UiB : UB : Spesialsamlingene : Godbitarkivet


Månedens godbit for november

Arkangelsk-evangeliet

Av Sigurd Fasting Jacobsen

 

Den kristne kristne misjon begynte for alvor  i 860-årene, da keiseren av Bysants etter oppfordring fra fyrsten av Mähren sendte brødrene Kyrillos og Methodios  til hans land for å undervise folket der i den kristne tro på deres eget språk. Før brødrene dro avsted, utarbeidet Kyrillos et eget alfabet, bygget på det greske, som passet for den bulgarske, slaviske dialekten brødrene selv talte. Her har vi opprinnelsen til det nåværende russiske alfabetet. Under sitt opphold i Mähren oversatte Kyrillos og Methodios nesten hele bibelen til sin egen bulgarske dialekt, som ble forstått av av slaverne såvel i Mähren, som i de andre slaviske land, hvor denne bibeloversettelsen etter hvert trengte inn. Denne bulgarske dialekten er det som av filologer gjerne kalles kirkeslavisk, fordi den er blitt beholdt som kirkespråk hos de slaviske språk, som ble kristnet fra Bysants - om enn oppblandet med de forskjellige slaviske folks eget språkmateriale. Kyrillos' og Methodios' bibeloversettelse var det også som trengte inn i Russland.

  Man regner gjerne det russiske folks kristning fra året 987, da fyrst Vladimir av Kiev og Novgorod lot seg døpe. Senere gjorde han kristendommen til statsreligion. Omkring år 1000 var Novgorod og Kiev de viktigste statsdannende sentra i Russland, og deres maktstilling skyldtes at handelsveiene  mellom Europa og Orienten på den tid hovedsaklig gikk over de store russiske elvene. Skandinavene spilte en stor rolle i utviklingen av disse handelsveiene, og Novgorod ble endog grunnlagt som stat av skandinaver under deres høvding Rurik (Erik), som også fyrsteslekten i Kiev nedstammet fra. Hos Snorre kan vi lese om de norske kongenes nære forbindelse med Kiev-fyrstene.

Olav  Haraldsson dro til Jaroslav, fyrst Vladimirs sønn, da han måtte rømme Norge for Knut den mektige. Olav og Jarosleiv - som han kalles i sagaen - var svogere, begge gift med døtre til den svenske Olav Skotkonung. Snorre vet også og fortelle at Harald Hardråde ble gift med en datter av den samme Jarosleiv. Under Jaroslav sto Kiev på høyden av sin økonomiske og kulturelle blomstring, og det var i etter hans død at Arkangelsk-evangeliet ble til.

Arkangelsk-evangeliet er en bibelavskrift bygget på Kyrillos' og Methodios' bibelsoversettelse, men som navnet sier, inneholder den bare evangeliene. Disse er imidlertid ikke ordnet i den vanlige rekkefølge, men ordnet etter kirkehøytidene og begynner med påsken. Avskriften er er skrevet på pergament, og avskriverne har vært mange - det viser håndskriften, som veksler fra det nærmest ubehjelpelige til det utsøkt kunstneriske. Et sted er avskriften datert 6600 etter verdensskapelse, hvilket er utlagt 1092 e. Kr. Innbindingen skal etter eksperters utsagn skrive seg helt fra den tid avskriften ble til.

 Pergamentarkene er heftet sammen med lintråd og remmer og omgitt av to solide trepermer av over 1 cm. tykkelse. Språket er rent filologisk av stor interesse, idet avskriverne ikke slavisk har fulgt Kyrillos' og Methodios' bibeloversettelse, men har ført inn meget ekte russisk språkgods og tillempet alfabetet etter russisk uttale.  1912 ble det laget en del kopier av Arkangelskevangeliet, og disse skal være så glimrende utført at endog den store slavist professor Trautmann trodde han hadde originalen for seg da han fikk se en av dem første gang.

En av disse kopiene befinner seg i Universitets- biblioteket i Bergen, og er en gave fra professor Olaf Broch. Det kan virke forvirrende at avskriften kalles Arkangelsk-evangeliet, da den jo er blitt til i det gamle Kiev-riket,    men det skyldes omstendigheter ved avskriftens høyst tilfeldige oppdagelse, idet en bonde fra Arkangelsk-guvernmentet som i 1877 brakte den til Moskva, hvor den ble kjøpt av et av museene.                      
(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 2. juni  1951. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)