UiB : UB : Spesialsamlingene : Godbitarkivet


Månedens godbit for april

Det Bergenske Skyde-Selskab

Av Knut L. Espelid

                          

"Han har skutt papegøyen sier man ennå i vår tid   om den som har hatt hell med seg, f.eks. i forretninger eller som har gjort et godt parti. Uttrykket har sin solide historiske bakgrunn i fortidens populære fugleskyting, hvor målet var en kunstig papegøye på toppen av en stang. Denne folkeforlystelse har lange tradisjoner i Bergen og kan følges tilbake til 1497, da byens biskop ga de tyske håndverkere tomt til en papegøyestang.    Den følgende tid hører vi flere ganger om papegøyeskyting, siste gang i 1667 da stattholder Gyldenløve besøkte byen. Men skikken har    sikkert fortsatt senere selv om det ikke var noen selskap som kunne organisere regelmessige skytinger.

Et slikt selskap fikk Bergen imidlertid i 1769, da "Bergenske Skyde-Selskab" ble stiftet. Det kom    til å bestå like til 1824. Om dets stiftelse og     første tid, vet vi ikke annet enn hva som sto    omtalt i  byens adressavis. Først fra 1790 av      lyter kildene rikeligere, idet dets forhandlings-protokoll med regnskaper og en rekke andre dokumenter om   dets virksomhet fram til oppløsningen i 1824 er i behold i Universitetsbiblioteket i Bergen.

"Det Bergensk Skyde-Selskab" ble ledet av to direktører med stiftamtmannen som preses og  høye beskytter. Det var et sluttet selskap idet     nye medlemmer måtte innvoteres og den årlige kontingent var betydelig. I 1822 utgjorde den 20 spd. og nye medlemmer måtte i tillegg betale         2 1/2 spd. i introduksjon. Til sammenligning kan anføres at arbeidsfolk på den tid hadde en årslønn på 30-50 spd. Selskapet fikk derfor et eksklusivt  preg med medlemmer fra embetsstanden og det høyere borgerskap. Da det selskapelige element spilte en betydelig rolle i selskapet, hadde damer lenge adgang til skyteøvelsene og festlighetene etterpå, men kunne ikke selv bli medlemmer.          I 1800 ble de utelukket da "man af Erfaring veed Fruentimmerne alligevel ikke finde nogen Fornøyelse, ved at være nærværende".

Den årlige fugleskyting foregikk inntil 1787 på Sydneshaugen, deretter på selskapets nye skyte-bane på Nygård. Den fulgte et fast og høytidelig seremoniell, noe som vil fremgå av føgende beretning om den siste fugleskyting som fant sted tre dager i slutten av juli måned 1824.

Etter at fuglestangen og teltene var reist, fant selskapets 15 herrer seg, bærende en sølv papegøye i grønt bånd på venstre halvdel av brystet. Fjorårets fuglekonge, bakermester Søren Martens, ble hilst med kanonsalutt, så fulgte de vanlige seremonier, som vi ikke kjenner , og stadsmusikant Perschy med svenner oppvartet med musikk.  Så skjøt fuglekongen Martens det første skudd mot papegøyen, deretter de to direktører og stiftamt-mann  Christie og til sist de øvrige medlemmer i nummerorden. Postmester Sæbye skjøt ned fuglens krone og fikk i premie en sølv strøskje. Niels Lunde skjøt bort halsen og ringen og vant to utvendig forgylte begre. Neste dag skjøt  Conradus Kroepelien ned fuglens venstre vinge og fikk i premie en innvendig forgylt terrinøse. Den følgende dag skjøt Martens av kongeplaten med høyre vinge og rumpen. Han ble således atter selskapets fuglekonge og fikk i premie et dusin sølv spiseskjeer, forarbeidet av gullsmed Kahrs, til en verdi av 40 spd. Deretter gikk man over til skiveskyting og andre premier ble utdelt.

Da øvelsene var over, bød fuglekongen bakermester Søren Martens de tilstedeværende herrer på souper. Til den var også generalløytnant Lowzow på Bergenhus, justitiarius Schydtz, konst. stiftamtmann Schydtz, konst. biskop Brun og magistratpresident Klagenberg innbudt. "Selskabet fornøyede sig til den anden Dags Morgen, og blev ved Bordet, inder Sang, Musik, og Skud fra Batteriet, underdanigst erindret Hs Mayestæt Kongens, Hæs Mayest: Dronningens, Hs kongl: Høyhed Kronprindsens og Hæs Kongl.Høyhed Kronprinsessens høyeste Velgaaende, ligesom flere passende Skaaler bleve udbragte." Dette er det siste vi hører om "Det Bergenske Skyde-Selskab".

                              

                                      Illustrasjon fra Olaus Magnus; Historia de gentibus septentrionalibus.

 


(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 16. juni 1951. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)