Universitetet i Bergen : Universitetsbiblioteket : Plandokumenter/rapporter

[http://www.ub.uib.no/css/marg.htm]


Universitetsbiblioteket i Bergen

Strategisk plan 2002-2006


Vedlegg: Bakgrunn og premisser for Strategisk
               plan for UB

 

Vedtatt av Universitetsbibliotekets råd 12.12. 2001.

 

1.  Måloppnåelse/resultater i forhold til UBs
     strategiplan 1997-2001

UBs råd vedtok i 1996 en strategisk plan for UB for perioden 1997-2001, der det ble det satt opp følgende overordnete mål for virksomheten:

Universitetsbiblioteket har som overordnet mål å yte informasjonstjenester av høy kvalitet, ved å skaffe rask og enkel tilgang til relevant informasjon for den forskning, undervisning og kunnskapsformidling som drives ved Universitetet i Bergen. Samlinger og tjenester stilles også til rådighet for andre brukere så langt dette er mulig.

På grunnlag av overordnete målsettingen ble følgende sju hovedmål fastsatt:

  1)  Biblioteket vil legge hovedvekten på brukerne og deres behov for informasjonstjenester.

  2)  Biblioteket skal yte god service.

  3)  Brukerne skal sikres god tilgang til samlinger og tjenester i funksjonelle og tidsmessige lokaler.

  4)  Biblioteket vil tilstrebe en best mulig kunnskapsorganisering, og vil benytte moderne informasjonsteknologi for å kunne tilby forbedrede informasjonstjenester.

  5)  Biblioteket skal drive en aktiv samlingspolitikk med sikte på en optimal utnyttelse av samlingene.

  6)  Biblioteket skal utnytte disponible ressurser best mulig og ha effektive interne rutiner.

  7)  Biblioteket vil føre en aktiv personalpolitikk og vil legge vekt på å skape et best mulig arbeidsmiljø for de ansatte.

Til hvert av de sju hovedmålene ble det utarbeidet ulike antall strategier/tiltak.

Som grunnlag for arbeidet med ny strategiplan gjennomgås i dette kapitlet hvilke resultater som er oppnådd i forhold til de målene som ble fastsatt i strategiplanen for 1997-2001. 

Det området der det har skjedd mest i løpet av planperioden 1997-2001 er IKT-sektoren, med hovedvekt på utvikling av elektroniske bibliotektjenester og elektroniske fulltekstdokumenter.

Denne utviklingen har både ført til mer effektive interne bibliotekrutiner og til bedre tjenester for bibliotekets brukere. På disse områdene er således en god del mål helt eller delvis oppfylt, men det er samtidig klart at det gjenstår mye også innen dette feltet. Spesielt setter økonomien klare grenser for hvor mye det kan satses på den høyt prioriterte IKT-sektoren med alle sine muligheter for tjenester innen sektoren.

Når det gjelder større utbyggingssaker o.l., er ingen av de målene som ble satt opp i strategiplanen for 1997-2001, oppfylt i planperioden, Det har imidlertid vært arbeidet meget aktivt med de fleste av planene, og en regner med at de fleste store utbyggingssakene skal bli realisert i neste planperiode. Dette gjelder først og fremst følgende saker:

  • samlokalisering av fellesfunksjoner ved UB og av billedsamlingen og avdeling for forskningsdokumentasjon i BT-bygget,

  • oppretting av et sentralt plassert depotmagasin til plassering av mindre brukt litteratur fra fakultetsbibliotekene,

  • ombygging/arealutvidelse ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek,

  • etablering av et felles medisinsk fakultetsbibliotek i Bygg for biologiske basalfag,

  • ombygging av Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek,

  • flytting av EDC til Det juridiske fakultetsbibliotek.

En del mindre ombygninger/flyttinger/bygningsmessige tiltak er likevel gjennomført i planperioden, bl.a. har billedsamlingen fått større og bedre lokaler ved Haakon Sheteligs plass 7. 

Den økonomiske utviklingen har ikke vært tilfredsstillende. UB får i det alt vesentlige sine bevilgninger over Universitetets budsjetter, og er primært et bibliotek for Universitetet i Bergen og dets virksomhet. Riktignok har budsjettildelingene til UB økt i hele perioden 1997-2001, men pga. at det over lang tid har vært en vedvarende og sterk prisstigning på vitenskapelig litteratur, spesielt på tidsskrifter, er likevel realverdien av UBs budsjettmidler blitt redusert. For litteraturmidlene har det vært en reduksjon i realverdien fra 1997 til 2001 på ca. 12 %. UB har derfor måttet si opp et stort antall tidsskriftabonnementer, særlig innen realfag og medisin, slik at bibliotekets egendekning av litteratur de senere år gradvis er blitt dårligere. Denne reduserte egendekningen har sammen med de økte kostnadene på innlån ført til betydelige merkostnader for biblioteket i denne perioden.

Etter at det i 1990-årene fram til 1997 var en jevn og til dels kraftig aktivitetsøkning ved UBB, særlig når det gjelder låneaktiviteten, har låneaktiviteten de tre siste årene (1998-2000) flatet ut, og ser foreløpig ut til å ha stabilisert seg litt under toppnivået i 1997 med 433.300 effektuerte lån i år 2000.

 

1.1.   Sentrale mål som er oppfylt/tiltak som er helt eller delvis gjennomført i løpet av planperioden 1997-2001


Til hovedmål 1:

  • Styrket brukeropplæring, ved noen av fakultetsbibliotekene i form av et nærmere samarbeid med fagmiljøene ved instituttene/fakultetene.

  • Bedre markedsføring/synliggjøring av UBs tjenester, bl.a. i form av informasjon på Internett og ved hjelp av brosjyrer, og ved deltakelse i Universitetets informasjonsdager for nye studenter ved begynnelsen av høstsemesteret.

  • UB har deltatt aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid innen (fag)biblioteksektoren, med sikte på å skaffe brukerne best mulige informasjonstjenester.


Til hovedmål 2:

  • Utvidet tilgang til litteratur i åpne samlinger, bl.a. ved UBBHF.

  • Raskere og enklere online tilgang til UBs elektroniske tjenestetilbud, både når det gjelder søking i databaser mv. og når det gjelder online bestilling/reservering av litteratur mv.

  • Prosjekt for kvalitetssikring av bibliotektjenestene er gjennomført ved flere fakultetsbibliotek.


Til hovedmål 3:

  • Det er skaffet bedre lokaler til UBs billedsamling på Haakon Sheteligs plass 7.

  • Det er etablert bibliotektjenester for Griegakademiet, Institutt for musikk.

  • Det er gjennomført mindre arealutvidelser bl.a. ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek.


Til hovedmål 4 og 5:

  • Det elektroniske biblioteksystemet BIBSYS og andre tilsvarende systemer er videreutviklet/forbedret, slik at de er blitt klart mer brukervennlige, og gir raskere og enklere tilgang til stadig mer omfattende elektroniske bibliotektjenester.

  • Online tilgang til elektroniske referanse- og bibliografiske databaser er sterkt utvidet.

  • Det er skaffet online tilgang til over 4.000 elektroniske tidsskrifter i fulltekst.

  • Arbeid med konvertering (innlegging i BIBSYS) av UBs gamle kortkatalog er videreført. Ved utløpet av planperioden regner en med at ca. 80 % av UBs hovedkatalog vil være konvertert.

  • Viktige deler av UBs billedsamling og andre spesialsamlinger er digitalisert og gjort tilgjengelig på Internett.

  • UB har spilt en sentral rolle i UiBs arbeid med utvikling av databaser for og elektronisk registrering av forskningsdokumentasjon.

  • Det er satt i gang arbeid med å lage emneportaler med sikte på å skaffe brukerne kvalitetssikrede innganger til Internettressurser av faglig interesse.


Til hovedmål 6:

  • Kollegiet har vedtatt nye regler for styringsorganer ved UB.

  • Den interne brukerstøtten innen IT/tekniske funksjoner er styrket.

  • Det er innført nye rutiner for intern informasjon ved UB med utstrakt bruk av bl.a. WWW/ Intranett og Internett.


Til hovedmål 7:

  • Det er gjennomført en omfattende kartlegging av kompetansebehov i lys av de arbeidsoppgaver som skal utføres, med sikte på en optimal utnyttelse av bibliotekets samlete personalressurser.

  • Det er gjennomført lederseminar og andre tiltak spesielt rettet mot å styrke ledelsesfunksjonen og ledelseskompetansen ved UB.

  • Gjennomføring av medarbeidersamtaler på alle nivåer ved UB.

  • Gjennomføring av HMS-runder og HMS-møter ved UBs avdelinger.

  • Gjennomføring av regelmessige personalmøter ved UBs avdelinger.

  • Gjennomføring av diverse tiltak med sikte på å forbedre det fysiske arbeidsmiljøet (ergonomisk utforming av arbeidsplasser, bedre luftkvalitet, inneklima, temperatur og belysning).

 

1.2.   Sentrale mål som ikke er oppfylt i løpet av planperioden 1997-2001

Til hovedmål 1:

  • Økning i realverdien av tildelingene til litteraturformål ved UB.

  • Større tildelinger fra oppdragsmiljøene til oppbygging av litteratursamlinger og tjenester for oppdragsforskningen.

  • Iverksetting av retningslinjer for bibliotektjenester for fjernundervisningsstudenter og deltakelse i Norgesnettet.

  • Utredning av mulighetene for nærmere forbindelser mellom de respektive fakultetsbibliotekene og fakultetene.


Til hovedmål 2:

  • Opprettholdelse av tidligere åpningstider med bl.a. lørdagsåpent ved de store fakultetsbibliotekene.


Til hovedmål 3:

  • Etablering av depotmagasin (fjernmagasin) for UB.

  • Arealutvidelse ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek.

  • Etablering av et felles medisinsk fakultetsbibliotek i Bygg for biologiske basalfag.

  • En større arealutvidelse ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek for å kunne samle all aktuell realfagslitteratur i det felles fakultetsbiblioteket i Johs. Brunsgt. 12.

  • Arealutvidelse ved Det odontologiske fakultetsbibliotek i nytt fakultetsbygg.

  • Utbedring av ventilasjon/klimaforhold ved Haakon Sheteligs plass 7.

  • Tilfredsstillende solavskjerming mot vest ved Haakon Sheteligs plass 7.

  • Flytting av EU-dokumentasjonssenteret fra Høyteknologisenteret til Jussbygget på Dragefjellet.


Til hovedmål 5:

·     Utarbeiding av en overordnet samlings- og kassasjonspolitikk.


Til hovedmål 6:

  • Utarbeiding av kvantitative mål for interne rutiner.

  • Koordinering av UBs låntakerregister med Universitetets studentregister (FS).

 

 

2.  Universitetets rolle og utfordringer

I dagens samfunn skjer det store og raske endringer som stiller Universitetet overfor stadig nye utfordringer. I Universitetets strategiplan legges det særlig vekt på følgende momenter:

1.   Utviklingen fra eliteuniversitet til masseuniversitet: den demografiske utviklingen som i kombinasjon med utdanningspolitiske reformer og økt velstand har ført til langt høyere antall søkere til universitet og høgskoler enn tidligere.

2.   Utviklingen av et utdanningsmarked, med økende konkurranse om studentene.

3.   En stadig større del av forskningen ved Universitetet i Bergen er avhengig av ekstern finansiering, både offentlig og privat.

4.   Den teknologiske utviklingen, særlig innen IKT-sektoren, fører til økt globalisering, i form av at medarbeidernes kommunikasjonsmønster endres i global retning på bekostning av de lokale kontaktene.

5.   En stadig sterkere satsing på livslang læring, og på videre- og etterutdanning.



 

3.  Utviklingen på bibliotekområdet

Tradisjonelt har de viktigste oppgavene for bibliotekene ved universiteter og høgskoler vært å bygge opp og vedlikeholde samlinger av bøker og tidsskrifter (i papirform), å gjøre disse tilgjengelige for aktuelle brukere, først og fremst ansatte og studenter ved moderinstitusjonene, samt å hjelpe og veilede brukerne til å finne fram til den relevante informasjonen. På grunnlag av den generelle utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har det i løpet av de siste 30-40 årene skjedd store og til dels dramatiske endringer også innen biblioteksektoren, spesielt når det gjelder organiseringen av og presentasjonsformene for innformasjonen. Det skjer i økende grad en overgang til digitale tjenester og stadig større deler av den aktuelle informasjonen foreligger i elektronisk form, både bibliotekets kataloger, informasjonsdatabaser mv. og bøker og tidsskrifter i fulltekstformat. Dermed kan brukerne selv kan finne fram til og få tilgang til stadig mer informasjon og litteratur direkte fra egen PC.

UB har benyttet store ressurser på å digitalisere og gjøre tilgjengelig online på nettet både bibliotekets kortkataloger og de mest verdifulle og interessante delene av de eldre samlingene, som bilder, kart og manuskripter. Men det gjenstår fremdeles mye før dette arbeidet er fullført. En digitalisering av bibliotekets spesialsamlinger, med direkte oppkobling til kataloginnførslene vil gjøre disse unike nasjonale samlingene tilgjengelig for allmennheten på en helt annen måte enn før.

Stadig flere tidsskrifter publiseres elektronisk. Bruken av elektroniske tidsskrifter forutsetter i de fleste tilfeller at det inngås avtaler som sikrer adgang til tidsskriftene for UiBs ansatte og studenter. Det må arbeides for å få til gode avtaler, gjerne i samarbeid med andre bibliotek (konsortieavtaler) både for å redusere kostnadene og for å komme fram til brukervennlige løsninger, bl.a. når det gjelder brukergrensesnitt.

En regner med at det vil skje enda større og raskere endringer på disse områdene i tiden fremover. Tidsskrifter, bibliografier o.l. antas i fremtiden hovedsakelig å bli publisert i elektronisk form, mens papirversjonene etter hvert vil utgå. Lærebøker o.l. vil antakelig delvis gå over til elektronisk form, mens det antas at annen litteratur fortsatt hovedsakelig vil komme i bokform. Denne utviklingen vil høyst sannsynlig føre til at den tradisjonelle utlånsvirksomheten av fysiske dokumenter vil bli redusert, mens bruken av elektroniske dokumenter vil øke kraftig. Det foregår i det hele tatt en rivende utvikling av både gratis og kommersielle informasjonstjenester over Internett. For å sikre moderinstitusjonene moderne og framtidsrettede informasjonstjenester må bibliotekene derfor være innstilt på omfattende omstillinger både når det gjelder den tekniske utvikling og når det gjelder organisering og tilrettelegging av slike tjenester. For å unngå å ”drukne” i den økende elektroniske informasjonsstrømmen er kvalitetssikring et nøkkelbegrep. Bibliotekenes rolle bør bl.a. være å sikre gode søkegrensesnitt og elektroniske emneportaler mot den elektroniske informasjonen.

Også når det gjelder undervisnings- og læringsformene ved universitetene, er det i ferd med å skje store endringer, både innen ordinær undervisning og innen etter- og videreutdanning og distanseundervisning. Det er særlig viktig å utnytte bibliotekfunksjonene og informasjonsressursene best mulig på dette helt sentrale området. Dette er kanskje det området der det er viktigst med en sterkest mulig integrering mellom læringsmiljøene ved instituttene/fakultetene og bibliotekfunksjonene, f.eks. i form av læringssentre, med sikte på å oppnå høyere kvalitet på undervisningen. 

To hovedfaktorer, dårlig økonomi og utviklingen innen IKT, i retning av det elektroniske fagbibliotek, gjør det helt nødvendig å foreta betydelige omstillinger på fagbiblioteksektoren for at det også i fremtiden skal være mulig å yte gode bibliotektjenester for forskning og utdanning. I Strategiplattform for universitetsbibliotekene og de vitenskapelige høgskolebibliotekene legges det særlig vekt på følgende momenter:

Utviklingen av nye undervisningsformer som problembasert læring, bruk av nye informasjonsverktøy og et økende globalt tilbud av informasjon utenom bibliotekene, forutsetter omstillingsevne og vilje til fornyelse av bibliotektjenestene.

I en innstilling til Mjøsutvalget fra Helge Salvesen, Univ. i Tromsø, Leif K. Sydnes, UiB, og Paul Stray, Norges landbrukshøgskole, heter det bl.a.:

Bibliotekenes grunnleggende utfordring i møte med dagens og morgendagens informasjonssamfunn er å forene ansvaret for kunnskapsformidling i vitenskapelig og kulturhistorisk forstand på den ene side, og utviklingen av effektive informasjonssystemer som tilpasser bibliotekene til de nye arbeids- og studiemåtene som kommer i kjølvannet av informasjonsteknologien. Selv om de elektroniske dokumentene som bibliotekene formidler bare utgjør en marginal del av virksomheten i 2000, må bibliotekene forberede seg på en radikal omstilling til digitale formidlingsmåter.

Disse formuleringene gir en god oppsummering av de viktigste utfordringene som også UB Bergen står overfor i tiden fremover. 

 

 

4.  Universitetets strategiplan 

I kapittel 1 i Universitetets strategiplan defineres Universitetet som et fritt, demokratisk lærdomsfellesskap, der vekten ligger på produksjon og formidling av velbegrunnet kunnskap og innsikt. Innsikt gjennom kritisk refleksjon om mennesket og dets kulturelle tradisjoner og historie, reell kunnskap om naturen og tolkning av menneskelige ytringer har hele tiden utgjort sentrale elementer i Universitetets virksomhet. Det understrekes i planen at dette ideologiske fundamentet er av avgjørende betydning også for moderne universiteter. Det samme fundamentet bør også ligge til grunn for bibliotekfunksjonene ved UiB. 

Universitetet legger sterk vekt på et globalt perspektiv med en særlig fokus på utviklingslandene, og har alltid satset på et omfattende internasjonalt samarbeid. Samfunnet er i dag mer forskningsbasert enn noensinne.

Universitetet i Bergen har som sine hovedoppgaver å drive: 

1.  forskning

2.  utdanning

3.  formidling og kompetanseoverføring

I Strategisk plan 2000-2005 for Universitetet i Bergen er disse punktene oppført som de tre første av i alt åtte kapitler som omtaler Universitetets oppgaver/virksomhetsområder. For hvert av disse virksomhetsområdene er det formulert ett hovedmål og flere strategiske initiativ. De øvrige sentrale områdene som er tatt med i planen er: Samarbeid i Norge og det internasjonale samfunn, Fellesfunksjonene, inkl. bibliotektjenester, Studentene i universitetssamfunnet, Personalpolitikk og arbeidsmiljø, samt Organisasjon og ledelse.

I det generelle innledningskapitlet (kap. 1) presiseres det at

Kravet om kvalitet må være den grunnleggende målestokk for alle sider av universitetets virksomhet. Kvalitet er både et fundamentalt kriterium for valg, prioriteringer og beslutninger, og det samlende resultatet som de strategiske tiltakene sikter mot.

Viktige områder som UiB satser på er

  • mer aktiv deltakelse fra studentene i læringsprosessen, problembasert læring, IKT-basert læring,

  • desentralisert undervisning og etter- og videreutdanning,

  • internasjonalisering/internasjonalt samarbeid, med særlig vekt på den tredje verden.

 

 

5.  UBs rolle ved UiB i fremtiden

De store og raske endringene som stadig skjer både innen høyere utdanning generelt og innen IKT-sektoren spesielt, gjør det nødvendig å vurdere hvordan de bibliotekfunksjonene som Universitetet har behov for skal organiseres i fremtiden. I Universitetets strategiplan for 2000-2005 presiseres det i kap. 6 at det er ”aktuelt å vurdere arbeids- og ansvarsfordelingen mellom Universitetsbiblioteket og IT-avdelingen på den ene siden, og fagmiljøene/fakultetene på den andre”, og blant de strategiske initiativene som er satt opp for bibliotekvirksomheten, er ”at bibliotektjenestene blir knyttet enda tettere opp mot brukergruppene og brukernes behov”. Men samtidig forutsettes det at UB videreføres som en egen organisatorisk enhet med bl.a. følgende sentrale oppgaver:

  • Biblioteket skal videreutvikle de brukervennlige elektroniske bibliotektjenester som en integrert del av universitetets informasjonssystem, med direkte tilgang fra de ansattes arbeidsstasjoner og fra bibliotekets publikumsterminaler.

  • Biblioteket skal delta i arbeidet med tilrettelegging, koordinering og produksjon av elektroniske publikasjoner ved Universitetet i Bergen. Digitalisering av egne samlinger vil være en sentral oppgave i bibliotekets fremtidige virksomhet.

  • Biblioteket skal videreutvikle og vedlikeholde avtaler som sikrer ansatte og studenter ved Universitetet i Bergen tilgang til eksterne informasjonsressurser.

  • Biblioteket skal yte referansetjenester og gi opplæring og veiledning i bruk av biblioteket og dets tilbud, for at brukerne skal kunne utnytte biblioteket best mulig.

  • De positive erfaringene som utbyggingen av fakultetsbibliotekene har gitt, skal videreføres, bl.a. ved at bibliotektjenestene blir knyttet enda tettere opp mot brukergruppene og brukernes behov.

UBs strategiplan baserer seg på dette opplegget i UiBs strategiplan, og har derfor som utgangspunkt at UB skal fortsette som en egen organisatorisk enhet. Men det er nødvendig å vurdere om UB fortsatt skal ha omtrent samme oppgaver som i dag, eller om noen av bibliotektjenestene bør organiseres på andre måter. 



 

6.  UBs sterke og svake sider

Sterke sider 

  • et godt felles biblioteksystem, BIBSYS

  • en felles IT-struktur

  • godt utbygde fakultetsbibliotek

  • godt samarbeid med andre bibliotek, bl.a. om fjernlån

  • et dyktig personale med høy kompetanse

 

Svake sider 

  • ressursmangel, som bl.a. påfører brukerne utgifter

  • dårlig(ere) egendekning av litteratur de senere år

  • UB har en relativt svak stilling innen universitetssystemet

  • ikke godt nok utbygget samarbeid med fagmiljøene/instituttene

  • manglende og skjev kompetanse på en del områder

 

Muligheter 

  • rask utvikling innen IKT

  • nye oppgaver i forbindelse med nye læringsformer (IKT-basert læring mv.) og i forbindelse med elektronisk publisering

  • felles innkjøpsordninger/bedre rabatter på litteratur

  • fellesavtaler/deltakelse i nasjonale, evt. også internasjonale konsortier spesielt for elektroniske tidsskrifter

  • utvikling av det elektronisk fagbibliotek

  • utvikling av bibliotek i samarbeid med museer og arkiv (ABM-utvikling)

  • videreutvikling av personalets kompetanse

Trusler 

  • sterk prisstigning på litteratur og elektroniske dokumenter (databaser, tidsskrifter mv.)

  • problemer med rekruttering/lavt lønnsnivå

  • tendenser til konservatisme i organisasjonen

  • enkelte viktige fagfelt mister litteraturtilgang

 

 

 

 

7.  Universitetsbibliotekets strategiplan 

UBs strategiske plan for 2002-2006 skal være en oppfølging av Strategisk plan 2000-2005 for Universitetet i Bergen, og følger samme hovedstruktur som denne. De tre første hovedpunktene under strategi(er) dekker Universitetets tre hovedområder forskning, utdanning og formidling, og presenterer strategier for bibliotekfunksjoner innenfor hvert av disse tre områdene. De fire siste hovedpunktene omtaler strategier for de mer bibliotekmessige sider ved virksomheten. Målet med planen er å skape grunnlag for moderne, effektive bibliotekfunksjoner, som kan bidra til høyest mulig kvalitet på virksomheten innenfor Universitetets tre hovedområder forskning, utdanning og formidling.

Ved utarbeidingen av strategier for bibliotekfunksjoner er det tatt hensyn til de hovedutfordringene som Universitetet står overfor, og som er referert i kap. 2 ovenfor, med særlig vekt på den teknologiske utviklingen innen IKT-sektoren.

De primære målgruppene for bibliotektjenestene ved UiB er Universitetets ansatte og studenter. Som en viktig del av Universitetets oppgaver innen kunnskapsforvaltning, formidling og kompetanseoverføring stilles samlinger/tjenester også til rådighet for andre brukere. 

For å kunne opprettholde og videreutvikle effektive moderne bibliotek- og informasjonstjenester blir det stadig mer nødvendig med et godt nasjonalt og internasjonalt samarbeid på bibliotekområdet. Det er spesielt behov for samarbeid om felles innkjøpsordninger, om fellesavtaler/deltakelse i nasjonale, evt. nordiske konsortier, særlig for elektroniske tidsskrifter, samt når det gjelder å bygge opp og tilrettelegge felles elektroniske bibliotektjenester.

Biblioteket vil arbeide for at utgifter til bibliotektjenester må innarbeides og synliggjøres i alle nye prosjekter og satsinger ved UiB. Målet må være at det til enhver tid settes av de midlene som er nødvendige for å opprettholde et høyt nivå innen forsking, utdanning og formidling, både til litteraturkjøp og til øvrige informasjons- og bibliotektjenester. 

 

 

8.  Ressursbehov

For at både langsiktige og kortsiktige mål for bibliotekfunksjonene ved UiB skal kunne realiseres, må rammevilkårene være slik at dette blir mulig, og det må stilles til rådighet tilstrekkelige ressurser til at bibliotektjenester av høy kvalitet kan opprettholdes og videreutvikles, til lavest mulig kostnad for brukerne. Innenfor de disponible ressursrammer må det også være rom for nødvendige omstillingstiltak. Pga. sterk prisstigning gjennom mange år, særlig på tidsskrifter, er realverdien av tildelingene til litteraturformål ved UiB de senere år blitt redusert, slik at et stort antall tidsskrifter har måttet sies opp. Det er heller ikke satt av tilstrekkelige ressurser til å dekke behovene for bibliotektjenester og litteraturkjøp i forbindelse med innføring av nye fag/fagområder ved UiB. Tildelingene til bibliotekformål har i mange år vært lavere ved UiB enn ved de andre norske universitetene, sett i forhold til universitetenes totalbudsjett. Alle disse faktorene gjør at det i kommende femårsperiode bør gjennomføres en vesentlig styrking av tildelingene til bibliotekformål ved UiB. Spesielt er det viktig å få ressurser til økt satsing på elektroniske bibliotektjenester, slik at man bl.a. kan inngå lisensavtaler på elektroniske tidsskrifter, både nye og arkiveksemplarer. I tillegg må det gis kompensasjon for den høye prisstigningen på tidsskrifter og for at det er innført mva. på elektroniske tidsskrifter.

Samtidig vil utvilsomt den videre utviklingen innen IKT og elektroniske bibliotektjenester gjøre det mulig å gjennomføre ytterligere effektiviseringer og forenklinger av tjenestetilbudet. Biblioteket vil kontinuerlig gå gjennom rutiner og tjenester med sikte på å redusere drifts- og personalkostnader, og dermed frigjøre midler til litteratur og til nye/forbedrede tjenester. Det vil også bli satset mer på prosjektbaserte aktiviteter.

18.12. 2001.