UiB : UB : Spesialsamlingene : Godbitarkivet

Månedens godbit for oktober:

Norgis fructbar herlighed

Av Arnljot Strømme Svendsen

Det er nå 300 år siden bergenseren Arent Berntsen utga storverket "Danmarckis oc Norgis fructbar Herlighed", tvillingrikenes første næringsbeskrivelse og selve pionerarbeidet innenfor norsk næringsøkonomisk forfatterskap. Verket består av 4 bøker og teller tilsammen 1091 trykksider. Verket kan anses som den første betydningsfulle skildring av de økonomiske vilkår i Danmark - Norge. Den danske økonom, professor Max Kjær Hansen,regner således Arent Berntsen og Ludvig Holberg, som Danmarks læremestre i økonomikk.

I Norge har man betraktet Peder Clausen Friis som den første topografiske forfatter, men man kommer neppe forbi Arent Berntsen med tilnavnet Bergen som landets første systematiske næringsøkonomiske forfatter. Denne historiske kjensgjerning er temmelig ukjent selv blant norske fagøkonomer.

Tittelblad til Danmarchs og Norgis fructbar herlighed:

Verket ble utsendt i årene 1650-1655 eller omtrent samtidig som merkantilismen brøt i gjennom i Danmark- Norge. Man regner i alminnelighet at toll- rullen av 1651 inn- ledet det merkan- tilistiske beskytt- elsessystemet. På en måte kan man si at Arent Berntsen er en eksponent for merkantilismen, forsåvidt som det regnes til merkan- tilismens fortjeneste at den bante vei for en fornuftsmessig økonomisk tenkning og en praktisk- økonomisk rast- løshet som begge var ukjent tidligere i historien. Karakteristisk er også Berntsens interesse for penger (Pendings Middel) samt edle og uedle metaller, hvilket jo var typisk for merkantilistene.

Han betegnes av ettertiden som en "uhyre initiativrik og fremgansrik forretningsmann". Han fikk således kongelig privilegium på å drive teglverk utenfor København, foruten tre andre i Skåne og Halland. Videre drev han gårdsbruk, bygde byeiendommer i København og utrustet kaperskap. Han lånte kronen penger og ble endog medlem av en hemmelig kommisjon som skulle undersøke kronens kreditorer og ivaretagelsen av statens embeter.

Som økonomisk forfatter kan man antagelig karakterisere Arent Berntsen som en liberalt anstrøket halv-merkantilist. Hans liberale og sosiale oppfatning kommer til uttrykk i hans strenge og kritiske omtale av hoveriarbeidet og vornedskapet i Danmark, som han mente skadet jordbruket.

Av verkets fire bøker er det særlig første bok som vekker interesse fra et nærings-økonomisk synspunkt. Den handler blandt annet om Norges næringer ("Landets fructbar Beskaffenhed"), om landets inndeling, om byene m.v. Annen bok handler om jordeiendommene, deres størrelse, avkastning osv., tredje bok om kjøp og salg av jordeiendommer, makeskifte, m.v og fjerde bok om mål og vekt, lønninger o.l. i de enkelte land og len.

Arent Berntsens norske næringsbeskrivelse åpner med modernæringen i jordbruket. Senere behandles i tur og orden skogbruket, fisket og landets forekomster av malmer og metaller, krystall og kalkstein, kleberstein og kvernstein. I behandlingen av jordgodser og eiendommer omhandles de norske industrielle virksomhetene, møllene, sagene og sagkvernene. Det er imidlertid åpenbart at det er Norges metallforekomster som opptar forfatteren mest og inngir ham den største begeistring. Det var nok særlig her at han mente Norges fruktbare herligheter befant seg.

Om Arent Berntsen Bergen selv er å fortelle at han ble født i Bergen 12. mai 1610 og døde i København 29. desember 1680. I sine ekteskaper hadde han 17 barn. Han begynte sin løpebane som skriver, avanserte til slottsskriver i Halland og kom senere til København hvor han drev forretninger, fikk trykt sitt verk og fikk offentlige verv: 1648 rådstueskriver og 1669 rådmann. Om hans slekt og barndom vet man intet og om hans etterkommere, av hvilke flere døde i små kår, vet man meget lite. A.B.B. var en enslig stjerne, men hans navn lyser fremdeles etter 300 år.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 15. oktober 1955, da i serien; Godbiter fra samlingene.)