B

bakenforliggende variabel
Variabel som ligger før et annet variabelpar i en kausalmodell.
begrepsdekomponering
Finne variablene som ligger til grunn for en typologi.
begrepskonstruksjon
Konstruere typologi ved å kombinere variabler.
begrepsvaliditet
Validitet for data underbygget gjennom test av hypotese som på forhånd anses holdbar.
Beskrivende undersøkelser
Formålet er å beskrive et fenomen ved hjelp av tall eller tekstdata.
Besøksintervju
Intervjuer som utføres ved at intervjueren besøker respondentene (informantene).
betingende årsak
Variabel som påvirker annen årsaksvariabels effekt på en tredje variabel, dvs. skaper samspill.
betinget fordeling
Fordeling på en avhengig variabel for enheter med en bestemt verdi på en uavhengig variabel.
Biased view-point effect
Den feilkilde at forskeren fremhever et spesielt perspektiv som det representative, mens andre ignoreres.
binær variabel
Variabel med to verdier (dikotomi) som er kodet 0 og 1.
bivariat
Som angår to variabler (eks.: bivariat analyse/modell/sammenheng/tabell).
Bivariat regresjon (enkel regresjon)
Regresjon med bare en y- og en x-variabel.
Black box problemet (komparativ forskning)
Går ut på at selv om forskjeller mellom case eller makrokorrelasjoner kan påvises i kvantitative makroanalyser, er årsakene til forskjellene (eller korrelasjonen) ikke dermed klarlagt.
Boksdiagram (engelsk: box and whiskers plot)
Beskriver fordelingen av en kontinuerlig varia­bel. Diagrammet består av en boks som inneholder 50 % av fordelingen med medianen i midten. På topp og bunn i boksen er det uteriggerne (engelsk: whiskers) som markerer grensen mellom vanlige og uvanlige verdier i en fordeling.
bruttoendring
Alle endringer mellom to tidspunkter i enhetenes verdi på en variabel (= individendring).


C

Case
Analyseenhet(er) i en undersøkelse (individer, familier, organisasjoner, land etc.). Brukes spesielt i forskningsopplegg med få enheter, case-studier.
Case-kontroll-design (medisin)
Består av to grupper, et utvalg case (syke) og en kontrollgrup­pe som brukes for å gi et sammenlikningsgrunnlag. Denne designen brukes spesielt til å studere sjeldne utfall.
case-perspektivet (i komparativ forskning)
En kvalitativ og holistisk (helhetlig) komparativ tilnærming i motsetning til variabel-perspektivet.
Case-studier
Undersøkelser som består av en eller et fåtall case (individer, familier, organisasjoner, lokalsamfunn, land). Et eksempel er feltobservasjon i et lokalsamfunn.
CATI
Computer Aided Interviewing Techniques, spørsmål leses opp fra en dataskjerm og svarene registreres direkte i datamaskinen.
Cox-regresjon
En form for regresjonsanalyse for forløpsdata der det tas hensyn til sensurering, det vil si at alle episoder ikke er avsluttet (f.eks. at ikke alle er døde ved prosjektets avslut­ning).
Cramers V
Et symmetrisk mål på statistisk sammenheng mellom to nominalvariabler i kryss­tabeller. Det er en normering av kjikvadratet (c²).
Cronbachs a
Måler intern konsistens og er det mest benyttede mål på reliabilitet.

D

databehandling
Bearbeiding av et datamateriale for å legge det til rette for analyse.
Datainnsamlingsteknikker
Omfatter intervju, spørreskjema, observasjon og fysiske målinger.
datamatrise
Oversikt over enhetenes verdi på variablene, i form av en tabell med rader for enhetene og kolonner for variablene, og verdiene angitt i rutene. Kvantitative data lagres i en datamatrise (regneark) der enhetene utgjør linjene og variablene utgjør kolonnene. Datamatriser lagres elektronisk som datafiler i statistikk­programmer som SPSS.
Dataregistrering
Å registrere data fra f.eks. spørreskjemaer elektronisk i en datamatrise på en form som kan leses av et dataprogram for statistisk analyse.
datas validitet
Datas relevans for å belyse problemstillingen, som avhenger av den definisjonsmessige validiteten og reliabiliteten.
decil
Verdien til enheten som deler en ordnet fordeling i et bestemt antall tideler (eks.: tredje decil = verdien til enheten som har tretti prosent av enhetene under seg).
deduksjon
Avledning av logiske konsekvenser som følger av et sett med hypoteser. (Logiske) slutninger fra en generell regel eller lovmessighet til enkelttilfeller.
Definisjoner
Teoretiske definisjoner er språklige avgrensninger av et begrep i forhold til andre begrep. Operasjonelle definisjoner angir hvordan det teoretiske begrepet skal måles.
definisjonsmessig validitet
Samsvar mellom teoretisk og operasjonell definisjon av samme begrep.
dekomponering
Oppdeling av bivariat sammenheng i komponenter av direkte, indirekte og spuriøs effekt (kausalanalyse).
delsammenheng
Sammenheng mellom to variabler som gjelder for en del av enhetene (en kontrollgruppe).
deltakende observasjon
Observatøren deltar selv i det sosiale systemet som observeres. Forskeren foretar åpen observasjon av et avgrenset felt.
Design (forskningsopplegg)
En design er en «pakkeløsning» som kan omfatte både datainn­samlingsmetoder og analyseteknikk. Eksempler på design er survey, eksperiment, samta­leintervju og feltobservasjon.
Design-sensitivitet
Om en design faktisk gir muligheter til å oppdage en virkelig effekt. Flere forhold bestemmer dette, med teststyrken som den viktigste.
deskriptiv statistikk
Statistiske analyseteknikker som brukes til å forenkle og sammenfatte informasjonen i datamatrisen.
deterministisk sammenheng
Sammenheng mellom to variabler der hver verdi på den ene variabelen uten unntak kombineres med en bestemt verdi på den andre.
differensielle skalaer
Holdningsskalaer laget ved hjelp av sett med differensierende påstander (eks.: Thurstone-skala).
differensierende påstand
Påstand der sannsynligheten for et positivt svar først øker og så avtar når en går fra en ekstremt negativ til en ekstremt positiv holdning.
dikotomi
Variabel med to verdier
dimensjon
Underliggende egenskap som skaper sammenheng mellom sett av beslektete variabler.
dimensjonsanalyse
Analyse av sammenhenger innenfor sett med sidestilte variabler for å avdekke underliggende dimensjoner som kan forklare sammenhengene (eks.: faktoranalyse, korrespondanseanalyse).
Direkte effekter (i årsaksmodeller)
X påvirker Y direkte, i et diagram (X –> Y). Sammenheng mellom årsaks- og effektvariabel når det kontrolleres for alle andre årsaksvariabler i en kausalmodell.
disproporsjonalt utvalg
Utvalg der forskeren bevisst velger å la sammensetningen avvike systematisk fra det teoretiske universets på en eller flere variabler.
Dobbeltpublisering
Å publisere (så godt som) identiske arbeider to steder, f.eks. i to tidsskrifter. Dette kan være uetisk.
Dummy-variabel
Har to verdier, 0 og 1. Kan brukes til å representere kategorivariabler, slik som kjønn, i regresjonsanalyser. Sett med n – 1 dikotome variabler (verdi 0 eller 1), som representerer en polytom variabel med n verdier i en regresjonsanalyse.


E

E (forventede frekvenser)
Beregnede frekvenser fra en teoretisk modell som innebærer at det ikke er sammenheng eller statistisk uavhengighet mellom de to variablene i en krysstabell. Inngår i formelen for kjikvadratet.
effektendringsopplegg
Multivariat analyseopplegg for kausal dekomponering av bivariate sammenhenger, basert på å undersøke endringer i sammenhengen mellom årsaks- og effektvariabel som følger av kontroll for andre variabler.
effektoverføringsopplegg
Multivariat analyseopplegg for kausal dekomponering av bivariate sammenhenger, der indirekte effekter finnes som produktet av de direkte effektene i kjeden.
Effektstørrelsen
ES = (Y_E – Y_K) / s. Små effekter (ES = 0,2), middels effekter (ES = 0,5), store effekter (ES = 0,8)
effektvariabel
Variabel som antas å bli påvirket av andre variabler i en kausalmodell.
Eksperiment
Undersøkelsesopplegg der forskeren har kontroll over årsaksvariabelen, slik at enhetenes verdi på denne variabelen kan bestemmes ved hjelp av en tilfeldighetsmekanisme. Eksperiment eller kontrollert forsøk, er det klassiske opplegget for å undersøke årsakssam­menhenger der forskeren eksponerer forsøkspersonene for en årsaksfaktor (X) for å stu­dere effekten på utfallet (Y). I et ekte eksperiment kontrolleres det for andre variabler gjennom randomisering. I et kvasieksperiment benyttes ikke randomisering. Felteksperi­ment foregår i fenomenenes naturlige miljø, og er ofte kvasieksperiment. Laboratorieek­speriment foregår i et laboratorium hvor et kunstig miljø skapes. Naturlige eksperiment er ikke-eksperimentelle undersøkelser av naturlige situasjoner som likner et eksperiment, slik som konsekvensene av en bro mellom en øy og fastlandet.
eksperimentell kontroll
Alle utenforliggende forhold er konstante eller kontrollerte på en slik måte at en med stor sikkerhet kan anta at endringer i effektvariabelen skyldes årsaksvariabelen.
eksperimentgruppe
Gruppe av enheter som er tilfeldig utvalgt og som eksponeres for den antatte årsaken til endringer i en effektvariabel.
eksplorerende undersøkelse
Å eksplorere betyr å oppdage, og eksplorerende opplegg brukes på spørsmål det i liten grad er forsket på. Undersøkelse av et fenomen som er så lite kjent at det på forhånd er vanskelig å formulere en klar problemstilling.
ekstensivt undersøkelsesopplegg
Undersøkelsesopplegg der det å få data om et stort antall enheter prioriteres framfor å få fyldig informasjon om hver enkelt enhet.
Eksterne analyser (komparativ forskning)
Påvisning av sammenhenger mellom variabler i makroanalyser.
Ekstremverdier
Enheter som har verdier på en eller flere variabler som skiller seg sterkt fra resten av fordelingen. Slike enheter kan påvirke alle typer statistiske analyser som benyt­ter den fullstendige informasjonene i tallene i uønsket grad. Dette kan slå ut både i mål på beskrivende statistikk som gjennomsnittet, og i regresjonsanalyser.
empirisk spørsmål
Spørsmål om hvordan noe faktisk er.
endimensjonalitet
Egenskap ved et sett med variabler som har så høye innbyrdes sammenhenger at de kan antas å være aspekter ved samme egenskap.
enhet (forskningsobjekter)
Undersøkelsesobjekt som det samles inn data om. De enheter som studeres i en undersøkelse (individer, familier, organisasjoner, land etc.).
Enighetssyndromet
Eller «Ja»-effekten, er tendensen til å si seg enig i ethvert spørsmål.
Enkel nivå 1-variasjon (flernivåanalyse)
Variasjon i Y mellom nivå 1-enheter, f.eks. arbeids­takere.
Enkel nivå 2-variasjon (flernivåanalyse)
Variasjon i regresjonskonstanten eller gjennomsnit­tet av Y mellom nivå 2-enheter, f.eks. bedrifter.
Enkel tilfeldig trekking (ETT), (engelsk: simple random sampling (SRS))
Illustrerer det grunn­leggende prinsipp i sannsynlighetsutvelging. Fra en populasjon på N enheter trekkes et utvalg på n enheter tilfeldig. Hver enhet har en sannsynlighet på n/N til å komme med i utvalget. ETT krever en liste over populasjonen.
enkel tilfeldig utvelging
Opplegg for sannsynlighetsutvelging med loddtrekning blant alle enhetene på universlisten.
enquete
Spørreundersøkelse der respondentene selv leser og besvarer spørsmålene i spørreskjemaet.
Ensidig test
Statistisk test der nullhypotesen forkastes enten ved høge eller lave verdier av ­testobservatoren.
enveis påvirkning.
Forhold mellom to variabler der påvirkningen antas å gå bare en vei.
Empirisk vitenskap
Eller erfaringsvitenskap, bygger kunnskap og innsikt på grunnlag av ob­servasjoner og testing av påstander om virkeligheten.
erindringsdata
Data samlet inn ved å stille spørsmål om forhold i fortida.
Estimator
En statistisk størrelse i et utvalg som bruks til å estimere en tilsvarende parameter i populasjonen. Utvalgsgjennomsnittet er en estimator for populasjonsgjennomsnittet (m).
Estimere
Anslå en parameter i populasjonen ved hjelp av en estimator i utvalget.
estimering
Induktiv statistisk analyseteknikk som blant annet brukes til å anslå hvilke egenskaper det er sannsynlig at universet har på basis av utvalgsresultater.
Etikk
Læren om moral, om hva som er rett og galt.
etterstratifisering
Se veiing.
ett-trinns utvelging
Utvelging der enhetene trekkes direkte fra universlisten.


F

Faktor
Dimensjon funnet i en faktoranalyse. I en faktoranalyse er en faktor en av de latente dimensjonene som kan ligge til grunn for en observert korrelasjonsmatrise. I en variansanalyse er en faktor en uavhengig kate­gorivariabel.
Faktoranalyse
Dimensjonsanalyse for variabler med høyt målenivå. En statistisk teknikk for å finne antall dimensjoner som ligger til grunn for en korrelasjonsmatrise.
Faktoriell design
Eksperiment med to eller flere årsaksfaktorer, oftest med en eksperiment­gruppe for hver kombinasjon av verdiene på faktorene.
Falsifiserbarhet
En teori, eller en hypotese er falsifiserbar hvis det kan tenkes observasjonsut­sagn som strider mot teorien.
feilmargin
Intervall som legges til / trekkes fra et utvalgsresultat, som en – med en spesifisert grad av sikkerhet – kan regne med inneholder det riktige resultatet for det teoretiske universet (se også konfidensintervall).
Feltarbeid
Innsamling av data i felten ved hjelp av deltakende observasjon og andre datainn­samlingsteknikker.
Felteksperiment
Et (kvasi-eksperiment) som foregår i fenomenenes naturlige miljø. Eksperiment som gjennomføres i naturlige sosiale omgivelser.
Feltroller
Om forskerens grad av deltakelse i det miljø som skal studeres, og om forskeren opptrer åpent eller skjult, er viktige skiller mellom feltroller.
Feltundersøkelser (feltobservasjon)
Observasjonsundersøkelser der forskeren studerer et fe­nomen i sitt naturlige miljø.
Figurliste
Innholdsliste over alle figurer i en publikasjon. Figurlister brukes ikke i artikler.
flerdimensjonal egenskap
Egenskap som består av to eller flere aspekter (sett med variabler) som det er liten innbyrdes sammenheng mellom.
Flergruppesammenlikning (engelsk: multiple comparisons)
Hvis en vil finne hvilke av k grup­per som har ulike gjennomsnitt på en variabel, kan en benytte teknikker for flergruppe­sammenlikning for å holde et samlet signifikansnivå på f.eks. 0,05 selv om en utfører tester mellom alle par av grupper i det samme utvalget.
Flermetodedesign (triangulering)
Bruk av flere metoder i en undersøkelse, f.eks. ved å kom­binere spørreskjemaer (kvantitativ) og samtaleintervjuer (kvalitativ).
Flernivåanalyse
Analyse som tar hensyn til at data er hierarkisk strukturerte, slik som elever i klasser i skoler.
Flernivådata
Data som er ordnet i minst to hierarkiske nivåer, slik som elever i klasser.
Flernivåutvalg
Er egentlig klyngeutvalg der klyngene blir betraktet som enheter på nivå 2, mens individer som trekkes i det andre trinnet utgjør enhetene på nivå 1.
fordelingsanalyse
Analyse basert på opptelling av enhetenes verdi på en variabel eller kombinasjoner av verdi på to eller flere variabler (frekvensfordelinger).
forholdstallsnivå
Målenivå for variabler, der det foreligger en metrisk måleenhet og et naturlig nullpunkt.
Forklarende undersøkelser
Formålet er å forklare et fenomen. De vanligste typer forklaringer er årsaksforklaringer og formålsforklaringer.
Forklaringer
Gir svar på spørsmål om hvorfor noe har skjedd, eller på en sammenheng. De viktigste typene er årsaksforklaringer og formålsforklaringer.
forklart varians
Andelen av den totale variansen for den avhengige variabelen som kan tilskrives variasjonen i verdi på den uavhengige variabelen.
Forløpsdata
Data fra en forløpsdesign. Viser forløp fram mot kritiske hendinger (events), slik som dødsfall blant syke personer, men kan også benyttes om yrkeskarrierer (se også over­levelsesanalyse).
Forløpsdesign
Omfatter forløp over korte eller lange tidsrom, og kan være både retrospektive som i livsløpsanalyser og prospektive som i overlevelsesanalyser.
Formalmodeller
Matematiske modeller som kan uttrykkes i form av likninger.
Formativ indeks
En indeks basert på årsaksindikatorer, det vil si en formativ målemodell der indikatorene «skaper» verdiene på den teoretiske variabelen.
formativ målemodell
Målemodell der den teoretiske variabelen antas å være bestemt av de operasjonelle variablene.
formelt intervju
Intervju med fast spørreskjema, der spørsmålenes rekkefølge og ordlyd er fastlagt.
Formålsforklaringer (intensjonale forklaringer)
En handling forstås eller tolkes ved å knytte den til en hensikt, en intensjon, en plan, et prosjekt hos den handlende (aktøren).
Forord
Kan inneholde opplysninger om formålet med arbeidet, prosjektets historikk og fi­nansieringsform. Dette er også stedet for å takke de som har bidratt.
Forskningsetikk
De grunnleggende moralnormene for vitenskapelig praksis.
Forskningsetiske komiteer
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettet i 1990 tre forskningsetiske komiteer med ansvar for forskning innen medisin, naturvitenskap og teknologi, og samfunnsvitenskap og humaniora.
Forskningsprogram (Lakatos)
Har likheter med et paradigme, og består av en hard kjerne av grunnleggende ideer og prinsipper som det ikke stilles spørsmål ved, samt et beskyttende belte av hjelpeteori som kan endres. Normal vitenskap skjer innenfor et forskningspro­gram. Forskningsprogrammer ved forskningsråd og universiteter er en annen betydning av begrepet, og gjelder satsingsområder for forskning.
fortegnsregelen
Regel for å dedusere fortegnet til indirekte eller spuriøse effekter (som tilsvarer produktet av fortegnene til de direkte effektene som skaper dem).
forutsetning
Forestilling om fenomenet som undersøkes som ikke testes, og som hypoteser eller konklusjoner bygger på.
Forventede frekvenser (E)
Beregnede frekvenser fra en teoretisk modell som innebærer at det ikke er sammenheng eller statistisk uavhengighet mellom de to variablene i en kryssta­bell. Inngår i formelen for kjikvadratet.
Frafall
Forskjellen mellom antall enheter som skulle ha vært med i en undersøkelse, og de som faktisk blir med.
Fraksjonell design
En ufullstendig faktoriell design som gjør det praktisk mulig å studere ef­fekter av 10–20 årsaksfaktorer i ett eksperiment. Benyttes ofte i industrielle eksperimenter.
Frekvensfordeling
Frekvensfordelingen til en kategorivariabel er en ordnet liste over variabe­lens verdier (verdisettet) og de tilhørende frekvenser. Oversikt over forekomsten av de ulike verdiene på én variabel, eller kombinasjonene av verdier på to eller flere variabler.
Frihetsgrader (df)
Kjikvadrat-, t- og F-fordelingen varierer alle etter antall frihetsgrader.
Fullstendig deltaker
En rolle der forskeren foretar skjult observasjon fra sin posisjon som deltaker.
Fullstendig observatør
En rolle der forskeren observerer utenfra.
Få K-problemet
Går på de begrensninger som få case setter for analysemulighetene i kompa­rativ design.


G

Gamma
Et symmetrisk mål på samvariasjon (korrelasjon) i krysstabeller basert på to ordina­le variabler.
generalisering
Slutning fra det enkeltstående til det allmenne, spesielt slutning fra resultatet i et utvalg til egenskaper ved det teoretiske universet av enheter utvalget er trukket fra.
generalitet (for hypotese)
Antatt gyldighetsområde i tid og rom.
generasjonseffekt
Forskjell mellom ulike fødselskohorter som skyldes ulikheter i oppvekstvilkår, og som holder seg gjennom livsløpet.
generell modell
Kausalmodell der det ikke gjøres antakelser om påvirkningenes fortegn eller styrke.
Generell teori
Gjelder uavkortet i tid og rom.
Gjennomsnittet
Et mål på tyngdepunkt i fordelingen av en kontinuerlig variabel. Det er sum­men av alle verdiene i en fordeling dividert med antall enheter.
gjensidig påvirkning
Forhold mellom to variabler der påvirkningen går begge veier.
Gjentatte tverrsnittsundersøkelser
Datainnsamling (survey) fra minst to tidspunkt med sam­me spørsmål. Skiller seg fra paneler ved at det ikke er de samme som intervjues.
Globale variabler (flernivåanalyser)
Variabler som er unike for enhetene på nivået, f.eks. kjønn på individnivået.
Grand tour spørsmål
Generelle spørsmål som innleder et tema i et samtaleintervju.
Grunnforskning
Streber etter å oppnå sann kunnskap.
gruppeenquete
Utspørring ved hjelp av selvutfyllingsskjema som besvares samtidig av en gruppe respondenter.
gruppering av variabel
Sammenslåing av en variabels verdier til et mindre antall verdiklasser.
Guttman skala
En deterministisk kumulativ skala utviklet av Guttman.

H

Hermeneutisk metode
I den vide betydning er det en analysemetode som legger særlig vekt på formålsforklaringer av handlinger, i motsetning til årsaksforklaringer.
hierarkisk klyngeanalyse.
Statistisk analyseteknikk for gruppering av elementer (enheter/variabler) ut fra mål for avstanden mellom dem.
Histogram
Likner nesten til forveksling på et stolpediagram, men stolpene ligger tett sammen for å markere at x-aksen er kontinuerlig. Prinsippet er at flatevidden i stolpene angir frekvensen eller prosenten i hvert intervall.
Historisk betinget teori
Teori som er betinget av historiske omstendigheter, og bare gjelder for et begrenset antall case.
Historisk partikularisme
Et metodesyn som ikke gir rom for generaliseringer eller generell ­teori.
Historisk revisjonisme
Beskriver den systematiske og ideologisk betingede omskriving av his­torien i kommunistiske stater.
Holdning
Evaluering av et objekt. Består av en kognitiv (kunnskap), en affektiv (standpunkt) og en handlingskomponent (hva jeg vil gjøre).
holdningsskala
Variabel eller indeks (= sammensatt holdningsskala) som skal måle en respondents holdning til et objekt.
Holisme
Vil si å legge vekten på makrofenomener som sosiale systemer og samfunn.
Homoskedastisitet (lik varians)
En forutsetning i regresjonsanalyse som innebærer at spred­ningen i residualene skal være de samme for alle x-verdier.
Horisontal prosentuering (krysstabeller)
Prosentuering med basis i linjesummer.
Hypotese
En påstand som direkte eller indirekte går på saksforhold i virkeligheten. En presis påstand om virkeligheten som enda ikke er bekreftet.
hypoteseprøving
(Statistisk hypoteseprøving) Testing av hypotese om egenskaper ved det teoretiske universet ved hjelp av resultater fra et sannsynlighetsutvalg.
Hypotetisk-deduktive metode
En abstrakt vitenskapsmodell som bygger på prøving og feiling ved hjelp av både induksjon og deduksjon
Høgreskjev fordeling
En fordeling av en (kontinuerlig variabel) som har en hale til høgre (ved høge verdier).


I

Idealtype
En stilisert teoretisk form, Webers byråkratimodell er det meste kjente eksempel.
idiografisk
Som gjelder et enkeltstående tilfelle (= singulær).
Ideografiske (singulære) utsagn (hypoteser)
Går på ett enkelt tilfelle, f.eks. en observasjon.
ikke-deltakende observasjon
Observatøren deltar ikke i det sosiale systemet som undersøkes.
ikke-lineær sammenheng
Sammenheng mellom to metriske variabler der vi får varierende forskjeller i gjennomsnittsverdi på den avhengige variabelen ved en bestemt endring i verdi på den uavhengige variabelen avhengig av hvor på denne vi befinner oss (vises ved at gjennomsnittene ikke faller langs en rett linje i et spredningsdiagram).
ikke-metrisk variabel
Variabel med lavt målenivå (nominal eller ordinal).
Ikke-parametrisk statistikk
Statistiske teknikker som bygger på enklere forutsetninger enn parametrisk statistikk, og gjerne bruker bare ranginformasjonen i variablene, eller som er basert på krysstabeller.
Ikke-parametriske tester
Statistiske tester der hypotesene ikke går på parametre i en popula­sjonsfordeling. Forutsetninger er enklere enn i
parametriske tester. Kjikvadrattesten er den mest brukte ikke-parametriske testen.
ikke-rekursiv modell
Kausalmodell der det kan forekomme gjensidig påvirkning mellom variabler.
ikke-sannsynlighetsutvelging
Utvelging av enheter som ikke skjer etter en tilfeldighetsmetode med kjente sannsynligheter for å bli valgt ut.
ikke-statistisk generalisering
Slutninger fra utvalgsresultat til teoretisk univers i en situasjon der det ikke er brukt sannsynlighetsutvelging.
Indeks(er)
Variabel konstruert ut fra et sett med variabler (indikatorer) og der antall verdier på indeksen er mindre enn antall kombinasjoner av verdier på indikatorene. Fellesnavn for en hovedtype av sammensatte mål: Formative indekser, ad hoc-in­dekser og ratioindekser.
indikator
Variabel som brukes til å konstruere en indeks.
Indirekte effekter (i årsaksmodeller)
Komponenten av sammenhengen mellom to variabler som skyldes mellomliggende variabler i en kausalmodell, tilsvarer differansen mellom samlet kausaleffekt og direkte effekt. (X –> Z –> Y). En effekt via en mellomliggende variabel.
indirekte holdningstester
Måling av holdning uten at respondentene er kjent med hensikten med spørsmålene.
indirekte måling
Måling der de som undersøkes ikke er kjent med hensikten med undersøkelsen.
Individualisme
Individuelle aktører skaper samfunn og kollektiver gjennom handling og samhandling.
individsammenheng.
Sammenheng mellom variabler som gjelder egenskaper ved individer.
Induksjon
Slutning fra empiriske observasjoner til mer generelle hypoteser. (Logiske) slutninger fra enkelttilfeller til en generell regel eller lovmessighet.
induktiv statistikk
Analyseteknikker som brukes for å generalisere resultater (for eksempel fra utvalg til univers).
Informanter
De som blir spurt i samtaleintervjuer.
Informert samtykke
Uttrykker normen om at deltakelse i forskningsprosjekter er frivillig og skal skje på basis av informasjon om prosjektet. I mange tilfeller kan det være nødvendig å innhente et skriftlig samtykke.
Innholdsanalyse
Systematisk analyse av dokumenter og tekster. Innholdsanalyser kan være både kvalitative og kvantitative.
Instrumenteffekter (reaktivitet, kontrolleffekt)
Omfatter Hawthorne-effekten og placeboef­fekten i medisinske eksperimenter. I begge tilfeller er det selve deltakelsen i eksperimen­tet som påvirker Y i tillegg til den eksperimentelle variabelen X.
intensivt undersøkelsesopplegg
Undersøkelsesopplegg der fyldig informasjon om hver enkelt enhet prioriteres framfor å kunne undersøke mange enheter.
Intensjonale forklaringer (Formålsforklaringer)
En handling forstås eller tolkes ved å knytte den til en hensikt, en intensjon, en plan, et prosjekt hos den handlende (aktøren).
Interne analyser
Analyser av årsaksmekanismer i komparative opplegg.
Intersubjektivitet
Grad av sammenfall i resultatene når samme fenomen undersøkes av ulike forskere. Har flere betydninger. Intersubjektivitet i vitenskapsteori innebærer at vår forskning dokumenteres, slik at den i prinsippet skal kunne kontrolleres av andre.
intervallnivå
Målenivå for variabler, der det foreligger en metrisk måleenhet, men ikke et naturlig nullpunkt.
Intervensjonsstudier
Vanlig betegnelse på eksperimenter i medisinsk behandlingsforskning.
Intervju
En samtale med et formål.
Intervjuereffekter
Påvirkning på respondentenes svar av at spørsmålene stilles av en intervjuer (forskjell i resultat for samme spørsmål mellom personlig intervju og enquete). Feilkilder knyttet til intervjueren.
Intervjuguide
Intervjuerens manuskript. Oversikt over hvilke emner en tar sikte på å dekke i et uformelt intervju.
intrasubjektivitet
Grad av sammenfall i resultatene når samme fenomen undersøkes gjentatte ganger av samme forsker.

J

ja-siing.
Respondent sier seg enig i en påstand uten å ha noen klar mening om påstandens innhold.

K

Kakediagram (engelsk: pie chart)
Ser ut som en kake der stykkenes størrelse viser frekvensene til et sett verdier i en frekvensfordeling.
kausalanalyse
Analyse som tar sikte på å klarlegge påvirkningsforhold mellom variabler, herunder å dekomponere bivariate sammenhenger i direkte, indirekte og spuriøs effekt.
kausalorden
Variablenes rekkefølge i en (rekursiv) kausalmodell.
kausalmodell
Spesifisering av hvilke påvirkningsrelasjoner som antas å eksistere mellom et sett med variabler, gjerne framstilt grafisk med bokser og piler (=årsaksmodell).
Kendalls tau-b og tau-c
Mål på samvariasjon (korrelasjon) mellom to ordinale variabler.
Kjikvadratet (c²)
Måler grad av avvik mellom en teoretisk modell og observerte data. Benyt­tes til å beregne mål på statistisk sammenheng i bivariate krysstabeller, og i kjikvadrat­­testen.
Kjikvadratfordelingen
Sannsynlighetsfordelingen for kjikvadratet (c²). Den er sampling­­fordelingen for kjikvadratfordelte testobservatorer.
Kjikvadrattesten
En statistisk test som benyttes for å teste hypoteser om statistisk sammen­heng mellom to variabler i populasjonen basert på en bivariat krysstabell fra et utvalg. ­Testobservatoren er kjikvadratet (c²), som er kjikvadratfordelt. Test av nullhypotese om at det ikke er sammenheng mellom to variabler i det teoretiske universet ved hjelp av resultater fra et
sannsynlighetsutvalg.
klassifikasjonsskjema
Oversikt over verdiene på en variabel og kriteriene for å klassifisere enhetene (tilordne verdi), som skal være uttømmende og gjensidig utelukkende.
Klassisk testteori
Det tidligste måleteoretiske grunnlaget for psykologiske tester.
Klyngeutvelging
Skjer i to eller flere trinn. Først trekkes det ut et utvalg av klynger eller pri­mære utvalgsområder. Deretter trekkes det utvalg av enheter fra hver av disse klyngene ved enkel tilfeldig trekking. Teknikken krever en liste over populasjonen i de primære ut­valgsområdene. Utvelging der det trekkes ut klynger av enheter (eks. alle personer bosatt innenfor bestemte geografiske områder). Alle undersøkes, eller det gjennomføres et andre trinn med utvelging av enheter innenfor hver uttrukket klynge.
kodetall
Tall som representerer verdiene på en variabel.
Kohort
Består av de personer i en populasjon som opplever en betydningsfull livsbegivenhet i samme tidsrom, oftest benyttes fødselskohorter. Gruppe enheter som har en viktig begivenhet felles (eks.: fødselskohort (fødselskull), personer som er født innenfor samme tidsintervall).
kohortanalyse
Analyse av tidsseriedata der en studerer nettoendringen innenfor fødselskohorter over tid.
Komparativ design
Sammenlikninger av to eller flere case i rom eller tid, oftest land.
Komparative undersøkelser
Opplegg hvor to eller flere case sammenliknes, f.eks. to land eller to bedrifter, men begrepet kan også brukes i en videre betydning om alle typer sammen­likninger i tid og rom.
kompleksitet (for hypotese/modell)
Antall variabler som inngår.
Kompleks nivå 2-variasjon (flernivåanalyse)
Sammenhengen mellom X og Y kan variere mel­lom nivå 2-enheter, f.eks. bedrifter.
Konfidensintervall (95 %)
Et intervall rundt den estimerte verdi av en parameter der vi med stor (95 %) sikkerhet kan si at den sanne verdien befinner seg. Intervall rundt et utvalgsresultat som en – med en spesifisert grad av sikkerhet – kan regne med at det riktige resultatet for universet befinner seg innenfor (= to ganger feilmarginen).
konstantledd
Koeffisient i regresjonslikning som viser forventet verdi på den
avhengige variabelen når de uavhengige variablene har verdi 0.
Konstruksjonistisk kunnskapssyn
Omfatter både at den sosiale virkeligheten er konstruert, og at vitenskapelige data og funn også er skapt av mennesker, og derfor konstruert.
kontaktfri observasjon
Observasjon der det ikke er noen form for kontakt mellom observatøren og dem som observeres.
konteksteffekt
Påvirkning på svarfordelingen for et spørsmål fra andre spørsmål som stilles i samme undersøkelse.
Kontekstuelle analyser
Ble brukt til å beskrive hvordan prosesser på individnivået kan be­tinges av egenskaper ved kontekstene individene inngår i. Den moderne varianten er fler­nivåanalyse. Analyse der det inngår variabler som karakteriserer enhetene
ut fra aggregater de inngår i (eks.: egenskaper ved bostedskommunen i en analyse av individer).
Kontekstuelle effekter (flernivåanalyse)
Måter som den sosiale konteksten påvirker individene på.
Kontekstuelle variabler (flernivåanalyser)
Egenskaper ved et høgre nivå, som benyttes til å beskrive enheter på et lavere nivå.
kontrollgruppe
a) Enheter med lik verdi på en eller flere kontrollvariabler, som det beregnes en delsammenheng for (multivariat fordelingsanalyse). b) Gruppe av forsøkspersoner i et eksperiment som ikke eksponeres for påvirkning.
Kontrolleffekt
De som utforskes endrer sin atferd som et resultat av at de studeres. Er også kjent som reaktivitet, instrumenteffekt og Hawthorne-effekten. Fenomenet som undersøkes endres som en følge av undersøkelsen.
kontrollvariabel
Variabel som brukes til å dele enhetene inn i to eller flere kontrollgrupper, som sammenhengen mellom to andre variabler undersøkes innenfor.
Korrelasjon (vid betydning)
Samvariasjon mellom variabler på ordinal-, intervall-, eller for­holdstallsnivå. (Snever betydning): Pearsons korrelasjonsmål r.
korrespondanseanalyse
Dimensjonsanalyse for variabler med lavt målenivå.
Kovariat(er)
Betegner kontinuerlige uavhengige variabler i noen statistiske teknikker, slik som variansanalyse.
Kritisk verdi(er)
I statistiske tester definerer grensene for forkastingsområdet, det vil si hvilke verdier av testobservatoren som skal gi forkasting av nullhypotesen.
kriterievaliditet
Test av datas validitet ved å undersøke sammenhengen mellom flere operasjonaliseringer av samme teoretiske begrep (forutsetter en refleksiv målemodell).
Krysstabeller (engelsk: contingency tables)
Bivariate eller multivariate fordelinger av katego­rivariabler. I det engelske begrepet ligger det at fordelingen av en av variablene (Y) ses som avhengig av en eller flere x-variabler.
kumulativ fordeling.
Fordeling som for hver verdi viser forekomsten av denne verdien eller lavere verdier (omvendt kumulativ fordeling: forekomsten av verdien eller høyere verdier).
kumulativ forskning
Forskning som bygger på resultatene av tidligere forskning.
kumulativ indeks
Indeks/holdningsskala der det til hver verdi svarer en bestemt kombinasjon av verdier på indikatorene som inngår
(eks.: Guttmanskala).
Kumulativ skala
Krever kumulative svarmønstre, Guttmans og Mokkens skalaer er to typer.
Kurvelinearitet
En bøyet regresjonslinje som kan framstilles ved hjelp av annengradsledd.
kurvilineær sammenheng
Type ikke-lineær sammenheng mellom to metriske variabler som tilnærmet lar seg beskrive ved en glattet kurve i et spredningsdiagram.
Kvalitative data
Data som registreres som tekst, lyd, bilde eller video.
kvalitativ undersøkelse
Undersøkelse der data har form av tekster som tolkes i analysen.
Kvantitative data (talldata)
Data som registreres som tall, oftest fra kvantitative datainnsamlingsteknikker.
kvantitativ undersøkelse
Undersøkelse der data har form av tall som analyseres ved hjelp av statistiske teknikker.
Kvartilene
Verdien til enhet som deler en ordnet fordeling i fire like store deler (første kvartil: 25 prosent av enhetene har lavere verdi; andre kvartil = medianen:50 prosent har lavere verdi; tredje kvartil: 75 prosent har lavere verdi). De tre variabelverdiene som splitter en rangert fordeling i fire like store mengder av enheter. Den første kvartilen, K₁ , har 25 %av fordelingen under seg, Den andre kvartilen, K₂ , er lik medianen, og den tredje kvartilen, K₃ , har 75 % av fordelingen under seg.
Kvasieksperiment
Undersøkelsesopplegg som tilsvarer et eksperiment bortsett fra at fordelingen på eksperiment- og kontrollgruppe ikke er foretatt av  forskeren ved hjelp av en tilfeldighetsmetode. Skiller seg fra ekte eksperimenter ved at det ikke kontrolleres for andre fak­torer ved bruk av randomisering.
Kvoteutvelging (ikke-sannsynlighetsutvelging)
Ikke-sannsynlighetsutvelging der det er satt opp kvoter for antall enheter med bestemte egenskaper som skal med i utvalget. Utvalget trekkes ved at kvoter oppfylles på en eller annen måte. Et enkelt eksempel på kvoter er at et utvalg på 200 skal bestå av 100 menn og 100 kvinner.

L

Laboratorieeksperiment
Et (ekte) eksperiment som foregår i et laboratorium hvor et kunstig miljø skapes. Undersøkelse som skjer innenfor et miljø som er skapt spesielt for formålet av forskeren.
Lambda
Et asymmetrisk mål på statistisk sammenheng mellom to nominale variabler i en krysstabell.
ledende spørsmål
Spørsmål som inneholder elementer som er egnet til å påvirke respondentene til å svare i en bestemt retning.
Lik varians (homoskedastisitet)
En forutsetning i regresjonsanalyse som innebærer at spred­ningen i residualene skal være de samme for alle x-verdier.
Likert skala
En summert vurderingsskala utviklet av Renesis Likert.
Lineær funksjon
Y = b₀ + b₁ X. Funksjonen beskriver en rett linje i et diagram.
lineær sammenheng
Sammenheng mellom to metriske variabler der vi får samme forskjell i gjennomsnittsverdi på den avhengige variabelen ved en bestemt endring i verdi på den uavhengige variabelen uansett hvor på denne vi befinner oss (vises ved at gjennomsnittene faller langs en rett linje i et spredningsdiagram).
Listevis utelating (engelsk: listwise deletion)
Vil si at alle enheter som mangler data (informa­sjon) på minst en variabel i en analyse, blir utelukket fra denne.
Litteraturliste
Eller referanseliste, er en (alfabetisk) oversikt over litteratur det er vist (refe­rert) til i en vitenskapelig publikasjon.
livsfaseeffekt
Forskjell mellom ulike aldersgrupper som er effekt av ulike aspekter ved det å bli eldre (fysisk og psykisk aldring, endringer i sosiale roller etc.).
Livsløpsanalyser
Basert på detaljerte livsløpsdata der tidspunkt for endring av statuses (til­stander) registres. Datainnsamling i retrospektiv paneldesign, analysemetodikk som for overlevelsesanalyser.
Logistisk regresjon
Regresjon basert på en logit-transformasjon av Y. Koeffisientene kan ikke estimeres med minste kvadraters metode.
Logit
Logiten (L) er den naturlige logaritmen av oddsen. L = ln [P / (1 – P)].
Loglineær analyse (modeller)
Kan ses på som en generalisering av kjikvadrattesten til flere uavhengige variabler, og bygger også på frekvenser i krysstabeller.
Lukkede spørsmål
Spørsmål der de som spørres må velge mellom faste svaralternativer. Spørsmål der det er laget faste svaralternativer, som enten oppgis til respondenten, eller ikke oppgis og anvendes av intervjueren når svaret registreres.


M

Manglende data (informasjon) (missing values)
For enheter som er med i datamatrisen, men som mangler verdier på minst en variabel. Store mengder manglende data skaper pro­blemer i dataanalysen.
Marginalfordeling (krysstabeller)
De to fordelingene langs margene i en bivariat krysstabell er univariate fordelinger av de to variablene som inngår i tabellen. Den univariate fordelingen som finnes i sumraden eller sumkolonnen i en tabell.
Matching
Oftest i form av parvis matching, det vil si å finne par som er like på viktige vari­abler. En fra hvert par trekkes ut til å være i eksperimentgruppen, og den andre i kon­trollgruppen.
Median
Et mål på tyngdepunkt for variabler som minst er på ordinalnivå. Medianen er den verdi som splitter en ordnet fordeling i to like store mengder av enheter. Mål for sentraltendens: verdien til den enheten som deler en ordnet fordeling i to like store deler.
medvirkende årsak
En av flere variabler som påvirker en effektvariabel.
Mellomliggende variabel (i årsaksmodeller)
(X –> Z –> Y). Z er mellomliggende og represen­terer en mekanisme for effekten av X på Y. Variabel som ligger mellom årsaks- og effektvariabel i en kausalmodell.
Mertons normer for vitenskapelig praksis
Består av universialisme, «kommunisme», redelig­het og organisert skepsis.
Metodekapittel
Dokumenterer datamaterialet som brukes i et vitenskapelig arbeid. Dette omfatter: beskrivelser av utvalg, beskrivelser av design, operasjonaliseringer og analyse­teknikker.
Metodologiske forklaringer
Går på at en sammenheng i en undersøkelse, eller at avvikende funn kan forklares med metodemessige svakheter eller forskjeller mellom undersøkelsene. Forklaring av forskningsresultat ut fra egenskaper ved undersøkelsen.
metrisk variabel
Variabel med høyt målenivå (intervall eller forholdstall).
Mills komparative logikk
Består av to teknikker for sammenlikning – likhetsteknikken og for­skjellsteknikken.
Minste kvadraters metode (engelsk: OLS)
En teknikk for å estimere regresjonskoeffisientene basert på å finne verdiene av regresjonskonstanten (b₀) og regresjonskoeffisientene (b₁) som gjør summen av de kvadrerte restleddene minst mulig.
Mobilitetstabell
Krysstabell som viser sammenhengen mellom egen yrkesklasse og fars (mors) yrkesklasse, eller som viser sammenhengen mellom egen yrkesklasse på to tids­punkter.
modell
Forenklet framstilling av et fenomen eller objekt, der noen trekk framheves og andre utelates (eks.: kausalmodell).
Modus
Et mål på tyngdepunkt for nominalvariabler. Modus er den hyppigst forekommende verdi eller verdiklasse (kategori) i en fordeling. Mål for sentraltendens: Verdien som forekommer hyppigst i en fordeling.
Mokken-skala
En probabilistisk kumulativ skala utviklet av Mokken.
monoton påstand
Påstand der sannsynligheten for et positivt svar er monotont stigende eller avtakende når en går fra en ekstremt  negativ til en ekstremt positiv holdning.
Monoton sammenheng
Mellom to (ordinale +) variabler vil si at sammenhengen kan være monotont økende, når X øker så øker også Y, eller monotont avtakende, når X øker så avtar Y.
Multikolinearitet
Går på sterk lineær sammenheng mellom x-variabler. For sterk m. bryter med forutsetningene for regresjonsanalysen. Meget sterk sammenheng mellom uavhengige variabler (i regresjonsanalyse).
Multippel korrelasjon
Korrelasjonskoeffisient som viser den samlete effekten av flere uavhengige variabler på en avhengig variabel. Den multiple korrelasjonskoeffisienten (R²) beskriver modellens samlede forklaringskraft. Den er forklart variansen i Y over total varians i Y: R² = ESS / TSS.
multippel operasjonalisme
Bruk av flere og ulikeartete metoder for å undersøke et fenomen (= metodetriangulering).
Multippel regresjon
Regresjon med en y- og minst to x-variabler.
multivariat
Som angår tre eller flere variabler (eks.: multivariat analyse/modell/sammenheng/ tabell).
målefeil
Avvik mellom den sanne verdien og verdien som en enhet er tilordnet på en variabel, som kan være systematiske eller tilfeldige.
Målemodeller
En skjematisk framstilling av hvordan et (teoretisk) begrep skal måles.
Måleprosessen
Trinnene fra teoretiske definisjoner av begreper til anvendbare mål som kan benyttes i analyser.
Måling
Tilordning av verdi på variabel for enhet. Å knytte tall til objekter eller hendinger etter en regel, eller: Å knytte teoretiske be­greper til empiriske indikatorer.

N

Naturlige eksperiment
Ikke-eksperimentelle undersøkelser av naturlige situasjoner som likner et eksperiment
negativ påvirkning
Høy verdi på årsaksvariabelen reduserer sjansen for høy verdi på effektvariabelen (ikke-metriske variabler); økende verdi på årsaksvariabelen reduserer verdien på effektvariabelen (metriske variabler).
negativ sammenheng
Enhetene har oftere ulike verdier (høye kombinert med lave) enn like verdier (høye med høye eller lave med lave) på to variabler.
negativt skjevt utvalg
Utvalg som antas å gjøre det vanskeligere for en forsker å få bekreftet den hypotesen som skal testes.
nettoendring
Endring i fordelingen på en variabel mellom to tidspunkter som går i samme retning, dvs. enten summen av økning eller nedgang (= aggregatendring).
Nettverksutvalg eller snøballutvalg
Først trekkes et (person-) utvalg. Utvalget spørres om sitt kontaktnett. Disse inkluderes så i utvalget i neste trinn. På denne måten kan en få et ut­valg som bygger på sosiale nettverk.
Nivåfeilslutning
Skyldes manglende samsvar mellom nivå i teori og data. Den økologiske feilslutningen er mest kjent.
nominalnivå
Målenivå der verdiene bare representerer en inndeling i kategorier.
nomotetisk
Som gjelder alle enheter av en viss type (= generell).
Normalfordelingen
Alle normalfordelinger er symmetriske og klokkeformede, som kan om­gjøres til den standardiserte normalfordelingen ved hjelp av formelen for Z-skårer. Den standardiserte normalfordelingen har et gjennomsnitt på 0, og et standardavvik på 1,0. Den benyttes i en del statistiske tester fordi flere testobservatorer er normalfordelte.
normativt spørsmål
Spørsmål om hvordan noe bør være.
Nullhypotesen (H₀) (statistiske tester)
En statistisk hypotese om populasjonen som vi oftest ønsker å få forkastet til fordel for den alternative hypotesen (H₀). Den oppfattes som sann inntil den eventuelt blir forkastet i den statistiske testen. Påstand om at det teoretiske universet har en bestemt egenskap, som testes gjennom statistisk hypoteseprøving på et utvalgsresultat. Den alternative hypotesen er negasjonen av nullhypotesen.
nødvendig årsak
Egenskap som må være tilstede for at en effektvariabel skal få en bestemt verdi.


O

O (observerte frekvenser)
De observerte frekvensene i en krysstabell mellom to variabler. Inn­går i formelen for kjikvadratet.
Objektivitet
Verdifrihet i forskning. Brukes også i videre forstand om partsnøytralitet og in­tersubjektivitet.
odds
Forholdet mellom antallet (eller andelen) enheter som har en bestemt verdi på en variabel og antallet (andelen) som ikke har denne verdien. O = P / (1 – P), der P er P(Y = 1), og 1 – P er P(Y = 0).
Oddsratioet
OR = O₁ / O₀, er forholdet mellom to odds.
ordinalnivå
Målenivå der verdiene utgjør rangordnete kategorier.
Operasjonalisering (måling)
Å knytte teoretiske begreper til empiriske indikatorer.
operasjonell definisjon
Definisjon som angir nøyaktig hvilke måleoperasjoner som skal gjennomføres.
Oppfølging (probing)
Teknikker for oppfølging og utdyping av svar i intervjuer.
Overlevelsesanalyser
Begrepet stammer fra medisinsk behandlingsforskning. Den avhengige variabelen er f.eks. levetid etter en behandling. Analyseres ved hjelp av overlevelseskurver og Cox-regresjon.

P

Panel-design
Data for et utvalg (personer) fra minst to tidspunkt (t₁ og t₂), kan være pro­spektiv eller retrospektiv.
Panelundersøkelse
Undersøkelse der det samme utvalget av respondenter besvarer samme spørsmål på to eller flere tidspunkter. En survey med to eller flere målinger i det samme utvalget.
Paradigme (Kuhn)
Omfatter så vel teori som oppskrifter på metoder og teknikker i et felt el­ler et fag. Paradigme brukes også om skoleretninger innen fag. Normal vitenskapelig ak­tivitet består av forskning innen et paradigme.
Parameter
En statistisk størrelse i populasjonen, slik som populasjonsgjennomsnittet. Be­tegnes med greske bokstaver.
Parametrisk statistikk
Statistiske teknikker som er fokusert på parametre i populasjonsforde­linger og basert på forutsetninger om estimatorens samplingfordeling.
Parametriske tester
Statistiske tester der hypotesene går på parametre i en populasjonsforde­ling. Estimatoren i utvalget forutsettes å ha bestemte samplingfordelinger, slik som f.eks. t-fordelingen for gjennomsnittstestene.
partiell korrelasjonskoeffisient
Korrelasjonskoeffisient som viser sammenhengen mellom to variabler etter kontroll for andre variabler.
parvis sammenlikning
Spørreteknikk der respondentene blir bedt om å rangere alle kombinasjoner av par for et sett objekter i forhold til en oppgitt egenskap.
passiv deltakende observasjon.
Observasjon der forskeren deltar i det sosiale systemet som observeres, og forsøker å unngå å påvirke hendelsesforløp.
Periodeeffekt
En historisk effekt (på individer) av en bestemt tidsperiode. Forskjell mellom fordelingen for variabel på ulike tidspunkter som er en effekt av historiske hendinger.
personlig intervju
Utspørring med ansikt-til-ansikt-kontakt mellom intervjuer og respondent.
Personvern
Beskyttelse av personer som deltar i forskningsprosjekter mot fysisk og psykisk skade, og for å trygge privatliv og familie.
Phi
Et symmetrisk mål på statistisk sammenheng mellom to nominalvariabler i krysstabeller. Det er en normering av kjikvadratet (c²).
Plagiering
Å kopiere andres bidrag i større eller mindre utstrekning uten å referere til dem.
polytomi.
Variabel med mer enn to verdier.
Populasjon
Den mengde enheter (personer, hushold, organisasjoner, land) en vil at under­søkelsen skal ha gyldighet for. Hvis populasjonen er stor, trekkes det gjerne utvalg til bruk i konkrete undersøkelser.
Populasjonsfordeling
En sannsynlighetsfordeling, for en kategorivariabel består den av varia­belens verdisett og tilhørende sannsynligheter.
Posisjonsmål
Som kvartiler og prosentiler viser en enhets relative posisjon i en variabels fordeling.
positiv påvirkning
Høy verdi på årsaksvariabelen øker sjansen for høy verdi på effektvariabelen (ikke-metriske variabler); økende verdi på
årsaksvariabelen øker verdien på effektvariabelen (metriske variabler).
positiv sammenheng
Enhetene har oftere like verdier (høye kombinert med høye, eller lave med lave) enn ulike verdier (høye med lave) på to variabler.
postdefinert gruppe
Gruppe som defineres på basis av resultatene av analysen av data.
postenquete
Selvutfyllingsskjema som sendes og returneres postalt.
pragmatisk indeks
Variabel laget gjennom en skjønnsmessig sammenslåing av verdikombinasjoner for to eller flere indikatorer.
PRE
Proporsjonal reduksjon i prediksjonsfeil. Brukes om mål på statistisk sammenheng (korrelasjon) mellom to variabler som kan tolkes på denne måten.
predefinert gruppe
Gruppe som defineres av variabler som er fastlagt før datainnsamlingen.
prediksjonsanalyse
Analyse av hvordan variasjonen i fordelingen på den avhengige variabelen er betinget av de uavhengige variablene og samspill mellom dem
Primærdata
Alle typer data som er spesielt samlet inn for et prosjekt, oftest ved hjelp av in­tervjuer eller observasjon.
Problemstilling (forskningsspørsmål)
Utgangspunkt for vitenskapelige undersøkelser, og kan formes som spørsmål eller som hypoteser. Angivelse av hva forskeren har til hensikt å undersøke, i form av en temaformulering, spørsmål eller hypotese.
proporsjonalt utvalg
Utvalg der sammensetningen tilsvarer universets på en eller flere variabler.
proporsjonsdifferanse
Forskjell mellom to grupper i proporsjonen som har en bestemt verdi på den avhengige variabelen.
Prosentilene
De 99 variabelverdiene som splitter en ordnet fordeling i 100 like mengder av enheter. Prosentil k, P_k , er den variabelverdien som har k % av enhetene i en rangert for­deling under seg.
prosentdifferanse
Forskjell mellom to grupper i prosenten som har en bestemt verdi på den avhengige variabelen.
prosentforskjell
Forskjell mellom to prosenter innenfor samme fordeling.
Prosentueringsregel (krysstabeller)
Prosentuer med basis i de uavhengige variablene.
Prospektiv design
Tidsdesign der analyseenhetene følges framover i tid, f.eks. panelundersøkelser.
Prospektiv panel design
Data for et utvalg (personer) fra minst to tidspunkt (t₁ og t₂).
Pseudo R² (logistisk regresjon)
(–2LL₀ – –2LLM) / –2LL₀.
Psykometri
Hjelpevitenskap som omhandler utvikling av sammensatte mål, eller psykologis­ke tester.
P-verdi (signifikanssannsynlighet i en statistisk test)
Sannsynligheten for å få en minst like stor testobservator som den observerte, gitt at nullhypotesen er sann.
p-verdi
Sannsynligheten for å få et bestemt resultat i utvalget gitt at nullhypotesen om universet er sann (= signifikanssansynlighet).


Q


R

Randomisering (i eksperimentell design)
Betyr tilfeldig fordeling av forsøkspersoner på ekspe­riment- og kontrollgruppe. Dette kontrollerer for alle andre variabler enn årsaksvaria­blene (X). Kontroll for bakenforliggende variabler gjennom tilfeldig fordeling av enheter på grupper som gis ulik verdi på årsaksvariabelen (eksperiment).
rangering
Spørreteknikk der respondentene blir bedt om å rangordne et sett med objekter i forhold til en oppgitt egenskap.
Ratioindekser
Bygger på forhold mellom variabler, slik som rater og prisindekser.
Referanseliste
Eller litteraturliste er en (alfabetisk) oversikt over litteratur det er vist (referert) til i en vitenskapelig publikasjon.
referanseramme
Forskerens forestillinger om det fenomenet som skal undersøkes.
Refleksiv målemodell
Målemodellen til en skala. Verdiene på (effekt)indikatorene tenkes «skapt» av verdier på den teoretiske variabelen. Målemodell der de operasjonelle variablene antas å være påvirket av den teoretiske variabelen.
Regresjonsanalyse
Basert på at sammenhengen mellom en avhengig variabel Y og et sett uav­hengige variabler (X), kan framstilles i form av en lineær funksjon.
Regresjonskoffisienten (b₁)
Viser endringen i Y når X endres med en måleenhet, kontrollert for de andre variablene i modellen. Koeffisient fra regresjonslikning som viser forventet forskjell i verdi på den avhengige variabelen når en uavhengig variabel øker med én skalaenhet.
Regresjonskonstanten (b₀)
Predikert verdi av Y når x-variablene i en regresjonsmodell settes til null.
Rekkefølgeeffekter
Feilkilder som skyldes rekkefølge av spørsmål, eller av svaralternativer.
rekursiv modell
Kausalmodell der det ikke forekommer gjensidig påvirkning mellom variablene.
Relativistisk kunnskapssyn
Det finnes ingen allmenngyldig sannheter. «Sannheter» er relative i tid og rom.
Reliabilitet, eller pålitelighet
Går på om gjentatte målinger med samme måleinstrument gir samme resultat. Nøyaktighet, det vil si fravær av tilfeldige målefeil.
Replikasjon
Er en gjentakelse av en tidligere undersøkelse (eksperiment) for å gjenskape og bekrefte tidligere funn.
Representative utvalg (representativitet)
Et utvalg er representativt med hensyn til f.eks. kjønn hvis det er like stor andel menn i utvalget som i populasjonen. Sannsynlighetsut­velging er den beste teknikken for å sikre representativitet på alle variabler.
Residualer (restledd)
I en regresjonslikning er residualene forskjellen mellom observerte og predikerte verdier av Y, eller mer presist for bivariat regresjon: e_i = Y_i – (b₀ + b₁ X_i).
Respondenter (intervjuobjekter)
De som blir spurt i en intervjuundersøkelse (survey). Person som besvarer spørsmål i en spørreundersøkelse.
Retrospektiv design
Tidsdesign der en registrer data om fortida.
Retrospektiv panel design
Datainnsamling ved t₂ . Data for t₁ innhentes f.eks. ved retrospektiv intervjuing.
Retrospektive paneler
Etteraping av paneldesign ved at respondentene spørres om fortida.

S

Salamisering
Å stykke funnene fra et prosjekt opp i små biter for å oppnå mange publikasjoner. Dette kan være uetisk.
Samlede tidsserier (pooled time series)
Består av tidsserier for et utvalg makroenheter (land).
samlet kausaleffekt
Summen av direkte og indirekte effekt.
sammenlikningsskalaer
Spørreteknikk der respondentene bes om å sammenlikne holdningsobjekter (eks.: rangering eller parvis sammenlikning).
Sammensatte mål
Mål som er basert på to eller flere indikatorer. To hovedtyper er skalaer og indekser.
samspill
Delsammenhengene for to variabler har forskjellige styrke (eventuelt også forskjellig fortegn) innenfor ulike kontrollgrupper (fordelingsanalyse).
samspillsvariabel
Variabel definert som produktet av to eller flere variabler, brukt til å analysere samspill i en regresjonsanalyse.
Samplingfordeling
En teoretisk sannsynlighetsfordeling for statistiske størrelser, som f.eks. utvalgsgjennomsnittet og testobservatorer.
Samspill (statistisk interaksjon)
Effekten av en x-variabel er betinget av en annen X, for ek­sempel at effekten av utdanning på timelønn er sterkere for menn enn for kvinner.
Samtaleintervjuing
En lite standardisert og fleksibel intervjuteknikk som brukes i kvalitative opplegg.
sannsynlighet
Sjansen/risikoen for at en hendelse vil inntreffe, tilsvarer andelen ganger dette skjer i en (uendelig) lang serie med forsøk.
sannsynlighetsfordeling
Oversikt over sannsynligheten for at de ulike utfallene av et forsøk skal inntreffe, tilsvarer proporsjonsfordelingen for utfallene i en (uendelig) lang serie med forsøk.
sannsynlighetsutvelging
Utvelging av enheter fra univers ved hjelp av en tilfeldighetsmekanisme, og slik at alle mulige utvalg har en kjent
sannsynlighet for å bli trukket ut.
Sekundærdata
Alle typer foreliggende data.
Seleksjon (seleksjonsskjevhet)
Generelt: Systematisk skjev representativitet. I eksperimenter: Feilkilden oppstår hvis eksperiment- og kontrollgruppe velges, slik at gruppene i ut­gangspunktet ikke er like.
Selektiv publisering
Omfatter mangelfull publisering, tabloidisering av forskningsresultater, og å fraskrive seg retten til publisering.
Sentralgrenseteoremet
innebærer at samplingfordelingen til utvalgsgjennomsnittet vil nærme seg en normalfordeling etter som utvalgsstørrelsen n øker.
sentraltendens
Hva som er typisk for enhetenes verdi på en variabel.
Signifikansnivået (a)
I en statistisk test er sannsynligheten for å forkaste en sann nullhypo­tese (type I-feil). Et vanlig valg av signifikansnivå er a = 0,05, eller 5 %. Den maksimale risiko en forsker er villig til å løpe for å forkaste en sann nullhypotese (begå en type I feil).
Signifikanssannsynlighet (p-verdi i en statistisk test)
Sannsynligheten for å få en minst like stor testobservator som den observerte, gitt at nullhypotesen er sann. Sannsynligheten for å få et bestemt resultat i utvalget gitt at nullhypotesen om universet er sann (= p-verdi).
Singulære (ideografiske) utsagn (hypoteser)
Går på et enkelt tilfelle, f.eks. en observasjon.
Skala
Sammensatt mål som består av effektindikatorer, det vil si at verdiene på hver indikator skapes av den teoretiske variabelen.
Skalerbarhetskoeffisient
Angir om et sett indikatorer (items) utgjør en kumulativ skala.
skjult datainnsamling
Datainnsamling som foregår uten at deltakerne er kjent med at de er gjenstand for en undersøkelse.
Skjult observasjon
Forskeren skjuler sin identitet for dem som observeres.
skjønnsmessig utvelging
Utvelging ut fra forskerens egne vurderinger av hvilke enheter som bør tas med i undersøkelsen.
skåre
Verdi på holdningsskala.
Slumpmessig utvelging
F.eks. velge de som står i en kinokø. Teknikken er enkel, men både definisjon av populasjonen og representativitet i forhold til denne er problematisk. Utvelging som skjer tilfeldig, men på en måte som ikke gir grunnlag for
å bestemme sannsynligheten for at en enhet skal komme med.
Somers d
Et asymmetrisk mål på samvariasjon (korrelasjon) asymmetrisk mellom to ordi­nale variabler. Forskjellen fra gamma er at d er korrigert for sammenfallende ranger på den avhengige variabelen (S_y).
Sosial ønskbarhet (intervjuundersøkelser)
Tedensen til å dreie svarene i retning av sosialt ak­septable svar.
sosiometrisk utvelging.
Utvelging der nye personer tas med på grunnlag av sine relasjoner til andre personer som alt er undersøkt.
Spearmans rho
Måler rangkorrelasjon, det vil si korrelasjon mellom to ordinale variabler der de fleste enhetene har unike ranger.
spesifisert modell
Kausalmodell der det gjøres testbare antakelser om påvirkningenes fortegn eller styrke.
Sponsor
En som kan hjelpe forskeren med å gi adgang til et miljø.
spredning
Hva slags variasjon det er i enhetenes verdi på en variabel.
spredningsdiagram
Grafisk framstilling av sammenhengen mellom to metriske variabler, med variablene langs hver sin akse og enhetene markert som punkter i diagrammet.
Spuriøs sammenheng (effekt)
En skinnsammenheng eller en tilsynelatende årsakssammen­heng mellom X og Y som skyldes en bakenforliggende variabel Z. Statistisk sammenheng av ikke-kausal art mellom to variabler som skyldes at de begge blir påvirket av bakenforliggende variabler i kausalmodellen, tilsvarer differansen mellom bivariat sammenheng og samlet kausaleffekt.
Spørreskjemaundersøkelse
Spørreskjemaer for selvutfylling deles ut eller sendes til respon­dentene i posten.
Spørsmål
Åpne, er uten faste svaralternativer, lukkede, har faste svaralternativer.
Standardavviket
Et mål på spredning for kontinuerlige variabler. Det beregnes som kvadrat­roten til variansen.
Standardfeil (standard error)
Standardavviket til en statistisk størrelse. Beskriver sprednin­gen i en samplingfordeling, f.eks. gjennomsnittets standardavvik.
Standardisering
Lik behandling, i surveyer: Alle respondenter får samme spørsmål stilt på samme måte.
standardisert variabel
Variabel som har gjennomsnitt lik 0 og standardavvik lik 1.
Standardskårer (Z-skårer)
Et posisjonsmål for kontinuerlige variabler. Z-skårer beregnes ved å trekke gjennomsnittet fra den originale variabelverdien og dividere med dens standardavvik.
statistisk avhengighet
Enhetenes fordeling på en (avhengig) variabel er forskjellig for grupper med ulik verdi på en annen (uavhengig) variabel (= statistisk sammenheng). 
Statistisk generalisering
En metode for generalisering fra et utvalg til en populasjon ved hjelp av statistiske tester og konfidensintervaller. Begge teknikkene bygger på sannsynlighetste­ori og krever at utvalget er trukket ved hjelp av sannsynligshetsutvelging.
statistisk kontroll
Multivariat analyse der det beregnes delsammenhenger for årsaks- og effektvariabel innenfor grupper med lik verdi på
kontrollvariabelen/-variablene.
statistisk sammenheng
Tendens til at bestemte kombinasjoner av verdier på to variabler opptrer hyppigere eller sjeldnere enn det tilfeldighetene skulle tilsi (= statistisk avhengighet). Omfatter alle former for samvariasjon og korrelasjon mellom to variabler.
Statistisk signifikans
Et statistisk signifikant utfall av en statistisk test vil si at nullhypotesen (H₀) må forkastes. I moderne varianter betyr statistisk signifikans at f.eks. en korrelasjon har en signifikanssannsynlighet (p-verdi) som er mindre enn signifikansnivået, oftest 0,05.
Statistisk test
En form for statistisk generalisering basert på at hypoteser om populasjonen prøves mot data fra et utvalg. Konklusjonen går på om nullhypotesen skal forkastes eller beholdes.
statistisk uavhengighet
Enhetenes fordeling på en (avhengig) variabel er den samme innenfor grupper med ulike verdi på en annen (uavhengig)
variabel. Hvis de prosentuerte betingede fordelingene er like og lik marginalfordelingen, er de to variablene i tabellen statistisk uavhengige. Hvis fordelingene er ulike, er det statistisk avhengighet eller statistisk sammenheng (samvariasjon) mellom variablene.
Statistiske hypoteser
Omfatter nullhypotesen (H₀) og den alternative hypotesen (H₁) i en sta­tistisk test.
Stianalyse (stimodell)
Modellbygging ved hjelp av et sett likninger som her kan estimeres ved hjelp av multippel regresjon. Vanligvis benyttes de standardiserte regresjonskoeffisiente­ne som stikoeffisienter.
Stige, visual analogue scales
Objekter i spørsmålet blir vurdert etter en skala angitt på en linje. I intervjuer må skalaen presenteres i et kort.
Stikkordregister
Et alfabetisk register over hvor (sidetall) i en vitenskapelig publikasjon sen­trale begreper (og personer) er omtalt.
Stikoeffisient
(Standardisert) regresjonskoeffisient benyttet i en stianalyse.
stokastisk sammenheng.
Sammenheng som ikke er deterministisk (unntaksfri), men der det er en tendens til at bestemte kombinasjoner av verdier forekommer spesielt hyppig/sjelden (= tendenssammenheng).
Stolpediagram
Beskriver en frekvensfordeling ved at hver verdi er representert ved like brede stolper. Høgden på stolpene angir frekvensene, eller prosentene.
strategisk test
Test der en undersøker empiriske forhold der konkurrerende hypoteser forutsier ulikt resultat. 
Strategisk utvelging (teoretisk utvelging)
Utvelging av enheter (case) ut fra teoretiske kriterier. Er også kjent som strategisk utvelging. Brukes i kvalitative og komparative undersøkel­ser. Utvelging der universlisten på forhånd deles inn i strata, og utvelgingen foretas separat innenfor hvert stratum, slik at en har kontroll med utvalgets fordeling på strata. 
Stratifisert utvelging
Populasjonen stratifiseres, deles inn i grupper (strata) før utvalget trek­kes ved enkel tilfeldig trekking. Hensikten er å sikre at utvalget er representativt på stra­tifiseringsvariablene. Også denne teknikken krever en liste over populasjonen.
strukturert datainnsamling
Data registreres ved hjelp av ferdig utarbeidet kodeskjema (observasjon) eller bruk av faste svaralternativer (utspørring).
Students t-fordeling
En symmetrisk statistisk sannsynlighetsfordeling som har nært slektskap med normalfordelingen, men er litt flatere i små utvalg. I store utvalg er den identisk med normalfordelingen.
Substansielle forklaringer
Går på at en sammenheng er reell, eller virkelig. Forskjeller mellom undersøkelser i ulike land skyldes at landene faktisk er ulike når det gjelder det fenomen som studeres. Forskningsresultat forklares ut fra egenskaper ved sosiale
prosesser/fenomener.
summert skala
Holdningsskala basert på summering av skårer for monotone påstander (= additiv indeks; eks.: Likertskala).
Survey
En systematisk og strukturert utspørring av et (stort) utvalg personer om et hvilket som helst tema.
Surveyintervjuet
Et strukturert og standardisert intervju.
symmetrisk mål
Mål for sammenheng der variablene behandles likt ved beregningen (ikke inndeling i avhengig og uavhengig variabel).
systematisk utvelging
Opplegg for sannsynlighetsutvelging der enheter med en fast avstand fra hverandre på universlisten tas med, med et tilfeldig bestemt startpunkt.
systematiske utvalgsfeil
Skjevheter i utvalgets sammensetning som ikke skyldes tilfeldigheter ved trekningen.

T

Tabelliste
Innholdsliste over alle tabeller i en publikasjon. Tabellister brukes ikke i artikler.
Tabelltotalen
Antall enheter totalt i en tabell.
Talldata (kvantitative data)
Data som registreres som tall, oftest fra kvantitative datainnsamlingsteknikker.
Tau, (Kendalls tau-b og tau-c)
Mål på samvariasjon (korrelasjon) mellom to ordinale variabler.
Tekstdata (kvalitative data)
Data som registreres som tekst, oftest fra kvalitative datainnsamlingsteknikker
Telefonintervjuing
Datainnsamling via telefon, brukes ofte i meningsmålinger.
tema
Beskrivelse av formålet med en undersøkelse (problemstilling).
tendensiell
se stokastisk.
teoretisk definisjon
Klargjøring av innholdet i et begrep ved hjelp av andre, mer kjente og presise begreper.
Teoretisk utvelging
Utvelging av enheter (case) ut fra teoretiske kriterier. Er også kjent som strategisk utvelging. Brukes i kvalitative og komparative undersøkelser.
Teoretiske modeller
Skjematiserte teoretiske resonnementer framstilt i et diagram.
teoretisk univers
Alle enhetene som problemstillingen gjelder.
Teori
Deduktivt system av hypoteser. Vid betydning: Idé, forklaring. Snever betydning: Byggverk av hypoteser av ulik genera­litet. Teorier kan være helt generelle, eller de kan ha avgrenset gyldighet i tid og rom.
Teorikapittel (i en hovedoppgave eller avhandling)
Et eller flere teorikapitler går gjennom relevant forskning og teori på en måte som begrunner egne problemstillinger (forskningsspørsmål).
Testobservator (statistisk test)
Statistisk størrelse med en kjent samplingfordeling. Beregnes for et utvalg og benyttes til å avgjøre utfallet av en statistisk test.
Teststyrken
Sjansen for å forkaste en gal hypotese, gitt spesifiserte alternative verdier av den størrelsen som testes.
testvariabel
Variabel som brukes til å avgjøre om nullhypotesen om universet skal forkastes eller ikke, ved å se resultatet for variabelen i utvalget i forhold til variabelens sannsynlighetsfordeling.
T-fordelingen, Students
En symmetrisk statistisk sannsynlighetsfordeling som har nært slekt­skap med normalfordelingen, men er litt flatere i små utvalg. I store utvalg er den iden­tisk med normalfordelingen.
Tidsdesign, (longitudinal design)
Et forskningsopplegg hvor tidsdimensjonen er sentral.
tidsrekkefølge
Variablenes rekkefølge ut fra tidspunktet når enhetenes verdi fastlegges eller endres.
Tidsserie
Består av en sekvens målinger av et sett variabler for en makroenhet (land) med et likt tidsrom mellom målingene. Undersøkelser av de samme variablene for forskjellige utvalg av enheter på forskjellige tidspunkter.
tildekt datainnsamling
Hensikten med en undersøkelse holdes skjult for de som undersøkes (= indirekte måling).
tilfeldig samsvar
Overensstemmelse mellom to målinger av samme variabel som kan skyldes tilfeldigheter, tilsvarer samsvar ved statistisk uavhengighet.
tilstrekkelig årsak
Egenskap som sikrer at en effektvariabel skal få en bestemt verdi.
Tofase-utvelging (av sjeldne populasjoner)
Første fase er å lage en liste over utvalgspopulasjo­nen. I noen tilfeller har offentlige organer eller frivillige organisasjoner slike lister. I andre fase trekkes et utvalg på vanlig måte.
Tosidig test
Statistisk test der nullhypotesen forkastes både ved høge eller lave verdier av ­testobservatoren.
Total kvadratsum
Telleren i formelen for variansen som er lik summen av de kvadrerte av­vikene fra gjennomsnittet for en variabel Y.
Total prosentuering (krysstabeller)
Prosentuering med basis i tabelltotalen (totalsummen).
Trakt-teknikken
Brukes ved måling av holdninger. Spørsmål om samme tema stilles i denne rekkefølge: Først de generelle, så de spesielle.
trikotomi
Variabel med tre verdier.
trivariat
Analyse/sammenheng/tabell med tre variabler.
T-testen (for gjennomsnitt)
Finnes i en rekke varianter for ett og to utvalg. I to-utvalgstester testes forskjellen mellom to gjennomsnitt, f.eks. i timelønn mellom menn og kvinner.
Tverrsnittsundersøkelser
Data registreres bare en gang (på ett tidspunkt) for hver analyseenhet.
Type I-feil
Sannsynligheten for å forkaste en sann nullhypotese i statistiske tester. Sannsyn­ligheten for type I-feil er lik signifikansnivået, a.
Type II feil (b)
Sannsynligheten for å unnlate å forkaste en gal nullhypotese i statistiske tester. Teststyrken er definert som 1 – b.
Typologi
En teoretisk eller empirisk klassifisering av analyseenheter (mennesker, organisasjoner). Klassifikasjonsskjema laget ved å kombinere variabler.
Typer
Typer (av mennesker, organisasjoner) dannet med bakgrunn i en teoretisk eller em­pirisk klassifisering (typologi).

U

Uavhengig variabel (X)
Forklaringsvariabel. Variabel som brukes til å dele enhetene i grupper, som så sammenliknes når det gjelder fordelingen på den avhengige variabelen (fordelingsanalyse).
uformelt intervju
Intervju der det ikke brukes et ferdig utarbeidet spørreskjema.
univariat
Som angår én variabel (eks.: univariat analyse/modell/fordeling/tabell).
Universelle utsagn (hypoteser)
Har ubegrenset gyldighet i tid og rom.
universliste
Fortegnelse over enhetene i det teoretiske universet.
Usikkerhetskoeffisienten U
Et asymmetrisk mål på statistisk sammenheng mellom to nomi­nale variabler i en krysstabell.
ustrukturert datainnsamling
Data registreres gjennom fritt valgte beskrivelser (observasjon) eller fritt formulerte svar på åpne spørsmål (utspørring).
utfallsrom
Oversikt over de mulige kombinasjonene av verdier på to eller flere variabler.
utvalgsbrøk
Antall enheter i utvalget dividert med antall enheter i universet, viser en enhets sjanse for å bli trukket ut til utvalget.
utvalgsfeil
Avvik mellom utvalgsresultatet og det resultatet en ville fått om hele universet hadde blitt undersøkt.
Utvalgsfordelingen
En frekvensfordeling. For en kategorivariabel består den av variabelens verdisett og de tilhørende frekvenser.
utvelging ved selvseleksjon
Enhetene selv avgjør om de vil delta i undersøkelsen.


V

Validitet, eller gyldighet
Går på om en faktisk måler det en vil måle. Datas relevans for problemstillingen, som avhenger av forekomsten av
systematiske og tilfeldige målefeil. Indre validitet går på mulighetene til å gjøre sikre slutninger om årsakssammen­henger i et eksperiment og ytre validitet går på resultatenes generaliserbarhet.
Variabel-perspektivet
En kvantitativ komparativ tilnærming der case-navn erstattes av variabelnavn.
Variablenes målenivåer
Avgjør hvor mye informasjon som ligger i tallkodene. Det er vanlig å skille mellom nominal-, ordinal, intervall- og forholdstallsnivået.
Variabler
Enhetene (forskningsobjektene) beskrives ved hjelp av variabler. Hvis enheter er mennesker, er kjønn, utdanning, yrke eksempler på variabler. Hver variabel har en verdi, f.eks. har kjønn verdiene mann og kvinne. Egenskap som varierer, det vil si der enhetene kan ha ulike kjennetegn.
Variansanalyse (enveis) (ANOVA)
En generalisering av t-testen for to utvalg som gjør det mulig å teste hypoteser om forskjeller mellom flere enn to gruppegjennomsnitt samtidig.
Variansen
Et mål på spredning for kontinuerlige variabler. Det bygger på summen av de kvadrerte avvik fra gjennomsnittet for alle enheter i et utvalg eller populasjon.
Variasjonsbredden
Et enkelt mål på spredning for kontinuerlige variabler. Det beregnes som differansen mellom den høgeste og den laveste verdien i en fordeling.
Vedlegg, eller appendiks
Brukes, spesielt i lengre publikasjoner, til å dokumentere kilder eller datamateriale, f.eks. et spørreskjema.
veiing
a) Beregning av veiet gjennomsnitt av delsammenhenger (kausalanalyse). b) Endring av sammensetningen av et utvalg i forhold til en eller flere veievariabler, vanligvis for å gjøre det proporsjonalt med universet (= etterstratifisering).
verdi
Ett av de ulike kjennetegnene enheter kan ha på en variabel.
verdiklasse
Flere verdier som er slått sammen ved gruppering av variabel.
Vertikal prosentuering (krysstabeller)
Prosentuering med basis i kolonnesummer.
Vitenskap
Et fagområde som er gjenstand for systematisk forskning.
Vitenskapelig spørsmål (problemstilling)
Ett eller flere vitenskapelige spørsmål er utgangs­punktet for et forskningsprosjekt, og kan formes som spørsmål eller som hypoteser.
Vitenskapelige revolusjoner
Et viktig trinn i Kuhns vitenskapsteori (previtenskap – normal vitenskap – krise – revolusjon – normal vitenskap – ny krise etc) der et nytt paradigme fortrenger det dominerende paradigme.
Vitenskapsteori
Vitenskapens selvrefleksjon. Den omfatter vitenskapsfilosofi og vitenskaps­sosiologi, inkludert prinsipper for vitenskapelige forklaringer.
vurderingsskala
Spørreteknikk der respondenten bes om å vurdere et objekt i forhold til en absolutt standard.


W

X

Y

Z

Æ

Ø

Økologisk feilslutning (aggregativ feilslutning)
En av flere mulige nivåfeilslutninger, oppstår hvis økologiske data bru­kes til å foreta slutninger om sammenhenger på individnivået.


Å

Åpen observasjon
Forskeren opptrer åpent som observatør.
Åpne spørsmål
Spørsmål der de som spørres kan formulere sine egne svar.
Årsaksforklaringer
Av en hending (Hempel): Består av en generell lovmessighet, og randbe­tingelser, som blant annet omfatter den utløsende årsaken. Generell betydning: Krav til en årsaksforklaring: Tidsrekkefølge, korrelasjon, kontroll for andre variabler og klargjøring av årsaksmekanismene.
Årsaksmodeller
En framstilling i et diagram der årsaksrelasjonene mellom et sett variabler ­illustreres av piler. Spesifisering av hvilke påvirkningsrelasjoner som antas å eksistere mellom et sett med variabler, gjerne framstilt grafisk med bokser og
piler (= kausalmodell).
årsaksvariabel
Variabel som antas å påvirke en annen variabel i en kausalmodell.