Månedens godbit for januar

Ved en tilfeldighet ble de funnet i en kiste i Det kongelige bibliotek i Windsor på 1700-tallet. Den store engelske kirurg og anatom William Hunter (1718 - 1783) ble gjort oppmerksom på funnet og planla straks en utgivelse, men døde før han kom så langt. Først over 100 år senere kom det fart i utgivelsesplanene. Russeren Teodoro Sabachnikoff og italieneren Giovanni Piunati publiserte i årene 1898 - 1901 Fogli A og Fogli B med 60 blad fra Windsor-samlingen. De inneholdt 400 tegninger med transkripsjoner av Leonardos speilvendte notater. I årene 1911 - 1916 utførte de norske medisinere Halfdan Hopstock, Adolf Fonahn og Ove Vangensten den vitenskapelige bragd å utgi de resterende 129 blad. Verket Quaderni d'Anatomia i 6 bind hadde 1040 tegninger og ledsagende transkriberte tekster. Først mer en 450 år etter Leonardos død fikk verden med dette kjennskap til resultatene av hans anatomiske undersøkelser.

Utgangspunktet for Leonardos anatomiske studier har nok vært tanken om bedre å kunne fremstille det menneskelige legeme i kunsten. Men det ble mer enn artistiske studier, - som det også ble mer enn anatomi. Hos Leonardo går kunstneren og forskeren hånd i hånd. Så straks han hadde utforsket et organs oppbygging, begynte han eksperimenter for å klarlegge hvordan dette organet fungerte. Hans tettskrevne blader med skisser og notater vitner om en utrettelig søking etter ny erkjennelse og trang til å finne dypere, universelle sammenhenger. "Mennesket er modellen for den hele verden", skriver han et sted i sine notater.

Leonardo arbeidet i mer enn 30 år med sine anatomiske studier og dissekerte mer enn 30 legemer av menn, kvinner og barn. Det er umulig å yte anatomen Leonardo da Vinci rettferdighet på sterkt begrenset plass; hans originale og mangesidige begavelse sprenger alle grenser. Han er den første til å beskrive en rekke fundamentale trekk ved den menneskelige anatomi som først kom til erkjennelse flere hundre år senere.

På bakgrunn av Windsor-manuskriptene vet vi i dag at Leonardo er den første som har gitt en riktig beskrivelse av menneskets benbygning-, av brystkassen, av kraniet, av virvelsøylen-, den første som riktig har gjengitt nesten hver eneste muskel i legemet. Ingen før ham har kjent og fremstilt hjertet slik som ham, med hjertets hulrom og hjerteklapper, uskulatur og årer.Ingen før ham har tilnærmelsesvis tegnet nervene og blodårene slik som de virkelig forløper. Han er sannsynligvis den første som har brukt injeksjon med stivnende masse for å preparere blodårene og dermed kunnet følge blodkarene i alle deres forgreninger.Han er en av de første som har foretatt avstøpninger av hjernens hulrom og gjengitt dem i hovedsak riktig. Han er den første som har beskrevet livmoren som et enrommet hulorgan.

Han er den første som... Listen er lang.I menneskeslektens lange historie, fra homo faber for mer enn 3 millioner år tilbake, homo sapiens for ca. 100.000 år siden; - med Leonardo da Vinci opptrer det første menneske som systematisk og metodisk undersøker hvordan mennesket selv er bygget, legemets struktur og hvordan de enkelte organer fungerer. Og samtidig vender han blikket utad mot den omgivende verden og søker å utforske lover som styrer alt dette; - komplett uten autoritetstro og med erfaringen og eksperimentet som eneste veileder. Renessansekjenneren Jacob Burckhardt skriver i sitt verk: Renaisancens kultur i Italien. "De uhyre omriss av Leonardos vesen vil man evinnelig bare kunne fatte fra det fjerne."

I 1975 bestemte man seg for å lage faksimiler av de anatomiske blad, med Leonardos notater. I 1979 ble det utgitt et begrenset opplag på 998 eksemplarer av dette samlete verk. Universitetsbiblioteket kjøpte i 1981, i samarbeid med Universitetets kunsthistoriske og anatomiske institutt, et av disse eksemplarene.