UiB : UB : Spesialsamlingene : Godbitarkivet

Månedens godbit for juli:

En folkevisestrofe

Av Mattias Tveitane

Universitetsbiblioteket eier en tidlig utgave av den latinske dikteren Horats: hans Oder, "Carmina" trykt i Strassburg 1517. Boka bærer mange spor av å ha vært lest i samtida. Særlig interesse for oss har en "oversettelse" som er tilføyd i margen ved slutningslinjene til en av odene, Carmen 1.7:

"O fortes, peioraque passi/ mecum sæpe viri, nunc vino pellite curas/cras ingens iterabimus æquor ". ("Modige Mænd! I som ofte har døjet/ værre med mig, forjager nu Sorgen med Vin, og imorgen/ pløje vi atter de mægtige Bølger".) (dansk overs).

I vår bok er disse linjene parafrasert på følgende måte:
"I aften saa ville vi dricke/ om vi kunde ølet faa,
I morgen saa ville vi seigle/ om bøeren den blæse maa".

Bildet viser den omtalte siden av Horats' Carmina.
Verset omtalt her er streket under i teksten, og oversatt til høyre på siden.

- Den romerske vin er byttet med det nordiske øl, ellers er situasjonene like. Men den nordiske strofen hører ikke egentlig til Horatsdiktet: den kommer fra ei folkevise, som vi har både i dansk versjon: "Jon Remorssøns Død paa Havet", og i norsk: "Herre Jon Remarsson".

Hovedpersonen i visa må være en dansk stormann fra 13. århundre, Jon Regmodssøn, og det er da rimelig at den norske visa er "komi til oss frå Danmark", som vår folkeviseutgave sier. Men visa har dessuten samme emne som,er kanskje likefram en omdiktning av den mest kjente og flotteste engelske folkevisa: "Sir Patrick Spens".

Som i Horatsoden er det også i "Sir Patrick Spens" og de to nordiske visene tale om en forestående sjøreise. Hos Horats er det en sagnhelt fra Iliaden som taler; i balladestrofene gjenkjenner vi en faktisk hending: en sjøreise fra Skottland til Bergen og tilbake i 1281 - på tilbaketuren endte den med forlis.

Vi vil gjerne tenke oss at det i Bergen har vært diktet viser om denne og liknende historiske hendinger; men vi har få sikre opplysninger om det. Storparten av folkevisene våre er nedskrevet etter muntlig tradisjon i Telemark i forige århundre; skriftlige opptegnelser fra tidligere tider, og vitnemål om visetradisjon på andre kanter av landet, har vi lite av.

Fra Bergen har det bare vært kjent ett slikt vitnemål; men det gir den eldste opplysningen
vi har om norske folkeviser. Absalon Pederssøn Beyer har i "Om Norgis Rige" sitert og omtalt et par viser med tilknytning til Bergen: om Alv Erlingsson og om den "falske Margrete" som ble brent på Nordnes i 1301. Disse visene har delvis samme historiske bakgrunn som "Sir Patrick Spens" og Jon Remarsson-visene.

Strofen i vår Horatsutgave gir et nytt vitnemål om folkevisetradisjon i Bergen, og er samtidig et bindeledd mellom dansk og norsk tradisjon. Det er sannsynlig at boka har vært i Bergen like fra reformasjonstida, og at dette margnotatet kan settes i forbindelse med Bergenshumanistene. Etter skrift og språk kan vi datere det til omkring 1600 - til å identifisere skriveren er skriftprøven vel for liten.

Visa om "Jon Remorssøn" ble trykt så tidlig som 1591, i Anders Sørensen Vedels "hundrevisebok". Men vår strofe kan ikke være skrevet av derfra, for ordlyden er nokså ulik den vi finner hos Vedel. Det betyr at strofen kanskje er den nest eldste folkeviseopptegnelsen vi har i Norge, også den andre kjente er fra Bergen.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende,27. april 1963. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)