Informasjonskunnskap for realfagene

Typer av informasjonskilder


Informasjonskilder kan inndeles og klassifiseres på mange forskjellige måter, f.eks. etter fysisk lagringsmedium (papir, film, etc); presentasjonsform (tekst, lyd, multimedia etc); språkdrakt (norsk, engelsk, ...); tegnrepresentasjon (analog, digital); kodesystem (txt, HTML, pdf, ...) osv.

For informasjon innen realfagene kan de fleste informasjonskildene for praktiske formål grupperes etter 

medium og fysisk format:

  1. trykte tidsskrifter, bøker, rapporter, avhandlinger etc
  2. online dokumenter og tjenester av mange slag, men særlig tidsskrifter og oppslagsverker

Med "online" menes her alt som er tilgjengelig på en dataterminal (PC, Mac, ...) via eksterne forbindelser. I praksis finnes de fleste av disse kildene på verdensveven (WWW) via Internett, men de kan også være databaser ol. på et lokalt nettverk, med eller uten WWW-grensesnitt.

Det samlede innholdet av informasjon på verdensveven er meget stort og øker hurtig. Det aller meste er uten faglig interesse og gjør det lett å rote seg bort når man leter etter nyttig informasjon. Men omfanget av faglig relevant informasjon øker også hurtig, samtidig som det utvikles bedre søkeredskaper. Den faglig nyttige delen av informasjonskilder på verdensveven kan grupperes etter

tilgjengelighet:

  1. Online tidsskrifter, preprintsamlinger, rapporter, databaser etc som er åpent tilgjengelig for alle
  2. Online tidsskrifter og databaser med fri adgang for ansatte og studenter ved UiB (fordi UBB betaler abonnementene)
  3. Tilsvarende tidsskrifter, databaser etc som krever personlig betaling for adgang. (Noen av disse krever abonnement, andre tar "stykkbetaling")

En viktig forskjell mellom disse gruppene at innholdet av gruppe 2 er utvalgt med tanke på de faglige behovene for ansatte og studenter ved UiB. Den er dessuten lettere å finne fram i fordi adgangen er tilrettelagt via bibliotekets websider og katalog (BIBSYS).

Primær og sekundær litteratur

Uavhengig av medium og fysisk format kan vitenskaplige informasjonskilder deles i to store hovedgrupper, primær og sekundær litteratur:

Primærlitteratur

Grunnlaget for all seriøs forskning er publiserte rapporter om originale forskningsresultater. For realfagene er artikler den viktigste typen av slik primærlitteratur, og nærmere bestemt "peer reviewed" artikler i anerkjente tidsskrifter. Andre typer av primærlitteratur er patentbeskrivelser, konferanserapporter og avhandlinger. Tidligere ble en del original forskning publisert i bokform, dvs som monografier. Dette forekommer nå sjelden innen realfagene, men er mer aktuelt i fag som filosofi, teologi etc. Innen noen realfag, særlig fysikk, er det en økende tendens til at forskningsresultater spres som online preprints før de eventuelt publiseres i tidsskrifter. Noen institusjoner utgir egne serier av forskningsrapporter. På samme måte som preprints, avhandlinger og hovedoppgaver har disse ofte en uklar publiseringsstatus og inngår da i den såkalte "grå litteratur" som det kan være vanskelig å orientere seg i.

Sekundærlitteratur

Dette er litteratur som samler, organiserer og forklarer resultater fra primærlitteraturen. Den kan inndeles i

Blandingstyper

Mange aktuelle informasjonskilder kan ikke entydig typifiseres som angitt ovenfor. Noen er grensetilfeller, f.eks. en uregelmessig bokserie som ligner på og i praksis behandles som et tidsskrift. Andre har elementer fra to eller flere litteraturtyper. F.eks. fungerer oppslagsverket "Beilstein" både som et leksikon over organiske forbindelser og som en bibliografi over forskningslitteratur innen organisk kjemi.

Trykte informasjonskilder har i løpet av fem hundre år utviklet seg til de relativt klart adskilte typene som er beskrevet ovenfor. Elektronisk baserte kilder har utviklet seg mye hurtigere og har allerede skallet av en god del medier og formater (floppydisketter, ...), mens det samtidig oppstår nye formater og nye kombinasjoner av informasjonsressurser. På verdensveven er det nå en tendens til at informasjon samles i store portaler. For realfagene er det særlig portalene fra de store vitenskaplige selskapene og institusjonene som er aktuelle, som chemistry.org fra The American Chemistry Society og mange andre. Slike portaler gir ofte adgang til faktadatabaser, bibliografiske databaser, online tidsskrifter, nyhetstjenester etc. De tilsvarer på mange måter et stort online fagbibliotek med en del tilleggstjenester som diskusjonsgrupper, salgskataloger etc.  

Personer

I en fortegnelse over fysiske informasjonsmedier bør man ikke glemme den viktigste av dem alle: den menneskelige hjerne. Kontakt med faglig kompetente personer er ofte den mest effektive måten å skaffe seg relevant informasjon på, særlig når man i et tidlig stadium av et prosjekt prøver å avklare problemstillinger, informasjonsbehov og aktuelle informasjonskilder. Universitetsbibliotekene har som regel fagreferenter med informasjonskompetanse innen forskjellige fag. Innen mange fag finnes det også mer eller mindre spesialiserte online diskusjonsgrupper der man kan legge fram faglige spørsmål. På websidene til universiteter og andre vitenskaplige institusjoner kan man finne adresser til forskningsgrupper og enkeltpersoner som arbeider med de spørsmålene man er interessert i. Man bør ikke kontakte disse før man har gjort et solid grunnarbeid, men da kan et høflig og vel begrunnet spørsmål via e-post ofte gi positiv og nyttig respons.