UiB : UB : Avdelinger : SpesialsamlingeneEnkeltsamlinger : Brosing  

 

 

Ny nettside:

uib.no/ub

Gustav Brosings samling

 

Av Knut L. Espelid

Gustav Brosing var en ekte bergenser, hvis hele liv , gjerning og virksomhet var viet hjembyen. Han var ekornet blant byens lokalhistorikere: han samlet og arkiverte på kort alle de opplysninger han kom over til sin bys historie, han samlet på fotografier, skrev bøker, tidsskriftartikler og et utall av avisartikler. Kort sagt, han formelig skrev seg gjennom livet, som ble forholdsvis kort. Han var født i 1908 og døde i 1966, 58 år gammel. 

Hadde han virket vel et århundre før, måtte han ha gjort som stiftsprovst Hans Mossin, om hvem Claus Fasting forteller at han skrev uafladelig, over alle materier, og i alle materier, og i alle formater, så han måtte søke kongen om rett til å få opprett sitt eget trykkeri for trykking av egne skrifter. Christopher Kothers lille trykkeri, byens eneste på Mossins tid kunne ikke trykke i samme tempo som Mossin skrev.

Helt fra 20-årsalderen av, var Brosings navn å finne i byens avisspalter under innlegg, bokanmeldelser og artikler. Her tok han til orde for å bevare Nygårdsparken som rekreasjonssted for byens borgere, og gikk i mot planene for et bymuseum der. I 1931 tok han opp tanken om et buekorpsmuseum, en sak som først for noen år siden fikk sin løsning. Bymuseet Gamle Bergen er emnet for en rekke innlegg. Han kjempet for Bryggens bevarelse, diskuterer Torvalmenningens utforming, nytt rådhus, legat for bildende kunstnere, språkspørsmål, for å nevne noen av de mange saker som fikk ham til å kvesse pennen.

Tre lengre serier av stor kulturhistorisk interesse fortjener å nevnes: "Bergen. en by i vekst" i Bergens Tidende 1937-39, "Bergens Merkantile Historie" i Bergens Arbeiderblad 1941-42 og "Sjeldne bøker og manuskripter", 161 lange artikler i Morgenavisen i årene 1952-55.

Brosings avisartikler var kjær og populær lesning i vide kretser, ja mange klippet dem ut og gjemte dem. Stor fortjeneste har han innlagt seg ved å gjøre byens fortid kjent for lesere som vanligvis ikke interesserte seg for stoff av denne art. Han skrev på en lun og morsom måte og minnet sin medborgere om kulturelle verdier i fortidens Bergen i form av bygninger og særpregede bymiljøer og talte bevaringens sak.

Brosing nedla også et overmåte verdifullt kulturhistorisk arbeide med innsamling av gamle fotografier fra sin fødeby, noen av dem utgitt i de to herlige minnebøker "Det gamle Bergen. Erindringer i bilder og tekst fra en by i fest og hverdag" og "Bergen vår by. En kavalkade i tekst og bilder fra Bergen igår til Bergen idag".

En av Brosings hjertesaker var Kulturhistorisk selskap, stiftet i 1955, med det formål å bevare bygninger av antikvarisk verdi i samarbeid med de antikvariske myndigheter. Brosing var formann det meste av tiden og foreningen fikk gjennomført en rekke saker.

Kulturhistorisk selskap ble oppløst efter Brosings død i 1967 og dets midler ble brukt til kjøp av hans rike samlinger som så ble overdratt Universitetsbiblioteket. Gavebrevet fra 1. september 1967 er i Billedsamlingen og er undertegnet av Frank M. Falch, Thorolf Rafto og Baard Sæverud.

Gustav Brosings samling omfatter ca. 1500 bind bøker og periodica. Manuskripter, kart og billeder er tatt opp som del av bibliotekets særsamlinger, med avmerket proveniens. dertil kommer en betydelig avisutklippsamling, som trolig også omfatter en fullstendig samling av hans egne artikler. Med fulgte også Brosings topografiske arbeidsregister. Det er et kortregister, dels med litteraturhenvisninger, dels med faktisk opplysninger, stedsnavn, gater, bygninger m.m.

Der er ikke utarbeidet noen egen katalog over samlingen, men kort finnes i bibliotekets hovedkatalog. Titlene inngår imidlertid i den store bergensbibliografi som Johanne Martens har utgitt. Bøkene er numerisk oppstilt og det finnes en hyllelisteprotokoll.

Brosings samling presenterer seg i utmerket stand. Halvdelen av den var dels bundet i originalbind, dels hadde brosing fått dem pent bundet. Resten har biblioteket sørget for å binde inn.