|
Dante kalte sitt verk en komedie siden det, i
motsetning til tragedier, begynner trist og ender godt. Dante Alighieris Divina Commedia tilhører
verdenslitteraturens mesterverk gjennom alle tider, men dets
popularitet har skiftet alt etter den herskende litterære smak og
forståelse for det middelalderens verdensbilde og livssyn som
preger Den guddommelige komedie. I Norge har verket vært mindre
kjent, man siterer gjerne påskriften ved Helvedets port (La alt
håp fare, dere som her trer inn).
Noen fullstendig oversettelse av Den
guddommelige komedie er aldri gitt ut på norsk. Først i 1965 fikk
vi Sigmund Skards ypperlige nynorske oversettelse av et
representativt utvalg av Komediens 100 sanger. Oversettelsen
bygger på Henrik Rytters oversettelse av hele verket, i
manuskript. Bokmålsoversettelser finnes bare til et fåtall av
sangene, de fleste fra Kristen Gundelachs hånd. Til sammenlikning
fikk både Danmark og Sverige sine første, fullstendige
oversettelser over 100 år tidligere. 
|
|
Han skildrer sin egen pilegrimsferd gjennom de tre hinsidige
verdener: Helvedet, Skjærsilden og Paradiset. Verket kan oppfattes
som et læredikt om menneskets vei gjennom fristelser og farer mot
sitt mål: livet i Gud i glansen av hans kjærlighet. Dante har ikke lagt særskilt vekt på Helvedets gru og pinsler,
hvert rike har fått sine 33 sanger og formålet er Paradiset -
Himmelen. Underveis møter Dante et 1000-talls personer hvis
skjebne griper både ham og leserne. Men etter hvert som han nærmer
seg guddommen, viker menneskeskildringene plass for kosmiske
bilder, lysvirkninger, farger, musikk og bevegelse. Billedbruken blir vanskeligere å fatte for dem som ikke er
fortrolige med Dantes verdensoppfatning. Helt fra Dantes eget
århundre (1300-tallet) har kunstnere latt seg inspirere av Den
guddommelige komedie, fra miniatyrmalerne som illustrerte de
første Dante-manuskriptene til Botticelli, Michelangelo,
Delacroix, Blake og vår egen tids kunstnere som Wolfgang Klähn og
dansken Ebba Holm. En av forrige århundres mest populære
bokkunstnere, Gustave Doré, kjent for
sin billedbibel, har også illustrert Dantes hovedverk. Doré er
kommet i vannry på grunn av sin påståtte hang til det groteske;
betegnende nok blir han i flere oppslagsverk nevnt for sine
tegninger til Dantes Helvedet, mens han faktisk illustrerte hele
Komedien. I 1875 utga et svensk forlag Dorés 135 illustrasjoner
til Komedien med tillhørende tekstutdrag og forklaringer. Doré har
vært mer opptatt av enkelthendelser og mennesker enn av verkets
grunnidé om menneskets vei og mål. Derfor har han laget 75
tegninger til Helvedet, der persongalleriet er størst og
hendelsene mer rystende. 42 tegninger skildrer lutringsstedet
Skjærsilden der de botferdige bærer møye og lidelser i tålmod og
håp. I de 18 illustrasjonene til Paradiset søker Doré å gjengi
Dantes skildring av det ubeskrivelige: de salige ånders krets i
guddomsglansen fra tilværelsens alfa og omega:
Her brast mi billedkraft som auga
blinde.Men støtt som hjulet sviv seg sjølv i kring, dreiv alt
den kjærleik viljen min og sinnet som svingar sol og stjerner
i sin ring
|