Kyoto-protokollen
og klimakvoter

Global oppvarming

Det fokuseres over hele verden stadig sterkere på global oppvarming og hva en kan gjøre for å begrense denne. Ett av resultatene er blitt Kyoto-protokollen fra 1997 som foruten å pålegge begrensninger i utslipp, også åpner for handel av CO2-utslipp.

I denne oversikten vises til forskjellige dokumenter i forkant av, rundt og etter Kyoto-protokollen og de spørsmål den forholder seg til.

Miljø er et omfattende begrep som bl.a. handler om forskjellige former av forurensning, forsøpling av natur, energibruk og bilbruk. Konferansen i Buenos Aires i 2004 fokuserte på luftforurensninger, klimaavtaler og handel av CO2-utslipp.

Konferanser i 1994 og i 2004

Klimakonferansen i Buenos Aires som fant sted i desember 2004, kaltes COP 10 og var den tiende FN-konferansen om klimaendringer. Her møtte de land som undertegnet FNs rammeavtale om klimaendringer i Rio de Janeiro i 1992. Rio-avtalen trådte i kraft i 1994, og konferansen i 2004 kan derfor sies å ha vært et slags tiårsjubileum. Rio-avtalen trekker opp linjer for hvordan en ved hjelp av internasjonalt samarbeid kan angripe problemene som følger av klimaskifte.

Kyoto-protokollen 1997

Som følge av samarbeidet etter Rio ble det i desember 1997 i den japanske byen Kyoto undertegnet en avtale med konkrete mål for utslipp av klimagasser - Kyoto-protokollen. Arbeidet med å få nok land til å undertegne denne, har pågått i flere år. Først høsten 2004 var det tilstrekkelig antall underskrifter til at den trådte i kraft den 16. februar 2005.

Fire industrialiserte land har ikke underskrevet protokollen, Australia, USA, Liechtenstein og Monaco. USA og Australia har erklært at de ikke vil undertegne - disse står for en tredjedel av klimagassene som slippes ut av den industrialiserte verden.

Reduksjon av klimagasser

Partene har ved underskrift av avtalen forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser (karbondioksid, metan, lystgass, hydrofluorkarboner, perfluorkarboner og svovelheksafluorid) i perioden 2008-2012 til under 1990-nivå. For EU betyr dette en reduksjon på åtte prosent, mens Norge skal redusere med seks prosent - det vil si å holde seg på én prosent over nivået i 1990. Det åpnes for at forpliktelsen kan betales med at utslippene reduseres i andre land, gjennom de såkalte Kyoto-mekanismene, hvor kvoter tildeles de enkelte land.

Klimakvoteloven

EU åpner gjennom sitt direktiv 2003/87/EF for en handel med kvoter innad i EU. Norge ønsker å knytte seg opp til denne ordningen. Dette direktivet endrer også en del på direktiv 96/61/EF (kvotedirektivet).

I desember 2004 vedtok Stortinget Lov 17.12.2004 nr 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven) - som trådte i kraft 1. januar 2005. Statens forurensningstilsyn er ansvarlig offentlig myndighet for gjennomføring av de tiltak loven legger opp til (se SFTs side om klimautslipp her).

Kvotesystemet

Kvotesystemet omfatter industri som i dag ikke betaler CO2-avgift og som fyller EUs kriterier. Dette vil være energianlegg og bedrifter innenfor oljeraffinering, jern- og stålproduksjon og produksjon av sement, kalk og glass. CO2-utslippene fra disse kildene sto i 2000 for ti prosent av Norges klimagassutslipp. I tillegg kommer prosessindustrien som frivillig skal redusere sine utslipp. Oljeindustrien på norsk sokkel er foreløpig ikke omfattet av systemet, mens gasskraftverk på land er.

Kvotesystemet forutsetter at det opparbeides elektroniske registre for klimakvoter. Registrene vil fungere som nettbanker med ulike konti. De ulike lands registre skal så lenke seg opp mot EUs eget register Community Independent Transaction Log. Dette regnes å være i full operasjon fra 2006.

Statens Forurensningstilsyn arbeider med å utarbeide et eget register for Norge. Foreløpig har en ikke funnet ut hvordan dette skal være kompatibelt ovenfor EUs register. All internasjonal handel skal ellers foregå via en internasjonal transaksjonslog - International Transactional Log - ITL, som FNs klimasekretariat er ansvarlig for. FNs register forventes å være operativt i løpet av kort tid.

Andre avtaler

USA var ett av de land som ikke undertegnet Kyotoavtalen. USA har i stedet den 28. juli 2005 sammen med Kina, Japan, India, Syd-Korea og Australia inngått en intensjonsavtale når det gjelder klima og forurensning - six-nations agreement. Dette er utformet som en visjon og har ført til kritikk om at den ikke innbærer konkrete tiltak og ikke kan erstatte Kyotoavtalen.

I USA har 9 stater - Connecticut, Delaware, Maine, Massachusetts, New Hampshire, New Jersey, New Yorks, Rhode Island og Vermont - gått sammen om en egen avtale for å fryse, og senere redusere, utslippet av karbondioksid.

Aktuelle websider

• Statens forurensningstilsyn: klimakvoter
• Miljøverndepartementet. Bakgrunnsider klima.
• Center for International Climate and Environmental Research (Oslo)
• United Nations Environment Program UNEP/GRID (Arendal)
• European Environment Agency
• OECDs webside ang. klimaforandringer
• United Nations Environment Program

Litteratur

• St.meld. nr 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk (klimameldingen)
• St.meld. nr 15 (2001-2002) Tilleggsmelding til Stortingsmelding nr 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk
• Ot.prp. nr 13 (2004-2005) Om lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven)
• Kyotoprotokollen som rammeverk for et norsk system for omsettelige kvoter / Bjart Holtsmark og Asbjørn Torvanger. - Oslo: Cicero, 1999
• Hvitbok om klimagassutslipp fra norsk landbasert prosessindustri. - SINTEF og Veritas, 2003
• Hvitbok om klimautslipp fra norsk sokkel. - Oljeindustriens landsforening (OLF) og Veritas, 2004
• EU-dokumenter ang. klimaforandringer

Litteratur om internasjonale miljøspørsmål er i biblioteket oppstilt på L 1202. Natur- og miljøvern står for øvrig oppstilt slik: Allmenne framstillinger L 837; Naturressurser L 837.1; Forurensning L 837.2; Erstatning, økonomiske virkemidler, miljøkriminalitet, straff L 837.3; Kontroll, sanksjoner L 837.4.