|
"A Monsieur, monsr. Jean Brøgger, amy
tres-honoré tres humblement, a Bergen
- "Til herr Johannes Brøgger, min høyst ærede venn i Bergen,
ærbødigst". Dette er utenpåskriften på et brev av 19. september
1722 fra Ludvig Holbergs kollega som professor i historie ved
Københavns Universitet: den islandske "professor i antikviteter"
Arne Magnusson. Han var ikke en like produktiv forfatter som
Holberg, men har derimot gjort historisk og filologisk vitenskap
uvurderlige tjenester på annen måte: som samler. Hans
hovedinteresse var gamle norrøne, særlig islandske handskrifter -
og hans viktigste samlefelt derfor Island, men dette brevet er et
av mange vitnemål om at han også har samlet i Norge. Mange av de
eldste og beste norske manuskripter som er bevart fra
middelalderen, finnes nå i den samlingen som bærer hans navn: den
"Arnamagnæanske håndskriftsamling" ved Københavns Universitet.
Vårt brev er heftet inn i en "moderne" kopi av Gulatingsloven (fra
ca. 1700), som nå finnes i Universitetsbibliotekets
manuskriptsamling. Adressaten, Johannes Brøgger, var på denne
tiden visstnok byskriver i Bergen, foruten at han eide gården
Nedre Natland i Fana. Hans far, som var dansk født og borgermester
i Bergen i en generasjon tidligere, hadde eid et større jordegods
i Fana (Slettebakken, Natland og Tveiteråsen). Fra Arne Magnussons
brevveksling kjenner vi til at Johannes Brøgger har hatt
historiske interesser og eid en del interessante "antikviteter".
Kopien av Gulatingsloven har han muligens fått av Arne Magnusson
til erstatning for en "Guletings Lovbog på Pergament"
(sannsynligvis fra 1300-tallet), som han ifølge et tidligere brev
hadde gitt fra seg. Det kan nok tenkes at kopien (med tilhørende
oversettelse) har vært bedre leselig og mer bruklig for eieren
(trykte utgaver fantes jo ikke den gang) - men ellers må vi jo si
dette var et dårlig bytte. I et annet brev er det opplyst at han
skal ha forært Arne Magnusson en arabisk gullmynt, funnet i en
gravhaug - og etter hans død, i 1729, vet en mann å fortelle at
det i hans "sterfboe" skal finnes et manuskript av (Snorre) "Sturlesen".
Om det har vært noe mer enn et rykte, bet vi ikke. Og dessverre
ser det heller ikke ut til at hans handskrift av Gulatingsloven er
blitt bevart: sannsynligvis har det vært blandt de av Arne
Magusssons håndskrifter som gikk til grunne ved brannen i København i 1728 -
ifølge ordboksforfatteren Johan Fritzner, som i sin tid har
undersøkt saken. Vårt brev forteller også at Johannes Brøgger har
stått i kontakt med andre historisk interesserte menn på
Vestlandet.
|
|
Arne Magnusson ber han om "ved occasion" å overbringe
en "tjenstlig hilsen" til "Monsr. Henrich Miltzow paa Voss". Hans
far, presten Gert Miltzow , hadde i sin tid eid et av de aller
fineste handskriftene Arne Magnusson fikk tak i. Det har nå
nummeret AM (Arnamagnæansk samling) 519 i "kvartformat", og
inneholder Alexanders saga, en norrøn oversettelse av et latinsk
dikt om Aleksander den store. Dette er et uvanlig sirlig og
vakkert islandsk handskrift fra ca. 1280, som dessuten er blitt
innbundet 300 år seinere (omkring 1590), i et interessant og
staselig bind fra et verksted her i Bergen. Til slutt kan det
muligens være grunn til å nevne at det ikke er noe slektskap
mellom Johannes Brøgger og den nåplevende, velkjente norske
familien Brøgger. Johannes Brøgger hadde visstnok ingen
etterslekt.  |