Et Nordahl Grieg-manuskript

I 1967 kjøpte Universitetsbiblioteket i Bergen deler av Nordahl Griegs manuskript til "Ung må verden ennu være" i et antikvariat i Oslo. Det besto av to forskjellige deler, den ene håndskrevet, den andre renskrevet på maskin. Dessverre var ikke manuskriptet fullstendig. Av den håndskrevne delen - som jo er den mest interessante - mangler hele det siste hovedavsnittet om borgerkrigen i Spania, og Moskva-delen var ukomplett.Sist høst - 10 år etter - ble biblioteket tilbudt noen fragmenter av et manuskript til den samme romanen, funnet på bunnen av en gammel  kiste i et sommerhus på Sørlandet. I 1930-årene leide Nordahl Grieg flere somrer på rad et hus i Havbukta i Ny Hellesund, der han blant annet arbeidet med "Nederlaget" og "Ung må verden ennu være." Huset ble rekvirert av tyskerne under krigen, og en nabo fikk beskjed om å rydde vekk Griegs papirer. Det lå en hel del brev og tidsskrifter igjen etter ham, som helst ikke skulle komme i tyskernes hender. Det meste ble antakelig brent, men dette manuskriptet ble gjemt unna, og den nåværende eieren lot UB Bergen overta det. Det hører med til historien at eieren lot biblioteket selv sette prisen, og ba om at pengene ble sendt Redd Barna.  Det viser seg at denne siste manuskript-delen -alt  sammen fra Moskva- avsnittet - supplerer den første på en slik måte at det helt  sikkert dreier seg om ett og samme legg. Selv om det fremdeles mangler mye på  at manuskriptet er komplett, har det uten tvil litteraturhistorisk interesse. Her er foretatt en del rettinger og tilføyelser, som kanskje kan bidra til å kaste lys over romanens tilblivelse og gi bedre innblikk i Nordahl Griegs arbeidsmåte. Noe av det mest interessante er at avsnitt om Knut Hamsun, som er strøket i den endelige versjonen av romanen. Avsnittet omfatter ca. to håndskrevne folio-sider. Kort fortalt går det ut på at Hamsun og to venner  en kveld på Speilen manglet en fjerdemann til et pokerlag, derfor inviterte de skipsreder Andersen (en av bokens "skurker") til sitt bord. Spillet fortsatte på et hotellværelse og varte i to samfulle døgn. Hver gang Hamsun senere var i Oslo lot han sende bud på Andersen. Denne forbindelsen gjorde at Andersens navn ble landskjent, og den vakte atskillig misunnelse i det gode selskap. Fortsettelsen lyder: "Men særlig blandt de intellektuelle vakte begivenheten uhyre opsikt, og for Hamsuns skyld blev Arild Andersen fra dette tidspunkt aceptert i deres kreds. For selv om de kunde gå hårdt i rette med mesteren når det gjaldt politiske spørsmål, så de opp til ham,dels for hans makeløse produksjon og dels fordi han i dette  fattige landet hadde klart noe så gåtefullt som å dikte