Stor og rimelig poesi er ikke denne rimstubben, på baksiden av et
visittkort i Universitetsbibliotekets manuskript- samling, - men den
er likevel såpass kvikk og elegant at avsenderen: dikteren Gustav Fröding, godt kan være bekjent av den. Og især dersom vi holder
oss til de riktige svenske Frödingvennenes devise, at "även
dåliga dikter av Fröding er bra dikter", så kan den vel fortjene å
bli publisert her, visstnok for første gang.

|
|
Lesere som kjenner Frödings diktning, vil vite at vår lille
strofe på dansk (norsk) ikke er den eneste i sitt slag.
Bakgrunnen for dette er på mange måter tragisk. Den geniale
dikteren Fröding var på samme tid et svakt og
ulykkelig menneske, som i en alder av knapt 40 år ble uhelbredelig sinnsyk. En kombi-nasjon av nervesvakhet og alkoholisme førte til
flere alvorlige kriser, med etterfølgende rekonvalesens, før det
endelige sammenbruddet. I 1890-årene hadde dikteren et par
langvarige kuropphold i Norge, på Suttestad ved Lillehammer.
I dette norske miljøet har språkkunstneren Fröding moret seg med
å lage små rim og vers på nabolandets språk - bl.a. i form av "julerim"
til å sende med julegaver.
Et slikt rim, offentliggjort i hans Samlade Skrifter, er
stilet til søsteren Cecilia Fröding med et eksemplar av Henrik
Ibsens (nyutkomne) drama John Gabriel Borkman. I en liknende
situasjon har også vårt lille rim vært brukt. I et litterært
program på 1960 tallet leste sogar den svenske ambassadør i
Oslo, Frödings "landsmann". värmlänningen Rolf Edberg, (på norsk !)
det mest kjente og det største av hans norske dikt: hilsenen til
"prinsesse Chrysantemum", en ung norsk pike som dikteren hadde
møtt på Suttestad.
Vårt "manuskript" har før det kom til Universitetsbiblioteket i
Bergen tilhørt en stor bergensk boksamler, generalkonsul Einar
Nielsen |