UiB : UB : Spesialsamlingene : Godbitarkivet

 

Månedens godbit for april:

Catilina

Av Audun Tvinnereim.

Henrik Ibsen debuterte som dramatiker med verket Catilina. Et ekemplar av førsteutgaven finnes på Universitetsbiblioteket i Bergen. I forordet forteller Ibsen at det ble skrevet vinteren 1848-49. Forfatteren var da 21 år, og - som kjent - apotekerlærling i Grimstad.

Bare en liten del av opplaget ble solgt, og i flere eldre litteraturhistorier nevnes tallet 30. Ibsen har selv opplyst at en rekke eksemplarer ble "gjort til makulatur og lykkelig avhendet til en
høker". Tallet 30 er imidlertid altfor lavt - det ble nok solgt atskillig flere førsteutgaver. Opplaget kan dessuten godt være større enn de 250 eksemplarene som ble lagt fram for salg.

Ikke desto mindre er originalutgaven av "Catilina" en sjeldenhet, en virkelig "godbit" for samlere. Den kostet opprinnelig 48 shilling (1,60), ved hundreårsskiftet var prisen steget til ca. 5 kroner og i 1917 ca 100 kroner. I 1962 måtte man betale nærmere 2000 kroner for et pent , ubeskåret eksemplar med omslag. Men slike finnes det nok ikke mange igjen av.

Litteraturforskerne vurderer ikke "Catilina" like høyt som bibliofilene. Når de likevel har en viss interesse for verket, er det ikke på grunn av den litterære kvalitet det har, men fordi det er mesterens debutarbeid. "Catiline seems a bore interestingly only because it is Ibsen's " heter det i en engelsk Ibsen-avhandling som kom ut tidlig på 1960 tallet. Og verket er naturligvis sentralt for den som vil studere "Ibsens vei til drama" eller "dramatikerens genesis"- slik Pavel Fraenkl har gjort.

Beretningen om Catilina - utformet av hans seirende motstandere - var en del av det latinske artiums pensumet som Ibsen kjempet med under Grimstad-tiden. Trangen til å si imot våknet, han fikk lyst til å forsvare den utskjelte opprøreren. Noen har i Ibsens skildring av Catilina først og fremst sett hans egen aversjon mot småbymiljøet i Grimstad og hans egne drømmer om dikterdåd.

Andre har sett tendensen i stykket i samband med revolusjonære strømninger i tiden. Gerhard Gran skriver at "Catilina" er det eneste norske dikterverk som viser "noget av den stormende uro og oprørets aand som utenfor Norge betok verden i 1848." Det vesentlige i verket er imidlertid ikke den ytre kamp Catilina fører mot samfunnet, men striden i heltens indre mellom lyse og mørke krefter - symbolisert ved kvinnene Aurelia og Furia. Dette er et motiv som peker langt framover i Ibsens forfatterskap.

Ibsen dekket seg bak pseudonumet Brynjolf Bjarme da han ga ut "Catilina" Sikrere var han ikke på seg selv. Men han slo aldri senere hånden av debutarbeidet sitt. Han oppfordret publikum til å lese alle hans verk og i kronologisk rekkefølge. Om "Catilina" sa han at det inneholdt: "mangt og meget, hvorom min senere digtning har dreiet sig, - modsigelsen mellem evne og higen, mellem vilje og mulighed, menneskehedens og individets tragedie og komedie på engang..."

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 10. november 1962 da i serien; Godbiter fra samlingene.)