Bjerknes

Gamle borgerhus i Bergen

av Kristian Bjerknes

Side 84 Side 85 Side 86


Side 85

tydelig at bygningen er med på et byprosjekt fra 1740-årene. Her er ingen mulighet for feiltagelse. Vi kjenner igjen den karakteristiske nordfasaden. Huset må ha stått der da prospektet ble tegnet.

Vi skal her omtale bygningen noe nærmere. Det opplyses at paraplymaker Monsen som flyttet huset til Wergeland omkring 1890, reiste det i gammel skikkelse uten å foreta forandringer. Fotografier tatt av bygningen før flytningen synes å bekrefte at eksteriøret er uforandret. Vanskeligere er det å avgjøre om interiøret er intakt. Som huset står idag er dører og listverk preget av klassisisme, men det er grunn til å tro at planen har beholdt opprinnelige trekk. Det vises her til tegningen side 84. Ved siden av første etasje slik bygningen er idag, er der en situasjonsplan tegnet etter bykartet 1879.

Mot nord har huset to fremspringende fløyer i to etasjer. Over fløyene hever midtbygningen seg med sin barokkgavl. Sydfasaden har en helt annen virkning. Her forenes fløyer og midtbygning i en bred gavl. Hovedinngangen som er mot nord, har sin plass i midtbygningen og markerer anleggets symmetriakse. Inngangsdøren fører inn i en forstue, og til venstre for den ligger trappen i eget trappehus. I annen etasje opptas hele midtbygningen av en stor sal, som har vinduer på kortveggene mot nord og syd. Huset er meget forskjellig fra bygninger med symmetrisk plan vi før har lært å kjenne. Derimot har Maartmannshuset noe tilfelles med en eldre bygning vi nettopp har omtalt, nemlig Stiftsgården. Her finner vi de fremspringende fløyene, midtbygningen har sin gavlløsning, og inngangsdørens plass er den samme, se tegningen side 83.

Vi nevnte at branntaksten oppgir apoteker Johan Carl de Besche's mor som eier i 1766. Det kunne da ligge nær å tro at huset var bygget av hennes mann apoteker Johan Peter de Besche som tok sin farmasøyteksamen i 1730. Når vi hører at han i sin læretid var hele 12 år utenlands - i Lübeck, Dresden, Berlin og Leipzig - kunne det forklare at han bygget et hus som i så høy grad avvek fra skikk og bruk i fødebyen.8 Allikevel er det grunn til å føre huset ennå et slektledd tilbake i tiden. Vi bygger her på en kilde som riktignok bare omtaler hagen, og ikke huset.

En kommisjon fikk i 1722 til oppgave å utrede hvor det skulle være tillatt å tømme avfall i Bergen. Foruten Nøstet og Store Lungegårdsvann, nevnes Lille Lungegårdsvann som «fra Arilds tid har vært til saadan urensligheds henkastelse destineret sted». Videre får vi høre at «der findes en god vei og aabning langst madame de Besches haugemur til vandet.»9

Allerede på dette tidspunkt var stedet i familiens eie, og påny var det en enke som hadde eiendommen. Hennes mann må ha vært Johan de Besche som i 1688 kjøpte Henrik Bladts apotek. Johan de Besche - den første av tre generasjoner apotekere med dette navn - må ha vært av nederlandsk herkomst, men kaltes «en svensk Mand» og må derfor ha kommet til Bergen fra Sverige. En tid var han byens eneste apoteker, men i 1704 ble det gitt apotekerbevilgning også til Esaias Vilh. Prom. De Besche kalte sitt apotek for Svaneapoteket, mens det annet fikk navnet Løveapoteket.

Når eiendommen var i familiens de Besche's eie i 1722, er det all grunn til å tro at den kan føres tilbake til Johan de Besche. Det er sannsynlig at han bygget huset etter brannen i 1702. En så tidlig datering kan også forklare overensstem-


Side 84 Side 85 Side 86