|
"Han har skutt papegøyen sier man ennå i vår tid om
den som har hatt hell med seg, f.eks. i forretninger eller som har
gjort et godt parti. Uttrykket har sin solide historiske bakgrunn
i fortidens populære fugleskyting, hvor målet var en kunstig
papegøye på toppen av en stang. Denne folkeforlystelse har lange
tradisjoner i Bergen og kan følges tilbake til 1497, da byens
biskop ga de tyske håndverkere tomt til en papegøyestang.
Den følgende tid hører vi flere ganger om papegøyeskyting, siste
gang i 1667 da stattholder Gyldenløve besøkte byen. Men skikken
har sikkert fortsatt senere selv om det ikke var
noen selskap som kunne organisere regelmessige skytinger. Et
slikt selskap fikk Bergen imidlertid i 1769, da "Bergenske
Skyde-Selskab" ble stiftet. Det kom til å bestå
like til 1824. Om dets stiftelse og første
tid, vet vi ikke annet enn hva som sto omtalt i
byens adressavis. Først fra 1790 av
lyter kildene rikeligere, idet dets forhandlings-protokoll med
regnskaper og en rekke andre dokumenter om dets
virksomhet fram til oppløsningen i 1824 er i behold i
Universitetsbiblioteket i Bergen.
"Det Bergensk Skyde-Selskab" ble ledet av to direktører med
stiftamtmannen som preses og høye beskytter. Det var et
sluttet selskap idet nye medlemmer måtte
innvoteres og den årlige kontingent var betydelig. I 1822 utgjorde
den 20 spd. og nye medlemmer måtte i tillegg betale
2 1/2 spd. i introduksjon. Til sammenligning kan anføres at
arbeidsfolk på den tid hadde en årslønn på
30-50 spd. Selskapet fikk derfor et eksklusivt preg med
medlemmer fra embetsstanden og det høyere borgerskap. Da det selskapelige element spilte en betydelig rolle
i selskapet, hadde damer lenge adgang til skyteøvelsene og
festlighetene etterpå, men kunne ikke selv
bli medlemmer. I 1800 ble de utelukket da "man af Erfaring veed
Fruentimmerne alligevel ikke finde nogen Fornøyelse, ved at være
nærværende". |
Den årlige fugleskyting foregikk inntil 1787 på Sydneshaugen,
deretter på selskapets nye skyte-bane på Nygård. Den fulgte et
fast og høytidelig seremoniell, noe som vil fremgå av føgende
beretning om den siste fugleskyting som fant sted tre dager i
slutten av juli måned 1824. Etter at fuglestangen og teltene var
reist, fant selskapets 15 herrer seg, bærende en sølv papegøye i
grønt bånd på venstre halvdel av brystet. Fjorårets fuglekonge,
bakermester Søren Martens, ble hilst med kanonsalutt, så fulgte de
vanlige seremonier, som vi ikke kjenner , og stadsmusikant Perschy
med svenner oppvartet med musikk. Så skjøt fuglekongen
Martens det første skudd mot papegøyen, deretter de to direktører
og stiftamt-mann Christie og til sist de øvrige medlemmer i
nummerorden. Postmester Sæbye skjøt ned fuglens krone og fikk i
premie en sølv strøskje. Niels Lunde skjøt bort halsen og ringen
og vant to utvendig forgylte begre. Neste dag skjøt Conradus
Kroepelien ned fuglens venstre vinge og fikk i premie en innvendig
forgylt terrinøse. Den følgende dag skjøt Martens av kongeplaten
med høyre vinge og rumpen. Han ble således atter selskapets
fuglekonge og fikk i premie et dusin sølv spiseskjeer, forarbeidet
av gullsmed Kahrs, til en verdi av 40 spd. Deretter gikk man over
til skiveskyting og andre premier ble utdelt.
Da øvelsene var over, bød fuglekongen bakermester Søren Martens
de tilstedeværende herrer på souper. Til den var også
generalløytnant Lowzow på Bergenhus, justitiarius Schydtz, konst.
stiftamtmann Schydtz, konst. biskop Brun og magistratpresident
Klagenberg innbudt. "Selskabet fornøyede sig til den anden Dags
Morgen, og blev ved Bordet, inder Sang, Musik, og Skud fra
Batteriet, underdanigst erindret Hs Mayestæt Kongens, Hæs Mayest:
Dronningens, Hs kongl: Høyhed Kronprindsens og Hæs Kongl.Høyhed
Kronprinsessens høyeste Velgaaende, ligesom flere passende Skaaler
bleve udbragte." Dette er det siste vi hører om "Det Bergenske
Skyde-Selskab".
|