UiB : UB : Spesialsamlingene : Godbitarkivet

Månedens godbit for september

Seyer-Biergets Berg-Verk

Av Knut L. Espelid

En vinterdag i året 1909 var noen jernbanearbeidere opptatt med minering i fjellet like nedenfor  Lunge- aardens sykehus. Etter å ha fjernet et stort tre og jorden under det i en dybde på ca. 4 m. støtte de på et dekke av massive bord som var ualminnelig godt bevart. Under dekket fant de inngangen til en hule.

En medarbeider i Arbeidet fattet interesse for funnet og foretok en befaring av hulen, som han senere ga en malerisk skildring av. Dens lave åpning, svart og uhyggelig, gapte ham i møte like nede ved den planerte strandlinje. Ledsaget av to av arbeiderne, gikk han inn i hulen som straks videt seg ut slik at man kunne stå oppreist. Veggene var dekket av en fuktig, gul, leiraktig masse og gulvet av en dyp, grøtaktig søle. Tyve meter inne i hulen kom de fram til en sjakt som løp på skrå nedover og som var full av vann. Her fantes også spor etter en gammel pumpe. Lenger kunne de ikke komme, men antok at sjakten fortsatte under sykehusets bygninger. Da de endelig kom ut i dagen igjen etter sin underjordiske reise, stilte de seg det naturlige spørsmålet: hva er det som har foregått her !

Svaret finner man i et lite åtte bladers trykk som tilhører Universitetsbiblioteket i Bergen. Det bærer den lange tittel:"Conventions Plan som er vedtaget af Paricipantskabet udi Seyer-Biergets Berg-Verk, Hvis første Anbruchs Grube, Er kaldet: Cron-Prints Christian, Og er beliggende  et Canon-Skud Sønden for Bergen i Norge". Planen er datert den 4. januar 1761, og opplyser om at det denne dag ble dannet et selskap hvis formål skulle være å drive gruvedrift i Seiersberget. Aksjenes antall var 150 à 6 rd. Det nevnes ikke hva som skulle utvinnes, men man vet at det var kopper og svovelkis. Direksjonen besto av Jørgen Blytt, Johan Lampe, Hinrich Hespe, Hinrich Rafnsberg, Andreas Schram og Johan Beenken, med førstnevnte som forvalter og regnskapsfører. Overstigerens navn var Boltze. Likeledes ble det bestemt at "... om det behager den Alviise Gud efter sit Forsiuns Raad, at velsigne dette Verk saaledes, at det til Intertessentskabet giver Udbytte", så skulle utbyttet av èn aksje årlig tilfalle "Enke-Huuset" ved Stadsporten.

Verket fikk antakelig en kort levetid og satte ikke andre spor etter seg enn de mørke gruveganger. den kjente byhistoriker Lyder Sagen, født i bergen i 1777, nevner i tidsskriftet Urda i 1842 at han er kommet over den omtalte "Conventions-Plan" men tilføyer at "Om Værkets Drift vides intet".

Det er meget sannsynlig at Seiersberget har fått sitt navn etter den gruvedrift som ble drevet her. Gruvespråket var på den tid sterkt tyskpåvirket, og dette stedsnavn kan forklares av tysk seigern = skille ertsen ved smelting. På dansk betyr sejger-hytte smeltehytte. 

 
(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 28. januar 1984. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)