UiB : UB : Spesialsamlingene : Godbitarkivet

 

Månedens godbit for januar:

Gammel legebok

Av Knut L. Espelid

I Claus Fastings gamle boksamling i Universitetsbiblioteket i Bergen, finnes det et uanselig, men sjeldent lite skrift med den lange tittel: »Kort Undervisning om de paa Landet, i Bergens Stift, meest grasserende Sygdomme, og derimod tienende Hjelpemidler». Skriftet ble trykt på det Nyttige Selskabs bekostning og utkom anonymt i Bergen i 1778. Forfatter var Hans Strøm.

Tittelblad til Hans Strøms legebok;

På den tid var der utenfor Bergen i det store Bergen stift, eller Bjørgvin bispedømme som det heter i vår tid, ingen utdannede leger. Kloke koner og kvakksalvere av alle slag rådet der grunnen alene, og som legemidler benyttet de seg av salver og uttrekk av forskjellige hjemlige urter. Det sier seg selv at dødeligheten måtte bli uforholdsmessig høy under slike forhold, noe de patriotiske borgere i Det Nyttige Selskab så på som meget uheldig, da de delte tidens syn på at en stor og økende befolkning var et av landets største aktivum i det den styrket staten.

Det falt derfor naturlig for selskapet i 1776 å utlove to premier på henholdsvis 25 og 15 rd. «for den grundigste Afhandling om de blant Bønderne paa landet mest grasserende Sygdomme, og de derimod brugende Hjelpe-midler». Skrifter av denne art, beregnet på selvkurering var ikke ukjente i stiftet på denne tid. Noen decennier før hadde stadsfysikus Erichsen i Bergen utgitt en medisinsk veiledning for bønder og en annen for jordmødre.

Hans Strøm, den energiske og allsidige sogneprest til Volda, var den eneste som besvarte prisoppgaven og innsendte det skrift som omtales her. Det kan for oss se merkelig ut at selskapet således utga en medisinsk avhandling av en mann som ikke var utdannet lege, men Strøm nøt stor anseelse som vitenskapsmann og hans prestegjerning hadde gitt ham førstehånds kjennskap til forholdene på landsbygden og de sykdommer som hyppigst forekom der.

Han var den typiske rasjonalistiske prest, like opptatt av almuens timelige som av dens åndelige vel. Strøm opplyser at det er vanskelig å få rede på de sykdommer som forekommer på landet og de legemidler som brukes ... fordi mange i deres Svagheder intet Raad forlange, men lade Gud og Naturen raade». Da nærmeste lege kunne bo opptil 30 mil borte, søkte almuen hjelp hos prester, prestekoner, «kloke koner» og andre og hos de såkalte »Blodtagere» som drev med årelating.

Når en blodtager kom til en bygd, strømmet halte krøplinger og blinde til for å la seg årelate, noe Strøm fant ganske unødvendig, «og da en Aare at aabne gemeenlig koster 8 Sk., glemmer de ikke for Profittens Skyld, at aabne flere af Gangen, saasom paa begge Armene eller Fødderne tillige, som dog strider imod alle sunde Læge-Regler». Strøm gir råd for en lang rekke sykdommer som forråtnelsesfeber, kopper, meslinger, tørrverk, modersyke, tungsindighet, raseri, orm, blodhoste og spedalskhet. Mot forråtnelsesfeber pleiet bøndene å drikke kumøkk kokt i melk, men på noen steder var det vanligere å innta krutt i brennevin, en kur som Strøm ikke ville anbefale. Noen av hans husråd lyder utrolige for nutidens lesere.»Svineskarn, helst samlet om sommeren, og stødt Pulver, er godt mod Durkløb, og Blodhoste, naar man først har brugt Rabarber; Mod hoste, som kommer af Kulde og Flod, kan man tage en Spegesild, steege og spise den, derpaa legge sig, og nogen Tid efter, drikke varmt Øll eller anden Drikke, indtil man sveder, et Raad som sielden slaaer Feyl». Strøms lille skrift ble gratis utdelt av Det Nyttige Selskab til bønderne i Bergens Stift, men få eksemplarer er i behold i vår tid.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 15. mai 1976, da i serien; Godbiter fra samlingene.)