UiB : UB : Spsialsamlingene : Godbitarkivet

 

Månedens godbit for oktober:

Grunnebrev og byhistorie

Av Bernt Lorentzen

Historikere som vil arbeide med sen-middelalderen erfarer snart at det er en kildefattig tid. Det samme gjelder til en viss grad også begynnelsen av den nyere tid. Et hvert historisk dokument fra dette tidsrom får derfor sin særlige betydning. Det er blant annet tilfelle med de såkalte grunnebrev, som i virkeligheten ofte er det samme som de eiendomspapirer en senere kaller skjøter. Men de gamle grunnebrevene har større kildeverdi, fordi de utgjør en så viktig del av det skriftelige materiale som er bevart til vår tid. Ved sin nøyaktighet i beskrivelsen av eiendommer og eierforhold er grunnebrevene av særlig interesse for byhistorien. De gir ofte topografiske, kulturhistoriske og spesielt personalhistoriske opplysninger som en forgjeves søker i andre kilder.

Det eksemplaret på et grunnebrev som er gjengitt her, vil gi et inntrykk av hva de inneholder. Brevet er fra 1581 og fins i Universitetsbiblioteket. Et utdrag fra begynnelsen lyder i oversettelse:

«Jeg Jens Nilsen til Simling gjør vitterlig med dette mitt åpne brev at jeg har solgt skjøtet og avhendet og nå med dette mitt åpne brev selger, skjøter og avhender fra meg og mine arvinger til ærlig og velfornuftigmann, mester Adrian von Buckskott, borger her udi Bergen, hans hustru Tholiche Henrichs-datter og deres arvinger til evelig eie og odel, en min odels kålhagegrunnpart liggende nest opp til salig Henrik Piaskes (Paasches) stenhus i Korskirkens sogn samme steds, som uti lengden etter grunnbrevets lydelse er femti alen lang og tolv alen bred. Kalles Huchtuft, og som førnevnte mester Adrian brukte.»

Eiendommen er også kjent fra andre kilder og er blant annet kalt Høgenberg. Den har visstnok inneholdt restene av en større grunnmurt kjeller som enkelte har ment var den samme som den gamle Mikaelskirke i Vågsbotnen, en oppfatning som forøvrig neppe kan opprettholdes.

Som en ser er det salget av en «kålhage» det gjelder. Kålhage er det samme som en kjøkkenhage. På denne tid fantes det mange slike i Bergen. Det framgår av forskjellige andre grunnebrev og lister over geistlig jordegods. På det eldste bevarte prospektet av Bergen, som er samtidig med det gjengitte grunnebrevet, kan en også se antydet en lang rekke hager. De lå både inne i og i utkanten av bebyggelsen, og var i enkelte tilfelle inngjerdet. Kålhager er også kjent fra andre norske byer i middelalderen. Det viser at byfolk på denne tid i ganske stor utstrekning dyrket grønnsaker.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 21 februar 1953 da i serien; Godbiter fra samlingene.)