|
Bergens første boktrykker, Peter Nørvig, virket her i
20 år fra 1721 til 1741. Likevel er det få trykk fra hans tid som
er bevart. Det visstnok hittil helt ukjente trykk fra hans "privilegerede
Bogtryckerie" som dukket opp for ikke lenge siden, og som her skal
presenteres må derfor med rette kunne kalles en godbit. At
teksten er delvis fransk gjør det ikke mindre spennende. Det
dreier seg om et ettbladstrykk på 30 x 40 cm som bærer den lange
dobbelttittelen "Les Maximes de la Sagesse humaine ou
le Portrait d'un honnête homme", og "Den Menneskelige
Viisdoms Regler, eller en Dydig Mands Skilderie". Den franske
teksten er plassert i venstre spalte, med oversettelsen til høyre.
Og trykkangivelsen lyder henholdsvis Paris 1711 og Bergen 1740.
Bladet kan ha vært beregnet på å kunne innrammes.
Leseren stilles overfor flere spørsmål som det ikke er helt
lett å besvare. Hvem forfattet teksten, og hvem har oversatt den,
og hvorledes kunne det ha seg at Nørvig trykket den for over 250
år siden?
La oss først se litt på innholdet og formen. Disse gamle
leveregler presenterer et dannelsesideal som ble
fremtredende i de høyere samfunnslag i Frankrike fra 1650 av. Det
dreier seg om moralske kvaliteter så vel som sosiale eller
selskapelige omgangsformer. Noen få stikkord fra trykket: Vær
vennlig og høflig uten å bli familiær, tal ikke med folk om det de
ikke forstår seg p, moderer din hissighet, tenk før du handler.
Vær tjenestevillig, gavmild, edruelig, oppriktig. |
"Dydene", eller de gode egenskaper, er formulert på klassisk
fransk rimet versemål, som oversetteren har hatt visse vansker med
å få omsatt til tilsvarende ledig dansk. Bibliothèque Nationale
i Paris kan ikke opplyse hvem som er maximenes opphavsmann. Det
dreier seg snarere om en anonym popularisering, og trykket finnes
i flere franske varianter. Også til Trondheim nådde dette artige
eksempel på 1700-tallets franske kulturpåvirkning. Men dette
lokale trykk fra 1748 er oversatt fra fransk til tysk og har dansk
parallelltekst, den siste forskjellig fra den bergenske. Hvem som
har oversatt bergenstrykket fra fransk til dansk, er umulig å ha
noen formening om,, men det er mulig at originalteksten har
"vandret" og ikke kommet direkte til Bergen fra Frankrike.
I 1740 hadde Bergen omkring 12000 innbyggere. Undervisning i
moderne språk ble ikke gitt i Latinskolen. De få personer av
embets- og borgerstanden som en må tro hadde kjennskap til fransk
språk, kan ha fått det ved privatundervisning eller ved
utenlandsopphold, f.eks. i forbindelse med handel eller skipsfart.
Bergen hadde allerede på den tid en fransk konsul, Jacques Butaud,
som kom hit på slutten av 1600-tallet. I sine senere år til sin
død i 1748 bodde han ved Muren i et prektig hus med femten
værelser som hadde tilhørt Thormøhlen.
Det virker usannsynlig at Nørvig hadde råd til å trykke maxime
for salg, da det neppe kan ha appellert til et større publikum.
Den mulighet gjenstår at det er et privattrykk, beregnet for en
engere krets At øyensynlig bare ett eksemplar er bevart kan tyde
på det. .
|