Universitetsbiblioteket i Bergen
Strategisk plan 2007-2010
Basert på Strategisk plan 2005-2010 for Universitetet i Bergen
Vedtatt av Universitetsbibliotekets styre 11.04. 2007.
Innhold
1. Visjon for UBs virksomhet
2. Utgangspunkt:
Universitetets
strategiplan 2005-2010
3.
Universitetsbibliotekets utfordringer
3.1.
Utfordringer for UB som kunnskapsforvaltningsenhet
3.2. Eierskap og
tilgjengelighet på forskningsresultater
4. Strategisk
handlingsplan 2007-2010
4.1. Bibliotektjenester rettet mot forskning
4.2. Bibliotektjenester rettet mot utdanning
4.3. Bibliotektjenester rettet mot kunnskapsforvaltning og formidling
4.4. Organisasjon og ledelse
4.5. Personalpolitikk og arbeidsmiljø
4.6. Nasjonale og internasjonale relasjoner
1. Visjon for UBs virksomhet
Universitetsbiblioteket har som overordnet mål å samle og gjøre
tilgjengelig informasjon for å bidra til å høyne kvaliteten på den
forskning, undervisning, læring og formidling som foregår ved
Universitetet i Bergen. For å nå dette målet vil Universitetsbiblioteket
·
tilby
tjenester og videreutvikle en infrastruktur som støtter opp om UiBs
hovedstrategi om å være et internasjonalt synlig forskningsuniversitet
·
gi ansatte og
studenter ved UiB tilgang til tidsmessige digitale bibliotek- og
informasjonstjenester og til relevante fysiske dokumentsamlinger i
funksjonelle lokaler med moderne utstyr
·
tilby
undervisning i informasjonskompetanse knyttet til utdanning og forskning
på alle nivåer
·
være
kunnskapsforvaltningssenter for UiB, fremme en aktiv og åpen
publikasjonskultur i alle forsknings- og utdanningsmiljøer ved UiB og
bidra til å sikre at kunnskapsproduksjonen ved UiB blir et fritt
tilgjengelig globalt gode
·
fremme
nasjonalt og internasjonalt samarbeid innen
kunnskapsforvaltningsområdet og arbeide aktivt for et bredest mulig
nasjonalt samarbeid om utvikling av elektroniske biblioteksystemer i
tråd med dagens og fremtidens utfordringer
·
fokusere på
etiske problemstillinger i forskning, utdanning og
kunnskapsforvaltning, med særlig vekt på
områder som kildebruk, sitering, plagiering, opphavsrett
·
bidra til
folkeopplysning, videre- og etterutdanning gjennom å stille sine
ressurser til disposisjon for allmennheten
2. Utgangspunkt:
Universitetets
strategiplan 2005-2010
Universitetsstyret vedtok i
juni 2005 en ny strategisk plan for Universitetet i Bergen for perioden
2005-2010, der det er et overordnet mål at UiB skal videreutvikle seg
som et internasjonalt synlig forskningsuniversitet. UiBs strategiplan
2005-2010 inneholder flere målsettinger for Universitetets bibliotek- og
informasjonstjenester. De viktigste av disse er:
UiB vil
§ legge til rette for langsiktig
oppbygging og bruk av institusjonens vitenskapelige samlinger, arkiver
og registre til bruk i forskning
§ ta universitetets samlinger, arkiver,
registre og biblioteker aktivt og planmessig i bruk i
forskningsformidlingen
§ ta ansvar for å gjøre
forskningspublikasjonene fra UiB fritt tilgjengelige, nasjonalt og
internasjonalt
§ bygge opp et institusjonelt
publikasjonsarkiv for å øke tilgjengelighet og produktivitet (BORA)
§ øke digitaliseringen av kildemateriale
§ sikre videre utbygging av brukervennlige
og moderne informasjonstjenester for forskningsformål
§ legge til rette for at studentene
gjennom Universitetsbibliotekets oppbygging av samlinger av elektronisk
materiale skal ta i bruk pensumlitteratur og andre relevante tekstbaser
i elektronisk form
§ gjennom Universitetsbiblioteket bidra
med pedagogiske ressurser for undervisningen og samarbeide med
fagmiljøene om utvikling av kurs i informasjonskompetanse for studentene
I et appendiks om
formidlingsstrategi er det et eget avsnitt om ”Bibliotekets
formidlingsansvar”, der flere av disse strategiene er nærmere utdypet
og konkretisert:
UB forvalter og formidler
kunnskap/vitenressurser fra egne samlinger, bygd opp gjennom en årrekke.
Formidlingsoppgavene er knyttet til:
a)
Egne
samlinger med publisert materiale i trykket og digital form:
Spesialsamlingen, billedsamlingen og Bergen Open Research Archive (BORA)
b)
Kjøpte
lisenser til elektroniske vitenkilder i form av tidsskrifter, databaser
og digitaliserte primærkilder
c) Digitalisering hvor UB fortløpende digitaliserer primærmateriale fra
spesialsamling og billedsamling for å kunne forvalte og formidle dette
materialet i digital form
d)
Bibliotekportalen hvor dreiningen mot digitale vitenressurser med ulike
brukergrensesnitt har gitt UB en formidlingsutfordring. Sammen med de
andre norske universitetsbibliotekene lanserer UB våren 2005 en ny
søkeportal der brukerne kan gjøre søk i UBs katalog over egne samlinger
sammen med ulike elektroniske vitenkilder som UB abonnerer på.
e)
Læringssentre som er en følge av kvalitetsreformen og hvor UB har
utviklet en læringssentermodell der opplæring i informasjonskompetanse
står sentralt.
f) Open Access
(åpen tilgang) hvor UB har lansert Bergen Open Research Archive (BORA),
et åpent publiseringsarkiv som vil gi åpen tilgang til blant annet
fagfellesvurderte forskningsartikler og doktoravhandlinger.
Som en integrert del av
virksomheten ved UiB skal Universitetsbiblioteket bidra til at UiB kan
nå sine mål innen forskning, utdanning og formidling. Sett under ett gir
de punktene som er sitert ovenfor uttrykk for det som vil være de
viktigste elementene i UBs strategiske satsinger i årene fremover. Det
er på denne bakgrunn utarbeidet en strategisk handlingsplan for UBs
virksomhet for perioden 2007-2010 basert på Universitetets strategiplan
2005-2010 innen kunnskapsforvaltningsområdet.
3. Universitetsbibliotekets utfordringer
Tradisjonelt har de viktigste oppgavene for UB vært å bygge opp og
vedlikeholde samlinger av forskningslitteratur, gjøre disse
tilgjengelige for UBs brukere, og gi opplæring og veiledning i
informasjonsgjenfinning. Den teknologiske utviklingen og utviklingen i
samfunnet ellers, har i løpet av de siste 15 årene ført til store
endringer innen biblioteksektoren. Dette gjelder spesielt organisering
av og presentasjonsformer for informasjon, slik det også er presisert i
Stortingsmelding nr. 20 (2004-2005) kap. 7.2.5 og 7.2.6, ”Vilje til
forskning”. De siste årene har denne utviklingen akselerert, slik at man
nå kan snakke om et paradigmeskifte, der det skjer en rask overgang fra
trykte til digitale ressurser og tjenester. Brukerne har nå tilgang til
store informasjonsmengder, og kan raskt og enkelt søke fram og laste ned
kvalitetssikret forskningsmateriale. Forholdstallene mellom lån av
fysiske dokumenter og nedlastinger av elektroniske fulltekstdokumenter
som UB abonnerer på, gir en god illustrasjon av utviklingen siden
årtusenskiftet. I 2000 var forholdstallet mellom fysiske lån og
elektroniske nedlastinger 23:1. Seks år senere (i 2006) var tilsvarende
forholdstall 1:3. Samtidig bør det også påpekes at utlånet av trykte
bøker har vist en stigende tendens de siste årene.
Som en oppfølging av Kvalitetsreformen for høyere utdanning har UB siden
2003 arbeidet aktivt for at biblioteket skulle bli et godt
studentbibliotek og læringssenter. Det er etablert læringssentre ved
alle UBs fakultetsbibliotek, med tilbud om individuelle og
gruppearbeidsplasser med og uten PC for studentene, noe som har ført
til at studentene bruker biblioteket mer aktivt enn før. Det er også
utarbeidet og gjennomført omfattende undervisningsopplegg i
informasjonskompetanse (IK) relatert til studentenes akademiske skriving
på ulike nivåer i studiet.
3.1.
Utfordringer for UB som kunnskapsforvaltningsenhet
De siste års
utvikling har medført at UB i økende grad er blitt en sentral
kunnskapsforvaltningsenhet ved UiB, og stiller UB overfor stadig nye
utfordringer. De viktigste utfordringene de nærmeste årene vil være:
1.
UB må arbeide aktivt for at UiB følger opp sine strategier på
bibliotekområdet, slik at UB kan styrkes som en sentral
kunnskapsforvaltningsenhet for forskning, utdanning, informasjon og
utvikling, og det kan synliggjøres bedre hva UB kan bidra med innen
disse områdene ved UiB.
2. UB må kunne gi forsvarlig tilgang til internasjonal,
kvalitetssikret forskningsbasert kunnskap og forskningslitteratur.
3. UB må bidra til å sikre at kunnskapsproduksjonen fra
forskersamfunnet ved UiB blir gjort tilgjengelig og brukt både nasjonalt
og internasjonalt, gjennom UBs arbeid med institusjonelt
publiseringsarkiv. Synlighet og siteringer fra UiB vil bli stadig
viktigere i profileringen av UiB, og UB må ta et ansvar for å styrke
denne profileringen.
4.
Arbeidet med informasjonskompetanse og det faglige innholdet i
læringssentrene ved UB må styrkes, med særlig vekt på fagrettede
elektroniske informasjonstjenester og på å få til et nærmere samarbeid
med fagmiljøene og en bedre integrering av IK-undervisningen i
instituttenes undervisningsopplegg og i UiBs
læringsstøttesystem/Studentportalen.
5.
UB må få muligheter for og vise evne til å tilpasse seg hyppige
og til dels dramatiske endringer i rammevilkårene. Det er mer nødvendig
enn noen gang å være i stand til å gjennomføre omstillinger både
teknologisk og organisatorisk.
6. UB må arbeide for at BIBSYS skal tilby et moderne og
kostnadseffektivt biblioteksystem.
7.
UB er i en presset økonomisk situasjon, som gjennom mange år har
vært preget av at prisstigningen på litteratur, spesielt tidsskrifter,
har vært betydelig høyere enn den ordinære prisstigningen. Resultatet er
at realverdien av tildelingene til litteraturformål ved UiB de senere år
er blitt redusert. Denne utviklingen er blitt forsterket ved at det i
2001 ble innført mva. på elektroniske tjenester, inkl. elektroniske
informasjonsressurser. De kommersielle leverandørene av litteratur og
elektroniske informasjonsressurser har fått økt markedsmakt, og det er
en tendens til at disse blir konsentrert i færre og større enheter, som
har økende vekt på profitt for sine aksjeeiere. Dette vil bidra til at
utgiftene til mediekjøp vil øke ytterligere. UBs utfordring er å bidra
til å skape motkrefter mot denne utviklingen.
8.
UiB legger sterk vekt på et globalt perspektiv med særlig fokus
på utviklingslandene, og har et omfattende internasjonalt samarbeid.
Utfordringen for UB er å bli satt i stand til å følge opp disse
intensjonene i praksis både med tanke på tilgjengelighet av
forskningsresultater fra UiB og gjennom institusjonelle
samarbeidsavtaler. UB vil følge opp denne satsingen faglig og
institusjonelt.
3.2. Eierskap og
tilgjengelighet på forskningsresultater
Når det gjelder
eierskapet og derved tilgjengelighet til forskningsresultatene, er
situasjonen i store trekk denne: Forskningsresultatene f.eks. ved UiB er
for en stor del produsert ved hjelp av offentlige midler. I mange
tilfeller overføres rettighetene til publisering av disse resultatene
vederlagsfritt til kommersielle forlag, som så publiserer resultatene i
sine fagtidsskrifter. Deretter selges disse fagtidsskriftene og dermed
også forskningsresultatene tilbake til bibliotekene ved
forskningsinstitusjonene til høye priser. Denne utviklingen forsterkes
ved at norske myndigheters finansieringssystem for publisering premierer
publisering i prestisjetunge og dyre vestlige tidsskrifter. Allmenn
tilgang er ikke gitt kreditt i dette systemet. UB vil arbeide for at
forskningsfinansieringen skal fremme åpen tilgang til
forskningsresultatene, i tråd med internasjonale avtaler og regelverk
(Berlin-deklarasjonen, politikken til EU, European Research Council og
European University Association, og lovverk vedtatt i bl.a.
Storbritannia og USA).
Konsekvensene er at
bibliotekenes budsjetter ikke holder tritt med prisøkningen på
elektroniske informasjonsressurser, og at tilgangen til
forskningsresultatene blir dårligere både for forskere og for allmennheten.
Så lenge forskerne fortsetter å publisere i denne typen publikasjoner,
vil denne utviklingen bare forsterkes. Land med svak økonomi, og særlig
utviklingsland rammes spesielt hardt. Et bedre alternativ vil være å
arbeide for aktiv bruk av institusjonelle arkiv for
forskningspublikasjonene og en større grad av publisering i Open
Access-tidsskrifter.
4. Strategisk
handlingsplan 2007-2010
4.1. Bibliotektjenester rettet mot forskning
UiB
vil være et forskningsuniversitet på internasjonalt nivå og ledende på
utvalgte forskningsområder. For å bidra til å nå dette målet vil UB
· aktivt
arbeide for akademiske verdier og for en kultur for forskere og
forskerutdanningen, der publisering kvalitetssikres gjennom
fagfellevurdering, og der det legges vekt på størst mulig grad av åpen
tilgjengelighet, bruk, synlighet og sitering
· videreutvikle et digitalisert bibliotek med brukervennlige elektroniske
bibliotektjenester som en integrert del av universitetets
informasjonssystem med direkte tilgang fra de ansattes arbeidsstasjoner
og fra bibliotekets publikumsterminaler
· bygge opp og vedlikeholde egne samlinger av bøker, tidsskrifter,
elektroniske dokumenter, unikasamlinger og annet materiale i nært
samarbeid med forsknings- og undervisningsmiljøene
· dokumentere, sikre og gjøre tilgjengelig vitenskapelig materiale som
produseres ved Universitetet i Bergen, og arbeide for fri
tilgjengelighet, nasjonalt og internasjonalt, gjennom UiBs
institusjonelle arkiv og publisering i Open Access-tidsskrifter
· øke
digitaliseringen av upubliserte primærkilder
· arbeide systematisk for å oppnå en mest mulig effektiv utnyttelse av
kvalitetssikrede informasjonsressurser, bl.a. gjennom å tilby oppdaterte
veilednings- og referansetjenester
· videreutvikle tilgangen til UBs samlinger gjennom lokale og nasjonale
systemer (søkeportaler og integrert bibliotekdatabase) og via
søkemotorer og andre gjenfinningstjenester på Internett
· skaffe
maksimal tilgang til eksterne bibliotek- og vitenressurser
· legge
til rette for at UB-ansatte kan drive forsknings- og utviklingsarbeid
innen informasjons- og biblioteksektoren
· arbeide for at det settes av midler til bibliotekformål av tildelinger
til eksternfinansierte prosjekter, forskningssentra mv., slik at UB kan
yte tilfredsstillende bibliotektjenester for disse miljøene
4.2. Bibliotektjenester rettet mot utdanning
Universitetsutdanningen skal utvikle studentenes faglige og
intellektuelle modenhet og selvstendighet, og den skal innenfor de
normerte studieløp gi studentene en forskningsbasert utdanning på høyt
nivå som er etterspurt i samfunnet og som tilfredsstiller de faglige
krav til en fullverdig universitetsutdanning.
For å bidra til å nå dette målet vil UB prioritere å videreutvikle
innholdet i læringssentrene, med særlig vekt på informasjonskompetanse.
UB vil
· samarbeide internt på UB og med IT-miljøet og fagmiljøene ved UiB om å
etablere og videreutvikle undervisningstilbud i informasjonskompetanse,
og legge til rette for og ivareta informasjonskompetanse som læringsmål
for studenter innenfor UiBs studieprogram
· bruke evalueringsmetoder og (bibliotek)forskning for å bedre
undervisningstilbud og læringsressurser fra UB
· skaffe
tilgang til nødvendige informasjonsressurser og tilby brukervennlige
elektroniske og andre bibliotektjenester, både på Internett, gjennom
portalløsninger og ved det fysiske biblioteket
· fortsette å tilrettelegge bibliotektjenester, informasjons- og
læringsressurser for desentralisert undervisning, for etter- og
videreutdanning, samt for utenlandske studenter
· arbeide aktivt for å fremme en kunnskapskultur hos studentene preget av
kvalitet, kvalitetssikring og allmenn tilgjengelighet, med særlig vekt
på å styrke etiske holdninger til bruk av kilder, sitering, plagiering,
mv.
4.3. Bibliotektjenester rettet mot kunnskapsforvaltning og formidling
Universitetet i
Bergen skal gjennom sin formidling synliggjøre universitetets spesielle
rolle som forskningsbasert drivkraft i samfunnet. UiBs forskningsmiljøer
skal i sin forskningsformidling spre kunnskap om sine
forskningsresultater til det internasjonale samfunnet, samtidig som de
skal bringe kunnskap fra nasjonal og internasjonal forskning til
studenter og det norske samfunnet. UiBs formidlingsvirksomhet skal
kjennetegnes av integritet, kvalitet og uavhengighet.
For å bidra til å nå dette målet vil UB
· bygge opp, vedlikeholde og synliggjøre egne samlinger av bøker,
tidsskrifter, bilder, musikk osv., og elektroniske dokumenter og annet
materiale for forskning og formidling ikke minst for å ivareta en
forvaltning av viktige kunnskapsområder for UiB. Bibliotekportalen,
BIBSYS, institusjonelt publiseringsarkiv og nettbaserte løsninger er
sentrale verktøy i denne forbindelse.
· dokumentere, sikre og gjøre allment tilgjengelig vitenskapelig og annet
faglig materiale som produseres ved UiB. Digitale vindu som BORA er
særlig sentrale verktøy til dette.
· arbeide for nasjonalt samarbeid om digitalisering av verdifulle
samlinger og utarbeide en plan for å gjøre utvalgte deler av egne
samlinger elektronisk tilgjengelige
· sikre langtidslagring av UBs digitale samlinger og være en aktiv partner
i UiBs arbeid for å sikre langtidslagring av forskning fra UiB i
institusjonelt arkiv, ved bruk av åpne formater og gode systemer for
konvertering til nye formater i fremtiden
· videreutvikle nettsider, portalfunksjoner og andre verktøy som gir god
informasjon om bibliotekets informasjons- og dokumentasjonsressurser;
arbeide for å gjøre Bibliotekportalen mer brukervennlig
·
arbeide for å kvalitetssikre UBs tjenester best mulig, bl.a. ved å
oppfylle kravene som stilles til bibliotektjenester i forbindelse med
NOKUTs (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) akkreditering av
institusjoner og studietilbud
·
profilere virksomheten ved UB og universitetet for øvrig, bl.a. gjennom
utstillinger, bibliografier og annet faglig arbeid, og gjennom UBs
nettsider
·
stille
bibliotekressursene til rådighet for allmennheten bl.a. gjennom
gjenfinningstjenester på Internett og brukervennlige åpningstider
· UB vil
sammen med Universitets- og høgskolerådets (UHRs)
bibliotekutvalg og ledelsen ved UiB aktivt arbeide for å få fjernet mva.
på elektroniske informasjonsressurser, subsidiært for at det gis full
kompensasjon for slik mva.
4.4. Organisasjon og ledelse
UB har
store utfordringer som kunnskapsforvaltningssentral i dagens samfunn.
For å kunne møte disse utfordringene og gi tjenester til brukerne i
årene som kommer, er det nødvendig å ha en dynamisk organisasjon som kan
forvalte ressursene effektivt. UB vil
· kontinuerlig vurdere sin organisasjonsstruktur med sikte på å oppnå en
optimal organisering
· opprettholde et slagkraftig og effektivt bibliotekmiljø der funksjoner
vurderes fortløpende med tanke på effektiv bruk av kompetanse, personal-
og økonomiressurser
· opprettholde brukertjenester inkl. læringssentre gjennom
desentraliserte, funksjonsdyktige enheter i nærheten av brukerne
· styrke ledelsesfunksjonen og ledelseskompetansen på alle nivåer i
organisasjonen, med basis både i en synlig og dynamisk ledelse, og i en
åpen og inkluderende lederstil
· bruke prosjektbaserte arbeidsformer basert på teamarbeid på tvers av
avdelingene
· utnytte teknologiske muligheter som utviklingen innen IKT-området gir
4.5. Personalpolitikk og arbeidsmiljø
Utfordringene UB står overfor vil i særlig grad kreve en god og dynamisk
personalpolitikk og et godt arbeidsmiljø. UB vil
· føre
en personalpolitikk som utløser personalets potensiale ved å stimulere
og legge til rette for kompetanseutvikling, egeninnsats og
omstillingsvilje i arbeidssituasjonen
· legge
vekt på at personalet har en bred og variert kompetanse samtidig som
behovet for spisskompetanse også ivaretas
· skape
et godt arbeidsmiljø som gir grunnlag for samarbeid, kreativitet,
læring, arbeidsevne, helse og trivsel
· stimulere til deltakelse og engasjement ved å legge vekt på å informere,
involvere og ansvarliggjøre personalet
4.6. Nasjonale og internasjonale relasjoner
Det
globale kunnskapssamfunnet krever aktive nettverk og samarbeid
internasjonalt, nasjonalt og lokalt. UB ser et bredt samarbeid innen
kunnskapsforvaltningssektoren som helt nødvendig. UB vil
· delta i samarbeidsprosjekter og fellesavtaler som gir tilgang til
litteratur, og i særlig grad til informasjonsdatabaser og andre
elektroniske ressurser
· vedlikeholde og videreutvikle UBs undervisningstilbud på nett og ellers
i tett samarbeid med fagmiljøene og med andre nasjonale og
internasjonale fagbibliotek
· styrke spesielt nasjonalt samarbeid om Norwegian Open Research Archive
innen UH-systemet
· delta i samarbeid om utvikling av internasjonale kunnskapsportaler
· videreføre og videreutvikle det nasjonale samarbeidet om en integrert
bibliotekdatabase og oppbygging av digitale bibliotektjenester, med
særlig vekt på samarbeidet gjennom Universitets- og høgskolerådets
bibliotekutvalg
· delta i internasjonale samarbeidsprosjekter innen Norden, EU-systemet og
IFLA, med spesiell vekt på samarbeid med utviklingsland med sikte på å
støtte institusjonsbygging i disse landene
· delta i nasjonalt og internasjonalt bibliotekfaglig samarbeid, bl.a. med
sikte på å oppnå mest mulig sømløse tjenester
· arbeide for at institusjonelle samarbeidsavtaler også skal inkludere
informasjons- og bibliotekressurser
· arbeide aktivt i nasjonale og internasjonale fora for oppfølging av
Berlin-deklarasjonen og andre nettverk for åpen tilgang til
forskningspublikasjoner
· styrke samarbeidet med lokale, regionale og nasjonale ABM-institusjoner
12.04.
2007.
|