Referencer : formål og krav
Informasjonskompetanse - Gode informasjonsøk til oppgaveskriving

Sitering og etikk


Hvorfor referere?
Hva refereres?
Hvordan refereres?
Stiler
  -
Ved oppgaveskriving
 
- Vanlige stiler
 
- Tidsskriftstiler
 
-
Forkortelser
Etikk


Stiler

Ved oppgaveskriving

Henvisninger i teksten og i litteraturlisten kan se forskjellige ut. Det finnes mange ulike stiler. Dette kan være stiler som bruker forfatter-årstall, fotnoter eller en nummermetode.
 

Hvilken stil du skal bruke er avhengig av faget du studerer. Dette må du avklare med din veileder.
Hvis ditt fag ikke har en spesiell stil, må du velge en stil og bruke den konsekvent. En kjent stil er Harvard-stilen, som er en forfatter-årstall stil.
Andre stiler og eksempler på referanser finner du under beskrivelsen av de forskjellige stilene.
 

Vanlige stiler brukt innenfor de akademiske miljøene på UIB

Tidsskriftsstiler - Stiler brukt i tidsskrifter

Skal du skrive en vitenskapelig artikkel, må du sjekke siteringsreglene som gjelder for tidsskriftet du vil publisere i. Mange tidsskrift har lagt ut sine forfatterveiledninger på tidsskriftets hjemmeside.
Bruker du Word sammen med EndNote vil du lett kunne skifte stil, og referansene i teksten og referanselisten vil fremstå rett.
Ved internettreferanser, særlig artikler, oppgis av og til et såkalt DOI-nummer (Digital Object Identifier) i stedet for en URL. DOIen er permanent og dirigerer deg til den aktuelle internettadressen.

Forkortelser

  • Tidsskriftforkortelser
    For tidsskrifttittel bruk offisielle forkortelser, se for eksempel  ISSN-portal (krever brukernavn og passord - spør biblioteket) eller se oversikt i boken Periodical title abbreviations av Leland G. Alkire.
  • Forkortelser ved sitering
    Det brukes også en del forkortelser i forbindelse med sitering:
     
    anon. anonym Brukes når forfatteren er ukjent
    c., ca. cirka Brukes for omtrentlige tidspunkt, f. eks ca. 1978
    ch., chs.(eng)
    kap.
    (norsk)
    chapter, chapters
    kapittel
     
    ed., eds. (eng)
    red. (norsk)
    editor, editors
    redaktør(er)
     
    et seq. (et sequentia) og følgende sider
    et al. (et allii) og andre Brukes når det er flere enn tre forfattere – bruk bare første forfatter f. eks. Clinton et al i stedet for Clinton, Lewinsky, Jones & Hilary
    ib., ibid. (ibidem) I samme verk som foregående sitat Brukes når siteringen kommer fra samme kilde som den foregående. Antall sider kan likevel være forskjellig f. eks ibid., p.56
    idem,  loc. cit. (loco citato) på det anførte sted I det siterte avsnittet
    n.d.(engelsk)
    u.d.
    (norsk)
    ukjent dato Brukes ved ukjent dato
    op. cit. (opere citato) Brukes når sitatet kommer fra samme kilde som nettopp er sitert. Navn på forfatteren bør være med for å indikere kilden. F.eks. Mandelson, op. cit., p.99
    p., pp. (eng)
    s. (norsk)
    page, pages
    side(r)
     
    rev. revidert Brukes når en bok har en revidert utgave, heller enn ett nytt nummer. F. eks rev. ed.
    suppl. supplement  
    trans. (eng) oversatt av Brukes for å anerkjenne en bestemt oversetter av verk opprinnelig skrevet på et annet språk.
    v.,vol.,vols. volum, volumer  

    Se også engelsk originaltabell.

Hvorfor referere?
Hva refereres?
Hvordan refereres?
Stiler
  -
Ved oppgaveskriving
 
- Vanlige stiler
 
- Tidsskriftstiler
 
- Forkortelser

Etikk

 

Offisiell side