Referencer : formål og krav
Informasjonskompetanse - Gode informasjonssøk til oppgaveskriving

Kildekritikk


Om kurs i kildekritikk
 
 Hva er kildekritikk?
 Kvalitative vurderinger
    Målgruppe og sjanger
          
Eksempel
    Tekstens kilder
    Forfatter
    Utgiver
    Publiseringstidspunkt

 Vurdering av relevans
     Dine problemstillinger
     Tekstanalyse
     Kildesammenligning



                       

Eksempel: Målgruppe og sjanger

Per skal innenfor et emne i geografi skrive en hjemmeeksamen om forholdet mellom nasjonalstat, nasjonalisme og etniske minoriteters rettigheter. Per bestemmer seg for å ta utgangspunkt i samene i Norge som eksempel. Han har innledningsvis funnet to tekster han skal vurdere om kan være til nytte for han. Han ser at disse er skrevet for ulike målgrupper. Hvilken betydning har dette for hans eventuelle bruk av dem i oppgaven sin?

De to tekstene han har funnet er:

1) En kronikk om etnisk identitet av tidligere sametingspresident Professor i lingvistikk Ole Henrik Magga.  

2) En artikkel som teritorielle grenser i samiske og nasjonale territorier trykket i Journal of Economic and Social Geography

Per vurderer tekstene og den nytten de kan ha i forhold til hans oppgave på følgende måte:

Ole Henrik Magga sin kronikk handler i hovedsak om etnisk identitet i forhold til minoriteters erfaringer med majoritetssamfunnet. Per ser at Ole Henrik Magga både fremstår som fagperson og som representant for samiske erfaringer. Magga skriver kronikken med grunnlag i faglig kunnskap, men henvender seg til et bredt publikum For å fenge leseren innleder han blant annet med å fortelle hvordan han selv i et møte med et annet menneskes blikk forsto seg selv. Per tenker at oppgaven trenger eksempler på hvordan samisk erfaring av vilkår for egen identitetsbevaring påvirkes innenfor etablerte nasjonalstatlige grenser. Han vil vende tilbake til kronikken som et empirisk grunnlag for sine påstander. Per vurderer det slik at kronikken kan hjelpe han til å illustrere betydningen av forholdet mellom majoritetsgrupper og minoritetsgrupper.

Artikkelen fra Journal of Economic and Social Geography problematiserer sammenhengen mellom nasjonalistiske ideologier og etablering av nasjonale grenseoppganger. I artikkelen drøftes avstanden mellom nasjonalstatens oppfatning av territorielle grenser og den samiske oppfatningen slik den kommer til uttrykk i forhold til den samiske siidaen (tradisjonelt organisert samisk fellesskap). Per ser at artikkelen er en forskningsartikkel. Formidlingen av forskningsresultatene gjøres gjennom et faglig språk der viktige begreper og debatter ikke nødvendigvis forklares. Forskerne som har forfattet artikkelen forklarer i liten grad begrepene nasjonalisme og nasjonalstat, men henvender seg til andre forskere de tar for gitt kan mye om dette. Artikkelen snakker for eksempel i en underforstått tone om hva som var hovedtrekkene ved nasjonalistisk ideologi i siste halvdel av 1800-tallet. Per bestemmer seg for å lage en diskusjon om hvordan rettigheter til land kommer under press som resultat av majoritetsgruppers ideologiske overmakt. Artikkelen vil gi han muligheten til å forankre diskusjonen i empirisk baserte forskningsresultater, samt vise at han har tilegnet seg gode nok faglige kunnskaper til å kunne delta i en faglig diskusjon. Per tenker likevel at om han skal kunne bruke forskningsartikkelen i en oppgave som skal dreie seg om nasjonalstat og nasjonalisme så må han vite mer om disse to begrepene. Han bestemmer seg for å lete etter en lærebok der begrepene nasjonalisme og nasjonalstat behandles. Slik håper han å få en innføring i ulike faglige tradisjoner en kan diskutere disse begrepene innenfor.  Dette vil sette han bedre i stand til å diskutere hvilken forståelse av begrepet nasjonalisme forskerne legger til grunn for å kalle den en ideologi.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Offisiell side