Universitetet i Bergen :  Universitetsbiblioteket

Jørgen S. Lien – en bergensk eksportbedrift

Jørgen S. Liens reklamebilder for skrivemaskiner og kassapparater fra 1950-årene. Foto: K. Knudsen.
Jørgen S. Liens reklamebilder for skrivemaskiner og kassapparater fra 1950-årene. Foto: K. Knudsen.
Jørgen S. Liens reklamebilder for skrivemaskiner og kassapparater fra 1950-årene. Foto: K. Knudsen.

Jørgen S. Liens reklamebilder for skrivemaskiner og kassapparater fra 1950-årene. Foto: Atelier KK

 _________________________________________________________

Jørgen S. Lien - en bergensk eksportbedrift

Av Bjørn Arvid Bagge

I 1928 startet Wilhelm Jørgensen og Jørgen S. Lien et firma med agentur for kontormøbler, arkiver etc. Eierne skilte lag i 1935, og Lien fortsatte som salgsagent for kontormaskiner. Fra 1930-årene drev firmaet fabrikasjon, salg og omsetning av regnemaskiner, pengeskap og kontorinventar. Det hadde generalagentur i Norge for R. C. Allen regnemaskiner, og Smith Premier skrivemaskiner.

  Firmaet startet fremstilling av brannsikre skap og kassaapparater under krigen. Det hadde på denne tiden ca. 100 fastlønte funksjonærer og arbeidere. På 1950 tallet ble produksjonen konsentrert om: Verdi- og brannskap (Jøli), regnemaskiner (Adwell), og kassaapparater (Regna). På det meste hadde firmaet ca. 600 ansatte.

  Firmaets utvikling kan oppsummeres i to stikkord: eksport og automatisering. I 1970 hadde selskapet 5 salgskontorer i Norge, 9 i andre europeiske land og 4 utenfor Europa. Firmaet hadde nær kontakt med automatiseringsmiljøet ved Christian Michelsens institutt (CMI), noe som førte til opprettelsen av Bergensindustriens Automatiseringsselskap (BIAS) i 1950-årene. Dette ga dem tilgang til spisskompetanse på de nye transistorene og halvlederteknikken som kom derfra. Transistorteknikken kunne settes inn i kassaapparatene og automatisere dem ytterligere.

  I norsk målestokk var firmaet langt framme teknologisk. Men Lien var kun villig til å koble transistorer til de mekaniske kassaapparatene, og ikke villig til å ta i bruk den nye halvlederteknikken med integrerte kretser for å drive selve apparatene, slik deres amerikanske og japanske konkurrenter gjorde. Dette skapte et problem i forhold til deres utenlandske virksomhet på 1960 - tallet.

  Liens eneveldige styring av firmaet sammen med en undervurdering av den nye teknologi, var sannsynligvis en medvirkende årsak til firmaets problemer utover i 1960-årene. En stor heleid salgsorganisasjon, sammen med mislykkede markedsfremstøt med nyere teknologi, førte til at firmaet gikk konkurs i 1971.

Jøtul pengeskap produsert i 30-årene.

--------------------------------

Litteratur

Bergen bys historie. - Bergen Universitetsforl., 1979-1985. -4 b.

4: Fossen, Anders Bjarne: Byen sprenger grensene: 1920-1972/ Anders Bjarne Fossen, Tore Grønlie, 1985.- XV, 1051 s.: VII. s.681-687.

Fossen, A. B.: Bedre frem Bergen - Bergens næringsliv 1845-1995. Bergens næringsråd. Bergen 1995. s. 131.

Det Norske næringsliv /redaktør: Johs. Sætherskar. - Det norske næringslivs forl.,1942-1956. -18 b. : ill.

B. 2: Bergen fylke. - Bergen : I kommisjon hos Ed. B. Giertsen, 1945-178, 721 s. :ill., s. 347-348.

Sasberg, Bjørn L.: Nølende innovasjon: utviklingen av elektriske kassaapparater ved Jørgen S, Lien fram mot konkursen 1971. NHH 1985.

Tilbake

 

 

 

 

 

.Materiallageret ved Strømbroen. Ca. 1935. Møllendalsv. 2-4. Kilde: Bergens næringsliv.  
Materiallageret ved Strømbroen. Ca. 1935.
Møllendalsv.2-4. Kilde: Bergens næringsliv
.

Fabrikklokaler for fremstilling av den norske    
Fabrikklokaler for fremstilling av den norske
regnemaskinen “Regna” i Nye Sandviksveg
56 a. ca. 1935. Kilde: Bergens næringsliv.
Vårstemning fra 50-tallet. Ansatte utenfor fabrikken på Møllendalsveien 2-4. Foto: K.Knudsen
Vårstemning fra 50-tallet. Ansatte utenfor fabrikken
på Møllendalsveien 2-4. Foto: Atelier KK.

Fra maskinproduksjonen i Møllendalsveien 2-4 i 1955. 
Fra maskinproduksjonen i  Møllendalsveien 2-4 i 1955. 
Foto: Atelier KK.

Bilde tatt i produksjonshallen 1961. Foto: Norvin.
Bilde tatt i produksjonshallen 1961. Foto: Norvin.

Kvinne ved arbeidsbenken i 1950-årene. Foto: K. Knudsen.
Kvinne ved arbeidsbenken i 1950-årene.
Foto: Atelier KK.

Produksjon av innmat til regnemaskin i 1950-årene.
Produksjon av innmat til regnemaskin i 1950-årene.
Foto: Atelier KK.