UiB : UB : Spesialsamlingene : Godbitarkivet

 

Månedens godbit for juli:

Bergenske Skribentere

Av Johanne Martens

Vi har valgt som månedens godbit en av bøkene som stifteren av Bergens museum, W. F. K. Christie, i sin tid forærte musebiblioteket. Rundt omkring i Universitetsbibliotekets samlinger finnes ganske mange bøker med «presidentens» navnetrekk - vitnesbyrd om hans kjærlighet til institusjonen og hans utrettelige samlervirksomhet.

Christopher Frimanns Bergenske Skribentere er på tittelbladet prydet med Carsten Ankers og Chisties navnetrekk. Boken er høyst sannsynlig kjøpt på auksjonene etter Anker. En annen av bibliotekets bøker har nemlig følgende notat med Christies karakteristiske håndskrift: «Denne Bog er af mig kjøpt paa Auction i Statsraad Carsten Ankers Boe Aar 1823». Kanskje Christie allerede da hadde i tankene innsamling av «Bøger, Manuskripter og Karter, som kunne være nyttige til Oppnaaelse af Foreningens øiemed», som er et av de formål han nevner i innbydelsen til stiftelsen av museforeningen i 1825 ?

Bergenske Skribentere var i sitt slag et pionerarbeid, det første norske forfatterleksikon og vår eldste lokale biografi. I Første Stykke, trykt hos Kothert i Bergen i året 1766, har Frimann oppført 40 «Mænd fødde i Bergens Bye og Stift» med korte biografiske data og titlene på deres trykte skrifter. Selv om ordet «Mænd» står i undertittelen, er to damer verdiget plass i fortegnelsen: salmedikterne Ingeborg Grytten og Dorthe Engelbretsdatter. Frimann har dog funnet det nødvendig med en liten rettferdiggjørelse på dette «tvilsomme» punkt i en fotnote: «Læseren forundre sig ikke over, at jeg efter D. Kingoes Dom sætter denne (Dorthe) blant Mænd!»

Av de penneføre bergensere på 1600- og 1700-tallet var de fleste prester og skolefolk, og den mest berømte av forfatterne Ludvig Holberg. Av de oppførte boktitler er ca. 80 danske og ca. 50 latinske. Ser vi på innholdet utgjør mer enn halvparten prekener og skrifter av teologisk innhold. Ellers finner vi bl.a. noe historie, naturhistorie, filosofi og økonomi. Hvem kan egentlig kalles bergenser? Frimann regner dem som er barnefødt i byen til denne kategori, selv om de senere drog herfra.

I annet stykke København 1766, fortegnes skrifter av 52 menn som født annet steds men «dog have beklædet Embeder i Byen eller Stiftet». Den mest kjente av dem tør være biskop Erik Pontoppidan. Et tredje stykke fra 1772 inneholder rettelser og tilføyelser til de foregående.

Christopher Firmann ble født i Bergen i 1742, var elev ved Katedralskolen og oppholdt seg deretter en tid i København før han vendte tilbake til fødebyen hvor han virket som amanuensis (sekretær) hos biskopen til sin død i 1791. Hans hovedverk, Stiftelser og gavebrev i Bergen Stift, som kom i to store bind i 1774-1777, er resultatet av et meget flittig samlearbeid. Det regnes fremdels som et viktig kildeskrift. Også et av bibliotekets eksemplarer av dette verk er forsynt med Christies navnetrekk; det samme gjelder to andre oppslagsverk som sammen med Bergenske Skribentere den dag i dag står i samlingen av oppslagslitteratur i utlånsavdelingen - selv om de nå vesentlig er av historisk interesse - nemlig Fastings og og Nyerups & Krafts forfatterleksika fra henholdsvis 1793 og 1818.

Fulltekst - se mer

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 16. mai 1975, da i serien; Godbiter fra samlingene.)