2 Uttak fra Bergen Byting regnskapsåret 1669/70 fol.1a
3 Telste 1993 s.113
4 SAK 1618/19 "...som jullevakten optog hos et løst quindfolk paa Offuergaden, siden klokken var 10 slag om natten..."
5 Erichsen 1993 s.191
6 Se kapittel Prostitusjonen i Bergen
7 Nevnt i Ære og sosial status og Innledning
8 SAK 1652 Vedlegg fra Rådstueprotokollen
9 SAK 1635/36 og 1636/37
10 Johansen 1984 s.217
11 SAK 1587/97
12 Christian den fjerdes Norske Lovbok Mannhelgebolken kap. 25
13 Fulle bøter tilsvarte den lovfestede leiermålsboten på 12 riksdaler for menn. Kvinner betalte halv bot på 6 riksdaler.
14 For sin fattigdoms skyld betød trolig at den dømte betalte etter evne. Vedkommende hadde ikke mer å betale med fordi han (eller hun) var for fattig til å skaffe tilveie hele beløpet. Det kan hende at de bøtene som ble innbetalt av disse var lavere enn den boten som førtst ble foreslått.
15 Kongelig benådningsbrev datert 3. januar 1671 og finnes i biskop Randulfs kopibok i Bergen. Vedlegg 2.
16 Se Ære og sosial status
17 Gunner Lind 1986 s.28 ff. Hentet fra Sølvi Sogner (upublisert artikkel) 1995 s.13
18 Nedrebø 1995
19 På samme måte som festemøer og festemenn som hadde leiermål før giftermålet.
20 Hor og dobbelt hor i Innledning
21 Kakstryking - den dømte ble lenket til en påle og pisket med et ris i full offentlighet.
22 Telste 1993
23 Se kapittelet Ære og sosial status
24 SAK 1652 Vedlegg fra Rådstueprotokollen
25 Telste 1991 s.15
26 Telste 1991 s.16
27 Telste 1991 s.16 og Ære og sosial status
28 SAK 1597/98
29 SAK 1619/20, 1629/30, 1630/31 og 1631/32
30 Bergen Rådstueprotokoll 1592-94 fol. 103b-105a
31 Næss 1994 s.83
32 Næss 1982 s.149
33 Næss 1982 s.151
34 Næss, Hans Eyvind 1994 Det rettslig-administrative systemet i Norge: Relasjonen mellom ulike nivåer, styring og kontroll ca 1500-1800 i "Rettspraksis 1" Tingbokprosjektet, Oslo s.82ff
35 SAK 1597/98
36 NHL - Imsen 1990 s.312
37 Næss 1982 s.151
38 Truid Ulfstands og Claus Billes recess 24.6.1539 Oslo, 20.8.1539 Bergen pkt. 3 i Lover og forordninger 1537-1605 1988, Oslo
39 Dobbe 1994 Seminarinnlegg Soning eller dom på Utstein kloster 22-24 nov. 1994
40 Jørgen Lykkes, Bjørn Andersøns og Kristoffer Valkendorfs recess pkt. 5 13.3.1568 Bergen, 4.4.1568 Trondheim i Lover og forordninger 1537-1605 1988, Oslo
41 Herredagsrecess for Senja len 25.8.1578 Bergen i lover og forordninger 1537-1605, 1988 s.230
42 Christan den fjerdes recess 1643, Andre bok 5.kap. pkt. 3, Utg. 1981 s.253
43Figur VI.1:
44 BHFS nr.49 1953 s.162
45 Næss 1982 note 35 kap. 5 s.413
46 Salomonsens konversasjonsleksikon
47 Næss 1982 note 35 s.413
48 Salomonsens konversasjonsleksikon
49 Næss 1982 s.148f
50 Erichsen 1993 s.92
51 Natvik 1989 s.19
52 SAK 1650/51 s.16
53 I 1547 ansatte Chr. lll ny kansler i Norge. Spm tidligere fortsatte han å ha domsseglet og brev i sin forvaring, og ahdde sin hovedfunksjon innenfor rettspleien. Han kalles også justitiarius. Kanslerembetetet ble tilpasset de nye reformene i rettspleienførst på 1600-tallet, og skulle bla. påse at kongens vilje ble fulgt m.h.t. fullbyrdelse av straff ble gjennomført. Norsk historisk leksikon 1990 s.237f.
54 SAK 1650/51
55 Se Bøtelagte menn 1617-61
56 Risa 1981 s.29
57 Regnskapene opplyser svært sjelden om saken var pådømt av retten eller ikke
58 SAK 1652/53
59 Se tabell VI.3 om sammenhengen mellom menns yrke og bøtene som ble betalt
60 Koldingske Recess 1558 Secher s.40f. Om hoersag och jomfrukrenkere
61 Hodne s.181 via Telste 1991 s.22
62 Johansen 1984 s.91
63 Eliassen, Sogner 1977 og Dyrvik "Bruder i Etne" etter Telste 1993
64 Secher s.40f. Se ellers Reformasjon - nye lover og domstoler
65 SAK 1636/37
66 SAK 1649/50
67 Den som ble straffet på sin ytterste formue, skulle betale en viss andel av sin eiendom. Loven presisrte ikke hvordan dette beløpet skulle regnes ut. Iflge T.Holmboe ført det i praksis til at alt utenom jordegods ble inndratt. Underdommere fortsatte å dømme på ytterste formue uten å presdisere beløpet, til tross for advarsler fra høyesterett, Dette førte stadig til en tilfeldig parksis som kunne innebære full formuekonfiskering. Erichsen 1993 s.87
68 SAK 1609/10
69 Bergen Rådstueprotokoll 1592-94 fol.122b-125a
70 Se s.96
71 Johansen 1984 s.165f og Bergen Domkapittels forhandlingsprotokoll 1604-1624 13. september 1609 s.52-53
72 Dersom den straffede parten var gift, som i tilfellet med Anders og Maris, ble boet først skiftet. Det betød at ektefellen til den straffede satt igjen med halvparten av boet. Erichsen 1993 s.89
73 Se Kakstryking, halsjern og forvisning
74 Telste 1993 s.103f
75 SAK 1668/69
76 SAK 1667
77 Se Reformasjon - nye lover og domstoler
78 SAK 1668/69
79 Fossen 1979 s.729
80 Hofnagel NM ll 24. juli 1627
81 Absalon Beyer s.142
82 Pedersen 1989 s.14
83 Pedersen 1989 s.16
84 Pedersen 1989 s.8
85 SAK 1668
86 Pedersen 1989 s.9
87 Se tabell VI.3 om sammenhengen mellom menns yrke og bøtene som ble betalt
88 SAK 1668
89 Trolig hevde at de ble fritatt etter den praksisen som eksisterte for soldater som begikk leiermål.
90 Se s.89