Felles UB-sider


Bibliotekportalen

BIBSYS
Bibliotekbasen

Elektroniske

ressurser

Finn dokument

Fagsider

Lån/tjenester

 

Alfabetisk indeks

Avdelingsbibliotek

og avdelinger 

Organisasjon

Åpningstider

Søk nettsider

 
UB Bergen : Bibliotek for juridiske fag : Rettsvitenskap : Nettveiledninger

Konkurranserett

en kortfattet orientering

ved Liv Glasser
[Oppr publ nov 2005, oppdatert ved hk jan 2008]

Hva er konkurranserett? | Lovverk | Forholdet til EU
Håndheving | Lenker | Litteratur
 



Konkurransetilsynet er nå vel etablert i Bergen. Det juridiske fakultet har konkurranserett som valgemne i jusstudiet (JUS326 og JUS328) og for utenlandsstudenten (JUS356). Her gis en kort introduksjon til de viktigste rettsreglene på området.
 

Hva er konkurranserett?

Konkurranseretten knesetter først og fremst en rettslig struktur for en markedsideologi basert på at både store, mellomstore og små virksomheter skal kunne konkurrere under felles og like rettslige rammebetingelser, både ved grenseoverskridende og ved nasjonal handel. Dette har grunnlag i en tanke om at fri konkurranse, basert på like vilkår, fører til en mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Den omfattende liberalisering og markedstilpassning for offentlig sektor betyr at konkurranserett i betydelig grad også gjelder innen offentlig eller halvoffentlig sektor.
EØS-avtalen og slik konkurransereglene er utformet i EØS-konkurranseloven forplikter også  Norge  til håndheve  konkurransebestemmelser på linje med andre EØS-land og EUs regelverk gjenspeiles i de norske bestemmelser på dette området.
 

Lovverk

I Norge er tre lover sentrale:
  1. Lov 27. november 1992 nr 177 om offentlig støtte (Statsstøtteloven).
    Forarbeider til denne er Ot.prp nr 73 (1991-92).
  2. Lov 5. mars 2004 nr 11 om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler mv (EØS-konkurranseloven), trådte i kraft 19. mai 2005 og avløste lov 27. november 1992 nr 100. Forarbeider til 2004-loven er
  3. Lov 5. mars 2004 nr 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (Konkurranseloven), trådte i kraft 1. mai 2004. Forarbeider er
    Konkurranseloven er tilpasset til EU-reglene og har (utover innlednings- og avslutningsbestemmelser) følgende kapitler:
    • Kap 2 Konkurransemyndighetenes organisasjon og oppgaver
    • Kap 3 Forbudte konkurransebegrensninger
    • Kap 4 Kontroll med foretakssammenslutninger
    • Kap 5 Prisopplysning og offentlighet
    • Kap 6 Saksbehandling ved undersøkelser og kontroll
    • Kap 7 Sanksjoner
Forruten disse tre lovene finnes en rekke regelverk av betydning, bl.a: Når det gjelder lov om offentlige anskaffelser, ble den endret ved lov av 30. juni 2006 nr 41, jfr Ot.prp nr 62 (2005-2006) og St.meld.nr.15 (2004-2005) Om konkurransepolitikken. I Stortingsmeldingen presenteres prioriteringer i utforming av fremtidig konkurransepolitikk.
 

Forholdet til EU

Gjennom EØS-avtalen har Norge forpliktet seg å følge konkurranseregler slik de først og fremst kommer til uttrykk i avtalens artikkel 53 Om konkurransebegrensende samarbeid og artikkel 54 Forbudet mot utnyttelse av dominerende stilling. Disse reglene gjelder for norske foretak dersom en konkurranseregulering kan påvirke handelen mellom EØS-land. Reglene korresponderer på sin side igjen til Romatraktatens (konsolidert utgave) bestemmelser om konkurranse §§ 81–89.Den europeiske konkurransepolitikken omfatter 5 hovedområder:
  1. forbud mot konkurransebegrensende avtaler (artikkel 81)
  2. forbud mot misbruk av en dominerende stilling (artikkel 82) - gjennomføring av
    moderniseringsreformen 1/2003 medførte utvidet fullmakter til konkurransemyndighetene, jevnfør § 10 og 11 i konkurranseloven.
  3. forbud mot fusjoner som skaper eller styrker en dominerende stilling - fusjonsdirektivet 1978/855/EEC og den nye fusjonsforordningen 139/2004 som blant annet gjør det lettere overføre saker mellom overnasjonale og nasjonale myndigheter.
  4. liberalisering av monopolsektorene (artikkel 86)
  5. forbud mot statstøtte (artikkel 87 og 88)

Håndheving

Håndheving av disse reglene skjer Med denne nye EØS-konkurranseloven kan også Konkurransetilsynet kontrollere at EØS-avtalens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling etterleves. Før denne har dette vært en oppgave for EFTAs overvåkningsorgan og EU-kommisjonen alene. Det er da meningen at EFTAs overvåkningsorgan og Europakommisjonen skal konsentrere seg om de større sakene hvor flere land er involvert.
Også EF- og EFTA-domstolene og nasjonale konkurransemyndigheter står sentralt når det gjelder håndheving. Når det gjelder statstøtte regnes dette som en del av konkurranselovgivningen i EU. Romatraktatens artikkel 87 (tidligere 92) bestemmer at enhver form for statsstøtte er forbudt, med mindre støtten er eksplisitt unntatt. Begrepet ”statstøtte” dekker over et meget vidt spekter av støttereformer, fra rene statstilskudd til skattelettelser.
 

Lenker

Noen lenker av antatt interesse

Litteratur

Bøker om konkurranserett står oppstilt i biblioteket på klassifikasjonsnumrene L 564-568. Biblioteket har de senere årene bygget opp en rimelig stor samling av konkurranserettslig litteratur:

a. Allment. L 564
b. Konkurranseregulering. Her: Monopoler. Trustregulering. L 565
c. Fusjonskontroll. L 565.2
c. Bedriftshemmeligheters/forretningshemmeligheters rettsvern. Know how. L 566
d. Reklame. Her: Markedsføringsrett. Forbrukerombudsmann. L 567
e. Andre konkurranserettslige monografier. L 568

I tillegg kommer litteratur om WTO og TRIPS klassifisert i L 488; og om offentlige anskaffelser i L 734.