UNIVERSITETSBIBLIOTEKET  I  BERGEN

ÅRSMELDING  2000

 

Bergen, juli 2001

 

1.  ORGANISERING OG OPPBYGGING 

Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. Biblioteket er en del av det totale faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet i Bergen, og er organisert direkte under Det akademiske kollegium/Universitetsdirektøren. Universitetsbiblioteket skal først og fremst gi informasjons- og dokumentasjonstjenester til den forskning og undervisning som er knyttet til Universitetet i Bergen. Men Universitetsbiblioteket har også brukere og samarbeidspartnere utenfor UiB, lokalt i Bergens- og Vestlandsregionen, nasjonalt og internasjonalt, og biblioteket er åpent for alle.

Universitetsbiblioteket har bygget opp sine samlinger for å dekke best mulig den forskning og undervisning som foregår ved UiB. Biblioteket har spesialsamlinger som bilder, manuskripter, aviser og kart. UB benytter det automatiserte biblioteksystemet BIBSYS, som er en felles database for universiteter og høgskoler i Norge, og abonnerer på en rekke informasjonsdatabaser og elektroniske tidsskrifter som er søkbare online via UiBs nett.

 

1.1.  Styringsorganer

Universitetsbiblioteket har følgende styringsorganer:

A)   Råd
B)   Styre
C)   Bibliotekdirektør

Rådet er UBs øverste organ og behandler alle prinsipielle saker og andre saker som er viktige for virksomheten. Rådet har 15 medlemmer: 7 fakultetsrepresentanter, 6 representanter for personalet ved UB og 2 studentrepresentanter. I tillegg deltar bibliotekdirektøren og kontorsjef på møtene.

Alle representanter velges/oppnevnes for en periode på 3 år, med unntak for studentrepresentantene som oppnevnes for 1 år av gangen.

Styret behandler og avgjør løpende saker etter retningslinjer som Rådet fastsetter. Styret har 5 medlemmer som velges av og blant Rådet: 1 fakultetsrepresentant, 3 representanter for personalet ved UB og 1 studentrepresentant.

Bibliotekdirektøren leder Universitetsbiblioteket, faglig og administrativt, og representerer biblioteket utad.

En oversikt over medlemmene i UBs råd og styre i 2000 fins i vedlegg 7.

 

1.2.  Faste utvalg

UB hadde i 2000 følgende 6 faste utvalg:

Budsjettutvalg: = UB sitt styre
Tilsettingsutvalg: 3 medlemmer
IT-utvalg: 5 medlemmer
Opplæringsutvalg: 6 medlemmer
Velferdsutvalg: 4 medlemmer
Samarbeidsutvalg: 6 medlemmer (3 fra UBs ledelse og 3 fra tjenestemannsorganisasjonene ved UB)

I tillegg er det i samsvar med reglene for styringsorganer bibliotekutvalg ved hvert fakultet, oppnevnt av fakultetsstyre/råd. Fakultetsrepresentantene i UBs råd og fakultetsbibliotekarene skal være medlemmer i bibliotekutvalgene, sammen med representanter for instituttene.

 

1.3.  Avdelinger

UB er i stor grad desentralisert, og består av 13 fakultetsbibliotek/publikumsavdelinger, som er geografisk spredt over store deler av Universitetets områder, og 5 fellesavdelinger/-funksjoner, som er lokalisert dels på Haakon Sheteligs pl. 7, og dels i Parkvn. 9. I 2000 bestod biblioteket av følgende avdelinger/enheter (jf. også organisasjonskart i vedlegg 2):

q     Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek (UBBHF), H. Sheteligs pl. 7, driver utlån, innlån og referansetjeneste først og fremst for HF-fag, og har også felles katalogfunksjoner for hele UB. Inneholder UBs samlinger innen historisk-filosofiske fag, samt eldre samlinger innen flere fag.

Ø    Instituttsamlingene for Det historisk-filosofiske fakultet (UBBHFINST), Sydnesplass 9, inneholder instituttsamlinger innen HF-fag, og driver utlånstjeneste i HF-bygget.

Ø    Griegakademiets bibliotek (UBBGA), Nygårdsgt. 6, inneholder UBs samlinger innen musikk, og driver publikumstjeneste med utlån, innlån og referanse for musikkfag. Avdelingen flyttet i desember 2000 sammen med Det hist.-fil. fakultetsbibliotek på H. Sheteligs pl. 7.

q   Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek (UBBRB), Johs. Brunsgt. 12, inneholder UBs samlinger innen realfag, og driver publikumstjeneste med utlån, innlån og referanse for realfag.

q   Det medisinske fakultetsbibliotek, avd. Haukeland sykehus (UBBHAUK), har samlinger innen medisin, og driver publikumstjeneste med utlån, innlån og referanse for medisinske fag.

q   Det medisinske fakultetsbibliotek, avd. De prekliniske institutter (ubbpre), Årstadvn. 19, har samlinger innen medisin og biologi, og driver publikumstjeneste med utlån, innlån og referanse for medisinske fag.

q   Det odontologiske fakultetsbibliotek (UBBOD), Årstadvn. 17, har samlinger innen odontologi, og driver publikumstjeneste med utlån og referanse for odontologiske fag.

q   Det juridiske fakultetsbibliotek (UBBJUR), Magnus Lagabøtes pl. 1, har samlinger innen juss, og driver publikumstjeneste med utlån, innlån og referanse for juridiske fag.

Ø   EU-dokumentasjonssenter (UBBJUR EDC), med kontor i Høyteknologisenteret, Thormøhlensgt. 55, er organisert under Det juridiske fakultetsbibliotek. Senteret har samlinger av offisiell informasjon fra EU, på papir og i elektronisk form, og driver publikumstjeneste med utlån, innlån og referanse innen EU-relaterte emner.

q   Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek (UBBSV), Herman Fossgt. 6, har samlinger innen samfunnsvitenskap, og driver publikumstjeneste med utlån, innlån og referanse for samfunnsvitenskapelige fag.

q   Det psykologiske fakultetsbibliotek (UBBPS), Christies gt. 12, inneholder samlinger innen psykologi og pedagogikk, driver publikumstjeneste med utlån, innlån og referanse for psykologiske og pedagogiske fag.

q   Billedsamlingen, H. Sheteligs pl. 7, består av bibliotekets samling av bilder, særlig eldre fotografier (skilt ut som egen avdeling fra 14.12. 2000).

q   Avdeling for spesialsamlinger, H. Sheteligs pl. 7, består av manuskript- og diplomsamling, avissamling og kartsamling.

q   Tilvekstavdeling, H. Sheteligs pl. 7, med mottak og registrering av tidsskrifter og bøker, og byttevirksomhet med andre institusjoner.

q   Administrasjon, H. Sheteligs pl. 7, sentral administrasjon med ansvar for økonomiforvaltning og personaladministrasjon for hele UB, driver saksbehandling for bibliotekets styringsorganer og ekstern kontakt­virksomhet.

q   Teknisk avdeling, H. Sheteligs pl. 7, med ansvar for postekspedisjon, transporttjeneste, kopitjeneste, telefaxsending, innkjøp av rekvisita og utstyrsregistrering.

q   IT-avdeling, Parkvn. 9, har ansvar for innkjøp, drift og vedlikehold av edb-utstyr ved UB, og gir brukerstøtte både i samband med BIBSYS og med lokale edb-oppgaver.

q   Avdeling for forskningsdokumentasjon, Parkvn. 9, har som hovedoppgaver å legge til rette for databasert forskningsformidling ved UiB og for konvertering av UBs kortkataloger til BIBSYS. Avdelingen arbeider bl.a. med en database for forskningsdokumentasjon (FORSKDOK), en dr.gradsdatabase, og en database for fulltekstregistrering av forskningsvirksomheten ved UiB (FULLDOK).

 

 

2.  MÅL FOR VIRKSOMHETEN

Universitetsbiblioteket har som overordnet mål å yte informasjonstjenester av høy kvalitet for den forskning, undervisning og kunnskapsformidling som drives ved Universitetet i Bergen. Samlinger og tjenester stilles også til rådighet for andre brukere så langt dette er mulig.

Dette skjer ved at biblioteket:

  1)  Opprettholder og utvikler egne samlinger av bøker, tidsskrifter, elektroniske dokumenter og annet materiale som stilles til lånernes rådighet etter behov, samt etablerer avtaler som sikrer ansatte og studenter ved Universitetet i Bergen tilgang til eksterne informasjonsressurser.

  2)  Etablerer og videreutvikler brukervennlige elektroniske bibliotektjenester som en integrert del av UiBs informasjonssystem, med direkte tilgang fra de ansattes arbeidsstasjoner og fra bibliotekets publikumsterminaler.

  3)  Yter referansetjenester og gir opplæring og veiledning i bruk av biblioteket og dets tjenester, for at brukerne skal kunne utnytte bibliotekets tjenester best mulig.

I samsvar med de overordnete målene og på grunnlag av de disponible ressursene i 1998, satte UB opp følgende delmål for virksomheten i 2000. En nærmere spesifisering av de 8 delmålene finnes i UBs virksomhetsplan for 2000.

1)  Arbeide for å skaffe funksjonelle og tidsmessige lokale til verksemda ved UB, slik at brukarane får god tilgang til samlingar og tenester

2)  Halde oppe nivået på litteratursamlingane ved UB, inkl. dei elektroniske samlingane, så godt som mogleg

3)  Føre vidare arbeidet med å byggje ut elektroniske bibliotektenester og styrke informasjonstenestene/brukaropplæringa

4)  Skaffe det utstyret, særleg edb-utstyr, som er naudsynt for at UB skal kunne utføre tilfredsstillande tenester

5   Utnytte disponible ressursar best mogleg og ha effektive interne rutinar

6)  Delta aktivt i bibliotekrelatert forskings- og utviklingsarbeid, i formidlingsverksemd, og i aktuelle samarbeidsprosjekt med andre organ/institusjonar

7)  Forbetre det fysiske arbeidsmiljøet og skape betre tilhøve for dei tilsette og for publikum i UB sine bygg

8)  Gjennomføre løns- og personalpolitiske tiltak 

 

 

3.  RESULTATER

3.1.  Prioriterte oppgaver/resultatmål som er gjennomført i 2000 

Til delmål 1:

·      Fullføring av en mindre arealutvidelse (70 m2) ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek

·      Overføring av kunsthistorisk instituttsamling til Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek (275 hyllemeter)

·      Anskaffelse av nye hyller til en stor del av samlingen ved Griegakademiets bibliotek 

·      Overføring av Griegakademiets bibliotek til Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek (305 hyllemeter)

 

Til delmål 2:

·      Det er skaffet tilgang til 1.100 nye elektroniske tidsskrifter som er søkbare på UiBs nett

·      Overføring av tidsskriftabonnementer fra Blackwell til SWETS/Blackwell

·      Omorganisering/flytting av samlinger ved flere avdelinger for å skaffe plass til tilvekst

·      Omsystematisering/omkatalogisering av eldre samlinger ved fakultets­bibliotekene

 

Til delmål 3:

·      Oppgradering/videreutvikling av UBs websider

·      Utvidet abonnement/tilbud på nasjonale og internasjonale elektroniske informasjonstjenester og databaser på nettet

·      Åpning av nettstedet ”Jubelknud” i februar 2000 som ledd i "Bergen Kulturby 2000", med web-presentasjon av bilder fra Hordaland fra K. Knudsens klassiske samling

·      Konvertering av 48.300 poster ved Konverteringsprosjektet. Ved slutten av året var om lag 70 % av UBs hovedkatalog konvertert.

·      Styrking av brukeropplæringen/gjennomføring av 215 kurs/opplæringstiltak for UBs brukere

 

Til delmål 4:

·      Innkjøp av 55 nye PC-er, for en stor del utskifting av gamle/dårlige PC-er

·      Det er inngått Campus lisens på Microsoft programvare som gir rett til bruk av siste utgave av Windows operativsystem og Microsoft Office på alle PC-er i biblioteket

·      Det er installert Office 2000 på de PC-ene som er kraftige nok

 

Til delmål 5:

·      Innsparinger på ca. 1,2 mill. kr. på lønnsbudsjettet (4 stillinger) og på ca. kr. 500.000 på drifts-/litteraturbudsjettet i 2000

·      Opprettholding av åpningstidene på samme nivå som i 1999, dvs. at de fleste utlåns­avdelingene var åpne mandag-fredag kl. 9 – 18

·      Endring av katalogsignaturer ved Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek

·      Avsluttet arbeid med og lagt ut på Intranett lokal håndbok for tidsskriftbehandling

 

Til delmål 6:

·      Deltakelse i utviklingsarbeid/referansegruppearbeid i BIBSYS

·      Utvikling og implementering av nytt system for forskningsdokumentasjon 

·      Deltakelse i nasjonalt og internasjonalt samarbeid om forskningsdokumentasjon, elektronisk publisering og bibliotektjenester for fjernundervisningsstudenter

·      Gjennomføring av 22 utstillinger, både egne og i samarbeid med andre miljøer/institusjoner ved og utenfor UiB

Til delmål 7:

·      Oppgradering/innkjøp av nye og funksjonelle kontor/dataarbeidsplasser til 4 ansatte ved UB

·      Gjennomføring av mindre ombygginger/ominnredning/oppussing ved flere avdelinger

·      Gjennomføring av HMS-runder og HMS-møter ved de fleste avdelinger

 

Til delmål 8:

·      Tilsetting av egen fotograf ved billedsamlingen, foreløpig som et prøveprosjekt for 2 år

·      Arrangement av "UB-dag" for alle UBs ansatte 10.01. 2000 

·      Gjennomføring av 12 interne kurs for UBs ansatte, særlig innen bruk av edb/Internett og søking i BIBSYS

·      Gjennomføring av kombinert lederseminar og studietur til Sheffield for å besøke læringssenteret ved Sheffield Hallam University for ledergruppen ved UB, 04.-08.06.2000, i alt 15 deltakere

·      Gjennomføring av medarbeidersamtaler på alle nivåer ved UB

 

3.2.  Prioriterte oppgaver/resultatmål som en ikke fikk gjennomført i 2000

·      Arealutvidelse ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek

·      Etablering av depotmagasin (fjernmagasin) for UB

·      Utbedring av ventilasjon/klimaforhold ved Haakon Sheteligs plass 7

·      Tilfredsstillende solavskjerming mot vest ved Haakon Sheteligs plass 7

·      Flytting av EU-dokumentasjonssenteret fra Høyteknologisenteret til Jussbygget på Dragefjellet

·      Større tildelinger fra oppdragsmidler til oppbygging av litteratursamlinger og tjenester for oppdragsmiljøene

·      Iverksetting av retningslinjer for bibliotektjenester for fjernundervisningsstudenter og deltakelse i Norgesnettet

 

 

3.3.  Universitetsbiblioteket i tall 2000

   

 

3.4.  Hovedtrekk ved utviklingen i 2000

Universitetsbiblioteket har også i 2000 satset spesielt på å bygge ut og forbedre elektroniske bibliotek- og informasjonstjenester, som et ledd i pågående omstillingsarbeid ved UB og ved UiB. Stadig større deler av UBs samlinger og tjenester er gjort tilgjengelig via Internett. Innsatsen har i 2000 særlig vært konsentrert om følgende områder:

·        økt tilbud på elektroniske tidsskrifter i fulltekst. Antallet tilgjengelige fullteksttitler er utvidet fra 710 i 1999 til 1.800 i 2000.

·        digitalisering av de eldste og mest verdifulle delene av UBs billedsamling og av andre spesialsamlinger (manuskripter, kart, mv.)

·        konvertering (innlegging i BIBSYS) av UBs gamle kortkatalog

·        utvikling av databaser for og elektronisk registrering av forskningsdokumentasjon

·        veiledningstjeneste for elektronisk publisering for forskere og studenter

·        utskifting/oppgradering av gammelt og dårlig edb-utstyr.

I tillegg har UB også deltatt i nasjonalt samarbeid om utvikling av emneportaler (organiserte og kvalitetskontrollerte oversikter over Internettressurser) og i arbeid for å utvikle tilbud/bibliotektjenester i tilknytning til IKT-basert læring og undervisning.

Det var i 2000 en mindre reduksjon i antallet registrerte lånetransaksjoner ved UB, etter en tilsvarende økning i 1999. Det ser nå ut til at lånetallene har flatet ut, etter at det var en kraftig økning i første halvdel av 1990-tallet. Til tross for en økning i tildelingene til litteratur i 2000, ble det en overskridelse på UBs litteraturbudsjett i 2000 på nesten 1 mill. kr., først og fremst pga. en vedvarende høy prisstigning på tidsskrifter. Bibliotekets åpningstider og servicenivå for øvrig ble opprettholdt på omtrent samme nivå som i 1999.

Universitetet sa i 2000 opp leieavtalen for Nygårdsgt. 6, der bl.a. Griegakademiets bibliotek hadde sine lokaler, med virkning fra nyttår 2001. Denne avdelingen ble i desember 2000 overført til Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek, Haakon Sheteligs plass 7. 

 

3.5.  Tilgjengelige ressurser i 2000

Universitetsbiblioteket disponerte i 2000 et ordinært budsjett på ca. 58,5 mill. kr. Når internhusleie på 2,89 mill. kr. holdes utenom, fikk UB en nominell økning i totalbudsjettet sitt på vel 1,75 mill. kr., eller ca. 3,2 %. Pga. høy prisstigning på litteratur (ca. 8,5 % i 2000) ble samlet prisstigning for hele UBs budsjett i 2000 ca. 5 %. Dette førte til en nedgang i realverdien av UBs budsjett i 2000 på 2,2 %, eller ca. 1,2 mill. kr. Det måtte derfor gjennomføres innparinger både på lønnsbudsjettet og på litteraturbudsjettet i 2000. Det ble utført litt færre årsverk ved UB i 2000 enn i 1999 (107,3 mot 109,3, jf. tabell 3-5 og figur 2). Disse tallene omfatter også eksternt finansiert ekstrahjelp. Ved hjelp av god ressursutnytting klarte UB å opprettholde åpningstidene og servicenivå for øvrig på omtrent samme nivå som i 1999. En samlet oversikt over UBs personale i 2000 fins i vedlegg 6.

Disponible midler til litteratur ved UB, inkl. tilskudd fra fakulteter mv., steg i nominelle beløp med om lag 100.000 kr., fra vel 19,1 mill. kr. i 1999 til vel 19,2 mill. kr. i 2000. Når en tar hensyn til prisstigningen på litteratur, ble realverdien av de disponible litteraturmidlene redusert med ca. 8 % fra 1999 til 2000. Dette førte til en overskridelse på UBs litteraturbudsjett i 2000 på nesten 1 mill. kr., i tillegg til at en måtte utsette betalingen av en del store tidsskriftregninger på ca. 1,7 mill. kr. fra 2000 til 2001. 

Om en ser hele 10-årsperioden 1991-2000 under ett, har det vært en klar økning i litteraturtildelingene i nominelle beløp (fra 10 mill. kr. i 1991 til vel 19,2 mill. i 2000). Men ettersom det lenge har vært en spesielt høy prisstigning på litteratur, særlig på tidsskrifter (gjennomsnittlig 9,3 % pr. år i perioden 1991-2000), er realverdien av litteraturmidlene redusert de fleste av de siste 10 årene, og er nå vel 15 % lavere enn den var i 1991 (jf. tab. 13/fig. 5). Dersom en også tar hensyn til at antallet vitenskapelige stillinger og studenter ved Universitetet i Bergen har steget i denne perioden, har det for hele perioden 1991-2000 under ett vært en enda sterkere reduksjon i realverdien av litteraturmidler både pr. vitenskapelig stilling (27,2 %), og pr. student (31 %, jf. tab. 14 og 15/fig. 6 og 7).

 

3.6.  Lån, besøk, tilvekst, katalogisering

De viktigste indikatorene på aktivitetsnivået ved et bibliotek er låneaktiviteten og tallene for publikumsbesøk. De samlete lånetallene ble redusert fra vel 441.000 i 1999 til vel 433.000 i 2000, dvs. med 1,8 % (jf. tab. 18). Det var nedgang eller status quo ved de fleste utlånsavdelingene, men Det hist.-fil. og Det odontologiske fakultetsbibliotek hadde en økning i låneaktiviteten. Lånetallene ved UB steg kraftig i perioden 1991-97, mens de deretter har flatet ut, og nå ser ut til å ha stabilisert seg (jf. tab. 19/fig. 9, 10 og 11). Vi regner med at én av grunnene til denne utflatingen er at etter hvert som mer og mer bibliotekmateriale blir tilgjengelig i elektronisk form, henter brukerne stadig mer materiale direkte på nettet, uten å måtte registrere det som lån. Det er ikke usannsynlig at dette kan føre til en nedgang i de ordinære lånetallene i fremtiden, men samtidig må det påregnes en kreftig økning i bruken av de elektroniske tjenestene. Fra og med år 2000 blir bruken av slike tjenester registrert og tatt med i statistikken (jf. tab. 27). 

Hvis en ser hele 10-årsperioden 1991-2000 under ett, er lånetallene nesten tredoblet (fra vel 158.000 i 1991 til vel 433.000 i 2000). Antallet lånetransaksjoner pr. utført årsverk ved UB har økt med 137 % de siste ti årene, fra 1.704 i 1991 til 4.038 i 2000 (jf. tab. 25/fig. 13), noe som er en klar indikasjon på at UB i løpet av denne perioden har oppnådd en mer effektiv utnyttelse av personalressursene.

Tallet på fjernlån til andre bibliotek sank fra 54.460 i 1999 til 50.860 i 2000, dvs. med 6,6 % (jf. tab. 21). Dette er første gang på 10 år at fjernlånet fra UBB til andre bibliotek er redusert. Det er likevel det nest høyeste fjernlånet til andre bibliotek noensinne. Tallet på innlån fra andre bibliotek steg fra 40.155 i 1999 til 43.830 i 2000, dvs. med 9,2 % (jf. tab. 22). Innlånsdelen av det samlete lånevolumet var i 2000 på 10,1 %. Det har vært en økning i innlånsdelen de siste tre årene, fra 8,3 % i 1997 til 10,1 % i 2000 (jf. tab. 23), mens den ble gradvis redusert i løpet av perioden 1991-1996. Innlånsdelen av det totale lånevolumet brukes vanligvis som et mål på i hvilken grad et bibliotek klarer å dekke litteraturbehovet for sine brukere ved hjelp av egne samlinger. Det største innlånet finner en ved Det medisinske fakultetsbibliotek, særlig i forhold til samlet lånevolum (18,4 % i 2000), mens innlånsdelen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek i 2000 var 14,8 %. Det samlete fjernlånet fra UBB til andre bibliotek er fremdeles større enn innlånet til UBB fra andre bibliotek, selv om forskjellen er mindre enn i 1999. På dette feltet er det også forskjeller mellom fagområdene: I 2000 lånte fakultetsbibliotekene for HF, SV, juss og psykologi ut mer til andre bibliotek enn de selv lånte inn, mens det var omvendt for Mat.-nat., medisin og odontologi. Samlet fjernlån (dvs. innlån + utlån) var i 2000 21,8 % av det totale lånevolumet, noe som er høyere enn gjennomsnittet for norske fag- og forskningsbibliotek.

Det ble registrert ca. 3,5 mill. besøk over nett på UBs websider i 2000, mot ca. 3 mill. i 1999 (jf. tab. 27). Videre ble det registrert ca. 2 mill. søk i fulltekstdatabaser som er tilgjengelige via UBs websider. Det foreligger ikke tilsvarende tall for tidligere år.

Det var en liten nedgang i tallet for registrerte publikumsbesøk ved UB, fra 454.800 i 1999 til 452.560 i 2000 (jf. tab. 26). Utnyttingsgraden for UBs samlinger ble redusert fra 24,7 % i 1999 til 23,6 % i 2000. Men for hele 10-årsperioden 1991-2000 under ett har også utnyttingsgraden økt kraftig, fra 12,2 % i 1991 til 23,6 % i 2000 (jf. tab. 24/fig. 12).

UB hadde en ordinær tilvekst av bøker og tidsskrifter i 2000 på 30.240 bind, mot 29.370 bind i 1999 (jf. tab. 6 og 7/fig. 3). Fra 1991 til 2000 har det vært en samlet økning i tilveksten av bøker og tidsskrifter på 18,5 %. En må i denne forbindelse være oppmerksom på at UB bare betaler for omtrent 60 % av den samlete tilveksten, mens biblioteket får resten som pliktavlevert materiale og gaver. Det vil derfor aldri bli fullt samsvar mellom samlete utgifter til kjøp av litteratur og samlet tilvekst av litteratur.

Tilveksten av ikke-boklig materiale (mikroformer, bilder, elektroniske dokumenter, kart og manuskripter) var i 2000 på 1.200, mot 1.940 i 1999 (jf. tab. 8 og 9/fig. 4). Det er generelt relativt store svingninger fra år til år når det gjelder den registrerte tilveksten av denne typen materiale.

Det var en reduksjon i katalogisering av ny litteratur, fra 23.460 i 1999 til 20.445 i 2000 (jf. tab. 16 og 17/fig. 8). Når det gjelder det samlete katalogiseringsarbeidet ved UB, var det en kraftig økning i første halvdel av 1990-tallet, for en stor del pga. konvertering og miniregistrering av utlånt litteratur i BIBSYS. Deretter har det vært en viss nedgang. Ved utgangen av 2000 var omtrent 70 % av UBs hovedkatalog konvertert.

UBs samling av bøker og tidsskrifter var ved siste årsskifte på 1.648.800 bind, mot 1.622.700 bind året før. I tillegg hadde biblioteket 381.425 enheter av ikke-boklig materiale (dvs. mikroformer, bilder, elektroniske dokumenter, kart og manuskripter), mot 380.225 enheter i 1999.

 

 3.7.  Elektroniske tjenester

UB har i 2000 prioritert høyt å gjøre bibliotekrutinene så enkle og effektive som mulig for brukerne. Det er gjennomført flere forenklinger/forbedringer når det gjelder søking og bestilling i BIBSYS via Internett. UB deltar aktivt i arbeid med å lage emneportaler for gjenfinning av relevante nettdokumenter, koordinert gjennom BIBSYS. Det juridiske fakultetsbibliotek deltar i nasjonalt samarbeid om en ”Juridisk nettviser” (emneportal til juss på nettet). Det er også gjort en god del for å forbedre/videreutvikle UBs egne nettsider for publikum.

Det er satset spesielt på å skaffe brukerne online tilgang til flest mulig referansedatabaser og elektroniske tidsskrifter i fulltekst, og til andre relevante elektroniske informasjonskilder via UBs nettsider. UB har i 2000 deltatt aktivt i nasjonalt samarbeid om å få til gode nasjonale løsninger/samarbeidsavtaler når det gjelder oppbygging og vedlikehold av samlinger av elektroniske tidsskrifter både gjennom Nasjonalt utvalg for universitetsbibliotekene, BIBSYS og Riksbibliotektjenesten (RBT). I 2000 har UB gjennom ulike abonnementsavtaler skaffet tilgang til ytterligere 1.100 elektroniske tidsskrifter, slik at UB ved årsskiftet kunne tilby ca. 1800 elektroniske tidsskrifter i fulltekst. I tillegg er tilgangen til referansedatabaser mv. betydelig utvidet og forbedret, bl.a. med enklere brukergrensesnitt for mange av basene.

UB har i 2000 videreført arbeidet med å digitalisere og gjøre tilgjengelig via Internett ulike typer materiale, med særlig vekt på de eldste og mest verdifulle delene av UBs billedsamling og av andre spesialsamlinger (manuskripter, kart, mv.). Det ble i 2000 satt i gang mer systematisk arbeid med å digitalisere også en del andre dokumenttyper, bl.a. med sikte på å få i stand et samarbeid på dette området med fagmiljøer som utvikler opplegg for IKT-basert læring.

Arbeidet med å overføre (konvertere) UBs kortkataloger til BIBSYS-databasen har fortsatt i 2000. 48.280 katalogposter ble konvertert i 2000, og ved årsskiftet var ca. 70 % av UBs gamle hovedkatalog (HK) lagt inn i BIBSYS. Bibliotekets avdeling for forskningsdokumentasjon har også fortsatt arbeidet med utvikling av databaser for og elektronisk registrering av forskningsdokumentasjon, og med utvikling av en veiledningstjeneste for elektronisk publisering for forskere og studenter ved UiB.

Utskiftingsprogram for eldre/dårlig edb-utstyr, er videreført i 2000, bl.a. med sikte på å skaffe flere PC-er med Internett-tilgang og muligheter for søking/bestilling i BIBSYS via Internett. Siste år ble det innkjøpt og installert 55 nye PC-er, i tillegg ble 45 gamle PC-er oppgradert til høyere standard. Dette gjaldt utstyr både for publikum og for UBs ansatte.

 

3.8.  Brukeropplæring/informasjonsformidling

Det ble i 2000 gjennomført 215 kurs/opplæringstiltak for UBs brukere (mot 205 i 1999). Biblioteket arbeider stadig med å integrere opplæring i bruk av aktuelle bibliotek- og informasjonssystemer best mulig i studieoppleggene ved fakultetene, spesielt for nye hovedfagsstudenter og i dr.gradsprogrammene. Denne undervisningen er integrert i obligatoriske studieopplegg for hovedfag og dr.grad ved noen av fakultetene. I tillegg har UB gitt informasjon om sine tjenester på informasjonsmøter for nye studenter, både de generelle i Grieghallen og ved de enkelte fakultetene. Det er også startet arbeid for å utvikle bibliotektjenester i tilknytning til IKT-basert læring og undervisning. Ellers er det gitt brukeropplæring for tilsatte, studenter og andre gjennom hele semesteret, både i biblioteket og ved institutter/avdelinger osv., med hovedvekt på søking/bestilling i BIBSYS, bruk av Internett til informasjons- og dokumentasjonsformål, og søking i ulike typer referanse- og fagdatabaser. 

Det er utarbeidet diverse nye informasjonsbrosjyrer og nye utgaver av eldre brosjyrer med informasjon om UBs tjenester, og bibliotekets informasjonssider på Internett er videreutviklet og ajourført, i samsvar med Universitetets nye standard, og med sikte på å gjøre dem mer brukervennlige.

Det ble arrangert 22 utstillinger ved UB i 2000 (mot 18 i 1999). Billedsamlingen leverte i 2000 bidrag (bilder) til 13 utstillinger utenfor UB, og til 70 publikasjoner.

 

3.9.  Forskning og utvikling, publisering

UBs avdeling for forskningsdokumentasjon har videreført sitt arbeid med dokumentasjon av forskingsaktiviteter og –resultater ved UiB, først og fremst i databasen FORSKDOK, der det i 2000 ble registrert 5.430 poster. Databasen over dr.gradsavhandlinger er ajourført og omfattet ved årets utløp 1.764 avhandlinger. Når det gjelder elektronisk publisering, har det vært arbeidet videre med å legge til rette støttetjenester for studenter og forskere ved UiB som ønsker å publisere på web. Avdelingen arrangerte i 2000 et nasjonalt arbeidsmøte om digital publisering ved U&H-institusjonene og et seminar om digitalisering.

Prosjekt for web-presentasjon av K. Knudsens klassiske samling (JUBELKNUD) er videreført i 2000. Som ledd i "Bergen Kulturby 2000" ble nettstedet ”Jubelknud” åpnet og presentert for HM Kong Harald og HKH Dronning Sonja 18.02.01. Til åpningen var ca. 2.000 bilder fra Hordaland klargjort for web-presentasjon. Etter dette har arbeidet fortsatt med Knudsen-bilder fra øvrige deler av landet.

3 fagreferenter ved UB har i 2000 arbeidet med forsknings- og utviklingsprosjekt innenfor rammen av vanlig arbeidstid. Ansatte ved UB har dette året utgitt 10 publikasjoner (mot 12 i 1999). 1 av UBs ansatte har i 2000 deltatt i internasjonale samarbeidsprosjekt.

I juni 2000 ble det gjennomført et kombinert lederseminar og studietur til Sheffield for ledergruppen ved UB, for å besøke læringssenteret ved Sheffield Hallam University, med i alt 15 deltakere.

 

3.10.  Nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Maps, Data & Media Librarian Alberta A. Wood, University of Newfoundland, oppholdt seg som gjesteforsker ved UBB i fem måneder våren 2000. I denne tiden deltok hun bl.a. aktivt i arbeid med en plan for digitalisering av eldre kart i UBs kartsamling.

53 UB-ansatte har deltatt på nasjonale konferanser i 2000, herav 10 med innlegg og 43 uten innlegg. 20 UB-ansatte har deltatt i nasjonale faglige utvalg, komiteer, redaksjonelle utvalg o.l., mens UB har deltatt i ett nasjonalt forskningsprosjekt i 2000.

22 UB-ansatte har deltatt på internasjonale konferanser i 2000, herav 7 med innlegg og 15 uten innlegg. 8 UB-ansatte har deltatt i internasjonale faglige utvalg, komiteer, redaksjonelle utvalg o.l.

En samlet oversikt over deltakelse fra UB-ansatte i nasjonale og internasjonale faglige utvalg, komiteer, redaksjonelle utvalg o.l., og i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekt i 2000 fins i vedlegg 5.

 

3.11.  Utbygging/ombygging/planarbeid

UB har i 2000 arbeidet videre med å skaffe et egnet depotmagasin (fjernmagasin) for litteratur fra alle fagområder ved UB, med å få til en arealutvidelse ved SV-fakultetsbiblioteket og med å få gjennomført en større ombygging ved Haakon Sheteligs plass 7, for å skaffe Det historisk-filosofiske fakultet et fullgodt fakultetsbibliotek med åpne samlinger. Høsten 2000 ble planleggingsarbeidet for arealdisponering i det nye HF-fakultetsbiblioteket gjenopptatt, på bakgrunn av at nytt arkitektfirma er engasjert, og av at det er blitt aktuelt å tilpasse arealene til en læringssentermodell. Fra 2001 vil det bli fortgang i planarbeidet både for ombygging av HF-fakultetsbiblioteket og for arealutvidelse ved SV-fakultetsbiblioteket, inkl. lokalisering av Griegakademiets bibliotek, ettersom Kollegiet har tatt med alle disse planene på Universitetets investeringsbudsjett for 2001-2002.

Pga. at Universitetet høsten 2000 sa opp sin leieavtale for lokaler i Nygårdsgt. 6, ble Griegakademiets bibliotek i desember overført til Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek. I tillegg ble også kunsthistorisk instituttsamling overført til Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek i 2000 (275 hyllemeter).

 

3.12.  Kompetanseutvikling

I 2000 ble det særlig arbeidet med utarbeide et opplegg for grunnopplæring av bibliotektilsatte, spesielt rettet mot tilsatte med lav formalkompetanse. Formålet med opplæringen skal være å gi bedre service til UBs brukere og å styrke personalets kompetanse og muligheter for personlig utvikling. Det er søkt om støtte til dette formålet fra departementet, med sikte på å starte opplæringen i 2001.

10. januar ble det arrangert et felles "UB-seminar" for alle de tilsatte ved UB, der hovedtemaet var arbeidsmiljø, med særlig vekt på samarbeid, kommunikasjon, informasjon, ledelse, og tilhørighet/identitet.

Det ble i 2000 brukt 600.000 kr. til faglige reiser, tjenestereiser, deltakelse i kurs mv. for UB-tilsatte (i 1999: 356.000).

 

3.13.  Arbeidsmiljøtiltak

Som ledd i Universitetets opplegg for medarbeidersamtaler ble det i 2000 gjennomført medarbeidersamtaler ved alle UBs avdelinger. Det er også gjennomført HMS-runder og HMS-møter ved de fleste av avdelingene (jf. tab. 32).

Det ble brukt kr. 48.300 i 2000 til arbeidsmiljøtiltak, hovedsakelig til ergonomisk utforming av arbeidsplasser for de tilsatte, som ledd i arbeidet med å forbedre det fysiske arbeidsmiljøet (i 1999: 46.000).