Konkurransetilsynet er nå vel etablert i Bergen. Det juridiske
fakultet har
konkurranserett som valgemne i jusstudiet (JUS326
og
JUS328) og for utenlandsstudenten
(JUS356). Her gis en kort introduksjon til de viktigste
rettsreglene på området.
Hva er konkurranserett?
Konkurranseretten knesetter først og fremst en
rettslig struktur for en markedsideologi basert på at
både store, mellomstore og små virksomheter skal kunne
konkurrere under felles og like rettslige
rammebetingelser, både ved grenseoverskridende og ved
nasjonal handel. Dette har grunnlag i en tanke om at fri
konkurranse, basert på like vilkår, fører til en mer
effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Den
omfattende liberalisering og markedstilpassning for
offentlig sektor betyr at konkurranserett i betydelig
grad også gjelder innen offentlig eller halvoffentlig
sektor.
EØS-avtalen og slik konkurransereglene er utformet i
EØS-konkurranseloven forplikter også Norge
til håndheve konkurransebestemmelser på linje med
andre EØS-land og EUs regelverk gjenspeiles i de norske
bestemmelser på dette området.
Lovverk
I Norge er tre lover sentrale:
-
Lov 27. november 1992 nr 177
om offentlig støtte (Statsstøtteloven).
Forarbeider til denne er Ot.prp nr 73 (1991-92).
-
Lov
5. mars 2004 nr 11
om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens
konkurranseregler mv (EØS-konkurranseloven),
trådte i kraft 19. mai 2005 og avløste
lov 27.
november 1992 nr 100. Forarbeider til 2004-loven er
-
Lov
5. mars 2004 nr 12 om
konkurranse mellom foretak og kontroll med
foretakssammenslutninger (Konkurranseloven), trådte i kraft 1. mai 2004. Forarbeider er
Konkurranseloven er tilpasset
til EU-reglene og har (utover innlednings- og
avslutningsbestemmelser) følgende kapitler:
-
Kap 2
Konkurransemyndighetenes organisasjon og
oppgaver
-
Kap 3 Forbudte
konkurransebegrensninger
-
Kap 4 Kontroll med
foretakssammenslutninger
-
Kap 5 Prisopplysning og
offentlighet
-
Kap 6 Saksbehandling ved
undersøkelser og kontroll
-
Kap 7 Sanksjoner
Forruten disse tre lovene finnes en
rekke regelverk av betydning, bl.a:
Når det gjelder lov om offentlige
anskaffelser, ble den endret ved lov av 30. juni 2006 nr
41, jfr
Ot.prp nr 62
(2005-2006)
og
St.meld.nr.15 (2004-2005) Om konkurransepolitikken.
I Stortingsmeldingen presenteres prioriteringer i
utforming av fremtidig konkurransepolitikk.
Forholdet til EU
Gjennom
EØS-avtalen har Norge forpliktet seg å følge
konkurranseregler slik de først og fremst kommer til
uttrykk i avtalens artikkel
53 Om konkurransebegrensende samarbeid og artikkel
54 Forbudet mot utnyttelse av dominerende stilling.
Disse reglene gjelder for norske foretak dersom en
konkurranseregulering kan påvirke handelen mellom
EØS-land. Reglene korresponderer på sin side igjen til
Romatraktatens (konsolidert utgave) bestemmelser om
konkurranse §§ 81–89.Den europeiske
konkurransepolitikken omfatter 5 hovedområder:
-
forbud mot
konkurransebegrensende avtaler (artikkel 81)
-
forbud mot misbruk av en
dominerende stilling (artikkel 82) - gjennomføring
av
moderniseringsreformen
1/2003 medførte utvidet fullmakter til
konkurransemyndighetene, jevnfør § 10 og 11 i
konkurranseloven.
-
forbud mot fusjoner som skaper
eller styrker en dominerende stilling -
fusjonsdirektivet
1978/855/EEC og den nye fusjonsforordningen
139/2004 som blant annet gjør det lettere
overføre saker mellom overnasjonale og nasjonale
myndigheter.
-
liberalisering av
monopolsektorene (artikkel 86)
-
forbud mot statstøtte (artikkel
87 og 88)
Håndheving
Håndheving av disse reglene skjer
Med denne nye
EØS-konkurranseloven
kan også Konkurransetilsynet kontrollere at EØS-avtalens
forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og
utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling
etterleves. Før denne har dette vært en oppgave for
EFTAs overvåkningsorgan og EU-kommisjonen alene. Det er
da meningen at EFTAs overvåkningsorgan og
Europakommisjonen skal konsentrere seg om de større
sakene hvor flere land er involvert.
Også
EF- og
EFTA-domstolene og nasjonale konkurransemyndigheter
står sentralt når det gjelder håndheving. Når det
gjelder statstøtte regnes dette som en del av
konkurranselovgivningen i EU. Romatraktatens artikkel 87
(tidligere 92) bestemmer at enhver form for statsstøtte
er forbudt, med mindre støtten er eksplisitt unntatt.
Begrepet ”statstøtte” dekker over et meget vidt spekter
av støttereformer, fra rene statstilskudd til
skattelettelser.
Lenker
Noen lenker av antatt interesse
Litteratur
Bøker om konkurranserett står oppstilt i biblioteket på
klassifikasjonsnumrene
L 564-568. Biblioteket har de
senere årene bygget opp en rimelig stor samling av
konkurranserettslig litteratur:a.
Allment.
L 564
b. Konkurranseregulering. Her: Monopoler.
Trustregulering.
L 565
c. Fusjonskontroll.
L 565.2
c. Bedriftshemmeligheters/forretningshemmeligheters
rettsvern. Know how.
L 566
d. Reklame. Her: Markedsføringsrett.
Forbrukerombudsmann.
L 567
e. Andre konkurranserettslige monografier.
L 568
I tillegg kommer
litteratur om WTO og TRIPS klassifisert i
L 488; og om offentlige anskaffelser i
L 734. |