[http://www.ub.uib.no/css/marg.htm]
UB Bergen : Bibliotek for juridiske fag : Rettsvitenskap : Nettveiledninger

Den europeiske
menneskerettighets-
konvensjonen

en kortfattet orientering

ved Liv Glasser og Halvor Kongshavn
[Oppr publ sept 2005, oppdatert v/hk jan 2008]

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen | Domstolen i Strasbourg
Menneskerettighetene i Høyesterett | Lovdata og Juridisk nettviser | Litteratur
 


Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen ble undertegnet i Roma 4. november 1950 og trådte i kraft 3. september 1953. Den er Europarådets viktigste konvensjon og fremsetter rettigheter og friheter for enhver av oss og pålegger de enkelte stater å trygge dette gjennom sin jurisdiksjon.
    Etter at konvensjonen trådte i kraft i 1953, har 11 protokoller endret denne. Disse tilføyer rettigheter og prosedyrer for håndhevelsen av disse. En 12. tilleggsprotokoll ang generelt diskrimineringsforbud og protokoll 13 angående avskaffelse av dødsstraff  er ikke underskrevet av alle av de deltakende statene ennå. For å se hvem som har undertegnet, klikk her.

Norge
Norge tiltrådte konvensjonen 15. januar 1952, men fikk ikke sin lov om menneskerettigheter før i 1999 – Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) 21. mai 1999 nr 30 (se også om konvensjonen her).

Konvensjonen og FN
Konvensjonen, som er direkte inspirert av Verdenserklæringen om menneskerettighetene som ble vedtatt av FN 10. desember 1948, lister opp en mengde rettigheter som så fundamentale at de forsvarer internasjonal beskyttelse.

En effektiv konvensjon?
Hvor effektiv denne konvensjonen er, avhenger ikke bare av hvorledes de enkelte land følger den opp – men også hvordan den dømmende instans, Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, håndterer brudd på konvensjonen. Både stater og enkeltmennesker kan bringe klager inn for domstolen angående saker myndighetene i den enkelte stat har ansvar for. En kan ikke innklage enkeltpersoner eller private organisasjoner.
    Det gjelder en rekke begrensninger i klageretten. Blant annet gjelder at før en klager til domstolen, skal saken være behandlet av den høyeste kompetente domstol eller annen myndighet i vedkommende klagers land. Hvordan man klager, se her.


Domstolen i Strasbourg

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, se konvensjonens art 19-51, er sammensatt av dommere tilsvarende antall land som har undertegnet konvensjonen, jfr art 20 – pr. i dag 43 dommere. Disse blir valgt av Europarådets parlament for en periode for seks år. Fra Norge var Hanne Sophie Greve dommer i perioden 1998-2004, de siste årene har Sverre E. Jebens overtatt. Dommerne sitter der i egenskap av seg selv og representerer ikke noen stat. De kan ikke ha noen annen stilling som kan komme i konflikt med deres uavhengighet, upartiskhet eller den arbeidsbyrde stillingen som dommer utgjør for dem, jfr art 21.
    Sakstypene har variert fra nektelse fra nasjonale myndigheter til å godta fornavn som foreldre ønsker å gi sine barn til anklager om tortur fra politi og militær myndighet.
    Den engelske betegnelsen er "European Court of Human Rights" (ECHR). Domstolen har sete i Strasbourg i Frankrike. Domstolen har omfattende nettsider på engelsk og fransk.

Prosedyrer
Domstolen består av (1) komiteer bestående av tre dommere, (2) kamre bestående av syv dommere og (3) et storkammer ("Grand Chamber") med sytten dommere, jfr art 27.

  1. Komiteene kan med endelig virkning etter art 28 ved enstemmighet stryke eller avvise saken.

  2. Hvis saken ikke blir strøket eller avvist av komiteen, overføres saken til ett av kamrene som for det første skal ta stilling til avvisningsspørsmålet etter art 29, for det andre (hvis saken ikke avvises) søke å få partene forlikt - og for lukkete dører – etter art 38; og for det tredje (hvis forlik ikke kommer i stand) treffe en endelig (flertalls)avgjørelse ved dom og eventuelt tilkjenne klager erstatning, jfr art 41.

  3. "Innen et tidsrom på tre måneder etter datoen for kammerets dom, kan en part i saken i særskilte tilfeller kreve saken oversendt til storkammeret" hvor fem av storkammerets dommere "skal akseptere anmodningen dersom saken reiser et alvorlig spørsmål vedrørende tolkning eller anvendelse av konvensjonen og dens protokoller, eller et alvorlig spørsmål av allmenn betydning" (art 43).

Domstolen treffer ikke rettsavgjørelser i plenum. Etter art 26 er det bare enkelte viktige administrative avgjørelser – som å velge domstolens president, oppdelingen i kamre, fastsette forretningsorden for domstolen osv – som behandles i plenum.

Saker som har involvert Norge
Også Norge har vært innklaget – snaut 100 ganger hvorav pt tretten saker er kommet til doms, syv har gått Norge imot. Alle er å finne i fulltekst på web via Europarådets database  HUDOC:

 

Søk etter "Judgments" på "Norway" i feltet "Respondent State" i søkeskjermen (jfr bildet ovenfor) gir pr januar 2008 følgende tyve treff:

  1. Botten v. Norway
  2. Eriksen v. Norway
  3. Walston (No 1) v. Norway
  4. Kaste and Mathisen v. Norway
  5. E. v. Norway
  6. Nilsen and Johnsen v. Norway
  7. Bladet Tromsø and Stensaas v. Norway
  8. Bergens Tidende and others v. Norway
  9. Hammern v. Norway
  10. O. v. Norway
  11. Ringvold v. Norway
  12. Y v. Norway
  13. Tønsberg Blad AS and Haukom v. Norway
  14. Folgerø and others v. Norway
  15. Ekeberg and others v. Norway
  16. Sanchez Cardenas v. Norway
  17. Johansen v. Norway
  18. Beck v. Norway
  19. A. and E. Riis v. Norway
  20. A. and E. Riis v. Norway (No. 2)

Saker som ikke har kommet opp til doms
Domstolen avviser de fleste sakene ("inadmissable"). Pr januar 2008 får en over hundre treff ved søk i søkeskjermen etter "Decisions" (se feltet til venstre i søkeskjermen og kryss av feltet "Admissability" som kommer til syne; husk å fjerne eventuelt andre avkrysninger) og med "Norway" som "Respondent State".
 


Menneskerettighetene i Høyesterett

At menneskerettighetene er en markant del av norsk rett, bekreftes til fulle ved et søk på "menneskerettighet*" i emnefeltet i høyesterettsavgjørelser i Lovdatas betalingsbase. Søket gir pr 21. januar 2008 hele 503 treff – hvor eldste avgjørelse bare er 20 år gammel, Rt 1985 s 1444. De aller fleste avgjørelsene er kjennelser innen straffeprosessen.
    Første dom kom i 1994 – Rt 1994 s 748 – hvor en fellende dom i en straffesak ble opphevet bl.a. under henvisning til menneskerettighetskonvensjonen.
 


Lovdata og Juridisk nettviser

Lovdata
Lovdata
har utarbeidet egne sider omkring menneskerettigheter. Gå inn på betalingsbasen og til rullegardinmenyen "Oppslag i rettsområde" og finn "Menneskerett" og velg mellom lover, forskrifter, andre nettsteder, Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, Sivilombudsmannen, EFTA-domstolen, forarbeider og artikler.

Juridisk nettviser
Emneportalen Juridisk nettviser har samlet en rekke lenker blant annet mot tilgjengelige websider omkring menneskerettigheter. Se oversikten her.
 


Litteratur om menneskerettigheter

Biblioteket har en rekke bøker og samlinger omkring menneskerettighetsspørsmål. Klikk på klassifikasjonssnummeret (tallet) nedenfor og få opp en oversikt i Bibsys - nyeste først:

  • Menneskerettslige tekstsamlinger. [13.4]
  • European court/commission of human rights. [16.3]
  • Statsborgerlige grunnrettigheter.
    1) Allment. Her: Menneskerettigheter. [709]
    2) Likhet for loven. Her: (Anti)diskriminering. [710]
    3) Ytringsfrihet. Sensur. [711]
    4) Religionsfrihet. Samvittighetsfrihet. [712]
    5) Offentlig forsamlingsrett. [713]
    6) Annet. Her: Telefonavlytting. Rett til å få informasjon. [714]
  • Menneskerettslige traktater. [1136]
  • Enkeltpersoner. Internasjonale menneskerettigheter. [1164]
  • Internasjonale domstoler og deres jurisdiksjon. [1209]

For en generell introduksjon i informasjonssøking, se Betty J. Haugen: "Den europeiske menneskerettighetskonvensjon: informasjonssøking". - I: Nordisk tidsskrift for menneskerettigheter, Vol 23 nr 3 (2005). - S 289-304. [Lenken er kun aktiv for abonnenter på idunn.no]