UiB LOGO

Historikk knyttet til Universitetsbibliotekets adresser

Universitetsbiblioteket




Haakon Sheteligs plass

Haakon Shetelig (1877-1955) var arkeolog, humanist og museumsmann. Han ble konservator ved Bergens Museum i 1901 og var professor fra 1915 til 1942. Plassen ble oppkalt etter Haakon Shetelig i 1989.
(Fra Bergen byleksikon, (1994))


Sydnesplass

Sydnesplass er en del av Sydneshaugen. Området ble lenge kalt Rakkerhaugen, fordi det i eldre tider var rettersted her. Tidligere, før museets nye bygning ble reist i 1860-årene, var Sydneshaugen et friluftsområde. Borgervæpningen og borgergarden hadde manøvre her og det fantes en ridebane der Johanneskirken nå ligger. Om sommeren ble sankthans feiret her og om vinteren ble Rakkerdammen brukt til skøytebane. Det fantes både vindmølle og hestemølle på haugen. Det meste lå sørvest i området, hvor Universitetet i Bergen nå dominerer gatebildet med sine ulike bygninger.
(Fra Bergen byleksikon, (1994))


Carl L. Godskes hus

Carl Ludvig Schreiner Godske (1906-1970) var norsk meteorolog. Han ble Cand. real. i 1930, dr.philos. i 1934 og professor i meteorologi i Bergen fra 1940. Han arbeidet med hydrodynamiske problemer og utførte banebrytende arbeid innen lokalmeteorologisk og landbruksmeteorologisk forskning.
Godske opprettet bl.a. et stasjonsnett til måling av varmestråler og la grunnen til opprettelse av en hullkortregnesentral ved Universitetet i Bergen.
(Fra Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon)


Johannes Bruns gate

Johannes Finne Brun (1832-1890) var skuespiller og tilknyttet Ole Bulls Norske Theater i tiden 1850-57, deretter ved Christiania Theater. Gaten ble oppkalt etter ham i 1891.
(Fra Bergen byleksikon, (1994))


Haukeland

Haukeland var tidligere gårdsbruk og lyststed på Årstad og i likhet med Landås lenger sør, tilhørte det Lungegården til 1645. Nina Grieg, som var gift med Edvard Grieg, ble født i hovedbygningen på Haukeland. Haukeland ble delt mellom arvinger, og i 1854 fikk Andreas Christie overtatt skjøte på hoved eiendommen. Hans slekt satt med eiendommen til Bergen kommune kjøpte den i 1897. Bergen kommune brukte eiendommen bl.a. til å bygge Haukeland sykehus, som ble ferdig i 1912, og til utvidelse av Møllendal kirkegård.
Det var markedsplass, med bl.a. kvegmarked på Haukeland, til langt ut på 1800-tallet. Om høsten kom bøndene med slaktekveg, og byborgerne "dro i driften" for å sikre seg kjøttmat for vinteren. Haukeland var tingsted for Skjold skipreide i 1706, 1741-1742 og fra 1811.
(Fra Bergen byleksikon, (1994))


Årstad

Årstad var tidligere herred med navn etter den gamle kongsgården (Årstad eller Alrekstad). Utover på 1700-tallet begynte mange velstående borgere å fatte interesse for Årstad, hvor store områder lå vel til rette for utbygging av lyststeder. Og så dukket de opp - Haukeland, Kronstad, Landås, Mannsverk, Nattland, Slettebakken og Årstad.
Mot midten av 1800-tallet begynte man i Bergen å se på Årstad, hvor det fantes byggetomter for både industrireising og boligbygging. Bergen Mekaniske Verksteder i Solheimsviken var den største bedriften. Mange andre og ofte konjukturfølsomme bedrifter kom til. Økende krav til infrastrukturer og kommunale tjenester skapte sosiale og økonomiske problemer som herredet var dårlig rustet til å løse. Stortinget vedtok sammenslåing av Årstad og Bergen med virkning fra 1. juli 1915.
En reguleringsplan for utbygging av Årstad ble laget av arkitekt Olai Schumann Olsen. Bolignøden etter bybrannen i 1916 førte imidlertid til boligreising uten myndighetenes godkjennelse. Finbergåsen, områdene ved Haukelandsvannet og sør for Brann stadion, var stort sett utbygd før 1940. Landås, noen områder av "gamle" Bergen og Fana ble utbygd i slutten av 1960-årene. Dette er bolig- og servicestrøk med utdanningssentre, sykehuskomplekset på Haukeland, statsarkivet, idrettsanlegg, eldre- og sykehjem og mindre butikksentre. Hele utbyggingen av det medisinske fakultet har også skjedd her. Langs vestsiden av Solheimsvannet er det etablert varelagre, større grossistfirmaer, postterminal på Mindemyren og produksjonsbyninger for landbruksvarer. Industrivirksomhet var karakteristisk for nordvestre deler av Årstad til 1970-årene, men har senere avtatt. Årstad-områdets struktur og bygningenes karakter avspeiler tydelig skiftende tider, fordi utbyggingen har foregått i gradvis frem til fullføringen av Nattland i 1980-årene.
Årstad, som var eget sogn i middelalderen, hørte etter reformasjonen under Birkeland sogn i Fana, men i slutten av 1740-årene kom det til strid om sogneinndelingen. En del bønder på Årstad nektet å reise til Birkeland kirke og bad om å få sine gårder lagt under St. Jørgens hospitals sogn. I 1752 ble det vedtatt en ny sogneinndeling, som medførte at store deler av Årstad ble lagt til Hospitalskirken. Denne ordningen varte til 1886, da Årstad på ny ble skilt ut som eget prestegjeld. St. Markus menighet ble skilt ut i 1928, Fridalen og Solheimsviken i 1957.
Årstad hadde egen kirke allerede i middelalderen. Etter reformasjonen forfalt kirken, og etter bybrannen i 1702 ble stein fra kirken brukt til reparasjoner, dels av Domkirken og dels av bygninger på gården. I 1763 var kirken helt forsvunnet. I 1890 ble den nye kirken innviet.
(Fra Bergen byleksikon, (1994))


Dragefjellet

Dragefjellet har fått navnet sitt etter ett av de bergenske sesong-"spell" (leker), som var oppsending av buedraker. Her tok vinden godt, og det var ingen hindringer for drakenes flukt. Det fantes flere slike drakefjell i byen.
På Dragefjellet var det også et rettested, som i 1645 ble flyttet til Rakkerhaugen.
Ditmar Meinert drev steinbrudd her fra begynnelsen av 1800-tallet, og på utflatingen av platået som oppstod, ble Dragefjellets skole reist i 1891.
Kommunen drev steinuttak fra slutten av 1800-tallet. Steinen ble bl.a. brukt til bygging av Nøstegaten og flere kaianlegg i byen.
(Fra Bergen byleksikon, (1994))


Magnus Lagabøtes plass

Magnus Lagabøte (1238-1280) ble kronet til konge i Bergen i 1261, og ble regjerende konge ved farens død i 1263 til 1280. Tilnavnet Lagabøte (lovforbedreren) kommer av de store lovarbeidene som ble gjort i hans regjeringstid. Landskapslovene ble sammenarbeidet til Landsloven (den første i Norden), og ble vedtatt på tingene i 1274-1276. For kjøpstedene ble det utarbeidet en felles Bylov. Aristokratiet, riksembetsmennene og hirden fikk sine privilegier og plikter nøye definert i Hirdskråen. De øverste klassene, innen hirden (lendmenn og skutilsveiner) fikk etter europeisk mønster titlene baron og ridder. Erkebiskop Jon Raude motsatte seg at Magnus skulle revidere den kirkelige lovgivningen og utarbeidet sin egen kristenrett. Uenighetene endte med forliket (Sættargjerden) i Tønsberg 1277. Jon Raude sikret kirken en betydelig skattefrihet og viktige jurisdiksjonsprivilegier m.m.
(Fra Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon)


Hermann Foss gate

Oberstløytnant Herman Foss (1790-1853) ble født i Bergen. Sammen med Lyder Sagen utgav de Bergens Beskrivelse i 1824. Hermann Foss ble stortingsmann og statsråd, og ordfører i Christiania. Han ble kalt "Nationens Yndling" og Wergeland tilegnet ham diktet "Nu hvil dig Borger". Gaten ble oppkalt etter Hermann Foss i 1869. (Fra Bergen byleksikon, (1994))


Thormøhlens gate

Kommersedirektør Jørgen Thormøhlen, egentlig thor Møhlen, (ca.1640-1708) var storkjøpmann og skipsreder. Thormøhlen var trolig født i Hamburg, og tok borgerskap i Bergen i 1664. Han dominerte Bergens næringsliv rundt 1700-tallet. Han bygde bl.a defensjonsskip, handelsskip som også kunne brukes til militærskip, videre drev han hvalfangst på Grønland. Mest kjent er han som industripioner i Bergen. Han opprettet bl.a. trankokeri, reperbane, saltbrenneri og såpekokeri på et av byens takmarker, som fra 1689 ble kalt Møhlenpris. Konjukturnedgangen i 1690-årene, med store tap på kolonihandelen, og bybrannen i 1702 skapte vanskeligheter, og han gikk konkurs. Thormøhlen flyttet til København, og bare såpekokeriet sto igjen. I 1684 prøvde han å etablere Bergens første Børs og fikk i 1695 kongelig tillatelse til å utstede Norges første pengesedler, men disse fikk aldri tillit hos publikum og ble stoppet året etter. Gaten ble oppkalt etter Thormøhlen i 1896.
(Fra Bergen byleksikon, (1994))

OWL LOGO

Tilrettelagt av Ann.Skaland@ub.uib.no - 20. juni 1995