UiB : UB : Spesialsamlingene : Godbitarkivet

Månedens godbit for februar:

Et Neumefragment

Av Mattias Tveitane

Skinnbrevet fra Brei, 1570.

I Universitetsbibliotekets diplomsamling finnes et skinnbrev fra Breim, datert St. Hans dag (24.juni) 1570, tilsynelatende et vanlig bondebrev om en gardhandel i Nordfjord. Det har sin historiske interesse - men baksida (eller skal vi si "den andre sida"?) av brevet er i dette tilfelle vel så interessant. Bondebrevet er skrevet på en utskrapt side av et blad fra et mye eldre handskrift - en latinsk messebok (missale) fra det 12. århundre. Dette missalet var kanskje ikke noe opphavlig norsk arbeid: skrift og utstyr på fragmentet tyder på at det kan ha tilhørt et prakthandskrift, som har vært innført, rimeligvis fra England.

Slik er det gått med mangfoldige gamle katolske bøker etter reformasjonen: de ble overflødige, ofte også lite velsette, og gikk raskt til grunne. Pergamentet ble ødelagt eller brukt til andre ting: til innbinding, eller til skrivemateriale, som her. Så kan vi enten si det er sørgelig at det gamle, fine handskriftet ble ødelagt - eller, at heldigvis en side (i det minste) er blitt bevart på denne måten!

På det bevarte fragmentet finner vi nå et stykke av liturgien for tirsdag-onsdag etter påske, med melodier i middelalderlige noter, såkalt neumeskrift. Brevet fra Breim synes å ha vært blant de første som kom inn til Bergens Museum etter 1825, og vi kan se at to av museets tidligste og ivrigste medarbeidere har gransket både brevet og missalefragmentet. Der følger nå med dokumentet oversettelse og beskrivelse ved major Niels Alstrup Dahl på Onarheim i Tysnes (en slektning av Eivindvikpresten), og et notat av biskop Jacob Neumann.

For 150 år siden var det knapt å vente at en lekmann som major Dahl skulle kjenne den katolske liturgien, og det er ikke underlig at vi finner en del kuriøse misforståelser i hans "kommentar". Men også Neumann har hatt vansker med fragmentet - især med den tidlige neumeskriften til messetekstene.

Bilde av missale-fragmentet.

Vi finner her en stenografiliknende notasjon som gikk av bruk alt på 1200-tallet, og som er helt forskjellig fra den sein- middelalderlige kvadrat- skriften Neumann kjente, og sier han har sett i "gamle Psalmebøger". Her i Bergen har vi bare denne ene biten med den gamle notasjonen, og det var ikke før i 1908 at musikk- historikeren Georg Reiss beskrev en del liknende fragmenter fra Riksarkivet i Oslo.

Det var derfor ikke uten grunn Neumann omtalte noteskriften i vårt fragment som: "forskjellige Characterer, dem jeg ingenlunde har seet Mage til". Han var ikke sikker på om tegnene overhodet betydde noe, men lurte på om det var sekundære og rent "private" hjelpetegn, som "en Munk har... efter sin Phantasie tilføiet" (!) "Men de sakkyndige kan være av motsatt mening", tilføyer han forsiktig (på latin) Og riktig nok: i dag vet vi at dette neumefragmentet hører til de eldste som er bevart her i landet.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 27 januar 1968, da i serien Godbiter fra samlingene.)