UiB : UB : Spesialsamlingene : Godbitarkivet

Månedens godbit for mars:

Nativitas Mariae

Av Mattias Tveitane

Med mindre leseren er katolsk prest - eller kanskje nonne - er det lite rimelig at De la merke til, enn
si feiret at det var Marias fødsesdag 8. september. De tre fødselsdagene som har fått plass i den kristne festkalenderen, er naturligvis alle like uhistoriske: Jesu fødsel den 25. desember, Johannes Døperen nøyaktig 6 måneder "tidligere", 24 juni, og Marias fødsel 8 september, "Marimesse sidare" etter gammal kalendertradisjon (Marimesse fyrre er Marias himmelfart, 15 august). Men både jul og jonsok er atskillig eldre, og fastere etablert i tradisjonen, enn den tredje av disse festene. Feiringen av den 25. desember som Jesu fødselsdag går iallfall tilbake til omkring midten av 300-tallet, Marias fødselsdag kjenner vi først til fra 600-tallet. På protestantisk område er denne dagen nå ganske ukjent, men i katolsk middelalder var den en svært viktig kirkefest.

Av julesalmer har vi, som alle vet, en stor mengde, Petter Dass og andre eldre salmediktere har også skrevet salmer til "St. Hans Baptistæ dag" - men dikt eller sanger til Marias fødselsdag vil neppe mange ha kjennskap til.

Førstesiden av Navitas Mariae:

En av Universitetsbibliotekets eldste og merkeligste bøker består av en samling små dikt til feiringen av denne dagen. "Overskriften" på første side finner De gjengitt her. Så gamle bøker har ikke noe egentlig tittelblad, men den latinske tittelen lyder i oversettelse slik:

"Marcus Antonius Sabellicus: Den første elegi til den guddommelige jomfru Marias fødselsdag, begynner rett og riktig (her)".

En elegi er i moderne språk nærmest et "klagedikt",
men opphavlig bare navnet på et spesielt versemål, som også kunne brukes til andre (skildrende eller fortellende) dikt. Egentlig "salmer", beregnet til å synges, er dette naturligvis ikke.

Forfatteren er en italiensk historiker og bibliotekar, Marcus Antonius Coccius, med tilnavnet Sabellicus, "fra Sabina", som levde fra 1436 til 1506. I dag er han vil like ukjent som den festen han her synger om, men i lærde katolske kretser på slutten av 1400-tallet må han ha vært svært populær.

Mangfoldige skrifter og bøker av han er blitt utgitt i boktrykkerkunstens eldste tid. Vår bok er laget i den nederlandske byen Deventer, det viktigste senter
for tidlig hollandsk bokproduksjon, i 1492.

Den lille trykksaken er en av våre aller sjeldneste: utenom Bergen finnes den visstnok bare i de store nasjonalbibliotekene i Bruxelles og Haag.

Det må å være nokså merkelig at denne gamle og rare, og dertil utpreget katolske boken er havnet her i Bergen. Den mest plausible forklaring på det synes å være at den er kjøpt, og brakt hit av en lærd bergenser som vi vet studerte i det katolske Nederland tidlig på 1500-tallet, nemlig biskop Geble Pederssøn. Absalon Pederssøn og Edvard Edvardsen vet å fortelle at Geble eide et for sin tid stort bibliotek - og det er grunn til å anta at noen rester av denne samlingen har overlevd til våre dager, og nå¨finnes ved Universitetsbiblioteket.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 10 september 1977, da i serien; Godbiter fra samlingene.)