UiB : UB : Spesialsamlingene : Godbitarkivet


Månedens godbit for februar:

Et bergensk renessanse-bokbind

Av Hallvard S. Bakken

Med renessanse, gjenfødelse, menes gjenopplivelsen av de greske og romerske klassiske kulturformer som var bevart i restene av antikkens kunst og litteratur. Det var især på ett område antikken ble klart synlig under renessansen, nemlig på ornamentikkens. Og ornamentikken kom til å spille en stor rolle for bokutstyret.


Ved utgravingen av keiser Neros "Gyldne hus" tidlig på 1500-tallet, fant maleren Rafael ornamenterte veggmalerier som han etterliknet da han senere dekorerte forskjellige rom i Vatikanet. Slike ornamenter ble kalt grotesker, og de ble snart flittig anvendt av andre kunstnere. Ornamenter av denne type finner vi igjen på et bokbind i Universitetsbiblioteket. Foruten groteskene viser andre dekorative detaljer, og selve den arkitektoniske oppbygging at det er et renessansebind vi har for oss. Bindet tilhører et manuskript, Gulatingloven, med senere tilføyde retterbøter i en avskrift som bærer årstallet 1588. Bindet må være samtidig, avskriften er sannsynligvis gjort her i byen.


Bindet er utført i presset svinelær på treplater og har opphøyet rygg. Snittet er rødfarget, selve dekoren er utført som såkalt blindtrykk: Skinnet ble først fuktet. Mønsteret var garvet inn i stempler av metall. Disse ble opphetet og presset mot skinnet, så ornamentene ble stående i svak relieff. Det ble også brukt plater, hvor hele dekorasjonen var garvet inn, og dekoreringen kunne foregå med et eneste trykk. En kunne også bruke stempel i form av ruller. Etter rullens størrelse kunne dekorasjonen bli mer eller mindre variert, men den gjentok seg alltid som mønstret i et moderne tapet.


Det bindet vi har for oss har blindtrykk både etter plater og ruller. Innerst på for- og bakside er en firkantet plate, et bibelmotiv med figurkomposisjoner mot en typisk renessanse arkitekturbakgrunn. Utenom platen følger tre symmetriske rulleborder av forskjellig bredde. Først en forholdsvis smal bord med rankeornamenter og portrettholder i runde medaljonger, en av tidens mest yndete ornamentkomposisjoner. Så følger en bredere bord med større portretthoder i ovale medaljonger, våpenskjold og rankemotiv. Rullestørrelsen har tillatt fire forskjellige "portretter", hvorav de to framstiller Luther og Melanchton, de to andre antakelig reformatorens fyrstelige beskyttere, da borden også har de kursachsiske våpen. Den ytterste og smaleste borden har bare rankemotiv.


Sammenlikner en dette bindet med andre, viser det seg at to av bordene går igjen på et lovhåndskrift, hvorav siste del er utført av Martin Nilssøn, byskriver i Bergen omkring 1590, og én av bordene på et manuskript signert Severinus Christierni Norwegus Bergensis (1592) d. v. s. Søren Christensen, sokneprest til Askvoll 1576 - 1607. Disse er henført til et bergensk bokbinderverksted fra 1580 - 90-årene, og det er all grunn til å tro at svinelærsbindet fra 1588 er utført ved samme verksted, da mange detaljer stemmer helt overens.


De tidligere kjente bokbindene er alle bundet i brunt kalveskinn, mens bindet fra 1588 er det første kjente i svinelær. Noe tilsvarende det firkantete midtpartiet på dette bindet synes heller ikke å være kjent fra samme periode. Det kan tyde på at verkstedet er eldre en før antatt. Den ene platen har et rent katolsk motiv, Bebudelsen - med påskriften: Virgo Maria Dei Mater, Jomfru Maria Guds mor. Det er med en viss forbauselse en finner dette innrammet av en rad reformatorer. Mesteren for disse bergensbindene har en ment var den Abraham bokbinder som tok borgerskap 1584 og ennå levet i 1604.


Det lar seg sikker gjøre å oppspore flere gamle bergensbind, vanskeligheten er at de er spredt for alle vinde. Meget fins nok i våre naboland, hvor så mange norske bokskatter havnet i en tid vi selv ikke hadde viljen eller evnen til å ta vare på dem.

 

 

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 30. august 1952. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)