[/css/marg.htm]

 

Universitetet i Bergen : Universitetsbiblioteket


Introduksjon og historikk

UBs mål
Historikk

Universitetsbiblioteket er et offentlig vitenskapelig bibliotek. Biblioteket er en del av det totale faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet i Bergen, og er organisert direkte under Universitetsstyret (tidligere Det akademiske kollegium) og Universitetsdirektøren. UB skal primært gi informasjons- og dokumentasjonstjenester til den forskning og undervisning som er knyttet til UiB. Men biblioteket har også brukere og samarbeidspartnere utenfor UiB, lokalt i Bergens- og Vestlandsregionen, nasjonalt og internasjonalt, og biblioteket er åpent for alle.

Universitetsbiblioteket har bygget opp sine samlinger for å dekke best mulig den forskning og undervisning som foregår ved UiB, jf. bibliotekets fagsider. Biblioteket har spesialsamlinger som bilder, manuskripter, aviser og kart. UB deltar i BIBSYS, som driver en felles database for universiteter og høgskoler i Norge, og abonnerer på en rekke informasjonsdatabaser og elektroniske tidsskrifter som er søkbare online via UiBs nett.

Bibliotekets samlinger består i 2008 av ca. 1,78 mill. bind bøker og tidsskrifter, ca. 240.000 bilder, vel 3.600 manuskripter og diplomer, ca. 42.800 kartblad og atlas, 110.600 mikroformer, 6.850 elektroniske dokumenter, og ca. 6.400 musikkinnspillinger. UB har 16.620 løpende tidsskriftabonnementer, herav 13.070 i elektronisk form. Det ble i 2007 utført 95,6 årsverk ved UB, og biblioteket har i 2008 et årsbudsjett på ca. 106 mill. kr.

Virksomheten ved UB er i stor grad desentralisert. Biblioteket består av 8 publikumsavdelinger, som er lokalisert i tilknytning til fakultetene/fagmiljøene, og 3 fellesavdelinger/-funksjoner, som er samlokalisert i Nygårdsgt. 5. En samlet oversikt over bibliotekets avdelinger finnes her.

Universitetsbiblioteket har som sitt øverste organ et styre som er ansvarlig overfor Universitetsstyret for utviklingen av bibliotektjenestene ved Universitetet i Bergen. Styret skal trekke opp hovedretningslinjer for bibliotekets samlingspolitikk og IT-satsing, personalpolitikk og drift, og skal behandle alle saker av prinsipiell karakter og stor betydning for virksomheten ved UB.

Ved hvert fakultet skal det være et bibliotekutvalg oppnevnt av fakultetsstyret. Representantene for fakultetene i UBs styre og fakultetsbibliotekarene skal være medlemmer i bibliotekutvalgene, sammen med representanter for instituttene.

Bibliotekdirektøren har den daglige ledelse av Universitetsbiblioteket, faglig og administrativt, og representerer biblioteket utad. Bibliotekdirektøren sørger for at universitetsdirektørens og styrets vedtak blir satt i verk og er ansvarlig for disponering av ressurser og budsjett i samsvar med vedtak som er gjort av styret.


UBs mål

Universitetsbiblioteket har som mål å videreutvikle sine tjenester slik at biblioteket kan oppfylle de behov ansatte og studenter må ha tilfredsstilt for å kunne drive forskning, utdanning, læring og formidling på et høyt internasjonalt nivå, og slik at biblioteket for øvrig kan stille sine ressurser til disposisjon for allmennheten.

Dette skjer ved at biblioteket:

  • bygger opp og vedlikeholder egne samlinger av bøker, tidsskrifter, elektroniske dokumenter og annet materiale i nært samarbeid med forsknings- og undervisningsmiljøene,

  • videreutvikler brukervennlige elektroniske bibliotektjenester som en integrert del av UiBs informasjonssystem, med direkte tilgang fra de ansattes arbeidsstasjoner og fra bibliotekets publikumsterminaler,

  • gir veiledning og støtte til brukerne for å oppnå en mest mulig effektiv utnyttelse av tilgjengelige informasjonsressurser,

  • dokumenterer, sikrer og gjør tilgjengelig vitenskapelig materiale som produseres ved universitetet.

Jf. for øvrig UBs strategiplan for 2007-2010.


Historikk

Universitetsbiblioteket ble offisielt opprettet i 1948, men er en videreføring av Bergens Museums bibliotek, som ble grunnlagt samtidig med selve museet av stiftsamtmann W.F.K. Christie i 1825. De første årene holdt museets bibliotek til i det som senere ble barneasylet, ved siden av Bergen Katedralskole. Fra 1831 til 1867 hadde det lokaler ved Lille Lungegårdsvann, og i 1867 flyttet det inn i Bergens Museums nye bygning på Nygårdshøyden. Først fra 1851 ble boksamlingen gjort tilgjengelig for "alle og enhver", og fra samme tidspunkt fikk biblioteket en fast lønnet bibliotekarstilling. Før denne tid fikk bare museets direksjon og medlemmer av muséforeningen låne fra samlingen.

Etter at Bergen offentlige Bibliotek ble opprettet i 1874, konsentrerte museets bibliotek seg om litteratur innen naturvitenskap og arkeologi, som var museets viktigste fagområder.

I 1898 flyttet biblioteket inn i nye og større lokaler i museets nye fløy, men utover på 1900-tallet, og særlig fra 1920-årene, ble plassmangelen stadig mer merkbar, til tross for flere mindre utvidelser. Dette hadde bl.a. sammenheng med at det relativt tidlig på 1900-tallet ble satt i gang arbeid for å omdanne Bergens Museum til universitet, og med at biblioteket i denne forbindelse i 1923 fikk overta en stor samling dubletter fra Universitetsbiblioteket i Oslo. I 1939 ble det vedtatt en ny pliktavleveringslov som gav biblioteket rekvisisjonsrett for norske trykksaker. Samlingene økte i denne perioden sterkt i omfang, fra 63.000 bind i 1915 til 200.000 bind i 1935.

Etter krigen ble plassmangelen karakterisert som "katastrofal", og det ble satt i gang arbeid for å få reist en egen bygning for Universitetsbiblioteket på Nygårdshøyden. Samtidig arbeidet en med å bygge ut biblioteket "til et fullstendig universitetsbibliotek", etter at Stortinget i april 1946 vedtok å opprette et universitet i Bergen. Det tok likevel ennå 15 år før det nye bibliotekbygget sto ferdig i 1961, og da var det takket være en donasjon fra J.L. Mowinckels rederi. Nybygget fikk en gulvflate på vel 6.000 m2.

Fra slutten av 1960-tallet skjedde det en sterk utbygging av Universitetet i Bergen, med økende studenttall, og oppretting av flere nye fakultet. Parallelt med dette begynte en også å planlegge egne publikumsavdelinger ved de enkelte fakultetene. Alt i 1956 opprettet UB som et første skritt på denne veien en bibliotektjeneste ved Haukeland sykehus, og i 1977 ble det opprettet et fellesbibliotek for realfag i det nye realfagbygget. Men utbyggingen av fullverdige bibliotekavdelinger ved fakultetene kom først for alvor i gang etter et vedtak i Det akademiske kollegium i 1986. I løpet av siste halvdel av 1980-årene og 1990-årene fikk så godt som samtlige fakulteter fullt utbygde bibliotekavdelinger i egne lokaler nær brukerne. Som hovedregel ble også tidligere instituttsamlinger integrert i disse bibliotekene.

UB tok i bruk databehandling lokalt midt på 1970-tallet. Fra 1981 tok en i bruk det nasjonale biblioteksystemet BIBSYS, først til innkjøpsrutiner, og fra 1. april 1983 gikk en over til å katalogisere i BIBSYS. Kortkatalogen ble avsluttet fra samme dato. Etter denne tid, og særlig fra 1990-årene har det skjedd en sterk utvikling av elektroniske bibliotektjenester fram til dagens situasjon, der alle de viktigste bibliotekrutinene er automatisert, og der brukerne har tilgang til en lang rekke litteratur- og informasjonsdatabaser og til en god del litteratur, spesielt tidsskrifter, i elektronisk fulltekstformat, både fra egen arbeidsplass og fra publikums-PCer ved UBs avdelinger. I løpet av tiårsperioden 1998-2007 er antallet trykte abonnement ved UB redusert fra 10 370 til 6.530, mens antallet elektroniske abonnement har økt fra 100 til 13070.

I juni 2003 avsluttet biblioteket et stort konverteringsprosjekt, som bestod i å overføre hele bibliotekets gamle kortkatalog på ca. 1,1 mill. kort til BIBSYS-basen. Arbeidet pågikk i 11 år, og krevde i alt 33 årsverk.