UiB : UB : Avdelinger : Spesialsamlinger. : Enkeltsamlinger : Mariakirkens bibliotek

 

Ny nettside:

uib.no/ub

Mariakirkens eldste bibliotek

Av Knut L. Espelid

 

I slutten av året 1751, gikk en ung rostocker, David Nicolaus Schønfeldt, i land for å tiltre sitt embede som prest ved St. Mariæ tyske kirke. med ham skulle den tyske menighet få en sjelden begavet og initiativrik sjelesørger, hvis almenånd vi ennu idag kan glede oss over. Det hanseatiske kontor dannet på den tid fremdeles en by i byen, et lukket samfunn preget av tysk sprog, kultur og tildels rett. Dets åndelige midtpunkt var kirken som ga et overveldende inntrykk av rikdom. Dens vegger og pilarer var tett besatt med malerier, epitafier, bibelske figurer, lysskjold, i taket hang gedigne lysekroner og gamle skutemodeller og på gulvet lå gamle gravplater som minnet om Det hanseatiske kontors lange historie i Bergen.

Da Schønfeldt kom til Bergen, var det tyske kontor på hellingen og norske kjøpmenn overtok stue efter stue. Schønfeldt og kirkeverge Hinrich Nordmann måtte klare seg med meget forminskede inntekter. De måtte bokstavelig talt sloss om lik for å få penger i kassen til lønn for kirkens betjenter og dens vedlikehold.

Midt i all kampen, fikk Schønfeldt dog anledning til å fortsette sine studier. Han var en meget lærd mann og gikk flittig på bokauksjoner her i byen. Av auksjonsprotokollene på statsarkivet, har jeg funnet at han kjøpte bøker efter notarius publicus Thomas Clitau,  da dennes store og kjente boksamling gikk under hammeren i 1754. De følgende år kjøpte han bøker på auksjon efter Henrich Lexau. pastor Nils Winding, provst Christie, Hendrich Gjerding m.fl. Bøker skaffet han seg også fra Tyskland.

Vi vet ikke når Schønfeldt kom på den tanken å skjenke en del av sin betydelige boksamling til Mariakirken for således å opprette et offentlig bibliotek som skulle være tilgjengelig for alle interesserte. I 1766 skjenket han imidlertid til dette formål 400 bøker som han anslo til en verdi av 1200 rd. Da boksamlingen ikke kunne bli  gjort tilgjengelig før den hadde fått en passende  plass i kirken, tilbød kirkeverge Nordmann seg av egne midler å bekoste byggingen av et sakristi i to etasjer.

I det nye sakristis annen etasje fikk biblioteket sin plass og Nordmann bekostet alt inventar: en ny "Pussleders" lenestol 8 vanlige lenestoler, et blåmalt klaffebord, "Cattuns Gardine for Vinduet i Glas Dørren", en ildtang, en ildskuffel, en messing lysestake og en lysesaks av jern.

Schønfeldt ønsket at folk skulle gi gaver til biblioteket i form av bøker. Giverne skulle få sine navn inntegnet i en stor protokoll med titel "Verzeichnis derer Goenner die zur Vermehrung dieser Bibliotec Geld und Bücher gegeben". Biblioteket skulle være åpent hver mandag fra kl. 10 til 12 om formiddagen. alle og enhver, "Sie mögen Geistlische oder Weltliche, Gelehrte ofer Ungelehrte seyn", ,skulle ha adgang til biblioteket. Dermed kan man med en viss rett si at boksamlingen i Mariakirken var en forløper for et offentlige bibliotek i Bergen.

Schønfeldt døde i 1781 og kirkeverge Nordmann noen år senere. De ligger begge begravet i omtalte sakristi. Av de midler Schønfeldt efterlot seg, gikk 418 rd til kirkens bibliotek.

De følgende år slumret boksamlingen i fred og ro. En innsender i Den Norske Tilskuer for 29. januar 1818 skriver: "Den Tydske kirke ejer en Bogsamling, bestemt til offentlig Nydelse, men riimeligvis nydes den nu kun af Møl og Bogorm, da dens Existence er saagodt som aldeles ubekjendt".

En annen innsender i Bergensposten for 4. april 1869 foreslo å la boksamlingen innlemme i Bergens museums bibliotek, at ingen hadde luftet denne tanke, mente innsenderen kom av den isolerte stilling kirken med sin tyske menighet før hadde inntatt i byen. Han avsluttet med følgende kraftsats: "Men nu er Gudskelov Alt dette forbi; vi har ikke længere en Smaastat med Særintersser i vor By - vi ere nu alle norske Bergensere, og naar det gjælder vor fælles Oplysning, falder Alles interesser sammen."

Diskusjonen om Mariakirkens biblioteket bl.a. førte til at tanken om et offentlig bibliotek i Bergen endelig ble realisert. Ved kongelig resolusjon ble det i 1876 bestemt at biblioteket skulle overleveres Bergens offentlige bibliotek som dettes eiendom. Men Schønfeldts bestemmelser om bøkers og tidsskrifters anskaffelse for renteinntektene ble stående uforandret. Fremdeles er det sognepresten til Mariakirken som bestemmer hvilke bøker som skal kjøpes inn til denne samlingen.

Da Bergens offentlige bibliotek i 1960-årene fikk plassproblemer, vedtok Bergens formannskap i januar 1969 å la deponere den eldre del av biblioteket, 2800 bind, i Universitetsbiblioteket.

Mariakirkens bibliotek hos oss består vesentlig av teologiske og kirkehistoriske verker. Men også bøker innen filosofi , filologi, geografi, topografi, historie, naturvitenskap, rettsvitenskap m.m. er representert. Samlingen er oppstilt systematisk  efter en trykt fortegnelse fra 1891, som må brukes som katalog, da det ikke har vært mulig å få samlingen registrert i Bibsys eller på kort. Bøkene er vakkert innbundet og bindene er i god stand.