UiB : UB : Spesialsamlingene : Godbitarkivet

 

Månedens godbit for november:

En humanist-lærebok

Av Mattias Tveitane

De to staselige ridderne som her avbildes er forside- eller tittelfigurer i en av Universitetsbibliotekets eldste og sjeldneste bøker: Antonius Mancinellus: Carmen de figuris, Deventer 1512.

Deventer er en mellomstor nederlandsk by , som dagens nordmenn kanskje helst forbinder med skøytesport. For 500 år siden var den både en viktig handelspartner for Bergen og ikke minst det viktigste senter for nederlandsk boktrykking og bokproduksjon. Langt over 1000 forskjellige bøker (skrifter) ble produsert her i årene omkring  1500, men mange av disse tidlige trykksakene er naturligvis temmelig sjeldne.

Av dagens godbit er det bare kjent ett eneste eksemplar til, nemlig ved Universitetsbiblioteket i Leiden (Nederland). Boka er altså en stor raritet - og forsiden er en ganske artig illustrasjon.

Derimot er er den knapt noe særlig fristende som lesestoff for moderne mennesker, eller hva synes De om tittelen, som (i oversettelse) lyder slik: «Et dikt om de figurer hvormed både vers og taler prydes, med en tydelig forklaring av deres greske navn. Et verk som kan måle seg med dette, finnes sikkert ikke.» Med andre ord er dette en versifisert retorikk, en framstilling av de formelle regler for versemakeri og talekunst - regler som ingen i dag vil bry seg noe synderlig om, slett ikke i versifisert form.

Da boka utkom derimot var dette helt aktuell «skolekunnskap» for lærde folk - noe som bl.a. fremgår derav at vi i biblioteket har denne retorikken også i et annet 1500-tallstrykk som det er gode grunner til å sette i forbindelse med Bergenshumanistene.

Dermed nærmer vi oss et aspekt ved denne trykksaken, som det kan være interessant og aktuelt å si litt mer om. Vi kjenner til at den ble «oppdaget» i biblioteket for ca. 60 år siden av en bibliotekar med utpreget antikvariske og bibliofile interesser (hva tidligere bibliotekarer ved Bergens museum, med all respekt forøvrig, ikke hadde hatt). Den hadde da i lang tid ligget upåaktet sammen med diverse andre rariteter - deriblant så mye som 6 andre småtrykk fra samme tid og område (Nederland og Rhindalen, omkring 1500).

Vi kan gå ut fra at alle disse gamle trykkene har vært gitt til Bergens museum en gang i løpet av forrige århundre. Det er også grunn til å regne med, at de må ha vært her i Bergen i ganske lang tid. Hvor lenge? Om vi går tilbake til 1500-tallet, da disse trykksakene ble laget, så vet vi om en framstående og lærd bergenser som studerte i Nederland nettopp da : biskop Geble Pederssøn. Fra Absalon Pederssøn Beyers Dagbok kjenner vi også til at Geble hadde et for sin tid stort og verdifullt bibliotek, og at han bl.a. «gav og kjøpte» atskillige bøker til Bergens Katedralskole, i årene etter reformasjonen. Det synes derfor ikke å være urimelig at en del av våre eldste bøker - deriblant den her omtalt - en gang har hørt til dette gamle bispe- eller skolebiblioteket.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 6. januar 1973, da i serien; Godbiter fra samlingene.)