UiB : UB : Spesialsamlingene : Godbitarkivet

Månedens godbit for september:

Karimesse

Av Mattias Tveitane

Folkevisa om liten Karin hører til den typen som kalles "legendeviser" med grunnlag i en middelalderlig helgenlegende: her legenden om den hellige Katherina av Alexandria. I folkevisa er "liten Karin" en enkel og beskjeden tjenestepike som verger sin ære mot "unge kongens" tilnærmelser og må lide for det. Legendens Katharina, som i følge tradisjonen skal ha blitt martyr under keiser Maxentius,tidlig på 300-tallet, er derimot fremstilt som et unikum av lærdom og slagferdighet. Hun forsvarer sin kristendom i diskusjon med hedningene, og setter til veggs både keiseren og de "50 viseste menn" i hans rike, før hun blir henrettet som martyr.

En så lærd dame burde jo feires ikke bare med en naiv legende, eller en enkel folkevise, men med et virkelig "lærd" verk. Det er også skjedd i dagens "godbit": en lite latinsk trykksak med tittelen: Parthenice secunda de passione virginis Catherinæ; "den annen parthenice om jomfruen Katherinas lidelse.Parthenice er et gresk ord som betyr "jomfruelig", dvs. "dikt" eller "jomfru- dikt" Dette er den annen parthenice; den første handler om jomfruen over alle: Maria.

Passio Cathalinae, Deventer 1513, siste blad. "trykt i Albert Paefraets officin i Deventer, året 1513, den 27. september."

Forfatteren er en italiensk klosterprest fra slutten av midde- lalderen: Baptista Spagnoli ("spanieren"), også kalt Baptista Manuanus, etter sin fødeby Mantova. Han døde i 1516, som "general" eller øverste leder av karmelittermunkenes orden. Fra 1480 og utover forfattet han en lang rekke skrifter, på vers og prosa - som i dag neppe blir lest av noen, verken som "litteratur" eller som historiske kildeskrifter. Men siden hans forfatterskap faller sammen med boktrykkerkunstens eldste tid, vil den som interesserer seg for seinmiddelalderens bok- historie, ganske snart støte på hans navn i denne sammenhengen.

Hans "partheniker" eller æresdikt for jomfru Maria Katherina av Alexandria, og fire andre berømte jomfruer (Agatha, Appolonia, Lucia og Margreta) utkom i dusinvis av utgaver (opptrykk) fra slutten av 1400- til tidlig på 1500 tallet. Opplagene har sikkert vært små, slik at hvert enkelt trykk blir en bibliofil raritet. Vårt trykk av Parthenice secunda er utgitt i den nederlandske byen Deventer i 1513, og finnes utenom Bergen bare i tre eller fire andre nederlandske og tyske biblioteker.

Når denne gamle sjeldne og typisk katolske trykksaken har funnet veien hit til Bergen, skyldes det temmelig sikkert en berømt mann i Bergens kirkehistorie: vår første lutherske biskop, Geble Pedersøn. Vi vet at han studerte i katolske skoler i Nederland nettopp på den tid da denne boken ble utgitt, og vi vet også at han skal ha eid et for sin tid, stort og mangfoldig utstyrt bibliotek. Her har vi da et dokument som tyder på at han før sin tid som luthersk biskop må ha gjennomgått en solid katolsk presteutdannelse på den tids høyeste "akademiske nivå". Dersom noen feirer 25. november, er det neppe på grunn av den hellige Katherina. Men er det noen som overhodet har lagt merke til at denne dagen ifølge gammel kalendertradisjon er hennes spesielle merke- eller minnedag; Karimesse?

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 26. november 1983, da i serien; Godbiter fra samlingene.)