ISBN til elektronisk utgave: 82-8088-157-3

Persistent URL: http://www.ub.uib.no/elpub/2000/h/522001/Hovedoppgave.pdf

Format:

OBS !!! Forsiden mangler (14.05.03).

Sammendrag:
Veileder: Pål Bjørby

Innledning
Her introduserer jeg romanene jeg skal konsentrere meg om: Tarjei Vesaas' Brannen (1961), Göran Tunströms Juloratoriet (1983), Jon Fosses Naustet (1989) og Lars Amund Vaages Rubato (1995). Jeg forklarer at jeg primært skal ta for meg formen i romanene, og se på elementer i romanene som kan minne om musikalsk komposisjonsteknikk. Blant disse elementene er rytme, repetisjon, klang, tempo og flerstemmighet. Deretter introduserer jeg termen "musico-litteratur" og teoriene omkring denne litteraturen. Til slutt i innledningen skisserer jeg oppgavens framdriftsplan.

Kapittel 1
Kapittel 1 består av to deler. Den første delen dreier seg om det referensielle aspektet ved musikk, og hvorvidt det er mulig å tillegge musikk et meningsforhold. I den siste delen skisserer jeg først kort den historiske utviklingen som førte fram til en dissonant musikk. Deretter skriver jeg om denne musikken, særlig med henblikk på Arnold Schönbergs komposisjonsteknikk, for så å komme inn på dissonans i moderne litteratur. Jeg hevder videre at repetisjon, surrealisme, ikke-kronologi, metafiksjon, polyfoni og intertekstualitet er mulige middel som kan framkalle en dissonant, eksperimentell litteratur. De tre siste av disse begrepene forklarer jeg utførlig.
92

Kapittel 2
I kapittel 2 ser jeg først kort på musikalske elementer i romanen Niels Lyhne (1880) av J. P. Jacobsen og novellen The String Quartet (1921) av Virginia Woolf. Deretter konsentrerer jeg meg om Michael Crumeys roman Music, In A Foreign Language (1994), og analyserer romanes komposisjon som variasjonsform og rondo. Til slutt ser jeg på kontrapunktikken i romanen.

Kapittel 3
Dette er oppgavens hovedkapittel, her foretar jeg lesninger av de fire romanene jeg nevnte over. I forhold til Brannen er det romanens rytme, klang og flerstemmighet som står sentralt. Juloratoriet preges også av flerstemmighet som igjen henger sammen med romanens forsøk på å unnslippe en lineær fortellemåte. Musikaliteten i Rubato bestemmes av dens temposkiftninger, sykliske fortellestil og gjentakelse av ord og fraser. Jeg kommer også kort inn på Vaages roman Oklahoma (1992) her. I forhold til Naustet konsentrerer jeg meg om de tre instansene skriver, forteller og person, og ser på rytmeforholdet dem i mellom. Repetisjonen i boken er dog det viktigste elementet i skapelsen av romanens musikalitet. Jeg konkluderer med at romanen gjennom gjentakelsen unnslipper det referensielle aspektet.

Konklusjon
Her foretar jeg en oppsummering av resultatene jeg har kommet fram til i oppgaven. Jeg reflekterer også i forhold til nye sider ved forholdet mellom musikk og litteratur, blant annet ser jeg på forholdet mellom musikalsk form og musikalsk innhold. Musikk som igangsetter av det ufrivillige minnet blir også tematisert. Til slutt forsøker jeg å gjøre noen konkluderende betraktninger. Jeg fastslår at Naustet er den romanen som mest nærmer seg en musikalsk estetikk.