Publiserte juridiske eksamensbesvarelser
Teoribesvarelser 1980-2005
Ny nettside:
Besvarelser i: Utvalgte emner i arbeidsrett: eksamensoppgaver. - Oslo: Høgskolen i Oslo, 2000:
- Likestillingsloven og gravide søkere
- Mobbing og trakassering på arbeidsplassen
- Omorganisering
- Overtid/overtidsbetaling
- Virksomhetsoverdragelse
Arvelovens § 57, 2. ledd. - I: Juridiske eksamensbesvarelser 1. avdeling 1990-1991 (1992) s 82
For hvilke disposisjoner kreves testamentsform? - I: Injuria nr 3 (1988) s 27
Gi en fremstilling, sammenligning og vurdering av reglene om uskiftet bo og gjensidig testament. - I: Jus’t nr 1 (1995) s 38. - Kommentert
Gjenlevende ektefelles råderett over det uskiftede bo. - I: Injuria nr 1 (1993) s 32
Gjør rede for avtaleloven § 36, herunder også om forholdet til læren om bristende forutsetninger og ugyldighetsregler i avtaleloven. Drøft fordeler og ulemper med generalklausuler. - I: Jus't nr. 2 (2004) s. 40
Gjør rede for hvilken rådighet en gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo har over livs- og dødsdisposisjoner. - I: Juridiske eksamensbesvarelser 1. avd. 1990-1991 (1992) s 34
Gjør rede for hvorfor man skiller mellom livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner. Redegjør deretter for hvilke forhold og omstendigheter det legges vekt på når det skal avgjøres om man står over for en livsdisposisjon eller en dødsdisposisjon. - I: Juridiske eksamensbesvarelser 1. avdeling 1990-1991 (1992) s 55
Om de hensyn som taler for og imot adgangen til testamentariske disposisjoner, og om de skranker det bør være for en slik adgang. - I: Injuria nr 6 (1991) s 34
Redegjør for al § 19 (1) og (4), herunder hensynene bak reglene. - I: Stud.jur. nr. 7 (2001) s 27
H-H-H-oppgave privatrett grunnfag UiO:
1) Gi en kort oversikt reglene om pliktdelsarv i arvelovens §§ 29 og
30.
2) Hvilke hensyn taler for og imot regler om pliktdelsarv?
3) Praktikumtekst (se oppgaven)
- Krenker bestemmelsen om borett for Marte Kirkerud reglene om pliktdel?
- Dersom bestemmelsen om borett krenker pliktdelen, har Marte Kirkerud krav i boet?
- Har Arne krav på arv og i tilfelle hvor meget?
- Har Stine krav på å arve villaen, forutsatt at Marte Kirkerud ikke har noen borett?
- Har Pål krav på å arve landstedet?
4) Gjør rede for arbeidsgiveransvaret i skadeserstatningsloven §
2-1 nr1.
5) Kontrollspørsmål:
Er veifraktføreren ansvarlig for skade på godset under transporten,
når skaden skyldes at godset har vært dårlig sikret og pålessing og
stuing har vært foretatt av avsender?
- En veifraktfører har påtatt seg transport av et godsparti, men
overlater selve transporten til en annen. Godset blir skadet under
transporten. Kan veifraktføreren gjøres ansvarlig av vareeieren
(mottageren)?
- I: Stud.jur. nr 3 (2003) s. 38-47
Avtalelovens § 36. - I: Stud.jur. nr 1 (1996) s 35
Avtalelovens § 36. - I: Injuria nr 2 (1991) s 32
Utleierens erstatningsansvar etter husleielovens § 17. - I: Jussens Venner (1980) s 242
Analyser vedlagte dom avsagt av Høyesterett inntatt i Rt 1991.220. Hva blir avgjort i dommen, og hvordan skal dommen innpasses i læren om lempning av avtaler? Bergen. - I: Injuria nr 6 (1992) s 45
Gjør rede for de kontraktsrettlige problemstillinger håndverktjenestelovens § 15 omhandler. - I: Eksamensbesvarelser 2. avdeling jus 1990–1991 (1992) s 104
Om irregulær utvikling (bristende forutsetninger, endrede forhold m. v.) i kontraktsvilkår. Reglene om mislighold og dets virkninger behandles ikke. - I: Stud.jur. nr 1 (1988) s 26. - Og i: Veiledning i oppgaveskriving i oppgaveskriving for juridiske studenter (1990) s 225
Om vedtakelse, tolkning og kontroll av standardiserte kontraktsvilkår. - I: Eksamensbesvarelser 2. avdeling jus 1990–1991 (1992) s 19
V-2005 Oslo. - I: Stud.jur. nr 5 (2005) s 61 (Tolkning av kontraktsvilkår)
Arbeidsgiveransvar. - I: Injuria nr 1 (1992) s 27
Cedentens erstatningsansvar etter gbl. (gjeldsbrevloven) § 9 - I: Stud.jur. nr. 4 (2001) s 30
Det ulovfestede objektive ansvar. - I: Jus’t nr 1 (1992) s 13
Det ulovfestede objektive erstatningsansvaret. - I: Jus't nr 2 (2000) s 44
Det ulovfestede objektive erstatningsansvaret etter norsk rett. - I: Injuria nr 6 (2001) s 73
Gi en oversikt over reglene i bilansvarsloven i sammenligning med vanlige erstatningsregler. - I: Injuria nr 4 (2000) s 71. - Kommentert
Gjer greie for utviklinga av det ulovfesta objektive ansvaret, og for rettstilstanden i dag når det gjeld dette ansvarsgrunnlaget. - I: Injuria nr 3A (1992) (eksamensnummer) s 14
Hva tillegges vekt når man skal utmåle menerstatning etter skadeerstatningslovens § 3–2 (…). - I: Veiledning i oppgaveskriving for juridiske studenter (1990) s 144
Redegjør for hovedprinsippene for utmåling av erstatning for tap i fremtidig erverv. - I: Injuria nr 4 (1992) s 38
Lovfestede og ulovfestede regler om grunnlag for erstatningsansvar ved mislighold av kontrakt. - I: Jus't nr 3 (2000) s 35
Likheter og forskjeller mellom skyldansvaret, arbeidsgiveransvaret og det ulovfestede objektive ansvaret. - I: Injuria nr 3 (1999) s 5. - Kommentert
Lovfestet og ulovfestede regler om grunnlag for erstatningsansvar ved mislighold av kontrakt. - I: Injuria nr 7 (1993) s 68. - Kommentert
Om kravet til skyld (culpa) som erstatningsvilkår. - I: Stud.jur. nr 3 (1996) s 31
Redegjør for og sammenlign reglene om erstatning for tap av forsørger og reglene om trygdeytelser til gjenlevende ektefelle og barn. - I: Injuria nr 6A (1990) (eksamensnummer) s 4
Redegjør for reglene om skadelidtes medvirkning i skadeerstatningsloven § 5–1. - I: Juridiske eksamensbesvarelser 1. avdeling 1990-1991 (1992) s 134
Redegjør for utviklingen av det ulovfestede objektive ansvar, og for rettstilstanden idag når det gjelder dette ansvarsgrunnlaget. - I: Jussens Venner (1992) s 40
Uaktsomhet (culpa) som betingelse for rett til erstatning. - I: Injuria nr 1 (1987) s 53
Redegjør for forholdet mellom EØS art. 53 og 54. - I: Stud.jur. nr 1 (1997) s 29
Gi en oversikt over og analyse av de virkemidler som er tatt i bruk for å sikre homogeniteten mellom EØS-avtalens regler og EF-retten. - I: Stud.jur. nr 1 (1999) s 35
Ektefellers adgang til å avtale avvik fra likedelingsregelen i el. § 58 første ledd, første punktum. - I: Injuria nr. 6 (2002) s. 75
Ektefellens gjeldsansvar etter ekteskapsloven kapittel 8. - I: Stud.jur. nr 4 (1994) s 19
En sammenligning mellom de rettslige virkninger av felleseie og særeie. - I: Jus’t nr 2 (1994) s 46. Kommentert
En sammenligning mellom felleseie og husmorsameie. - I: Jus'tnr 1 (2005) s. 26
Gjenlevende ektefelles råderett over det uskiftede bo. - I: Injuria (1993) nr 1, s 32
Likheter og ulikheter i rettsvirkninger av særeie og felleseie.- I: Stud.jur. nr. 3 (2004) s. 72
Likheter og ulikheter i rettsvirkninger mellom felleseie og særeie. - I: Veiledning i oppgaveskriving for juridiske studenter (1990) s 133
Om gjeld på skifte av felleseie …. - I: Veiledning i oppgaveskriving for juridiske studenter (1990) s 118 og s 123
Redegjør for innholdet av foreldreansvaret. - I: Juridiske eksamensbesvarelser 1. avdeling 1990-1991 (1992) s 125
Gi en fremstilling av hvordan folkeretten utvikles i samspill mellom internasjonal sedvanerett, traktater og "soft law" i form av ikke-bindene vedtak på internasjonale konferanser og i internasjonale organisasjoner. I hvilken grad gir dette folkeretten en dynamisk karakter selv om den ikke har skreven rett vedtatt av en internasjonal lovgivningsmyndighet? - I: Stud.jur. nr 5 (2000) s 27
Gjør rede for flaggstatens ansvar for å hindre forurensning fra skip, samt kyststatens og havnestatens muligheter til å hindre slik forurensning ved lovgivning og håndheving. (Oppgavens del I) - I: Stud.jur. nr 4 (2003) s.42
2) Redegjør kort for hovedinnholdet i EMK art 6 (2). (Ca 2 timer)
3) Den 11 februar 2003 avgjorde Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD)
fire klager mot Norge for brudd på EMK art 6 (2). Vedlagt ligger
utdrag av EMDs premisser i en av avgjørelsene – Y v Norway – i engelsk
originalversjon (vedlegg 1) og tilnærmet ordrett norsk (uautorisert)
oversettelse (vedlegg 2).
a) Hvordan presiserer EMD innholdet av uskyldspresumsjonen i
avgjørelsen? Drøft om avgjørelsen begrenser adgangen til å kreve
erstatning for handlinger som påtalemyndigheten straffeforfølger.
b) Drøft om avgjørelsen har betydning for domstolenes utforming av
domsgrunner, og drøft om uskyldspresumsjonen er overholdt i vedlagte
utdrag av Salten tingretts dom av 5 mars 2003 (vedlegg 3).
c) Drøft hvor omfattende menneskerettsvernet mot at uskyld dras i tvil
bør være, og gi din vurdering av den interesseavveining som EMD gjør i
dommen.
d) Hvilke nasjonale rettsmidler kan anvendes mot brudd på EMK art 6
(2) i norske dommer? Gjør EMK art 13 det påkrevet med særskilte tiltak
for å gjennomføre EMDs avgjørelse i norsk rett, og hva kan de i så
fall gå ut på? (Ca 5 timer)
(1. del av oppgaven er rettshistorie). - I: Stud.jur. nr 6 (2003) s.
52
Enkeltvedtak - begrep og betydning. - I: Injuria nr 3 (1998) s 27. Kommentert
Formålsbetraktningers betydning for lovtolkningen og skranke for forvaltningens skjønnsutøvelse. - I: Jussens Venner (1984) s 111. - Og i: Veiledning i oppgaveskriving for juridiske studenter 1990 s 442
Forvaltningens frie skjønn og de rettslige skranker for dette. - I: Jus’t nr 3 (1995) s 58
Forvaltningslovens regler om klage. - I: Injuria nr 3 (1995) s 60-65. - Kommentert
Forvaltningsorganets ansvar for sakens opplysning (utredningsplikten) ved enkeltvedtak og forskrift, herunder plikten til av eget tiltak å sørge for at berørte parter og andre får anledning til å uttale seg. - I: Jus’t nr 2 (1996) s 54. - Kommentert
Gi en kortfattet framstilling av de materielle vilkårene som er oppstilt for å kunne tvangsinnlegge personer i sykehus etter lov om psykisk helsevern (off.rett gr.fag.). - I: Stud.jur. nr 3 (2001) s 25
1. Gi en kortfattet fremstilling av vilkårene i forvaltningsloven 10. februar 1967 som må
være oppfylt for å kunne påklage en avgjørelse.
2. Gjør rede for hensyn som taler for og mot to-instansbehandling av
forvaltningsavgjørelser (domstolskontroll skal ikke behandles).
3. Peder Ås eide og drev en liten strutsefarm i Lillevik. Stadig flere personer hadde innsett at struts var en delikatesse, og Ås ønsket å oppføre et
uhus på 49 kvm. slik at han fikk plass til flere fugler. Den 12, november 2000 søkte han derfor Lillevik kommune om byggetillatelse og
dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 § 70 nr 2 annet ledd b.
- I: Stud.jur. nr. 5 (2001) s 45
Gjør rede for forvaltningslovens regler om begrunnelse. Når kan mangelfull begrunnelse medføre at et vedtak blir ugyldig. Hvilke hensyn taler for og imot krav til omfattende begrunnelse? (1. del av HHH-oppgave). - I: Stud jur. nr. 6 (2004) s. 53-56
Hensyn som taler for og imot å legge avgjørende vekt på lovens ordlyd ved løsning av rettsspørsmål. - I: Stud.jur. nr. 5 (2001) s 52
Hvorvidt bør forvaltningsorganer legge vekt på tidligere forvaltningspraksis i lovfortolkningen og under utøvelsen av fritt skjønn? - I: Jussens Venner (1981) s 192. - Og i: Veiledning i oppgaveskriving for juridiske studenter (1990) s 454
I hvilken grad er dommeren bundet av ordlyden når han skal løse et rettsspørsmål med utgangspunkt i en skreven rettsregel. - I: Jussens Venner (1986) s 25
Inhabilitet etter forvaltningsloven. - I: Injuria nr 3A (1992) s 4
Klage etter forvaltningsloven. - I: Injuria nr 5 (2003) s. 65
Legalitetsprinsippet og lex superiorprinsippet i forvaltningsretten. - I: Stud.jur. nr 4 (1993) s 61
Omgjøring av forvaltningsvedtak utenfor klagesak. - I: Injuria nr 2 (1996) s 70
Ugyldighet som følge av saksbehandlingsfeil ved forvaltningsavgjørelser. - I: Injuria nr 6A (1990) s 45
Uriktige faktiske forutsetninger og feil i saksbehandlingen som ugyldighetsgrunner ved forvaltningsvedtak. - I: Veiledning i oppgaveskriving i oppgaveskriving for juridiske studenter (1990) s 431
Vi sier gjerne at saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak i Forvaltningsloven bygger på det kontradiktoriske prinsipp. Hva ligger i dette? Vis hvordan prinsippet kommer til uttrykk i lovens regler. – I: Injuria nr 7 (1999) s 62
Gjør rede for de kontraktsrettlige problemstillinger håndverktjenestelovens § 15 omhandler. - I: Eksamensbesvarelser 2. avdeling jus 1990–1991 (1992) s 10
Gjør rede for virkningene av at et kjøp som er oppfylt skal heves, herunder reglene om etteroppgjøret mellom kjøper og selger. Det skal forutsettes at vilkårene for å heve er oppfylt. - I: Stud.jur. nr 3 (1999) s 37
Kjøpslovens § 27. - I: Stud.jur. nr 5 (1989) s 69. - Og i: Veiledning i oppgaveskriving for juridiske studenter (1990) s 245
Om godtroerverv av løsøre og omsetningsgjeldsbrev. - I: Stud.jur. nr 5 (1992) s 43
Om kjøperens adgang til å gjøre mangelskrav gjeldende når tingen er solgt med forbehold om mangler. - I: Eksamensbesvarelser 2. avdeling jus 1990–1991 (1992) s 70. - Og i: Stud.jur. nr 2 (1991) s 65
Om retting av mangler. - I: Eksamensbesvarelser 2. avdeling jus 1990–1991 (1992) s 137
Rettslige konsekvenser av at debitor leverer sin ytelse for sent. pengeytelser behandles ikke. - I: Jus't nr 2 (2001) s 35
Selgerens erstatningsansvar etter kjøpslovens § 59. - I: Jussens Venner (1980) s 235
Selgers kontrollansvar ved forsinket levering og ansvarsfrihet for indirekte tap. - I: Stud.jur. nr 6 (1991) s 37. - Og i: Eksamensbesvarelser 2. avdeling jus 1990–1991 (1992) s 94
Dekningsloven §§ 8-1.1 og 8-1.2. - I: Stud.jur. nr 6 (1995) s 74
Den subjektive omstøtelsesregel i konkurs. - I: Injuria nr 7 (1994) s 22. Samme oppgave besvart av annen kandidat i samme hefte s 51
Gaver og konkurs. - I: Injuria nr 4 (2002) s. 5. - Kommentert.
Gi en oversikt over oppgavene for bobestyreren i et konkursbo. - I: Injuria nr 4 (2002) s. 34. - Kommentert
Gi en oversikt over reglene om løsørekjøperens vern mot selgerens kreditorer og løsøreselgerens vern mot kjøperens kreditorer. Redegjør for hvordan kjøperen og selgeren kan sikre seg mot tap ved insolvens hos den andre parten. - I: Injuria nr. 4 (2002) (Eksamensnummer) s. 16. - Kommentert
Hvor langt er betalinger foretatt av konkursdebitor før fristdagen bindende for konkurskreditorene? - I: Injuria nr 3a (1992) s 26
Konkurslovens § 100. - I: Stud.jur. nr 2 (1996) s 37
Konkurslovens § 100 og utleggspant i løsøre. - I: Stud.jur. nr 4 (1989) s 65
Motregning i konkurs - I: Injuria nr 4 (1999) s 64. - Kommentert
Motregning i og utenfor konkurs - I: Injuria nr 2 (1988) s 18
Om boets forhold til de gjensidig bebyrdende kontrakter som konkursdebitor har inngått og som er helt eller delvis uoppfylte ved konkursåpning. Redegjør for: a) Vilkårene for at boet skal kunne tre inn i slike kontrakter. b) Virkningene av at boet trer inn. - I: Stud.jur. nr 4 (1992) s 33
Om kreditorbeslag. - I: Stud jur. nr 1 (1990) s 59
Omstøtelse av gaver og gavelignende disposisjoner i konkurs. - I: Injuria nr 6A (1990) s 32
Vilkårene for omstøtelse etter dekningsloven § 5-5, 1.ledd sammenholdt med vilkårene for omstøtelse etter dekningsloven § 5-9. - I: Injuria nr. 2 (2002) s. 55. - Kommentert
Avtalepant i motorvogner. - I: Stud.jur. nr 3 (1997) s 33
Fellespant. - I: Jus’t nr 1 (1999) s 38
I hvilken grad bør pantsettelse tillates. - I: Injuria nr 1 (2001) s 59
Konkurslovens § 100 og utleggspant i løsøre. - I: Stud.jur. nr 4 (1989) s 65
Om prioriteten mellom panteheftelser i fast eiendom. - I: Injuria nr 4 (1997) s 42. - Og i: Jus’t nr 1 (1997) s 58
Omstøtelse av pant for eldre gjeld etter dekningsloven §§ 5-7, 5-8 og 5-9. - I: Stud.jur. nr 1 (1993) s 47
Opplåning og gjenopplåning av panteobligasjoner. - I: Injuria nr 3 (1999) s 34. Kommentert
Redegjør for innholdet i og formålet med pantelovens §§ 3-15 annet ledd og 3-20. - I: Stud.jur. nr 2 (1994) s 35
Sikring av enkle krav. - I: Stud.jur. nr 4 (1989) s 29
Spesialitetsprinsippet i panteretten. - I: Utvalgte eksamensoppgaver fra tredje avdeling juridisk embetseksamen Universitetet i Bergen våren 1991 (1991) s 20. - Og i: Stud.jur. nr 7 (1991) s 4
Åpner panteloven for pantsettelse av bankinnskudd? (Injurias skrivekonkurranse). - I: Injuria nr. 2 (2004) s. 62
Forholdet mellom cesjonar og debitor cessus ved overdragelse av gjeldsbrev. - I: Stud.jur. nr 2 (1993) s 77
Forholdet mellom debitor og cesjonar ved overdragelse av gjeldsbrev. - I: Jussens Venner (1987) s 371. - Og i: Veiledning i oppgaveskriving for juridiske studenter (1990) s 234
Gjeldsbrevlovens §§ 9 og 10. - I: Stud jur. nr 3 (1992) s 44. - Og i: Eksamensbesvarelser 2. avdeling jus 1990–1991 (1992) s 129
Gjør rede for reglene om entreprenørens rett til fristforlengelse ved hindringer utenfor entreprenørens kontroll i NS 3430 pkt 17.2.1 og 17.2.2. - I: Stud.jur. nr 5 (1997) s 37
Hvordan trekkes grensen mellom kjøp og håndverkstjenester i lovgivningen? Hovedvekten skal legges på en behandling av reglene om dette i kjøpslovens § 2 og håndverkertjenestelovens §§ 1 og 2. - I: Stud.jur. nr 3 (1994) s 32
I hvilke tilfeller har kreditor krav på renter av sitt tilgodehavende i pengekravsforhold. - I: Injuria nr 3 (1996) s 64. - Kommentert
Kan man kreve tilbake penger som man feilaktig trodde man skyldte? - I: Injuria nr 2 (1998) s 56. Kommentert
Motregning i og utenfor konkurs. - I: Injuria nr 2 (1988) s 18
Motregning i pengekrav (motregning i konkurs skal ikke behandles). - I: Injuria nr 5 (1996) s 59
ANALYSEOPPGAVE: Nedenfor er gjengitt et
utsnitt av Orgalime; General Conditions for the Supply of Mechanical,
Electrical and Associated Electronic Products.
Gjør rede for hvilke kontraktsrettslige spørsmål som er regulert i
standardvilkårene gjengitt nedenfor. Drøft de tolkningsspørsmål
disse standardvilkårene reiser. Gjør rede for i hvilken grad disse
standardvilkårene er i samsvar med, eller avviker fra, norske
alminnelige obligasjonsrettslige (kontraktsrettslige) prinsipper.
Alle spørsmålene skal besvares. (Se videre:
Oppgaveteksten). - I: Stud.jur. nr. 5 (2005) s. 61-71
Om fastlegningen av forfall i pengekravsforhold. - I: Utvalgte eksamensoppgaver fra tredje avdeling juridisk embetseksamen Universitetet i Bergen våren 1991 (1991) s 62 og side 56
Om godtroerverv av løsøre og omsetningsgjeldsbrev. - I: Stud.jur. nr 5 (1992) s 43
Om renter. - I: Stud.jur. nr 1 (1989) s 68. - Og i: Veiledning i oppgaveskriving for juridiske studenter (1990) s 255
Om rett til å kreve renter og erstatning for renter. - I: Injuria nr 5 (1988) s 34
Om tilbakesøkning av uriktig betalt pengebeløp (condictio indebiti) og andre tilfelle av oppgjørskorreksjon. - I: Eksamensbesvarelser 2. avdeling jus 1990–1991 (1992) s 57
Overskridelse av fullmakt. - I: Injuria nr 7 (1994) s 16 og s 44
Redegjør for former for samskyld (felles heftelse). Regress mellom samskyldnere behandles ikke. - I: Stud.jur. nr 6 (1994) s 71 (tre besvarelser på ulikt karakternivå gjengitt)
Regress mellom solvente samskyldnere. - I: Eksamensbesvarelser 2. avdeling jus 1990–1991 (1992) s 31. - Og i: Stud.jur. nr 5 (1990) s 77
Beviskrav (bevisbyrde) i straffe- og sivilprosess. - I: Stud.jur. nr 4 (1997) s 39
Bevisumiddelbarhetsprinsippet. - I: Stud.jur. nr. 1 (2002) s.33
Den materielle rettskraftens objektive grenser i sivile saker. - I: Jus’t nr 1 (2000) s 41. - Kommentert
Disposisjons- og forhandlingsprinsippet i sivilprosessen. - I: Stud.jur. nr 6 (2000) s 3
Forsvarerens innsyn i påtalemyndighetens bevis. (Oppgavens del II). - I: Stud.jur. nr 4 (2003) s. 45
Gi en oversikt over reglene om adgangen til å unnlate påtale og gi betinget dom, og gjør rede for de hensyn som ligger bak reglene. - I: Jussens Venner (1985) s 175. - Og i: Injuria nr 5 (1984) s 10
Gjør rede for skillet mellom forbrytelser og forseelser og hvilken betydning dette skillet har i strafferetten og i straffeprosessen. - I: Veiledning i oppgaveskriving for juridiske studenter (1990) s 552
Grunnloven § 96. - I: Injuria nr 3A (1992) (eksamensnummer) s 38
I hvilken grad er dommeren i sivile saker bundet av partenes påstander, søksmålsgrunnlag og innsigelser? - I: Veiledning i oppgaveskriving for juridiske studenter (1990) s 583
I hvilken utstrekning er bevisumiddelbarhetsprinsippet gjennomført i sivil- og straffeprosessen? - I: Injuria nr 2 (1984) s 12 og nr 3 (1984) s 13
Krava til domsgrunnar ved by- og heradsrett i straffesaker og i sivile saker. - I: Jussens venner (1977) s 312. - Kommentert
Krava til domsgrunnar ved by- og heradsrett i straffesaker og i sivile saker. - I: Injuria nr 6 (1998) s 57
Kravene til domsgrunner ved herreds- eller byretten i straffesaker og sivile saker. - I: Jussens Venner (1977) s 312
Når er en person å anse som siktet, og hvilke rettslige virkninger har det at han er siktet? - I: Stud.jur. nr 2 (1995) s 49
Partsevne og prosessuell handleevne. - I: Jus’t nr 2 (1997) s 60-69
Rettens forhold til partenes prosesshandlinger. - I: Injuria nr 5 (2000) s 55. - Kommentert
Rettskraft i sivile saker. - I: Injuria nr 1 (2002) s 67. - Kommentert
RETTSTEORI/LOVTOLKNING/RETTSKILDELÆRE
Betydningen av lovforarbeider ved lovtolkning. - I: Injuria nr 5 (1995) s 53 og s 55. (To ulike besvarelser på forskjellig karakternivå)
Domsanalyse av Rt.1992 s. 438 (GMAC-dommen). - I: Jus't nr. 2 (2005) s. 45
Domsanalyse: Rt. 1995 s. 72, Rt. 1995 s .1427 og Rt.. 1998 s. 1795.
1. Analyser i lys av standpunktene i rettsteorien domsgrunnlagene i de tre sakene for så vidt angår domstolenes rett til å prøve skjønnspregete betingelser i en lov som gir forvaltningen kompetanse.
2. Diskuter hvilke rettskildemessige bidrag dommene gir til å avklare rettstilstanden for prøvelsesretten.
- I: Stud.jur. nr 5 (1999) s 45
Domsanalyse - Rt.
1995 s. 72, Rt. 1995 s. 1427, Rt. 1998 s. 1795 og Rt. 2000 s. 591
1. Analyser i lys av standpunktene i rettsteorien domsgrunnene i de
fire sakene for så vidt angår domstolenes rett til å kontrollere
skjønnspregete betingelser i en lov som gir forvaltningen
kompetanse.
2. Drøft hva som er felles, og hva som skiller, domsgrunnene i Rt
2000 s 591 fra de andre dommene.
3. Drøft hvilke rettskildemessige bidrag dommene gir til å avklare
rettstilstanden for prøvelsesretten.
Legg hovedvekten på del 1 og 2. Forholdet til EMK skal ikke
behandles
- I: Stud.jur. nr 1 (2005) s. 46
Vedlagt følger som vedlegg 1 dom avsagt av Oslo tingrett 6. april
2004.
1. Drøft tingrettens rettskildebruk ved tolkningen av
barnekonvensjonens artikkel 3.
2. Påvirkes barnekonvensjonens betydning i en sak om
oppholdstillatelse for et barn av at konvensjonen ble inkorporert i
norsk rett ved endring i menneskerettsloven § 2, jfr. lovendring som
trådte i kraft 1. oktober 2003? Gjeldende lovtekst er vedlagt som
vedlegg 2.
3. Tingrettens dom reiser bl.a. spørsmål om domstolenes prøvingsrett
når det gjelder forvaltningens enkeltvedtak.
a) Redegjør i hovedtrekk for hva domstolene prøver i sin kontroll
med forvaltningens enkeltvedtak.
b) Drøft tingrettens syn på rettens adgang til å prøve
Utlendingsnemndas vedtak.
Alle spørsmålene skal besvares.
- I: Stud.jur. nr. 7 (2004) s. 47
Domstolenes rettsskapende virksomhet. - I: Jussens Venner (1979) s. 301. - Og i: Injuria nr. 6 (1999) s. 64 (Kommentert). - Og i: Injuria nr. 1 (2004) s. 53 (Kommentert)
Forarbeidenes betydning for tolkning av lover. - I: Injuria nr. 3 (1998) s. 57 (Kommentert). - Og i: Injuria nr. 1 (2005) s. 73 (kommentert)
Forholdet mellom lovtekst og rettsregel. - I: Injuria nr. 3 (1998) s. 61 (Kommentert). - Og i: Injuria nr. 2 (2000) s. 69 (Kommentert). - Og i: Injuria nr. 4 (2002) s. 57 (Kommentert)
Forklar hvordan rettsanvenderen kommer frem til standpunkter til individuelle juridiske spørsmål, hva rettskildeprinsippenes betydning er for denne prosessen og hvilket hovedinnhold prinsippene har. - I: Jussens Venner (1989) s. 29.
Formålsbetraktningers betydning for lovtolkningen og skranke for forvaltningens skjønnsutøvelse. - I: Jussens Venner (1984) s. 111. - Og i: Veiledning i oppgaveskriving for juridiske studenter (1990) s. 442
Generalklausuler i privatretten i et rettskildeperspektiv, særlig med eksemplifisering fra avtl. § 36. - I: Injuria nr. 5 (1999) s. 48
Gi en oversikt over og sammenlign ordlydens betydning for tolking av lover, kontrakter og traktater. - I: Stud.jur. nr. 3 (2000) s. 31
Gjør kort rede for hvilken betydning lovens formål har ved lovtolkning. – I: Stud.jur. nr 2 (1992) s 47. - Og i: Juridiske eksamensoppgaver 1. avd. 1990-1991 (1992) s 121 (del to av todelt besvarelse)
Gjør rede for hvordan lover blir til, og for hvilken betydning forarbeidene har for tolkningen av lover. - I: Juridiske eksamensbesvarelser 1. avdeling 1990-1991 (1992) s 87
Gjør rede for og kommenter de viktigste posisjonene i moderne rettsteori når det gjelder bruk og vektlegging av andre typer argumenter enn de som kan utledes av det positivt gitte rettskildematerialet. - I: Rettsfilosofi 3 / av Per Kristian Ramsland og Kristine Heldal Langkaas. - Bergen : Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet, 2002. - (Det Juridiske fakultets skriftserie ; nr 88). S. 55-104. (Hjemmeeksamen)
Grunnloven som "lex superior". - I: Stud.jur. nr 4 (2000) s 35. - (Off. rett gr.fag)
Grunnlovstolking. - I: Injuria nr 3 (2001) s 41
a) Hva menes med lovreglers formål?
b) Hvilken betydning har en regels formål ved presiserende, innskrenkende og utvidende lovtolking?
Bruk eksempler fra forskjellige rettsområder.
Begge spørsmålene skal besvares. - I: Stud jur. nr 6 (2001) s. 29
Hvilke nye innsikter har rettsrealisme og funksjonalisme tilført moderne rettsteori, og hvilke problemer reiser denne måten å se retten på? - I: Rettsfilosofi 3 / av Per Kristian Ramsland og Kristine Heldal Langkaas. - Bergen : Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet, 2002. - (Det Juridiske fakultets skriftserie ; nr 88). S. 105-127. (Hjemmeeksamen)
Hvilken betydning har lovens formål ved lovtolking? - I: Veiledning i oppgaveskriving for juridiske studenter (1990) s 147
Hvilken betydning har ulike typer praksis (forfatningspraksis, forvaltningspraksis, publikumssedvaner) som rettskildefaktor for domstolene og i det praktiske liv? (Domstolenes egen praksis skal ikke
behandles)
Hvilke hensyn taler for at domstolene bør legge vekt på slik praksis, og hva er de viktigste motargumentene mot
dette? - I: Injuria
nr 3 (1991) s 36
Hvordan kan hensynene til konsekvens og harmoni i rettssystemet få betydning for lovtolkingen? - I: Jussens Venner (1982) s 332
Hvorvidt bør forvaltningsorganer legge vekt på tidligere forvaltningspraksis i lovfortolkningen og under utøvelsen av fritt skjønn? - I: Jussens Venner (1981) s 192. - Og i: Veiledning i oppgaveskriving for juridiske studenter (1990) s 454
Hvor langt er det nødvendig med formell lov som rettsgrunnlag for ekstinksjon av tredjemanns rett og for rettsvern overfor kreditor. I: Injuria nr 4 (2002) s. 53
Høyesterettsdommer som rettskildefaktorer (“prejudikatslæren”). - I: Stud.jur. nr 6 (1987) s 54. - Og i: Veiledning i oppgaveskrivning for juridiske studenter (1990) s 121, 125 og 127
Høyesteretts rettskildebruk ved tolkningen av straffelovens § 422, annet ledd i Rt. 1996.916, Rt. 1973, 433 og Rt. 1995,1734. - I: Stud.jur. nr 5 (1998) s 27
I hvilken grad er dommeren bundet av ordlyden når han skal løse et rettsspørsmål med utgangspunkt i en skreven rettsregel. - I: Jussens Venner (1986) s 25. - Og i: Veiledning i oppgaveskriving for juridiske studenter (1990) s 462
Innskrenkende og utvidende (og analogisk) tolking av lover. - I: Injuria nr 4 (1993) s 46
Internasjonale rettsregler og rettskildefaktorenes betydning for norsk rettsanvendelse. - I: Injuria nr 5 (1994) s 42
Lex superior-prinsippet. - I: Stud.jur. nr 1 (1992) s 39
Lovmotivenes betydning for lovtolkningen. - I: Injuria nr 6 (1995) s 68
Løsninger av rettsspørsmål på privatrettens område uten at det foreligger avtale, lovregulering, sedvanerett eller tidligere rettspraksis. - I: Injuria nr 6 (2000) s 43
Motstrid mellom rettsregler. - I: Injuria nr 1 (1994) s 52. - Kommentert
Om domstolene fra et a) rettssosiologisk og b) rettskildemessig synspunkt. - I: Stud.jur. nr 7 (1989) s 69. - Og i: Veiledning i oppgaveskriving for juridiske studenter (1990) s 475
Om domstolenes rettsskapende eller politiske funksjon i alminnelighet. - I: Stud.jur. nr 2 (1989) s 68
Om harmonisering av rettskildefaktorer og rettsregler (både hvor det foreligger motstrid og i andre situasjoner). - I: Stud.jur. nr 5 (1995) s 79
Om harmonisering av rettsregler. - I: Stud.jur. nr 3 (1990) s 66
Om presiserende, innskrenkende, utvidende, analogisk og antitetisk lovtolking. - I: Jussens Venner (1986) s 25. - (Artikkelen er ”på alle punkter utvidet og til dels forandret i forhold til besvarelsen”)
Om presiserende, innskrenkende, utvidende, analogisk og antitetisk tolkning av lover. Gi også noen eksempler når det gjelder grunnlovstolkning. - I: Stud.jur. nr 4 (1995) s 57
Om lovforarbeider og etterfølgende uttalelser fra lovgiver. - I: Stud.jur. nr 1 (1998) s 21
Om lovforarbeider og lovformål som rettskildefaktor. - I: Veiledning i oppgaveskriving for juridiske studenter (1990) s 418
Om Præjudikater og deres betydning for Retsutviklingen. (Juridisk klassiker skrevet som eksamensbesvarelse på vers av Peter Wessel Zapffe i 1920-årene). - I: Injuria nr 2 (1990) s 42
Om relevans, språklig tolkning og vekt av rettskildefaktoren “lovteksten”. - I: Stud.jur. nr 5 (1991) s 51
Om rettspraksis som rettskildefaktor (den såkalte prejudikat-læren). - I: Stud.jur. nr 2 (1999) s 37
På en forelesning ble det sagt: ”Lovteksten teller ekstra mye i strafferetten". I hvilken utstrekning er påstanden dekkende for hvordan Høyesterett og juridisk teori forholder seg til tolkning og anvendelse av lovbestemmelser om straff? - I: Stud.jur. nr 4 (1999) s 47
Rettspraksis som rettskildefaktor. - I: Jus’t nr 1 (1994) s 22. - Kommentert
Rt. 1966.476 (tannlegedommen)
1. Skisser kort problemstillingene, begrunnelsene og konklusjonene i
dommen.
2. Drøft om Høyesteretts argumentasjon i spørsmål om motstrid mellom
lov på den ene siden, og Grunnloven og EMK på den andre siden, ville
vært annerledes i dag enn i dommen. Det forutsettes ikke kjennskap til
rettspraksis om EMK artikkel 4. EU- og EØS-rettslige spørsmål skal
ikke drøftes.
3. Saksøkeren i dommen påberoper seg et ”frihets- og likhetsprinsipp.”
Presiser anførselen, og drøft om det er grunnlag for å hevde at det
eksisterer et slikt prinsipp av lovs eller grunnlovs rang i norsk rett
i dag, for eksempel i strafferetten, straffeprosessretten og/eller
forvaltningsretten.
4. Av dommen fremgår det at nye studenter ved Norges tannlegehøgskole
ble avkrevd en erklæring ved opptak om at de forpliktet seg til å
tjenestegjøre i 2 år etter eksamen etter Sosialdepartementets nærmere
bestemmelse. Ville en slik erklæring hatt betydning etter någjeldende
rett dersom lovhjemmelen for pålegg om pliktarbeid var tvilsom?
(Oppgave II (ca. 7 av 8 timer)). - I: Stud.jur. nr 4 (2004) s. 59
Ulovfestet rett. - I: Injuria nr 3 (2000) s 14. - Kommentert
1.
Vedlagt ligger noen sider fra plenumsdommen avsagt av Høyesterett 23.
juni 2000 ( Rt. 2000 s. 996). Drøft Høyesteretts tolkning av
Menneskerettsloven (l. 21. mai 1999 nr 30). Gi herunder en vurdering
av de hensyn Høyesterett legger vekt på i sin drøftelse av
forholdet mellom Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og norsk
rett.
2. Vedlagt ligger noen sider fra Bølgepappkjennelsen (Rt. 1994 s.
610). Her stiller Høyesterett opp visse vilkår for å gi
internasjonale menneskerettskonvensjoner gjennomslagskraft i norsk
rett. Hvilken betydning mener du disse vilkårene har etter
plenumsdommen av 23. juni i år?
I: Stud jur. nr 1 (2001) s 27
Vurderingers betydning for rettsanvendelsen. - I: Jus't nr 1 (2001) s 35
Vurderingers betydning ved avgjørelsen av rettspørsmål de lege lata. - I: Jussens Venner (1976) s 3535
Spesialfag: Rettsfilosofi
Flukten fra domstolene og ”gjeldende rett”. Rettsteoretiske konsekvenser av at rettstvister i økende grad avgjøres av andre organer enn domstolene. - I: Rettsfilosofi
2 (1998) s 3. - (Universitetet i Bergen: Det juridiske fakultets skriftserie
nr 75).
(Semesteroppgave)
Om rettferdighetsbegrepet og den rettsdogmatiske metoden. - I: Rettsfilosofi
2 (1998) s 35. - (Universitetet i Bergen: Det juridiske fakultets skriftserie
nr 75).
(Semesteroppgave)
Ross og rettslig argumentasjon. - I: Rettsfilosofi 2 (1998) s 58. - (Universitetet i Bergen: Det juridiske fakultets skriftserie nr 75). (Semesteroppgave)
Betydningen av og sammenhengen mellom en fri og en bundet diskurs i rettsdogmatikken. - I: Rettsfilosofi 2 (1998) s 77. - (Universitetet i Bergen: Det juridiske fakultets skriftserie nr 75). (Semesteroppgave)
En sammenlikning av lovgivers og pressgruppers muligheter til å realisere politiske målsetninger ved rettslige virkemidler. - I: Stud.jur. nr 7 (1994) s 63
Frå rettssosiologien: Drøft på kva måte rørsler, pressgrupper og organisasjonar kan bruka rettslege verkemiddel for å nå politiske mål (debatten om legalstrategier). - I: Jus’t nr 2 (1995) s 46
Om domstolene fra et a) rettsosiologisk og b) rettskildemessig synspunkt. - I: Stud.jur. nr 7 (1989) s 69. - Og i: Veiledning i oppgaveskriving for juridiske studenter (1990) s 475
Om domstolenes rettsskapende eller politiske funksjon i alminnelighet. - I: Stud.jur. nr 2 (1989) s 68
De store kodifikasjonene. Gjør rede for de store kodifikasjonsarbeidene i Europa på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. (Oppgave I (ca. 1 av 8 timer)). - I: Stud.jur. nr 4 (2004) s. 57
Gjør rede for naturrettens bakgrunn, hovedtanker, talsmenn og betydning for samtid og ettertid. - I: Injuria nr 2 (1994) s 55. Kommentert
1) Hovedpunkter i bevislæren i straffeprosessen i kanonisk rett (inkvisisjon), naturretten og de liberale prosessreformene på Europa på 1800-tallet. (Ca 1 time) (Resten av oppgaven gjelder EMK). - I: Stud.jur. nr. 6 (2003) s. 51-52
Hva var kanonisk rett? - I: Jussens Venner (1981) s 204
Kanonisk rett og dens innvirkning på europeisk og norsk rettshistorie. - I: Jussens venner (1988) s 196
Romerrettstudiet i middelalderen. - I: Stud.jur. nr 3 (1995) s 69
Bestemmelsen i skattelovens § 44 første ledd første punktum om fradragsrett for “alle utgifter som skjønnes å være pådratt til inntekts ervervelse, sikrelse og vedlikeholdelse". - I: Jussens Venner (1992) s 29
Gi en fortolkning av uttrykket «enhver fordel, som er vunnet ved virksomhet» i skatteloven § 42 1. ledd 1. pkt. - I: Stud.jur. nr 6 (1996) s 21
Gjør rede for når henholdsvis realisasjonsprinsippet og kontantprinsippet skal anvendes ved periodisering (tidfesting av inntekter og utgifter i skatteretten), og gi en sammenliknende fremstilling av de to prinsippers innhold. - I: Injuria nr 1 (1998) s 43
Gjør rede for vilkårene for at arbeidsinntekt skal være skattepliktig som alminnelig inntekt og personinntekt, grensen mellom arbeidsinntekt og andre inntektstyper og i hovedtrekk hvilken betydning denne grensen har, vilkårene for fradragsrett for utgifter (kostnader) i forbindelse med arbeidsinntekter og reglene om tidfesting (periodisering) av slike inntekter og utgifter. - I: Injuria nr 7 (2000) s 45. Kommentert
Gjør rede for vilkårene for avskrivning, hvilket beløp som skal avskrives samt hvordan de årlige avskrivninger skal beregnes. - I: Stud.jur. nr 4 (1996) s 35
Personinntekt. Grei ut om kva skattar som vert utskrivne på personinntekt, når det skal bereknast personinntekt og korleis personinntekta skal bereknast. - I: Stud.jur. nr 1 (1994) s 55
SKIFTERETT
se også under Arverett og Familierett
Gjenlevende ektefelles råderett over det uskiftede bo. - I: Injuria nr 1 (1993) s 32.
Kreditorene stilling ved skifte av dødsbo og ekteskapelig felleseie. - I: Injuria nr 3 (1986) s 18
Likheter og ulikheter i rettsvirkninger mellom felleseie og særeie. - I: Veiledning i
oppgaveskriving for juridiske studenter (1990) s 133
Om beregning av kapitalgevinster og -tap i skatteretten. - I: Injuria nr 5 (2002) s. 61
Om den retten lotteigarane har til naturalutlegg på dødsbuskifte og samansett skifte: eksamensoppgåve hausten 1973. - I: Jussens Venner (1975) s 355
Om gjeld på skifte av felleseie… - I: Veiledning i oppgaveskriving for juridiske studenter (1990) s 118 og s 123
Skjevdeling. - I: Injuria nr 3 (1998) s 47. - Kommentert
[Oppgaveteksten er gjengitt i heftet]. - I: Stud.jur. nr 3 (1994) s 29
Drøft Grunnlovens § 93 og dens forhold til Grunnlovens §§ 1 og 112. - I: Stud.jur. nr 6 (1992) s 61
En rekke bestemmelser i grunnloven legger myndighet til Kongen eller Kongen i statsråd. Gjør rede for den rettslige og praktiske betydning av slike bestemmelser i forhold til Stortinget og departementene. - I: Veiledning i oppgaveskriving for juridiske studenter (1990) s 147. - Og i: Stud.jur. nr 6 (1988) s 45
Gjør rede for A: Hva er en traktat etter Grunnloven? B: Myndighetsfordelingen etter Grunnloven mellom Kongen og Stortinget ved inngåelse av traktater. C: Grunnlovens grenser for traktatmyndigheten. - I: Juridiske eksamenbesvarelser 1. avdeling 1990-1991 (1992) s 48
Gjør rede for maktfordelingsprinsippet i statsretten
Kan det sies å eksistere et maktfordelingsprinsipp mellom statsmaktene
i den norske forfatningen i dag, og hvordan kommer det eventuelt til
uttrykk?
Nevn noen eksempler på maktfordeling fra andre lands konstitusjoner.
- I: Stud.jur. nr. 2 (2004) s. 54
Gjør rede for Kongens myndighet på statsstyrets område etter grunnloven av 1814 og etter någjeldene forfatning, og den forfatningsrettslige utvikling som er bakgrunnen for endringene. - I: Juridiske eksamensbesvarelser 1. avdeling 1990-1991 (1992) s 21. - Og i: Veiledning i oppgaveskriving for juridiske studenter (1990) s 603. - Og i: Stud.jur. nr 6 1990 s 45
1. a) Gjør rede for
maktfordelingsprinsippet i statsretten.
b) Kan det sies å eksistere et maktfordelingsprinsipp mellom
statsmaktene i den norske forfatningen i dag, og hvordan kommer det
eventuelt til uttrykk?
c) Nevn noen eksempler på maktfordeling fra andre lands
konstitusjoner.
- I: Stud.jur. nr 2 (2004) s. 54
Grunnloven § 17. - I: Stud.jur. nr 6 (1989) s 69. - Og i: Injuria nr 3 (1998) s 40
Grunnloven § 17. - I: Injuria nr 3 (1998) s 40
Grunnloven § 66. - I: Injuria nr 4 (1991) s 34
Grunnloven § 96. - I: Injuria nr 3A (1992) (eksamensnummer) s 38
Grunnloven § 100. - I: Injuria nr 3 (1997) s 40
Konstitusjonell sedvanerett. - I: Injuria nr 2 (1999) s 56-67
Maktfordelingsprinsippet i Grunnlova - med særlig vekt på § 62, første ledd. (NB! Grl § 62 er endret etter at oppgaven ble skrevet) (Bidrag til Injuria's skrivekonkurranse) - I: Injuria nr. 4 (2004) s. 55-65
Om provisoriske anordninger. - I: Juridiske eksamensbesvarelser 1. avdeling 1990-1991 (1992) s 76
Redegjør for når en statsråd og/eller en regjering må ga av og framgangsmåten når man skal finne fram til og utnevne en ny regjering. Legg hovedvekten på de forfatningsrettslige spørsmål. - I: Juridiske eksamensbesvarelser 1. avdeling 1990-1991 (1992) s 114. - Og i: Stud.jur. nr 2 (1992) s 47 (del en av todelt besvarelse)
Redegjør for Regjeringens og den enkelte statsråds parlamentariske og konstitusjonelle ansvar. - I: Stud.jur. nr 7 (1995) s 75
Statsterritoriets betydning for utøvelsen av norsk statsmyndighet. - I: Injuria nr 3 (1998) s 31. - Kommentert
Stortingsrepresentantenes rettigheter og plikter. - I: Injuria nr 1 (1996) s 69. - Kommentert
Analyse av lovbestemmelser i NOU 2002:4. - I: Stud.jur. nr 2 (2003) s. 40
Analyseoppgave profesjonsstudiets fellesdel. - Oslo høst 1999:
1. Uttrykket "vold" i straffeloven § 228 og § 127.
Drøft rettstilstanden forut for politispytterdommen (jfr b) mht innhold, rekkevidde og betydning av uttrykket "vold" i
ovennevnte lovbestemmelser. Gi eksempler og forklar din metodebruk med vekt på hvordan lovteksten etter din mening
skal forstås
2. Politispytterdommen, Rt. 1999 s 240.
a. Analyser Høyesteretts tolking og anvendelse av såvel uttrykket "vold" som andre straffbarhetsvilkår i strl § 127.
b. Diskuter og forklar i metodelys hvor langt dommen bidrar til å avklare eller kaste lys over de prinsipielle spørsmålene som uttrykket "vold" skaper, med vekt på hvor lett handlingen å spytte lar seg forene med lovens ordlyd.
c. Vurder lovanvendelsen i dommen.
3. Forholdet mellom politispytterdommen og hønsehaukdommen, Rt 1997 s
1341.
Sammenlign tolking og anvendelse av lovens ordlyd i politispytterdommen og i hønsehaukdommen
(s 1343-1345). Legg vekt på den prinsipielle, strafferettslige tolkingen, og gi din rettspolitiske vurdering av Høyesteretts tolkingsmåte.
4. Subsumsjonsendringen.
I politispytterdommen kjente Høyesteretts flertall tiltalte skyldig i å ha overtrådt strl § 326 nr 2 selv om han ikke var tiltalt eller dømt i lagmannsretten for å ha overtrådt denne bestemmelsen. Hva er det rettslige grunnlaget for at Høyesterett kunne domfelle etter strl § 326 nr 2 her? Gi din rettspolitiske vurdering av de rettslige prinsippene som Høyesterett anvender.
5. Domfellelse etter to straffebestemmelser.
Hva er det rettslige grunnlaget for at tiltalte i politispytterdommen kunne dømmes både for overtredelse av strl § 228 og for overtredelse av § 326 nr
2?
Legg hovedvekten på spørsmål 1-3. - I: Stud.jur. nr 2 (2000) s 23.
Gi en sammenlignende fremstilling av reglene om nødverge og nødrett i strafferetten. - I: Stud.jur. nr 5 (1994) s 41
Gjør rede for skillet mellom forbrytelser og forseelser og hvilken betydning dette skillet har i strafferetten og i straffeprosessen. - I: Veiledning i oppgaveskriving for juridiske studenter (1990) s 552
Grunnloven § 96. - I: Injuria nr 3A (1992) (eksamensnummer) s 38
Hvilke faktorer legges det vekt på ved straffeutmåling innenfor de ordinære strafferammer. - I: Injuria nr 1 (1983) s 19
Nødverge og nødrett. - I: Stud.jur. nr 5 (1994) s 41
Rettsvillfarelse (det skal også behandles avgrensingen mot villfarelse som går innunder straffelovens § 42). - I: Injuria nr. 5 (2004) s. 55-64
Sammenstøt av forbrytelser. - I: Stud.jur. nr 7 (1990) s 70
Straffbar medvirkning. - I: Injuria nr 4 (1998) s 64
Straffbart forsøk. - I: Injuria nr 5 (1992) s 36
Straffbart forsøk (tilbaketreden fra forsøk skal ikke behandles). - I: Injuria nr 1 (2003) s. 59
Straffelovens § 270. - I: Injuria nr 1 (1987) s 14
Str.l. § 57. - I: Jussens Venner (1975) s 375
Tilståelse i straffesaker. - I: Stud.jur. nr. 1 (2004) s. 54
Uaktsomhet som skyldkrav i strafferetten. - I: Jussens venner nr 4 (1999) s 229. - Kommentert
Vilkårene for straff etter strl. § 257. - I: Stud.jur. nr 3 (1998) s 23
Ekstinksjon på ulovfestet grunnlag. - I: Injuria nr 6 (2003) s. 74
Endring og avløsing av servitutter og forholdet til Serl. § 2. - I: Injuria nr 3 (2000) s 27. Kommentert.
En sammenligning av reglene om godtroerverv og reglene om kreditorekstinksjon på bakgrunn av hensynene bak reglene. - I: Injuria nr 5 (1998) s 56
Gi en kortfattet fremstilling av reglene om erverv av bruksrett ved hevd. - I: Stud.jur. nr 4 (2001) s 23
Gi en kortfattet fremstilling av reglene om overdragelse av servitutter, herunder også reglene om rett til forkjøp. Løsningsrettsloven § 10 og §§ 13-22 skal ikke behandles. - I: Stud.jur. nr 7 (2000) s 31
Hva ligger i kravet om at noe er «urimelig ... til skade eller ulempe» etter forbudet i grannelovens § 2? - I: Injuria nr 4 (1995) s 61. Kommentert
Hvor langt er det nødvendig med formell lov som rettsgrunnlag for ekstinksjon av tredjemanns rett og for rettsvern overfor kreditor. I: Injuria nr 4 (2002) s. 53
Kravet om god tro som vilkår for ekstingsjon. - I: Injuria nr 3 (1994) s 78. Kommentert
Kva slags rettsstiftingar kan tinglysast i grunnboka? - I: Stud.jur. nr 6 (1995) s 71
Legitimasjon som vilkår for godtroerverv. - I: Jus't nr. 2 (2005) s. 40
Om godtroerverv av løsøre og omsetningsgjeldsbrev. - I: Stud.jur. nr 5 (1992) s 43
Om kreditorbeslag.
a) Gi en redegjørelse for hvorvidt kreditorene kan legge beslag på fast eiendom hvor debitors tinglyste hjemmel som eier eller rettighetshaver beror på proformatransaksjon eller et ugyldig dokument.
b) Gi en redegjørelse for og vurdering av kreditorenes beslagsrett vedrørende formuesgoder som tredjemann gjennom avtale med debitor har ervervet eiendomsrett eller annen rett til.
- I: Stud.jur. nr 1 (1990) s 59
Redegjør for hensyn som bør tillegges vekt ved vurderingen av regler om ekstingtivt erverv ved avtale og kreditorbeslag, og vis ved eksepler i hvilken grad hensynene er ivaretatt i gjeldene rett. - I: Stud.jur. nr 5 (1996) s 21
Rettsfølgene av brudd på grannelovens §§2-5. - I: Injuria nr 1 (1990) s 29
Sameiers rett til bruk og utnyttelse og avhendelse av part i sameietingen. - I: Injuria nr 4 (1984) s 12
Tinglysningslovens § 27. - I: Injuria nr 7 (1994) s 11. Samme oppgave besvart av annen kandidat i samme hefte s 38
Tinglysingsloven § 27 sammenlignet med tilsvarende regler i
lovgivningen. - I: Injuria nr 4 (2002) s. 47
Oppgaven er kommentert
Tinglysingslovens §§ 23 og 27. - I: Stud.jur. nr 3 (1991) s 45
De alminnelige vilkår for rett til yrkesskadeerstatning etter folketrygdloven. (Særvilkårene for de enkelte stønadsformer skal ikke behandles. - I: Juridiske eksamensbesvarelser 1. avdeling 1990-1991 (1992) s 94
Etterlattepensjon (oppgavens del 2). - I: Stud.jur. nr 6 (1989) s 69
Gi en fremstilling og sammenligning av reglene om utmåling av sykepenger og dagpenger under arbeidsløshet. - I: Juridiske eksamensbesvarelser 1. avdeling jus 1990-1991 (1992) s 29
Gjør rede for hovedtrekkene i oppbygningen av folketrygdlovens sykepengeordning, og for hovedvilkårene for rett til sykepenger i folketrygdlovens § 8-4 første ledd. - I: Injuria nr 3 (2003) s. 57-64
Gjør rede for vilkårene for yrkesskadedekning i Ftrls §§ 13-3 og 13-6. Arb.-takerbegrepet behandles ikke. Gi også en vurdering av folketrygdens særlige kompensasjonssystem ved yrkesskade. - I: Injuria nr 1 (2000) s 63
Redegjør for arbeidstakerbegrepet i folketrygdlovens § 11–1 og yrkesskadebegrepet i samme lovs § 11-4 nr 1, herunder kravet til årsakssammenheng. - I: Injuria nr 6A (1990) (eksamensnummer) s 21
Redegjør for kriteriene “alene om omsorgen” i folketrygdloven § 12–1 og “lever sammen med” i § 12–4. - I: Injuria nr 6 (1991) s 37
Redegjør for og sammenlign reglene om erstatning for tap av forsørger og reglene om trygdeytelser til gjenlevende ektefelle og barn. - I: Injuria nr 6A (1990) (eksamensnummer) s 4
Tilleggspensjon etter folketrygdlovens kapittel 7. - I: Stud.jur. nr 4 (1994) s 15
Gi en fremstilling og sammenligning av reglene om utmåling av sykepenger og dagpenger under arbeidsløshet. - I: Juridiske eksamensbesvarelser 1. avdeling 1990-1991 (1992) s 29
Redegjør for hovedprinsippene for utmåling av erstatning for tap i fremtidig erverv. - I: Injuria nr 4 (1992) s 38
Uførepensjon. - I: Injuria nr 3 (2000) s 47. - Kommentert
Sist oppdatert 17.02.15 av hk.
Kommentarer til denne siden.