UNIVERSITETSBIBLIOTEKET  I  BERGEN

ÅRSMELDING  2001

 

Bergen, juni 2002

 

1.  ORGANISERING OG OPPBYGGING 

Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. Biblioteket er en del av det totale faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet i Bergen, og er organisert direkte under Det akademiske kollegium/Universitetsdirektøren. Universitetsbiblioteket skal først og fremst gi informasjons- og dokumentasjonstjenester til den forskning og undervisning som er knyttet til Universitetet i Bergen. Men Universitetsbiblioteket har også brukere og samarbeidspartnere utenfor UiB, lokalt i Bergens- og Vestlandsregionen, nasjonalt og internasjonalt, og biblioteket er åpent for alle.

Universitetsbiblioteket har bygget opp sine samlinger for å dekke best mulig den forskning og undervisning som foregår ved UiB. Biblioteket har spesialsamlinger som bilder, manuskripter, aviser og kart. UB benytter det automatiserte biblioteksystemet BIBSYS, som er en felles database for universiteter og høgskoler i Norge, og abonnerer på en rekke informasjonsdatabaser og elektroniske tidsskrifter som er søkbare online via UiBs nett.

 

1.1.  Styringsorganer

Universitetsbiblioteket hadde i 2001 følgende styringsorganer:

A)   Råd
B)   Styre
C)   Bibliotekdirektør

En oversikt over medlemmene i UBs råd og styre i 2000 fins i vedlegg 8.

 

1.2.  Faste utvalg

UB hadde i 2001 følgende 6 faste utvalg:

Budsjettutvalg:

= UBs styre

Tilsettingsutvalg:

3 medlemmer

Velferdsutvalg:

4 medlemmer

Samarbeidsutvalg:

6 medlemmer (3 fra UBs ledelse og 3 fra tjenestemannsorganisasjonene ved UB)

I tillegg er det i samsvar med reglene for styringsorganer bibliotekutvalg ved hvert fakultet, oppnevnt av fakultetsstyre/råd. Fakultetsrepresentantene i UBs styre og fakultetsbibliotekarene skal være medlemmer i bibliotekutvalgene, sammen med representanter for instituttene.

 

1.3.  Avdelinger

Virksomheten ved UB er i stor grad desentralisert. Biblioteket består av 12 fakultetsbibliotek/publikumsavdelinger, som er geografisk spredt over store deler av Universitetets områder, og 5 fellesavdelinger/-funksjoner, som er lokalisert dels på Haakon Sheteligs pl. 7, og dels i Parkvn. 9. I 2001 bestod biblioteket av følgende avdelinger/enheter (jf. også organisasjonskart i vedlegg 3):

q     Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek (UBBHF), H. Sheteligs pl. 7, inneholder UBs samlinger innen historisk-filosofiske fag og generell litteratur, samt eldre samlinger innen flere fag, Avdelingen driver utlån, innlån, referansetjenester og skaffer tilgang til bibliografiske databaser og elektroniske tidsskrifter i fulltekst først og fremst for HF-fag.

Ø    Instituttsamlingene for Det historisk-filosofiske fakultet (UBBHFINST), Sydnesplass 9, inneholder instituttsamlinger innen HF-fag, og driver utlånstjeneste i HF-bygget.

Ø    Griegakademiets bibliotek (UBBGA), H. Sheteligs pl. 7, inneholder UBs samlinger innen musikk, og driver publikumstjeneste med utlån, innlån og referansetjenester for musikkfag.

q   Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek (UBBRB), Johs. Brunsgt. 12, inneholder UBs samlinger innen realfag, og driver utlån, innlån, referansetjenester og skaffer tilgang til bibliografiske databaser og elektroniske tidsskrifter i fulltekst for realfag.

q   Det medisinske fakultetsbibliotek, avd. Haukeland sykehus (UBBHAUK), har samlinger hovedsakelig innen klinisk medisin og helsefag, og driver utlån, innlån, referansetjenester og skaffer tilgang til bibliografiske databaser og elektroniske tidsskrifter i fulltekst for disse fagene.

q   Det medisinske fakultetsbibliotek, avd. De prekliniske institutter (ubbpre), Årstadvn. 19, har samlinger innen de prekliniske fagene: anatomi, fysiologi og biologi, og driver utlån, innlån, referansetjenester og skaffer tilgang til bibliografiske databaser og elektroniske tidsskrifter i fulltekst for disse fagene.

q   Det odontologiske fakultetsbibliotek (UBBOD), Årstadvn. 17, har samlinger innen odontologi, og driver utlån, innlån, referansetjenester og skaffer tilgang til bibliografiske databaser og elektroniske tidsskrifter i fulltekst for odontologiske fag.

q   Det juridiske fakultetsbibliotek (UBBJUR), Magnus Lagabøtes pl. 1, har samlinger innen juss, og driver utlån, innlån, referansetjenester og skaffer tilgang til bibliografiske databaser og elektroniske tidsskrifter i fulltekst for juridiske fag.

Ø   EU-dokumentasjonssenter (UBBJUR EDC), med kontor i Høyteknologisenteret, Thormøhlensgt. 55, er organisert under Det juridiske fakultetsbibliotek. Senteret har samlinger av offisiell informasjon fra EU, på papir og i elektronisk form, og driver utlån, innlån, referansetjenester og skaffer tilgang til bibliografiske databaser og elektroniske tidsskrifter i fulltekst innen EU-relaterte emner.

q   Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek (UBBSV), Herman Fossgt. 6, har samlinger innen samfunnsvitenskap, og driver utlån, innlån, referansetjenester og skaffer tilgang til bibliografiske databaser og elektroniske tidsskrifter i fulltekst for samfunnsvitenskapelige fag.

q   Det psykologiske fakultetsbibliotek (UBBPS), Christies gt. 12, inneholder samlinger innen psykologi og pedagogikk, driver utlån, innlån, referansetjenester og skaffer tilgang til bibliografiske databaser og elektroniske tidsskrifter i fulltekst for psykologiske og pedagogiske fag.

q   Billedsamlingen, H. Sheteligs pl. 7, består av bibliotekets samling av bilder, særlig eldre fotografier, og formidler kopier av bilder til publikum.

q   Avdeling for spesialsamlinger, H. Sheteligs pl. 7, består av manuskript- og diplomsamling, avissamling og kartsamling.

q   Tilvekstavdeling, H. Sheteligs pl. 7, bestiller, mottar og registrerer tidsskrifter og bøker, og driver byttevirksomhet med andre institusjoner.

q   Administrasjon, H. Sheteligs pl. 7, er sentral administrasjon med ansvar for økonomiforvaltning og personaladministrasjon for hele UB, driver saksbehandling for bibliotekets styringsorganer og ekstern kontaktvirksomhet. Tidligere Teknisk avdeling, med ansvar for postekspedisjon, transporttjeneste, kopitjeneste, innkjøp av rekvisita og utstyrsregistrering, ble høsten 2001 organisert direkte under administrasjonen.

q   IT-avdeling, Parkvn. 9, har ansvar for innkjøp, drift og vedlikehold av edb-utstyr ved UB, og gir brukerstøtte både i samband med BIBSYS og med lokale edb-oppgaver.

q   Avdeling for forskningsdokumentasjon, Parkvn. 9, har ansvar for dokumentasjonen ved UiB av vitenskapelig publisering og andre resultater/aktiviteter knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid. Avdelingen arbeider bl.a. med å etablere en støttetjeneste for elektronisk publisering, med konvertering av UBs kortkataloger til BIBSYS, og med digitalisering, både av oversiktsinformasjon om alle doktorgrader (abstracts og innholdslister mv.) ved UiB siden starten, og av utvalgte historiske primærkilder.

 

2.  RESULTATER

 2.1.  Universitetsbiblioteket i tall 2001

 

 

2.2.  Hovedtrekk ved utviklingen i 2001

Universitetsbiblioteket har i 2001 satset spesielt på å bygge ut og forbedre elektroniske bibliotek- og informasjonstjenester, som et ledd i pågående omstillingsarbeid ved UB og ved UiB. Stadig større deler av UBs samlinger og tjenester er gjort tilgjengelig via Internett. Innsatsen har i 2001 særlig vært konsentrert om følgende områder:

·    økt tilbud på elektroniske tidsskrifter i fulltekst. Antallet tilgjengelige fullteksttitler er utvidet fra 1.800 i 2000 til 4.000 i 2001.

·    digitalisering av de eldste og mest verdifulle delene av UBs samlinger, både bøker, tidsskrifter og spesialsamlinger (bilder, manuskripter, kart, mv.),

·    konvertering (innlegging i BIBSYS) av UBs kortkatalog. Ved årsskiftet var ca. 85 % av kortkatalogen konvertert.

·    arbeid med å dokumentere, sikre og gjøre (elektronisk) tilgjengelig vitenskapelig materiale som produseres ved UiB,

·    utskifting/oppgradering av gammelt og dårlig edb-utstyr.

I tillegg har UB deltatt i nasjonalt samarbeid om utvikling av emneportaler (organiserte og kvalitets­kontrollerte oversikter over Internettressurser), om innkjøp og bruk av elektroniske tidsskrifter, og i arbeid for å utvikle tilbud/bibliotektjenester i tilknytning til IKT-basert læring og undervisning, bl.a. ved hjelp av læringssentre. Det ble i 2001 inngått en samarbeidsavtale med biblioteket ved Makerere University, Uganda, om å bygge opp (elektroniske) bibliotektjenester der.

Det er brukt en god del ressurser til planarbeid i forbindelse med ombygging og flytting av flere av UBs avdelinger. I 2001 gjelder dette særlig Det historisk-filosofiske, Det medisinske og Det samfunnsviten­skapelige fakultetsbibliotek, samt billedsamlingen, tilvekstavdelingen, IT-avdelingen, avdeling for forskningsdokumentasjon og administrasjonen.

UB gjennomførte i 2001 et nytt opplegg for betaling for kopiering mv. for bibliotekets brukere. Dette har antakelig vært medvirkende til at det ble en nedgang i registrerte lånetransaksjoner ved UB i 2001, men samtidig var det en klar økning i bruken av elektroniske informasjonsressurser, herunder nedlastinger av fulltekstdokumenter, som i økende grad erstatter lån/kopiering av tidsskriftartikler. Økningen i slike nedlastinger var større enn den samlede nedgangen i lånetransaksjoner.

UB fikk i 2001 en ekstra budsjettildeling på 1,5 mill. kr., begrunnet med høy prisstigning, særlig på tidsskrifter. Det ble likevel en mindre nedgang i realverdien av de tilgjengelige budsjettmidlene ved biblioteket, slik at det måtte foretas innsparinger på lønnsbudsjettet, samtidig som en måtte utvide opplegget med å forskyve betaling av tidsskriftabonnementer fra forhåndsbetaling til betaling samme år som abonnementet gjelder. Bibliotekets åpningstider og servicenivå for øvrig ble opprettholdt på omtrent samme nivå som i 2000.

 

2.3.  Tilgjengelige ressurser i 2001

Universitetsbiblioteket disponerte i 2001 et ordinært budsjett på ca. 64,3 mill. kr. Når pensjonsinnskudd på 2,9 mill. kr. holdes utenom, fekk UB en nominell økning i totalbudsjettet sitt på ca. 2,4 mill. kr., eller ca. 4,1 %. Pga. høy prisstigning på litteratur (ca. 8,3 % i 2001) ble samlet prisstigning for hele UBs budsjett i 2001 ca. 5 %. Dette førte til en nedgang i realverdien av UBs budsjett i 2000 på 0,9 %, eller ca. 600.000 kr. Det måtte derfor gjennomføres innparinger både på lønnsbudsjettet og på litteraturbudsjettet i 2001. Antall utførte årsverk ved UB var nesten det samme i 2001 som i 2000 (106,2 mot 107,3, jf. tabell 3-5 og figur 2). Disse tallene omfatter også eksternt finansiert ekstrahjelp. Åpningstider og servicenivå for øvrig ble opprettholdt på omtrent samme nivå som i 2000. En samlet oversikt over UBs personale i 2001 fins i vedlegg 7.

Det ble brukt vel 21,3 mill. kr. til litteratur ved UB i 2001, inkl. tilskudd fra fakulteter mv. Dette er en økning i nominelle beløp på 2,1 mill. kr. fra 2000, og en økning i realverdi på 2,5 %. Imidlertid var det et overforbruk på UBs litteraturbudsjett i 2001 på ca. 1 mill. kr., og hvis en også tar hensyn til dette forhold, ble egentlig realverdien av de disponible litteraturmidlene redusert med vel 2 % fra 2000 til 2001.

For 10-årsperioden 1992-2001 har det vært en klar økning i litteraturtildelingene i nominelle beløp (fra 11,7 mill. kr. i 1992 til vel 21,3 mill. i 2001). Men ettersom det lenge har vært en spesielt høy prisstigning på litteratur, særlig på tidsskrifter (gjennomsnittlig 9,4 % pr. år i perioden 1992-2001), er realverdien av litteraturmidlene redusert de fleste av de siste 10 årene, og er nå 17,4 % lavere enn den var i 1992 (jf. tab. 13/fig. 5). Dersom en også tar hensyn til at antallet vitenskapelige stillinger og studenter ved Universitetet i Bergen har steget i denne perioden, har det for hele perioden 1992-2001 under ett vært en enda sterkere reduksjon i realverdien av litteraturmidler både pr. vitenskapelig stilling (26,3 %), og pr. student (26,5 %), jf. tab. 14 og 15/fig. 6 og 7.

 

2.4.  Publikumstjenester (lån, besøk, bruk av elektroniske tjenester)

De viktigste indikatorene på aktivitetsnivået ved et bibliotek har tradisjonelt vært låneaktiviteten og tallene for publikumsbesøk. Imidlertid har bruken av elektroniske tjenester de senere år fått et stadig større omfang, inkl. nedlastinger av elektronisk materiale i fulltekst, som erstatter tidligere fysiske lån. For å få en oversikt over den samlete bruken av bibliotekets tjenester, må også de elektroniske tjenestene regnes med. Samlet antall fysiske lån ble redusert fra vel 433.000 i 2000 til 385.500 i 2001, dvs. med 11 % (jf. tab. 18). Det var nedgang ved de fleste utlånsavdelingene, men Det samfunnsvitenskapelige og Det psykologiske fakultetsbibliotek hadde begge en mindre økning i låneaktiviteten. Lånetallene ved UB steg kraftig i perioden 1991-97, mens det deretter har vært en nedadgående tendens (jf. tab. 20/fig. 9, 10 og 11). Vi regner med at hovedgrunnen til denne utviklingen er at brukerne i økende grad benytter seg av elektroniske tjenester, som bl.a. gjør at de kan hente materiale direkte på nettet, uten å måtte registrere det som lån. Hvis en legger tallene for nedlastinger av elektronisk materiale i fulltekst, som erstatter tidligere fysiske lån, til de ordinære lånetallene, får en følgende tall: 2000: 452.000. 2001: 488.665, dvs. en økning på 35.665, eller 8,1 %. Se for øvrig eget avsnitt nedenfor om bruken av elektroniske tjenester.

Hvis en ser hele 10-årsperioden 1992-2001 under ett, er lånetallene mer enn doblet (fra 183.180 i 1992 til 385.500 i 2001), selv når elektroniske nedlastinger ikke regnes med. Antallet lånetransaksjoner pr. utført årsverk ved UB er også nesten doblet de siste ti årene, fra 1.985 i 1992 til 3.630 i 2001 (jf. tab. 26/fig. 13), noe som er en klar indikasjon på at UB i løpet av denne perioden har oppnådd en mer effektiv utnyttelse av personalressursene.

Tallet på fjernlån til andre bibliotek sank fra 50.860 i 2000 til 43.950 i 2001, dvs. med 13,6 % (jf. tab. 22). Det var en jevn økning i fjernlånet fra UBB til andre bibliotek i perioden 1992-99, men de to siste årene er fjernlånet til andre bibliotek redusert. Det var en enda klarere reduksjon i tallet på innlån fra andre bibliotek, fra 43.830 i 2000 til 29.960 i 2001, dvs. 31,6 % (jf. tab. 23), antakelig pga. innføring av gebyr for innlånskopier til interne brukere. Innlånsdelen av det samlete lånevolumet var i 2001 på 7,8 %. Innlånsdelen ble gradvis redusert i løpet av perioden 1991-1997, deretter var det en økning i 1998-2000, mens den det siste året igjen er blitt redusert, fra 10,1 % i 2000 til 7,8 % i 2001 (jf. tab. 24). Innlånsdelen av det totale lånevolumet brukes vanligvis som et mål på i hvilken grad et bibliotek klarer å dekke litteraturbehovet for sine brukere ved hjelp av egne samlinger. Det største innlånet i forhold til samlet lånevolum finner en ved Det medisinske fakultetsbibliotek (16 % i 2001), mens innlånsdelen var over 8 % også ved Det matematisk-naturvitenskapelige, Det odontologiske og Det psykologiske fakultetsbibliotek. Det samlete fjernlånet fra UBB til andre bibliotek har i hele tiårsperioden 1992-2001 vært større enn innlånet til UBB fra andre bibliotek. På dette feltet skiller Det medisinske og Det odontologiske fakultetsbibliotek seg fra de øvrige, ved at disse i 2001 lånte inn mer fra andre bibliotek enn de selv lånte ut, mens det var omvendt for alle de andre fakultetsbibliotekene. Samlet fjernlån (dvs. innlån + utlån) var i 2001 19,2 % av det totale lånevolumet.

Det ble registrert vel 10 mill. søk over nett på UBs websider i 2001, mot vel 8 mill. i 2000 (jf. tab. 28). Det var ca. 2,2 mill. søk i databaser som er tilgjengelige via UBs websider, mot 1,95 mill. i 2000, mens det ble foretatt vel 103.000 nedlastinger av elektronisk materiale i fulltekst, som erstatter tidligere fysiske lån. Tilsvarende tall for 2000 var ca. 18.700. Det må likevel understrekes at det hefter en viss usikkerhet ved tallene for bruken av elektroniske databaser, da ikke alle leverandører har fullgode statistikkfunksjoner.

Det var en viss nedgang i tallet for registrerte publikumsbesøk ved UB, fra 452.560 i 2000 til 432.000 i 2001 (jf. tab. 27). Utnyttingsgraden for UBs fysiske samlinger ble redusert fra 23,6 % i 2000 til 21,2 % i 2001. Men for hele 10-årsperioden 1992-2001 under ett har også utnyttingsgraden økt klart, fra 13,7 % i 1992 til 21,2 % i 2001 (jf. tab. 25/fig. 12).

 

2.5.  Tilvekst og katalogisering

UB hadde en ordinær tilvekst av bøker og tidsskrifter i 2001 på 31.800 bind, mot 30.240 bind i 2000 (jf. tab. 6 og 7/fig. 3). Fra 1992 til 2001 har det vært en samlet økning i tilveksten av bøker og tidsskrifter på 13,6 %. En må i denne forbindelse være oppmerksom på at UB bare betaler for omtrent 60 % av den samlete tilveksten, mens biblioteket får resten som pliktavlevert materiale og gaver. Det vil derfor aldri bli fullt samsvar mellom samlete utgifter til kjøp av litteratur og samlet tilvekst av litteratur.

Tilveksten av ikke-boklig materiale (mikroformer, bilder, elektroniske dokumenter, kart og manuskripter) var i 2001 på 1.570, mot 1.200 i 2000 (jf. tab. 8 og 9/fig. 4). Det er generelt relativt store svingninger fra år til år når det gjelder den registrerte tilveksten av denne typen materiale.

Det var en reduksjon i katalogisering av ny litteratur, fra 23.540 i 2000 til 22.450 i 2001 (jf. tab. 16 og 17/fig. 8). Når det gjelder det samlete katalogiseringsarbeidet ved UB, var det en kraftig økning i første halvdel av 1990-tallet, for en stor del pga. konvertering og miniregistrering av utlånt litteratur i BIBSYS. Deretter har det vært en viss nedgang. Ved utgangen av 2001 var omtrent 85 % av UBs hovedkatalog konvertert.

UBs samling av bøker og tidsskrifter var ved siste årsskifte på 1.677.000 bind, mot 1.650.040 bind året før. I tillegg hadde biblioteket 405.930 enheter av ikke-boklig materiale (dvs. mikroformer, bilder, elektroniske dokumenter, kart og manuskripter), mot 404.360 enheter i 2000.

 

2.6.  Elektroniske tjenester/digitalisering

Det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle elektroniske tjenester, med sikte på gjøre bibliotekrutinene så enkle og effektive som mulig for brukerne. I 2001 er det arbeidet mye med å få registrert elektroniske tidsskrifter i BIBSYS. UB har deltatt aktivt i arbeid med å lage emneportaler for gjenfinning av relevante nettdokumenter, koordinert gjennom BIBSYS. Det juridiske fakultetsbibliotek har deltatt i nasjonalt samarbeid om en ”Juridisk nettviser” (emneportal til juss på nettet). Det er også arbeidet med å forbedre/videreutvikle UBs egne nettsider for publikum.

Det er satset spesielt på å skaffe brukerne online tilgang til flest mulig referansedatabaser og elektroniske tidsskrifter i fulltekst, og til andre relevante elektroniske informasjonskilder via UBs nettsider. UB har i 2001 deltatt aktivt i nasjonalt samarbeid om å få til gode nasjonale løsninger/samarbeidsavtaler når det gjelder oppbygging og vedlikehold av samlinger av elektroniske tidsskrifter. Tilgangen på elektroniske tidsskrifter i fulltekst er økt fra ca. 1.800 ved forrige årsskifte til ca. 4.000 ved siste årsskifte. I tilegg er tilgangen til referansedatabaser mv. utvidet og forbedret, bl.a. med enklere brukergrensesnitt for mange av basene.

UB har i 2001 videreført arbeidet med å digitalisere og gjøre tilgjengelig via Internett ulike typer materiale, med særlig vekt på de eldste og mest verdifulle delene av UBs billedsamling og av andre spesialsamlinger (manuskripter, kart, mv. jf. tab. 10). Arbeid med å utvide billeddatabasen til også å bli en utlåns- og administrativ base er fullført. I et samarbeid mellom avdeling for forskningsdokumentasjon og spesialsamlingene er det arbeidet videre med å digitalisere sentralt kulturhistorisk materiale (eldre bergenske aviser, doktorgradsavhandlinger knyttet til Bergen bys utvikling og arkitekturhistorie og enkelte mindre tekster av lokal kulturhistorisk verdi). Det har også vært arbeidet med å digitalisere en del andre dokumenttyper, bl.a. med sikte på å få i stand et samarbeid på dette området med fagmiljøer som utvikler opplegg for IKT-basert læring.

Arbeidet med å overføre (konvertere) UBs kortkataloger til BIBSYS-databasen har fortsatt i 2001. 40.900 katalogposter ble konvertert i 2001, og ved årsskiftet var ca. 85 % av UBs gamle hovedkatalog (HK) lagt inn i BIBSYS. Bibliotekets avdeling for forskningsdokumentasjon har også fortsatt arbeidet med utvikling av databaser for og elektronisk registrering av forskningsdokumentasjon, og med utvikling av en veiledningstjeneste for elektronisk publisering for forskere og studenter ved UiB.

Utskiftingsprogram for eldre/dårlig edb-utstyr, er videreført i 2001, bl.a. med sikte på å skaffe flere PC-er med Internett-tilgang og muligheter for søking/bestilling i BIBSYS via Internett. Siste år ble nærmere 100 eldre PC-er og skjermer skiftet ut. Dette gjaldt utstyr både for publikum og for UBs ansatte. Det ble også startet arbeid med omlegging fra Windows NT til Windows 2000.

Ved Det psykologiske fakultetsbibliotek ble det innredet et eget areal og anskaffet 20 PC-er som et første trinn i utviklingen mot et læringssenter ved denne avdelingen.

 

2.7.  Brukeropplæring/informasjonsformidling

Det ble i 2001 gjennomført 254 kurs/opplæringstiltak for UBs brukere (mot 215 i 2000). Biblioteket arbeider stadig med å integrere opplæring i bruk av aktuelle bibliotek- og informasjonssystemer best mulig i studieoppleggene ved fakultetene, spesielt for nye hovedfagsstudenter og i dr.gradsprogrammene. Denne undervisningen er integrert i obligatoriske studieopplegg for hovedfag og dr.grad ved noen av fakultetene. I tillegg har UB gitt informasjon om sine tjenester på informasjonsmøter for nye studenter, både de generelle i Grieghallen og ved en del av fakultetene. Det er også arbeidet med å utvikle bibliotektjenester i tilknytning til IKT-basert læring og undervisning. Ellers er det gitt brukeropplæring for tilsatte, studenter og andre gjennom hele semesteret, både i biblioteket og ved institutter/avdelinger osv., med hovedvekt på søking/bestilling i BIBSYS, bruk av Internett til informasjons- og dokumentasjonsformål, og søking i ulike typer referanse- og fagdatabaser.

Det er utarbeidet nye informasjonsbrosjyrer og nye utgaver av eldre brosjyrer med informasjon om UBs tjenester, og bibliotekets informasjonssider på Internett er videreutviklet og ajourført, og med sikte på å gjøre dem mer brukervennlige.

Det ble arrangert 21 utstillinger ved UB i 2001 (mot 22 i 2000). Billedsamlingen leverte i 2001 bidrag (bilder) til 18 utstillinger utenfor UB, og til 98 publikasjoner.

 

2.8.  Forskning og utvikling, publisering

UBs avdeling for forskningsdokumentasjon har videreført sitt arbeid med dokumentasjon av forskingsaktiviteter og –resultater ved UiB. Arbeidet med UiBs nye system for forskningsdokumentasjon har gått noe langsommere enn forutsatt. Utvikling av en modul for aktivitetsregistrering er ikke gjennomført. Det ble imidlertid tidlig høsten 2001 sendt UiB et forslag om innholdet i og utformingen av en aktivitetsmodul i Fdok. En har nådd målet om å være a jour i arbeidet med å legge inn digitalisert oversiktsinformasjon (innholdslister og sammendrag) til alle doktorgrader avlagt ved UiB i fjor. Totalt ble 105 avhandlinger behandlet, og det ble digitalisert ca 1.100 sider fra avhandlingene.

Arbeidet med et web-basert system for avlevering av doktorgradsinformasjon er blitt utsatt til fordel for utvikling av en modul for skriving av forskningsmeldinger. Arbeidet er utført i samarbeid med UiB sentralt, og resultatet er en prototype tatt i bruk fra januar 2002. Høsten 2001 ble det etablert en faglig referansegruppe for forskningsdokumentasjon ved UiB.

Arbeidet med støttevirksomhet for studenter og andre som ønsket rettledning og hjelp i sitt arbeid med å skrive og legge til rette dokumenter på web, i første rekke hovedoppgaver, ble videreført i 2001. Samarbeidet med Historisk institutt har vært videreført etter planene og innsatsen i form av kurs og veiledning har vært konsentrert om HF-fagene. Det er i løpet av året lagt ut 10 avhandlinger i fulltekst (av til sammen ca 50 stk. på web). En støttetjeneste for elektronisk publisering ble etablert i slutten av august.

Prosjekt for web-presentasjon av K. Knudsens klassiske samling (JUBELKNUD) er videreført i 2001. Som ledd i "Bergen Kulturby 2000" ble nettstedet ”Jubelknud” åpnet og presentert for HM Kong Harald og HKH Dronning Sonja 18.02.01. Til åpningen var ca. 2.000 bilder fra Hordaland klargjort for web-presentasjon. Etter dette har arbeidet fortsatt med Knudsen-bilder fra øvrige deler av landet.

3 fagreferenter ved UB har i 2001 arbeidet med forsknings- og utviklingsprosjekt innenfor rammen av vanlig arbeidstid. Ansatte ved UB har dette året utgitt 21 publikasjoner (mot 10 i 2000). 2 av UBs ansatte har i 2001 deltatt i internasjonale samarbeidsprosjekt.

 

2.9.  Nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Det ble i 2001 inngått en samarbeidsavtale med biblioteket ved Makerere University, Uganda, om å bygge opp (elektroniske) bibliotektjenester der.

79 UB-ansatte har deltatt på nasjonale og internasjonale konferanser i 2001, herav 3 med innlegg og 76 uten innlegg. 43 UB-ansatte har deltatt i faglige utvalg, komiteer, redaksjonelle utvalg o.l., mens UB har deltatt i ett nasjonalt forskningsprosjekt i 2001.

En samlet oversikt over deltakelse fra UB-ansatte i nasjonale og internasjonale faglige utvalg, komiteer, redaksjonelle utvalg o.l., og i nasjonale og internasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter i 2001 fins i vedlegg 6.

 

2.10.  Utbygging/ombygging/planarbeid

UB har i 2001 videreført og trappet opp planarbeid og forberedelser til flytting i forbindelse med ombyggings- og utbyggingsplaner ved flere av bibliotekets avdelinger. Det er i 2001 særlig arbeidet med følgende saker:

·    etablering av depotmagasin (fjernmagasin) for mindre brukt litteratur i Nygårdsgt. 5 og i Herman Fossgt. 6

·    flytting av UBs billedsamling og fellesavdelinger (tilvekstavdelingen, IT-avdelingen, avdeling for forskningsdokumentasjon og administrasjonen), til Nygårdsgt. 5.

·    ombygging ved Haakon Sheteligs plass 7, for å skaffe Det historisk-filosofiske fakultet et fullt utbygd fakultetsbibliotek med åpne samlinger

·    arealutvidelse ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek i Herman Fossgt. 6, der også Griegakademiets bibliotek vil bli lokalisert

·    sammenslåing og flytting av bibliotekavdelingene ved Haukeland sykehus og De prekliniske institutter til et felles medisinsk fakultetsbibliotek i bygg for biologiske basalfag.

 

2.11.  Kompetanseutvikling

Det er utarbeidet et opplegg for grunnopplæring av bibliotektilsatte, spesielt rettet mot tilsatte med lav formalkompetanse. Formålet med opplæringen er å gi bedre service til UBs brukere og å styrke personalets kompetanse og muligheter for personlig utvikling. Som et ledd i dette opplegget ble det i 2001 gjennomført to kurs ved UB i engelsk for bibliotekansatte med i alt 39 deltakere, og med støtte fra departementet/opplæringsrådet ved UiB.

24. januar ble det arrangert et felles "UB-seminar" for alle de tilsatte ved UB, med særlig vekt på bibliotekets rolle i forbindelse med nye (IKT-baserte) lærings- og undervisningsformer.

Det ble i 2001 brukt 440.000 kr. til faglige reiser, tjenestereiser, deltakelse i kurs mv. for UB-tilsatte (i 2000: 466.000).

 

2.12.  Arbeidsmiljøtiltak

Som ledd i Universitetets opplegg for medarbeidersamtaler ble det i 2001 gjennomført med­arbeider­samtaler ved alle UBs avdelinger. Det er også gjennomført HMS-runder og HMS-møter ved de fleste av avdelingene (jf. tab. 32).

I 2001 fikk UB for første gang en egen tildeling (på kr. 300.000) av sentral avsetning gjennom Eiendomsavdelingen til HMS-tiltak, sikringstiltak, flyttinger og mindre bygningsmessige tilpasninger. En stor del av disse midlene ble benyttet til HMS-relaterte tiltak, bl.a. ergonomisk utforming av arbeidsplasser for de tilsatte, rengjøring i samlingene, samt diverse tiltak med sikte på å redusere problemer men dårlig ventilasjon/luft, varme, kulde, mv., som ledd i arbeidet med å forbedre det fysiske arbeidsmiljøet.