteket : Publiseringskrisen

 

Krise? Hvilken krise?

I Store norske leksikon defineres krise blant annet som: vanskelig situasjon, avgjørende vendepunkt.

Vi nærmer oss faktisk en krise innen akademisk kommunikasjon:

  • Du, dine kolleger, og studentene får tilgang til en stadig mindre del av publisert faglitteratur.
  • Institusjoner tvinges til å begrense innkjøp av forskningslitteratur fordi bevilgningene ikke holder følge med prisstigningen.
  • Hvis de rette tiltakene gjennomføres, vil krisen kunne avverges.

Tall og fakta:

  • For øyeblikket utgis det 20.000 kvalitetssikrede (peer-reviewed) tidsskrifter med akademisk innhold; disse inneholder over 2,5 millioner artikler per år.
  • På verdensbasis brukes det 10 milliarder dollar kun til innkjøp av akademiske tidsskrifter (Guédon, 2003).
  • For å holde tidsskriftbestanden på samme nivå brukte UB Bergen 37% mer midler per student i 2002, enn i 1993. Samtidig brukes det nå 12% mindre per student på bøker enn det ble gjort for 9 år siden.
  • Det anslås at mengden publiserte forskningsresultater er fordoblet siden midten av 80-tallet. Samtidig har antall tidsskriftabonnementer ved forskningsbibliotek i gjennomsnitt gått ned med 6%.

Hva er akademisk kommunikasjon?
Akademisk kommunikasjon refererer til formelle og uformelle prosesser der forskningen evalueres, redigeres, formateres, distribueres, organiseres, gjøres tilgjengelig, arkiveres, brukes og transformeres.

Hvordan oppstod denne situasjonen?
De siste førti årene har det vært en eksplosjon innen akademisk publisering. Den begynte med myndighetenes satsning på høyere utdanning på 1960-tallet. På 1970-tallet så kommersielle utgivere etter hvert muligheter for å tjene penger på vitenskapelige tidsskrifter, og akademiske institusjoner fant det hensiktsmessig å overføre sine publikasjoner til kommersielle foretak.

Siden midten av 1980-tallet har det skjedd en serie sammenslåinger og oppkjøp innen forlagsbransjen, noe som har ført til en monopolisering av markedet og økte kostnader for brukerne. Bibliotekene har som følge av dette kommet inn i en ond sirkel med oppsigelser av tidsskriftsabonnement og redusert litteraturinnkjøp.

Hvor utbredt er problemet?
I starten var problemet størst i forhold til tidsskrifter innen naturvitenskap og medisin. Etter hvert har inflasjonsspiralen nådd andre fagområder, blant annet samfunnsvitenskap.

Det er vanskelig å spå om den videre utviklingen innen akademisk kommunikasjon, men hvis dagens utvikling fortsetter, vil tilgangen til tidsskrifter kunne bli redusert med mellom 20 og 50% fram mot år 2012.

Hva med elektroniske tidsskrifter og elektronisk publisering?
Elektroniske utgaver av trykte tidsskrifter er en tilleggskostnad for utgiverne en utgift som overføres til abonnentene. Elektroniske tidsskrifter selges ofte i "pakker" sammen med trykte utgaver, slik at abonnentene betaler ekstra for elektronisk tilgang.I de tilfellene der det er mulig å abonnere bare på den elektroniske utgaven av et tidsskrift, er dette som regel 10-15% billigere enn et trykt abonnement.Den nye merverdiavgiften på 24% for elektroniske tjenester har gjort at det som regel likevel blir dyrere for norske abonnenter å ha elektronisk tilgang.

Problemer i forhold til arkivering og langtidslagring av de elektroniske utgavene må løses. Når en abonnerer på et trykt tidsskrift eller kjøper en bok, har man dokumentet til det er utslitt. Elektroniske utgaver er i mange tilfeller kun lisensiert, slik at biblioteket ved en eventuell oppsigelse av abonnementet ikke uten videre har noen rettigheter i forhold til tidligere utgaver. Prinsipielt kan man spare midler til lagringsplass ved å kassere trykte bestander, men for å sikre adgang til de tilsvarende elektroniske utgavene av eldre årganger, må man ofte betale en årlig arkivavgift.

Finn ut mer om: