UBB : Avdelinger : Spesialsamlingene : Enkeltsamlinger : Brosing 

 

Ny nettside:

uib.no/ub

Gustav Brosings samlinger av bergensiana.

Av Johanne Martens

 

Bergenseren Gustav Brosing var født 6. mars 1908 og døde 27. september 1966. Mesteparten av hans liv, gjerning og litterære virksomhet var viet hjembyen. Brosing arbeidet i sine yngre år en tid som agent. Han redigerte tidsskriftet Vestnorges Næringsliv i 1939-40, til det måtte gå inn.

Helt fra 20-års-alderen var hans navn å finne i byens avisspalter under innlegg, bokanmeldelser og artikler. Til samlingene som Universitetsbiblioteket har fått, hører en betydelig avisutklippsamling, hvoriblant en trolig fullstendig samling av hans egne avisartikler opp gjennom årene. Første klipp er fra 1930. Her tar han karakteristisk nok, til orde for å bevare Nordnesparken som rekreasjonssted for byens borgere. det var nemlig på tale å legge et bymuseum dit. Året etter lufter han tanken om et buekorpsmuseum, en sak som først i våre dager ser ut til å skulle få en løsning. Bymuseet "Gamle Bergen" er emne for en rekke innlegg, han kjemper for Bryggens bevarelse, diskuterer Torvalmenningens utforming, nytt rådhus, legat for bildende kunstnere, språkspørsmål, politiske emner, for å nevne noen av de mange saker som får ham til å kvesse pennen i årene fremover. Gustav Brosing, eller Gustav Johnsen som han da het, var en flittig gjest i byens arkiver og biblioteker, og har sikkert personlig følt virkningene av "kulturpausen". Han tar således opp de skammelige lave biblioteksbevilgninger i  en rekke innlegg i Bergens Tidene i 1938 og 1939.

Som bokanmelder finner vi ham i Dagen og Bergens Tidende i 1930-årene, og i Morgenavisen  etter krigen. I sine yngre år anmeldte han litteratur innen mange områder, men senere konsentrerte hans seg om sin hovedinteresse: lokalhistorie i vid forstand, slektshistorie, og firmahistorie. Mange anmeldelser har form av lengre kronikker eller helsides artikler. tre lengre serier av lokal- og kulturhistorisk interesse fortjener å nevnes: Bergen. En by i vekst i Bergens Tidende 1937-1939, Bergens merkantile historie i Bergens Arbeiderblad 1941-42, og sjeldne bøker og manuskripter 161 lengre artikler i Morgenavisen i årene 1952-1955. Den siste serien har særlig interesse i forbindelse med boksamlingen, som den tar utgangspunkt i.

Brosings avisartikler var kjær og populær lesning i vide kretser, ja mange klippet dem ut og gjemte dem. Stor fortjeneste har han innlagt seg ved å gjøre byens fortid kjent for lesere som vanligvis ikke interesserte seg for stoff av denne art. Han skrev på en lun og morsom måte om bøker og forfattere som stort sett ikke lenger fantes annet enn i biblioteker og i bibliofilenes samlinger. En annen side er at han stadig minnet om kulturelle verdier i fortidens Bergen i form av bygninger og særpregede bymiljø, og talte bevaringens sak. Det kunne trenges den gang som nå.

Artiklene er alltid illustrert av et morsomt eller karakteristisk billede. I  bøkene kommer også hans forståelse for illustrasjonens betydning til fullt uttrykk. Resultatet er vakre trykk som det er en fornøyelse å studere. Han var billedredaktør for første bind av Bernt Lorentzen : Bergen og sjøfarten. (1959.)

For bergensere står Brosing først og fremst som opphavmannen til de to herlige minnebøkene Det gamle Bergen. Erindringer i bilde og tekst fra en by i fest og hverdag. (Bergen 1955) og Bergen vår by. En kavalkade i tekst og bilder fra Bergen i går til Bergen i dag. (Bergen 1959) En tredje bok var planlagt, men ble dessverre ikke fullført. Brosing nedla et overmåte verdifullt kulturhistorisk arbeide med innsamling av gamle fotografier fra sin fødeby, og fotosamlingen er heldigvis kommet til Universitetsbiblioteket. Den er omtalt annet steds i årboken av Susanne Bonge.

I etterkrigsårene utfoldet Brosing stor publistisk aktivitet. Foruten de nevnte bøker, ga han ut: Christian Michelsen, Morgenavisen og 1905 (I:Morgenavisen og 1905. Bergen 1952) Mohr & Giertsen A.S. 1880-1955. Fra kolonialhandelens historie i Bergen. (Bergen 1955) og Nygaards bataljon gjennom 100 år. Et bidrag til bergensk kulturhistorie 1857-1957. (Bergen 1957.) Som gammel buekorpsgutt i Verftets kompani sto guttekorpsene hans hjerte særlig nær. Fire lengre avisartikler i Morgenavisen i 1953 kan nevnes i samme forbindelse. Bergens brannvesen 1863-1963 kom i etatens jubileumsår, og i 1965 fulgte Drosjebilsentralens 50-års beretning: Fra landauer til moderne bildrosje. Videre kan nevnes småtrykk som Det gamle Bergen og det nye, utgitt av Kulturhistorisk selskap (1956), Fra Hunstad til Kronstad (1962?), Mannsverk (1961), og fra Steinkjelleren til Mareminehollet (uten år).

Bergens Teatermuseum ble ødelagt under bombingen av Det Gamle Teater i 1944, og restene ble ødelagt under bombingen av Det Gamle Teater i 1944, og restene spredt for alle vinde. Brosing nedla et stort og vanskelig arbeide ved gjenreisingen av museet i Manufakturhuset, ,og han var dets leder ved sin død. 

En annen  hjertesak var kulturhistorisk selskap, stiftet i 1955 med formål å bevare bygninger av kulturhistorisk verdi i Bergen og omegn i samarbeid med de antikvariske myndigheter. Selskapet hadde ikke så mange års aktiv virketid, og Brosing var formann det meste av tiden. En av de saker som ble reist og gjennomført, var fredningene av Rosesmuggrenden. I samarbeide med Kunstnersamfundet, som Brosing var medlem av , og hvor han satt som styremedlem i 1961, ble tanken om det gamle lyststedet Urdi som et Kunstnernes hus i Bergen tatt opp: og ikke minst takket være Brosings aktive arbeidsinnsats ble denne sak også realisert.

Kulturhistorisk selskap ble oppløst i 1967 ett er Brosings død og midlene ble brukt til kjøp av hans samlinger som så ble overdradd Universitetsbiblioteket. Gavebrevet av 1. september 1967 er opphengt i Billedsamlingen. Det er undertegnet av Frank M. Galch, Thorolf Rafto og Baard Sæverud.

Samlingen omfatter i alt omtrent 1500 bind bøker og periodica, og omtrent 1300 småtrykk og særtrykk. En del er dog dubletter. Manuskripter, kart og bilder er tatt opp som deler av bibliotekets særsamlinger, med avmerket proveniens. Avisklippene er nevnt tidligere. Med fulgte også Brosings topografiske arbeidsregister. Det er et kortregister, dels med litteraturhenvisninger, dels med faktiske opplysninger om bygninger, gater m.m., samlet gjennom mange år. 

Det er ikke utarbeidet egen katalog over boksamlingen, men kort finnes i kortkatalogen. Titlene inngår imidlertid i en lokalhistorisk bibliografi for Bergen som artikkelforfatteren har under utarbeidelse (Johanne Martens ; Litteratur om Bergen. Bergen 1973). Bøkene er numerisk oppstilt, og det finnes en hyllelisteprotokoll. Vi skal så se nærmere på hvilken litteratur Brosing hadde smlet. Først og fremst finner vi alle de store byhistoriene nevnt i kronologisk orden: Edvardsen, Holberg (utgaver fra 1757 og 1920), Hilbrant Meyer, Sagen og Foss, Yngvar Nielsen, Amund Helland og Bergen 1814-1914. Sertil kommer alle de viktige skriftserier og årbøker av byhistorisk interesse: Bergens historiske forening, Gamle  Bergen, Vestlandske Kunstindustrimuseum, Det Hanseatiske Museum, Bergens Børs, Kyrkjesogelaget Bjørgvin, m.fl. Av slektshistorie og biografi en meget god samling. Firma- og foreningshistorie må nevnes spesielt, da det her er mange småtrykk særlig fra mellomkrigstiden som biblioteket manglet. Slike småtrykk er det ofte vanskelig å bli oppmerksom på, og når en omsider blir kjent med deres eksistens er de gjerne utgått eller det er umulig å finne ut hvem som har opplaget. I våre dager er fotokopieringsmetodene til god hjelp, men billedstoffet blir jo dessverre ikke godt nok

Videre finner vi litteratur som avspeiler de forskjellige sider av byens liv: skolenes historie, kirke- og kunsthistorie, næringsliv, språk- og gatenavn, de kommunale etater m. m.

Memoarer som belyser bergenske forhold utgjør en meget interessant gruppe. Både de eldre som Absalon Pederssøn, Fredrik Meltzer, Claus Pavels, Peter Blytt, Jens Gran, Carsten Hauch, Peter Andreas Heiberg, Edvard Hoff, Peter Andreas Jensen, John Paulsen og nyere som Arne Kildal er representert. Kjente bergenshistorikere som Just Bing, Edvard Bendixen, Anton Mohr Wiesner, Christian Koren-Wiberg, Halkild Nilsen og Bernt Lorenzten er naturligvis med. Derimot ser det ikke ut til at han har samlet på utlendingers reisebeskrivelser.

Av sentrale oppslagsverk kan eksempelvis nevnes J. F. Lampe. Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen (1895), Christopher Frimann. Stftelser og Gavebrev i Bergens stift (1774), byens matrikler fra 1898 og oppover, adressekalendere fra 1884 av m. m. 

En rekke eldre bergensforfattere hvorav flere tilhørte byens geistlighet, er fyldig representert med leilighetsdikt, prekener og annet. Av Johan Nordahl Brun alene 40 titler, hvorav mange som biblioteket manglet. Videre trykk av Claus  Pavels , Lyder Sagen, Hans Mossin, Johan Ernst Welhaven, Christopher Jansin, Claus Fasting (to eksemplarer av Peivinzialblade), Christen Brun, Bernt Børretzen med flere. Skjønnlitteratur med lokal koloritt av forfattere som Harald Meltzer, John Paulsen, Henrik Jansen, Nicolai de Lange, Elisabeth Welhaven, Christian Koren-Wiberg, Adolph Berg og andre finnes side om side med folkelige forfattere som Martin Gundersen. 

Særlig morsomme og verdifulle er flere gamle "Placater", dvs. offentlige kunngjøringer som ble bekjentgjort på byens "publiqve Steder". Vi finner bakertakster og andre priskuranter. Nevnes kan også som en kuriositet Reglement fra byens sykehus fra 1792: "Af dette Reglement skal udi hvert Syge-Værelse et Exemplar paa et Bret stedse være anslaget." Detter er trolig det eneste kjente eksemplar, og det sammen gjelder sannsynligvis fler eldre etbladstrykk ("plakater").

Brosings boksamling vokste jevnt og sikkert opp gjennom årene ved kjøp på auksjoner, på bygdene og i antikvariater. En del er nok også anmeldereksemplarer. Samlingen må i alt ha vært på over 10 000 bind, hvorav som nevnt bortimot 3000 bind kom til Universitetsbiblioteket. Av Bergensiana-samlingen var kanskje halvdelen innbundet. Det øvrige er nå blitt bundet, dels med skinnrygg, slik at samlingen nå presenterer seg i utmerket stand. Bøkene er forsynt med et eget Ex libris som viser proveniens.

(Utdrag av artikkel trykket i Bibliotek og forskning 19(1973).)